Lucas 22

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ŋup si nat sihei ŋaiye lenge Juta ka yende ŋai embere ŋaiye tinge jalme Pasova no, ka yono kakah ŋaiye yis pakai.
1 Faltava pouco tempo para a Festa dos Pães sem Fermento , chamada Páscoa .
2 Pe lenge pris ondoh topoꞌme lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yekepe yaŋah ŋaiye ka yonombe Jisas tise. Detale, tinge hiꞌjarnge lenge miyeꞌ tuweinge.
2 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei procuravam um jeito para matar Jesus em segredo porque tinham medo do povo.
3 — ausente —
3 Então Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze discípulos.
4 — ausente —
4 Judas foi falar com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda do Templo para combinar a maneira como ele ia lhes entregar Jesus.
5 Taꞌe luku pe, tinge chuchukwarme wusyep kin pe, tinge yotop kin taname ŋaiye ka yaŋaꞌe wuhyau.
5 Eles ficaram muito contentes e prometeram dar dinheiro a ele.
6 Pe Judas heꞌme wusyep tinge pe, kin ŋoiheryembe yaŋah ŋaiye ka ember Jisas el syep tinge tisme lenge miyeꞌ tuweinge no, yukur ka yetekeꞌe.
6 Judas aceitou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus a eles, sem que o povo ficasse sabendo.
7 Ŋupe ŋaiye ŋup embere si nat ŋaiye lenge Juta ka yende kakah ŋaiye yis pakai, topoꞌe ka yongombe worsip umbwahe tikin Pasova yende ofa pe,
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento , dia em que os judeus matavam carneirinhos para comemorar a Páscoa .
8 Jisas nember Pita hindi Jon yal nange ka yende miꞌmiꞌ ŋai Pasova ŋaiye ka yono.
8 Então Jesus deu a Pedro e a João a seguinte ordem:
9 Kom tinge hindi yisilihme Jisas na, “O ni ŋasande ya mende miꞌmiꞌ murp pa?”
9 Eles perguntaram: — Onde o senhor quer que a gente prepare o jantar?
10 Pe ki ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye pa yi yoto Jerusalem pe, pa tetembuhu topoꞌe miyeꞌ ende ŋaiye nikirh pinip nat. Pe pa junde kin yi yoto yokoh ŋaiye kin nal pe,
10 Jesus respondeu:
11 pa yinime yai yokoh uku na, ‘O jetmam Jisas da isilih nin na, yokoh dou ende ŋaiye mitiŋ ka yurp sai ya? Ki ŋasande nange ka ote orp ono ŋai Pasova topoꞌe poi, jetalah kin.’
11 e digam ao dono dela: “O Mestre mandou perguntar a você onde fica a sala em que ele e os seus discípulos vão comer o jantar da Páscoa.”
12 Miꞌe pe, miyeꞌ uku ka asam yip dou embere ende nanah hlaꞌ ŋaiye tinge si yende miꞌmiꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe hendeinge maha ŋai ŋanar pe, pa yi yende miꞌmiꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ya mono ŋai.”
12 Então ele mostrará a vocês uma grande sala mobiliada, no andar de cima. Preparem ali o jantar.
13 Miꞌe pe, tinge hindi yal yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe gande taꞌe ŋaiye Jisas si ŋana lenge. Taꞌe luku pe, tinge yende miꞌmiꞌ me ŋai Pasova.
13 Os dois discípulos foram até a cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito. Então prepararam o jantar da Páscoa.
14 Ŋup tikin ŋaiye ka yono ŋai nat pe, Jisas topoꞌe lenge jetalah kin ya yarp yoyorꞌme hendeinge.Ŋupe ŋaiye lenge Juta yono ŋai pe, tinge yate melseh yaŋgam yonyorꞌme hendeinge.|src="LB00320B.tif" size="span" ref="22.14"
14 Quando chegou a hora, Jesus sentou-se à mesa com os apóstolos
15 Pe ki ŋana lenge na, “O ŋam masande tikin ŋaiye ma mono ŋai Pasova leꞌe motop yip yer ti, ma mambaꞌe nihe syohe.
15 e lhes disse:
16 Detale, yukur ma plihe mono ŋai Pasova mi tutume ŋaiye tehei mise tikin Pasova ka tus halhale me lemame tikin Got.”
16 Pois eu digo a vocês que nunca comerei este jantar até que eu coma o verdadeiro jantar que haverá no
17 Pe Jisas nambaꞌe yokoh pinip pe, ki ŋanange wusyep hriphrip me Got me pinip wain uku. Miꞌe pe, ki ŋanange na, “Yambaꞌe yokoh pinip eꞌe pe, pa yonoꞌe tutume yip lalme.
17 Então Jesus pegou o cálice de vinho, deu graças a Deus e disse:
18 Kom ŋam mana yip, yukur ma plihe monoꞌe pinip wain mi tutume ŋaiye lemame tikin Got ka ot.”
18 Pois eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até que chegue o Reino de Deus.
19 Pe kin nambaꞌe kakah ende pe, kin ŋanange wusyep hriphrip me Got me kakah uku. Miꞌe pe, kin noworꞌe nangange lenge pe, ki ŋana lenge na, “Leꞌe ki taꞌe wahriꞌ ŋam ŋaiye ŋam yal yip no, ka ungwisme yip. Yambaꞌe yono. Pe ŋupe ŋaiye pa yende tuꞌe leꞌe pe, pa plihe ŋoiheryembe ŋam.”
19 Depois pegou o pão e deu graças a Deus. Em seguida partiu o pão e o deu aos apóstolos, dizendo:
20 Tinge yono ŋai miꞌe pe, kin plihe nambaꞌe yokoh pinip wain nangange lenge pe, ki ŋana lenge na, “Got si nupwaiꞌe kontrak ambaran nange ka ungwisme miyeꞌ tuweinge kitikin. Topoꞌe Got si nupwaiꞌe wusyep ŋaiye wim ŋam ka tus me yip lalme.
20 Depois do jantar, do mesmo modo deu a eles o cálice de vinho, dizendo:
21 Kom miyeꞌ ŋaiye ka ember ŋam el syep lenge wachaih pe, kin narp hendeinge ŋono ŋai topoꞌe ŋam.
21 Mas vejam: o traidor está aqui sentado comigo à mesa!
22 Ŋam, Talah tikin Miyeꞌ, ma mule tuꞌe ŋaiye Got si nalaŋatme, kom miyeꞌ ŋaiye ka ember ŋam el syep lenge wachaih pe, ka pupwa supulme kin!”
22 Pois o
23 Miꞌe pe, lenge jetalah sisilih yale yat titinge tongonose ŋaiye lahmende ka ende ŋai uku.
23 Então os apóstolos começaram a perguntar uns aos outros quem seria o traidor.
24 Lenge jetalah tikin Jisas tingilyeꞌ wusyep yale yat tititinge ŋaiye lahmende kin ŋondoh me tinge.
24 Os apóstolos tiveram uma forte discussão sobre qual deles deveria ser considerado o mais importante.
25 Kom Jisas ŋana lenge na, “Lenge miyeꞌ ondoh haiten jate bip yahraꞌe naŋ tinge nange tinge bongol. Pe tinge yasande ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka jil lenge nange tinge miyeꞌ ŋaiye yungwis lenge miyeꞌ tuweinge.
25 Então Jesus disse:
26 Kom yukur pa ŋoihyeryembe tuꞌe liki, na pakai. O lahmende ŋaiye ka tule kitikin tuꞌe ŋaiye toꞌ narp tuwihme tatai kin, topoꞌe miyeꞌ wah pakaiye pe, kin ka tuhur tuꞌe miyeꞌ ondoh ende.
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, o mais importante deve ser como o menos importante; e o que manda deve ser como o que é mandado.
27 O ŋoihyeryembe miyeꞌ hoi, miyeꞌ ondoh topoꞌe miyeꞌ wah kin. Lahmende tinge hindi kin miyeꞌ bwore nengelyembe ŋoinde? Miyeꞌ ondoh uku ŋaiye narp hendeinge ŋono ŋai, lakai miyeꞌ wah ŋaiye naŋaꞌe ŋai me kin? Ŋam sisyeme, yip ŋoihyeryembe nange miyeꞌ ondoh uku, kom ŋam miyeꞌ ŋoinde tikin. Ŋam mate marp topoꞌe yip taꞌe miyeꞌ wah ende.
27 Quem é o mais importante? É o que está sentado à mesa para comer ou é o que está servindo? Claro que é o que está sentado à mesa. Mas entre vocês eu sou como aquele que serve.
28 Somohonme ŋaiye ŋendeheiyeh na tatame tukwini leꞌe pe, yip yotop ŋam yarp, topoꞌe yetekeꞌe mane ŋaiye ŋam mikirh.
28 — Vocês têm estado sempre comigo nos meus sofrimentos.
29 Kom tukwini ŋam malaŋatme yip ŋaiye pa yembepeteme lenge miyeꞌ tuweinge taꞌe ŋaiye Got si nalaŋatme ŋam nange ma membepteme lenge miyeꞌ tuweinge kin tuꞌe kiŋ.
29 Por isso, assim como o meu Pai me deu o direito de governar, eu também dou o mesmo direito a vocês.
30 Taꞌe luku pe, yip pa yono ŋai topoꞌe yonoꞌe pinip yurp hendeinge ŋam yi yoto lemame ŋam. Topoꞌe pa yurp luh tuꞌe ŋaiye lenge kiŋ pe, pa yembepeteme bamtihei 12 lenge Israel tuꞌe ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe tinge.”
30 Vocês vão comer e beber à minha mesa no meu
31 Jisas ŋaname Pita na, “O Saimon, Saimon, Satan si ŋisilihme Got nange tatame ŋaiye ka ondolꞌme yip lalme. Pe ŋondolꞌme luku ka tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ yendederme peperiyeh kakah no, yohe wenge hoporonge pupwa wal, kut ŋesep bwore na gah ŋanar.
31 Jesus continuou:
32 Kom Saimon, ŋam si misilihme Got ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋeime ŋam bongole si no, yukur na talai, pakai. Kom ŋupe ŋaiye nin plihe nambaꞌe ŋoihmbwaip bwore no, na plihe otme ŋam pe, na se gin bongole, topoꞌe na ende bongolme lenge toꞌ tatai nin.”
32 Mas eu tenho orado por você, Simão, para que não lhe falte fé. E, quando você voltar para mim, anime os seus irmãos.
33 Pita nungwisme Jisas na, “Lahmborenge, ŋam mende miꞌmiꞌ marp ŋaiye ma mil mwahupwaiꞌe topoꞌe nin pe, ma mule topoꞌe nin kili!”
33 Então Pedro disse a Jesus: — Estou pronto para ser preso e morrer com o senhor!
34 Kom Jisas ŋaname Pita na, “O Pita, ŋam mana nin, tukwini ŋup eꞌe, teter ŋaiye tuwet yukur nenger pe, nin na inise naŋ ŋam ni hun nange nin yukur sisyeme ŋam.”
34 Então Jesus afirmou:
35 Pe Jisas ŋisilih lenge jetalah kin na, “Somohonme, ŋupe ŋaiye ŋam member yip mal ŋaiye pa yende wah ŋam pe, ŋam mana yip nange yukur pa yenge ŋaiꞌe ŋaiꞌe syep taꞌe wuhyau, tem sorh, topoꞌe ŋihip hiꞌ, na pakai. O ŋup uku pe, yip seheiꞌme ŋainde, lakai pakai?” Tinge yungwisme kin na, “Pakai. Poi tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe kuli.”
35 Depois Jesus perguntou aos discípulos: — Não faltou nada! — responderam eles.
36 Jisas si sisyeme nange mane embere se ka otme tinge. Taꞌe luku pe, kin ŋana lenge na, “Kom tukwini leꞌe, lahmende yip ŋaiye nember tem sorh, lakai wuhyau syeꞌ ŋanar pe, se ka enge topoꞌe kin el. Topoꞌe lahmende ŋaiye ŋim pakai pe, ka ende windau me temhroŋ sokoloh kin ti, ka ambaꞌe wuhyau pe, ka iche wuhyau ambaꞌe ŋim ŋombor ende.
36 Então Jesus disse:
37 Detale, wusyep ende ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na, ‘Lenge mitiŋ se ka yende yumbune kin tuꞌe ŋaiye miyeꞌ pupwa ŋaiye ŋoworꞌe wusyep erŋeme.’ Ŋam mana yip, wusyep uku nalaŋatme ŋam pe, sihei sihei se ka teŋei esep.”
37 Pois as
38 Lenge jetalah yaname na, “O Lahmborenge, ŋim ŋombor hoi eꞌe ŋanar ihi.” Kin nungwisme tinge ŋanange na, “Wusyep iki sikei taꞌe lono.”
38 Aí os seus discípulos disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas.
39 Jisas plihe tas nasme moi Jerusalem nal Hwate Olip taꞌe ŋaiye ŋup ilyeh ilyeh ki ŋende pe, lenge jetalah kin jande kin yal.
39 Jesus saiu e foi, como de costume, ao monte das Oliveiras; e os seus discípulos foram com ele.
40 Ŋupe ŋaiye tinge ya jere luh uku pe, ki ŋana lenge na, “Yisilihme Got ti, ka ende bongolme yip, topoꞌe yukur ka enge yip e oto ŋondolꞌme ŋaiye nihe supule.”
40 Quando chegou ao lugar escolhido, Jesus disse:
41 Miꞌe pe, kin nasme tinge nal sikirp wohe taꞌe ŋaiye 30 mita pe, ki ŋasarꞌe ŋimbep ŋisilihme Yai Got.
41 Então se afastou a uma distância de mais ou menos trinta metros. Ajoelhou-se e começou a orar,
42 Ki ŋaname na, “Yai, ŋaiye ni sande pe, ambaꞌe nihe syohe embere luku ŋaiye ma mambaꞌe pe, enge upwaihme ŋam. Kom ende ŋaimune tuꞌe ŋaiye ni ŋasande, kut yukur na ende tuꞌe ŋaiye ŋam masande, na pakai.”
42 dizendo:
43 Nilyehe sai walip hlaꞌ ende nate gah ŋende bongolme kin.
43 [Então um anjo do céu apareceu e o animava.
44 O ŋoihmbwaip Jisas kin mane ŋembere sekete me nihe syohe ŋembere ŋaiye ka ambaꞌe. Taꞌe luku pe, ki ŋende wah ŋisilihme Got ŋembere bongol sekete nal pe, ŋaisingihnim tas taꞌe ŋaiye wim pe, ki bormbor na gah kekep.
44 Cheio de uma grande aflição, Jesus orava com mais força ainda. O seu suor era como gotas de sangue caindo no chão.]
45 Ŋupe ŋaiye ki ŋanange wusyep topoꞌme Got miꞌe pe, ki plihe nal luh ŋaiye lenge jetalah kin yarp pe, ki ŋetekeꞌ lenge ta, tinge si yate posoh. Detale, ŋoihmbwaip tinge mane ŋembere sekete pe, wahriꞌ tinge si ŋataiꞌ.
45 Depois de orar, ele se levantou, voltou para o lugar onde os discípulos estavam e os encontrou dormindo, pois a tristeza deles era muito grande.
46 Pe Jisas ŋana lenge na, “Detale ti yip yate posoh? Tuhur yisilihme Got ŋaiye ka ende bongolme yip, topoꞌe yukur ka enge yip e oto ŋondolꞌme ŋaiye nihe supule.”
46 E disse:
47 Jisas teter ŋanange wusyep nal lenge jetalah kin pe, Judas, jetalah tikin Jisas ende, neleŋeime lenge wachaih wondoh embere yate jereme tinge. Pe Judas nal siheime Jisas ŋaiye ka irirme kin no, ka sisyeme nange kin miyeꞌ ilyeh ŋaiye ka yurpe loko.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou uma multidão. Judas, um dos doze discípulos, que era quem guiava aquela gente, chegou perto de Jesus para beijá-lo.
48 Kom Jisas ŋaname kin na, “Judas, nin nat ta irirme ŋam nange na alaŋatme ŋam no, na ember ŋam, Talah tikin Miyeꞌ el syep lenge wachaih lakai?”
48 Mas Jesus disse:
49 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah kin yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye ka ot me kin pe, tinge yisilihme na, “Lahmborenge, ya menge ŋim ŋombor poi mongomb lenge, lakai pakai?”
49 Quando os discípulos que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: — Senhor, devemos atacar essa gente com as nossas espadas?
50 Kom jetalah kin ende nenge ŋim ŋombor ŋotombo ŋeleꞌe mungwim non miyeꞌ wah ende tikin pris ondoh.
50 Um deles feriu com a espada o empregado do Grande Sacerdote , cortando a sua orelha direita.
51 Jisas ŋana lenge na, “Sikei no! Pa yende tuꞌe liki, na pakai.” Miꞌe pe, ki ŋusuwaꞌe mungwim miyeꞌ wah uku pe, ki plihe bwore.
51 Mas Jesus ordenou: Aí tocou na orelha do homem e o curou.
52 Lenge miyeꞌ uku ŋaiye yata yurpe Jisas pe, tinge lenge pris ondoh, lenge kokorohtup ŋaiye yembepeteme yukoh yirise, topoꞌe lenge bwore bworenge titinge lenge Juta. Pe Jisas ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yenge ŋim ŋombor topoꞌe lou yat taꞌe ŋaiye ŋam miyeꞌ pupwa ŋaiye gwinyenme gavman?
52 Em seguida disse aos chefes dos sacerdotes, aos oficiais da guarda do Templo e aos líderes judeus que tinham vindo para prendê-lo:
53 Misei, somohon, ŋup ilyeh ilyeh ŋam motop yip marp halhale ma moto yukoh yirise. Pe detaꞌe lai ti yip yukur syep yarpe ŋam ŋup uku? Kom leꞌe ŋup yip tip, ŋup yepelmbe ŋaiye miyeꞌ pupwa ŋende wah kin.”
53 Eu estava com vocês todos os dias no pátio do Templo, e vocês não tentaram me prender. Mas esta é a hora de vocês e também a hora do poder da escuridão.
54 Tinge syep yarpe Jisas pe, tinge yenge kin yal yokoh embere tikin pris ondoh. Pe Pita gande tinge nal, kom kin teter nat sikirp wohme tinge.
54 Eles prenderam Jesus e o levaram até a casa do Grande Sacerdote . E Pedro os seguia de longe.
55 O ŋupe ŋaiye tinge ya yoto lem meleꞌe ŋaiye ŋoyorꞌme yokoh uku pe, lenge kokorohtup jasar nih. Pe Pita ŋotop lenge mitiŋ syeꞌ yarp me nih.
55 Quando acenderam uma fogueira no meio do pátio, Pedro foi e sentou-se com os que estavam em volta do fogo.
56 O ŋupe ŋaiye nih naŋarꞌe bepmohro Pita pe, tuwei wah ende titinge wetekeꞌe Pita pe, ti wusukumbe kin dilndil sai. Pe ti wanange na, “Miyeꞌ iki, kin topoꞌe somohonme narp topoꞌme Jisas.”
56 Uma das empregadas o viu sentado ali perto da fogueira, olhou bem para ele e disse: — Este homem também estava com Jesus!
57 Kom Pita ŋanange na, “Amai, ŋam yukur sisyeme kin, pakai.”
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, eu nem conheço esse homem!
58 Tinge yarp sikirp pe, miyeꞌ ende plihe ŋetekeꞌe Pita pe, ki ŋaname Pita na, “Hai! Nin iki, nin miyeꞌ ende ŋaiye somohonme narp topoꞌe Jisas kili.” Kom Pita nungwisme wusyep kin na, “Homboꞌe. Ŋam pakai.”
58 Pouco tempo depois, um homem o viu ali e disse: — Você também é um deles! Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sou um deles.
59 Tinge ter yarp sikirp gwaingwai taꞌe ŋaiye aua ŋilyeh pe, miyeꞌ ende plihe ŋende wah ŋana ŋanange ŋanar na, “Hai, ŋam si sisyeme nange miyeꞌ iki, kin somohonme narp topoꞌme Jisas. Detale, tinge hindi hoime miyeꞌ tikin Galili distrik.”
59 Mais ou menos uma hora depois, outro insistiu: — Você estava mesmo com ele porque também é galileu.
60 Kom Pita ŋaname na, “Homboꞌe. Ŋam yukur sisyeme wusyep ŋaiye nin nange liki!” Dindiꞌ ŋupe ŋaiye Pita teter ŋanange wusyep uku gan pe, tuwet nenger.
60 Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sei do que é que você está falando! Naquele instante, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Miꞌe pe, Lahmborenge bunjenge bep dilndilme Pita sai pe, Pita plihe ŋoih bwarme wusyep ŋaiye somohonme Jisas ŋaname kin na, “Dindiꞌ ŋup uku pe, teter ŋaiye tuwet yukur nenger pe, na inise naŋ ŋam ni hun nange nin yukur sisyeme ŋam.”
61 Então o Senhor virou-se e olhou firme para Pedro, e ele lembrou das palavras que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.”
62 Miꞌe pe, Pita na tas wicherꞌ pe, ki buhu tangar gah ŋilil embere sekete ŋaiye kin si ŋinise naŋ tikin Jisas.
62 Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
63 — ausente —
63 Os homens que estavam guardando Jesus zombavam dele e batiam nele.
64 — ausente —
64 Taparam os olhos dele e perguntavam: — Quem foi que bateu em você? Adivinhe!
65 Pe tinge jonombaiꞌe kin pupwa supule.
65 E diziam muitas outras coisas para insultá-lo.
66 Nyermbe hondonge pe, lenge sisinge woroh lenge Juta taꞌe ŋaiye bwore bworenge tinge, lenge pris ondoh, topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yate jahilyeh. Pe lenge kokorohtup tikin yukoh yirise yarpe Jisas yenge yal ŋaiye ka gin wusyep el ŋembep tinge.Lenge miyeꞌ ondoh lenge pris yineiꞌe Jisas|alt="size 1/3" src="CN01815B.tif" size="span" ref="22.66"
66 Quando amanheceu, alguns líderes dos judeus, alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei se reuniram. Depois mandaram levar Jesus diante do Conselho Superior .
67 Pe tinge yaname Jisas na, “Te ini poi, nin Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got, lakai.” Kom Jisas plihe nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye ma mini yip pe, yukur pa se yenerme wusyep ŋam.
67 Então lhe disseram: — Diga para nós se você é o Ele respondeu:
68 Topoꞌe ŋam sisyeme, ŋaiye ma misilihme yip wusyep ende pe, yukur pa plihe yungwisme wusyep ŋam, pakai. (Taꞌe luku pe, yukur ma plihe mungwisme wusyep yip.)
68 E, se eu fizer uma pergunta, vocês não vão responder.
69 Kom dindiꞌ ŋup eꞌe nenge nal pe, ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ma murp syep non tikin Got ŋaiye bongol sekete.”
69 Mas de agora em diante o
70 Pe tinge lalme yaname na, “Nin Talah tikin Got, lakai pakai?” Jisas plihe ŋana lenge na, “Liki si yip yanange kili.”
70 Aí todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 Tinge yanange na, “Ya plihe gurunguru mekepe ti, yukur wusyep uku sai tase. Kin si ŋana poi nal halhale. Taꞌe luku pe, kin si ŋineiꞌe kitikin kili.”
71 E eles disseram: — Não precisamos mais de testemunhas. Nós mesmos ouvimos o que ele disse.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.