Lucas 6

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Ŋup ende Sabat pe, Jisas nange nal nato wah syeꞌ ŋaiye tinge yononde peperiyeh kakah. Pe lenge jetalah kin jete peperiyeh kakah esep pe, tinge chichurꞌe jah syep ti, tinge yono ŋesep kin.
1 E sucedeu que, num dia de sábado, passava Jesus pelas searas; e seus discípulos iam colhendo espigas e, debulhando-as com as mãos, as comiam.
2 Kom lenge Farisi syeꞌ yanange na, “Detaꞌe lai ti yip yende ŋai taꞌe liki? Wusyep erŋeme poi ŋanange nange yukur na ende ŋai tuꞌe liki guh ŋup tikin Sabat, na pakai.”
2 Alguns dos fariseus, porém, perguntaram; Por que estais fazendo o que não é lícito fazer nos sábados?
3 — ausente —
3 E Jesus, respondendo-lhes, disse: Nem ao menos tendes lido o que fez Davi quando teve fome, ele e seus companheiros?
4 — ausente —
4 Como entrou na casa de Deus, tomou os pães da proposição, dos quais não era lícito comer senão só aos sacerdotes, e deles comeu e deu também aos companheiros?
5 Pe Jisas ŋana lenge na, “Ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ŋam Lahmborenge tikin Sabat.”
5 Também lhes disse: O Filho do homem é Senhor do sábado.
6 Ŋup ende ŋup tikin Sabat pe, Jisas nato yukoh jahilyeh ende nalaŋatme wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge. Pe miyeꞌ ende ŋaiye syep non kin si nule bilmbil narp.
6 Ainda em outro sábado entrou na sinagoga, e pôs-se a ensinar. Estava ali um homem que tinha a mão direita atrofiada.
7 Pe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌ lenge Farisi yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yiniꞌe Jisas nange ki ende pupwa oworꞌe wusyep erŋeme tinge. Taꞌe luku pe, tinge bep dilndilme kin sai sihei sihei nange ka se ende miꞌe wahriꞌ epwa guh ŋup tikin Sabat.
7 E os escribas e os fariseus observavam-no, para ver se curaria em dia de sábado, para acharem de que o acusar.
8 Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, ki ŋaname miyeꞌ ŋaiye syep lupu nule luku na, “Tuhur ote gin eꞌe no, mitiŋ lalme ka yetekeꞌe nin.” Taꞌe pe, miyeꞌ uku tahar gan uku.
8 Mas ele, conhecendo-lhes os pensamentos, disse ao homem que tinha a mão atrofiada: Levanta-te, e fica em pé aqui no maio. E ele, levantando-se, ficou em pé.
9 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam da misilih yip tuꞌe leꞌe, wusyep erŋeme poi ki ŋana poi nange ya mende ŋaimune guh ŋup tikin Sabat? Ya mende bwore, lakai ya mende pupwa o, ya mungwis lenge miyeꞌ lakai, ya mende yumbun lenge?”
9 Disse-lhes, então, Jesus: Eu vos pergunto: É lícito no sábado fazer bem, ou fazer mal? salvar a vida, ou tirá-la?
10 Kin bep nal ŋoyorꞌme tinge lalme miꞌe pe, ki ŋaname miyeꞌ uku na, “Kete syep nin bwarme ot.” Ki ŋende taꞌe luku pe, syep kin si plihe bwore ko.
10 E olhando para todos em redor, disse ao homem: Estende a tua mão. Ele assim o fez, e a mão lhe foi restabelecida.
11 Kom ki ŋende lenge Farisi topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme ŋoihmbwaip pupwa supule. Taꞌe luku pe, tinge yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yende me Jisas.
11 Mas eles se encheram de furor; e uns com os outros conferenciam sobre o que fariam a Jesus.
12 Ŋup uku pe, Jisas nanah hwate nala ininge wusyep topoꞌme Got pe, kin narp nanah moi uku ŋup supule ŋanange wusyep topoꞌme kin.
12 Naqueles dias retirou-se para o monte a fim de orar; e passou a noite toda em oração a Deus.
13 Tahar hondonge pe, Jisas gal lenge jetalah kin lalme yat pe, kin nalaŋatme miyeꞌ 12 nato bumbe tinge ŋaiye kin nalaŋatme tinge aposel.
13 Depois do amanhecer, chamou seus discípulos, e escolheu doze dentre eles, aos quais deu também o nome de apóstolos:
14 Naŋ tinge taꞌe leꞌe,
14 Simão, ao qual também chamou Pedro, e André, seu irmão; Tiago e João; Filipe e Bartolomeu;
15 Matyu, Tomas, Jems talah tikin Alpius, topoꞌe Saimon Selot,
15 Mateus e Tomé; Tiago, filho de Alfeu, e Simão, chamado Zelote;
16 topoꞌe Judas talah tikin Jems, topoꞌe Judas Iskariot, miyeꞌ ŋaiye nember Jisas nal syep lenge wachaih.
16 Judas, filho de Tiago; e Judas Iscariotes, que veio a ser o traidor.
17 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋotop lenge aposel kin yase hwate jah pe, tinge yate jere temet ŋaiye lenge jetalah kin wula wula si jahilyeh yarp, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete ŋaiye yase Jerusalem, topoꞌe moi syeꞌ ŋaiye sai ŋoto Judia, topoꞌe moi syeꞌ ŋaiye sai siheime ŋoloh sah Tair topoꞌe Saidon.
17 E Jesus, descendo com eles, parou num lugar plano, onde havia não só grande número de seus discípulos, mas também grande multidão do povo, de toda a Judéia e Jerusalém, e do litoral de Tiro e de Sidom, que tinham vindo para ouvi-lo e serem curados das suas doenças;
18 — ausente —
18 e os que eram atormentados por espíritos imundos ficavam curados.
19 — ausente —
19 E toda a multidão procurava tocar-lhe; porque saía dele poder que curava a todos.
20 Jisas ŋetekeꞌ lenge jetalah kin lalme luku pe, ki ŋana lenge na,
20 Então, levantando ele os olhos para os seus discípulos, dizia: Bem-aventurados vós, os pobres, porque vosso é o reino de Deus.
21 Yip lahmende ŋaiye tukwini nimbot yamb yip pe, yip si yarp bwore.
21 Bem-aventurados vós, que agora tendes fome, porque sereis fartos. Bem-aventurados vós, que agora chorais, porque haveis de rir.
22 — ausente —
22 Bem-aventurados sereis quando os homens vos odiarem, e quando vos expulsarem da sua companhia, e vos injuriarem, e rejeitarem o vosso nome como indigno, por causa do Filho do homem.
23 — ausente —
23 Regozijai-vos nesse dia e exultai, porque eis que é grande o vosso galardão no céu; pois assim faziam os seus pais aos profetas.
24 Kom ŋoihme yip lahmende miyeꞌ lowe
24 Mas ai de vós que sois ricos! porque já recebestes a vossa consolação.
25 Ŋoihme yip lahmende ŋaiye tukwini si yono ŋai tapam!
25 Ai de vós, os que agora estais fartos! porque tereis fome. Ai de vós, os que agora rides! porque vos lamentareis e chorareis.
26 Ŋoihme yip lahmende miyeꞌ ŋaiye lenge mitiŋ lalme
26 Ai de vós, quando todos os homens vos louvarem! porque assim faziam os seus pais aos falsos profetas.
27 “Kom ŋam mana yip lalme leꞌe ŋaiye yasande wusyep ŋam, yende nihararme lenge wachaih yip topoꞌe yende bwore lenge lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip pupwa me yip.
27 Mas a vós que ouvis, digo: Amai a vossos inimigos, fazei bem aos que vos odeiam,
28 Isilihme Got ŋaiye ka ende miꞌmiꞌ me lahmende ŋaiye yanange wusyep pupwa yalme yip topoꞌe lahmende ŋaiye yende yar yende yumbun yip.
28 bendizei aos que vos maldizem, e orai pelos que vos caluniam.
29 Pe ŋaiye miyeꞌ ende ka yumbe el wutiꞌ pe, bunjenge aŋaꞌe wutiꞌ umbur ŋaiye ka plihe yumbe topoꞌe. Ŋaiye miyeꞌ ende nambaꞌe temhroŋ nin pe, plihe aŋaꞌe hapwore nin ŋoinde topoꞌe.
29 Ao que te ferir numa face, oferece-lhe também a outra; e ao que te houver tirado a capa, não lhe negues também a túnica.
30 Pe na angange lenge mitiŋ lalme ŋaiye tinge yisilih nin ŋaiꞌe ŋaiꞌe, topoꞌe ŋupe ŋaiye lahende nambaꞌe ŋainde nin pe, yukur na isilih ŋaiye na plihe ambaꞌe, na pakai.
30 Dá a todo o que te pedir; e ao que tomar o que é teu, não lho reclames.
31 Taꞌe luku pe, na ende bworerme lenge mitiŋ ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye ni ŋasande tinge ka yende me nin.
31 Assim como quereis que os homens vos façam, do mesmo modo lhes fazei vós também.
32 Ŋaiye na ende nihararme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge yende nihararme nin pe, yukur nin ŋende ŋai embere ende no, yukur tatame ŋaiye na ambaꞌe yitini me wah taꞌe luku, pakai. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge pupwa, tinge topoꞌe yende tuwaꞌe taꞌe luku no, tinge yende nihararme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yende nihararme tinge.
32 Se amardes aos que vos amam, que mérito há nisso? Pois também os pecadores amam aos que os amam.
33 Ŋaiye na ende bwore el lenge lahende ŋaiye yende bwore me nin pe, na plihe ambaꞌe yitini bwore ŋoinde, lakai pakai? Pakai! Lenge miyeꞌ tuweinge pupwa, tinge topoꞌe yende ŋahilyeh taꞌe luku.
33 E se fizerdes bem aos que vos fazem bem, que mérito há nisso? Também os pecadores fazem o mesmo.
34 Ŋaiye na angange lenge ŋai syeꞌ, lakai wuhyau syeꞌ, kom nin ŋasande ŋaiye ka plihe yungwisme wuyah nin pe, nin de ŋai embere bwore, lakai pakai? Lenge miyeꞌ tuweinge pupwa yangange lenge mitiŋ pupwa nange ka plihe yungwisme ŋahilyeh tutume wutuꞌ uku.
34 E se emprestardes àqueles de quem esperais receber, que mérito há nisso? Também os pecadores emprestam aos pecadores, para receberem outro tanto.
35 Kom yaŋah taꞌe liki na pakai. Ende bworerme lenge wachaih, topoꞌe angange lenge ŋaimune ŋaiye tinge yasande, kom yukur na isilih lenge ŋaiye ka plihe yungwisme ŋai uku, na pakai. Ŋaiye na ende bworere tuꞌe luku pe, na ambaꞌe yitini ŋembere, topoꞌe Got Na Nah Hlaꞌ Supule se ka gil nin talah kin. Tehei kin taꞌe leꞌe, Got kin ŋoihginirme tinge, topoꞌe kin nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋaiye tinge yukur hriphrip me kin pe, kin ŋende bworerme tinge.
35 Amai, porém a vossos inimigos, fazei bem e emprestai, nunca desanimado; e grande será a vossa recompensa, e sereis filhos do Altíssimo; porque ele é benigno até para com os integrantes e maus.
36 Taꞌe luku pe, na ŋoihginirme lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋahilyeh tuꞌe Yai poi ŋaiye ŋoihginirme poi lalme.”
36 Sede misericordiosos, como também vosso Pai é misericordioso.
37 “Ŋaiye na iyarꞌe pupwa lenge miyeꞌ tuweinge pe, Got se ka iyarꞌe pupwa nin. Ŋaiye na gonome lenge miyeꞌ tuweinge pe, Got se ka gonome nin. Na osme pupwa lenge miyeꞌ tuweinge pe, Got topoꞌe se ka osme pupwa nin.
37 Não julgueis, e não sereis julgados; não condeneis, e não sereis condenados; perdoai, e sereis perdoados.
38 Angange lenge ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin pe, Got se ka yule nin yitini embere sekete pe, ka engelyembe ŋai uku ŋaiye somohon nin nangange. Taꞌe luku pe, ŋaiye na angange lenge mitiŋ ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, Got topoꞌe se ka yule nin.”
38 Dai, e ser-vos-á dado; boa medida, recalcada, sacudida e transbordando vos deitarão no regaço; porque com a mesma medida com que medis, vos medirão a vós.
39 Pe Jisas ŋana lenge wusyep tapimbilme ende taꞌe leꞌe, “Yukur tatame ŋaiye miyeꞌ ŋembep tangar ende ka enyerme ŋembep tangar ende. Ŋaiye ka ende pe, se ka hindi hoime tumbe yi juh ŋeheh.”
39 E propôs-lhes também uma parábola: Pode porventura um cego guiar outro cego? não cairão ambos no barranco?
40 O sande tekeꞌe lenge jetalah yukur tatame ŋaiye ka yusungurhme sande tekeꞌe jetmam tinge, pakai. Kom ŋupe ŋaiye lenge jetalah si yambaꞌe sande tekeꞌe lalme tikin jetmam tinge pe, tinge se ka tuꞌe jetmam tinge.
40 Não é o discípulo mais do que o seu mestre; mas todo o que for bem instruído será como o seu mestre.
41 Detaꞌe lai ti nin bep na ŋetekeꞌe lou hyukut malaih ŋaiye tahaiꞌ nato ŋembep miyeꞌ ende, kom yukur nin ŋoiheryembe lou supun ende ŋaiye tahaiꞌ ŋembep nin?
41 Por que vês o argueiro no olho de teu irmão, e não reparas na trave que está no teu próprio olho?
42 Yukur na inime miyeꞌ ende nange na osoko lou hyukut ŋaiye tahaiꞌ ŋembep kin, ŋupe ŋaiye nin yukur nosoko lou supun embere ŋaiye tahaiꞌ ŋembep nin. Nin ŋoiheryembe nange nin bwore mise, kom nin miyeꞌ homboꞌe. Osoko lou supun ŋaiye tahaiꞌ ŋembep nin yer ti, na etekeꞌe bwore gondoume pe, ka tutume ŋaiye na osoko lou hyukut ŋaiye tahaiꞌ ŋembep miyeꞌ ende.
42 Ou como podes dizer a teu irmão: Irmão, deixa-me tirar o argueiro que está no teu olho, não vendo tu mesmo a trave que está no teu? Hipócrita! tira primeiro a trave do teu olho; e então verás bem para tirar o argueiro que está no olho de teu irmão.
43 “Lou bwore yukur ka se teŋei lou esep pupwa topoꞌe lou pupwa yukur ka se teŋei lou esep bwore, pakai.
43 Porque não há árvore boa que dê mau fruto nem tampouco árvore má que dê bom fruto.
44 Lou lalme nin si sisyeme lou esep kin ŋaiye ki teŋei. Ŋip esep yukur ka teŋei el mwah senge, topoꞌe yah esep yukur ka teŋei el el mwah bulmbunuh. Pakai supule!
44 Porque cada árvore se conhece pelo seu próprio fruto; pois dos espinheiros não se colhem figos, nem dos abrolhos se vindimam uvas.
45 Miyeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip kin bwore, kin taꞌe ŋaiye lou bwore pe, ŋai esep kin bwore gande ŋoihmbwaip kin. Miyeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip pupwa yehe pe, ŋai esep kin pupwa gande ŋoihmbwaip kin. Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yanange pe, ki sasambe ŋoihmbwaip tinge ŋaiye bwore lakai pupwa.”
45 O homem bom, do bom tesouro do seu coração tira o bem; e o homem mau, do seu mau tesouro tira o mal; pois do que há em abundância no coração, disso fala a boca.
46 “Detaꞌe lai ti yip jalme ŋam Lahmborenge yip, kom yukur yip jande wusyep ŋam?
46 E por que me chamais: Senhor, Senhor, e não fazeis o que eu vos digo?
47 Ma mini yip wusyep tapimbilme ende ŋaiye ka asam yip miyeꞌ ende ŋaiye kin nate ŋasande wusyep ŋam no, kin gande.
47 Todo aquele que vem a mim, e ouve as minhas palavras, e as pratica, eu vos mostrarei a quem é semelhante:
48 Ki taꞌe leꞌe, miyeꞌ ende kin da guhurꞌe yokoh. Taꞌe luku pe, ki ŋiche ŋeheh gah gah nal pe, kin ŋononde tumwange pe, kin nahraꞌe yokoh nanah erŋem pe, ki bwore bongol. Pe ŋupe ŋaiye mih tembelem ŋembere nate ŋondolꞌme yokoh uku pe, yukur ki turuwau, pakai. Detale, yokoh uku dil supule.
48 É semelhante ao homem que, edificando uma casa, cavou, abriu profunda vala, e pôs os alicerces sobre a rocha; e vindo a enchente, bateu com ímpeto a torrente naquela casa, e não a pôde abalar, porque tinha sido bem edificada.
49 Kom miyeꞌ ŋaiye ŋasande wusyep ŋam no, yukur kin gande wusyep uku pe, kin taꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋahraꞌe yokoh topoꞌe lou pilpil. Ŋupe ŋaiye mih tembelem ŋembere nat ŋondolꞌme yokoh kin pe, nilyehe sai ki turuwau na gah kekep ko.”
49 Mas o que ouve e não pratica é semelhante a um homem que edificou uma casa sobre terra, sem alicerces, na qual bateu com ímpeto a torrente, e logo caiu; e foi grande a ruína daquela casa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.