Lucas 19

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 — ausente —
1 Entrando em Jericó, Jesus atravessava a cidade.
2 — ausente —
2 Eis que um homem rico, chamado Zaqueu, chefe dos publicanos,
3 — ausente —
3 procurava ver quem era Jesus, mas não podia, por causa da multidão, por ser ele de pequena estatura.
4 — ausente —
4 Então, correndo adiante, subiu num sicômoro a fim de ver Jesus, porque ele havia de passar por ali.
5 ki nat siheime lou ŋaiye Sakius si ŋanah narp pe, Jisas bep nanah ŋaname kin na, “Sakius, hwihwai ote guh. Tukwini ŋam da murp topoꞌe nin mil yokoh nin.”
5 Quando Jesus chegou àquele lugar, olhando para cima, disse:
6 Taꞌe luku pe, Sakius hwihwai gah nasme lou pe, kin nirisukwarme Jisas nenge kin nal yokoh kin.
6 Zaqueu desceu depressa e o recebeu com alegria.
7 Kom lenge miyeꞌ tuweinge lalme yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge jonome Jisas yanange na, “Hai, detaꞌe lai ti Jisas nala orp yokoh miyeꞌ pupwa luku.”
7 Todos os que viram isto murmuravam, dizendo que Jesus tinha se hospedado com um homem pecador.
8 Pe tinge hindi ya jere yokoh pe, Sakius tahar gan hlaꞌ ŋaname Lahmborenge na, “Iyai, ŋam ma moworꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam guh bumbe pe, ma mangange syeꞌ mil lenge ŋaipwa ŋiꞌ, topoꞌe lahmende ŋaiye ŋam si mende homboꞌme tinge no, ŋam mende ŋendei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge pe, ma plihe mangange lenge ni hun mi munuh hlaꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge.”
8 Zaqueu, por sua vez, se levantou e disse ao Senhor: — Senhor, vou dar a metade dos meus bens aos pobres. E, se roubei alguma coisa de alguém, vou restituir quatro vezes mais.
9 Jisas ŋaname kin na, “Tukwini Got si nat nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yokoh eꞌe pe, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip tinge. Detale, miyeꞌ eꞌe ŋoihmbwaip kin teŋeime Got taꞌe ŋaiye loumwah poi Abraham si ŋende.
9 Então Jesus lhe disse:
10 Taꞌe pe, ŋam, Talah tikin Miyeꞌ si mat ŋaiye ma mahaiꞌe lahmende ŋaiye si talai ŋaiye ma mungwisme tinge.”
10 Porque o Filho do Homem veio buscar e salvar o perdido.
11 O lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp uku yasande wusyep pe, tinge ŋoiheryembe wula wula. Sihei sihei ŋaiye Jisas ka gere Jerusalem pe, tinge ŋoiheryembe ŋaiye lemame tikin Got tukwini ka tus halhale no, kin ka embepteme tinge. Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, kin neŋelꞌe ŋanange wusyep tapimbilme ende na,
11 Ouvindo eles estas coisas, Jesus contou uma parábola, visto estar perto de Jerusalém e lhes parecer que o Reino de Deus havia de manifestar-se imediatamente.
12 “Miyeꞌ ondoh ende kin nala el moi embere wohe ŋaiye miyeꞌ ondoh supule ka alaŋatme kin tuꞌe ŋaiye kiŋ miꞌe pe, ka plihe ot embepeteme lenge miyeꞌ tuweinge moi kin.
12 Por isso, Jesus disse:
13 Kom teter ŋaiye yukur kin nal pe, kin gal lenge miyeꞌ wah 10 kin yat pe, kin nangange lenge wuhyau tem syepumbur ilyeh ilyeh tongonose. Pe ki ŋana lenge na, ‘Ŋupe ŋaiye ma mil pe, pa yende wah topoꞌe wuhyau eꞌe ŋaiye ŋam si yal yip yi tutume ŋaiye ma plihe mut.’
13 Chamou dez dos seus servos, confiou-lhes dez minas e disse-lhes: “Negociem até que eu volte.”
14 Kom lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye moi ilyeh kin jarnge kin pe, tinge yember miyeꞌ syeꞌ yenge wusyep jande kin yal ŋaiye ka yinime miyeꞌ ondoh supule na, ‘Poi gwarnge miyeꞌ eꞌe. Yukur na alaŋatme kin ka miyeꞌ mbep poi tuꞌe ŋaiye kiŋ, na pakai.’
14 Mas os seus concidadãos o odiavam e enviaram após ele uma embaixada, dizendo: “Não queremos que este reine sobre nós.”
15 Kom miyeꞌ ondoh supule luku nalaŋatme kin miyeꞌ ondoh kiŋ pe, kin plihe nat moi kin. Ŋupe ŋaiye kin na gere moi kin pe, kin gal lenge miyeꞌ wah kin ŋaiye ka yut no, ka etekeꞌe wuhyau yukuriye ŋaiye tinge si yende tasme wuhyau kin.
15 — Quando ele voltou, depois de ter tomado posse do reino, mandou chamar os servos a quem tinha dado o dinheiro, a fim de saber quanto tinham conseguido ganhar em seus negócios.
16 Pe miyeꞌ wah ŋendehei nate ŋaname na, ‘Iyai, ŋam si mambaꞌe wuhyau tem 50 manah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni pwale.’
16 — O primeiro se apresentou e disse: “Senhor, a sua mina rendeu dez.”
17 Kiŋ ŋaname miyeꞌ wah uku na, ‘Bwore miꞌ supule. Nin miyeꞌ bwore ŋaiye ŋende wah bwore, topoꞌe ŋoihmbwaip nin sai me wah malaih taꞌe leꞌe. Taꞌe luku pe, ma yule nin wah embere ende ŋaiye na orp miyeꞌ mbep moi 10 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’
17 O senhor lhe disse: “Muito bem, servo bom! E porque você foi fiel no pouco, terá autoridade sobre dez cidades.”
18 Pe miyeꞌ wah ŋoinde nate ŋaname kiŋ na ‘Iyai, ŋam mambaꞌe wuhyau tem 25 nanah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni si pwale.’
18 — O segundo servo veio e disse: “Senhor, a sua mina rendeu cinco.”
19 Taꞌe pe, kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Bwore. Nin na embepeteme moi 5 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’
19 A este o senhor disse: “Você terá autoridade sobre cinco cidades.”
20 — ausente —
20 — Então veio outro servo, dizendo: “Senhor, aqui está a sua mina, que eu guardei embrulhada num lenço.
21 — ausente —
21 Porque tive medo do senhor, que é homem rigoroso. O senhor retira o que não depositou e colhe o que não semeou.”
22 Kom kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Nin miyeꞌ wah pupwa yehe. Pe wusyep nitei eꞌe ka plihe enge nin el na gin wusyep. Ŋaiye nin si sisyeme ŋaiye ŋam miyeꞌ pwa wondohe sekete, topoꞌe ŋam mambaꞌe wuhyau yohe ŋaiye lenge mitiŋ yende wah nihe yambaꞌe, topoꞌe ŋam talame ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tinge worsyep pe, nin de taꞌe luku tale?
22 Mas o senhor respondeu: “Servo mau, eu o julgarei usando as suas próprias palavras. Você sabia que eu sou homem rigoroso, que retiro o que não depositei e colho o que não semeei.
23 Detaꞌe la ŋai ti, nin yukur nember wuhyau uku nato yokoh ŋaiye yember wuhyau no, ŋupe ŋaiye ma plihe mut pe, ma mambaꞌe wuhyau yohe syeꞌ topoꞌe?’
23 Por que você não pôs o meu dinheiro no banco? E, então, na minha vinda, eu o receberia com juros.”
24 Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye jan siheime kin na, ‘Yusoihme wuhyau me miyeꞌ iki pe, yaŋaꞌe yilme miyeꞌ wah ŋaiye ŋende wah bwore nambaꞌe wuhyau tem 55.’
24 — E disse aos que estavam ali: “Tirem dele a mina e deem ao que tem as dez.”
25 Kom tinge yaname kin na, ‘Iyai, kin si nambaꞌe wuhyau tem 55 kuli.’
25 Eles ponderaram: “Senhor, ele já tem dez.”
26 Pe kiŋ nungwisme wusyep tinge na, ‘Kom lahmende ŋaiye ŋende wah bwore no, wah ka ende ŋembere pe, se ma maŋaꞌe kin syeꞌ mi munuh hlaꞌ topoꞌe. Kut lahmende ŋaiye pakai supule pe, se ma mosoihme sikirp ŋaiye kin si nambaꞌe.’
26 Ao que o senhor respondeu: “Pois eu declaro a vocês que a todo o que tem será dado ainda mais; mas ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
27 Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge na, ‘O lenge wachaih ŋam ŋaiye tinge jarnge ŋaiye ma murp miyeꞌ ondoh, kiŋ tinge pe, tinge yarp pa? Pa yi yambaꞌe lenge yenge yut pe, yongomb lenge ka yule juh embep ŋam.’”
27 Mas quanto a esses meus inimigos, que não quiseram que eu reinasse sobre eles, tragam-nos aqui e os matem na minha presença.”
28 Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, ki nal yerme yaŋah nal Jerusalem.
28 E, depois de dizer isto, Jesus prosseguia a sua viagem para Jerusalém.
29 Ŋupe ŋaiye kin si nat siheime moi hoi Betfage topoꞌe Betani ŋaiye sai siheime hwate malaih ŋaiye tinge jalme Hwate Olip pe, kin nember jetalah kin hoi yal pe, kin ŋana lenge hindi na,
29 E aconteceu que, ao aproximar-se de Betfagé e de Betânia, junto ao monte das Oliveiras, Jesus enviou dois dos seus discípulos,
30 “Yi yoto moi ŋaiye sai nal luku pe, pa yetekeꞌe yuwor donki umbwahe ende ŋaiye tinge si yupwaiꞌe no, kin gan. Wor donki luku yukur somohon miyeꞌ ende narp ŋanah, pakai. Pe pa yesembele mwah yupwaihme pe, pa yenge yut.
30 dizendo-lhes:
31 Ŋaiye miyeꞌ ende ka isilih yip tehei kin ŋaiye yip yesembele yowor iki pe, pa yinime kin na, ‘Lahmborenge ŋasande yowor eꞌe.’”
31 Se alguém perguntar: “Por que o estão desprendendo?”, respondam assim: “Porque o Senhor precisa dele.”
32 Pe jetalah Jisas hoi uku ya yoto moi uku pe, tinge yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku sai gande ŋaiye Jisas si ŋana lenge.
32 E, indo os que foram mandados, acharam tudo conforme Jesus lhes tinha dito.
33 Pe ŋupe ŋaiye tinge yesembele mwah yangaꞌme yuwor donki jan pe, miyeꞌ tehei wordonki luku nate ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yesembele mwah yangaꞌme wordonki liki?”
33 Quando eles estavam soltando o jumentinho, os donos do animal disseram: — Por que estão desprendendo o jumentinho?
34 Tinge hindi yungwisme wusyep kin yanange na, “Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe.”
34 Eles responderam: — Porque o Senhor precisa dele.
35 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe wordonki luku yenge yalme Jisas. Miꞌe pe, tinge yikil temhroŋ sokoloh ŋaiye tinge jah tas wicherꞌ ya yanah wordonki pe, tinge yungwisme Jisas nanah narp.
35 Então trouxeram o jumentinho até Jesus e, pondo as suas capas sobre o animal, ajudaram Jesus a montar.
36 Ŋupe ŋaiye kin nal yaŋah na el Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge yirirme kin pe, tinge yangaraꞌ temhroŋ sokoloh tinge jah yanar ŋahwikin.
36 À medida que Jesus avançava, as pessoas estendiam as suas capas no caminho.
37 Ŋupe ŋaiye kin na gere Hwate Olip no, sihei ŋaiye ka e oto Jerusalem pe, lenge jetalah kin wula wula hriphrip me Got, topoꞌe tinge tambah yirisukwarme kin ŋaiye tinge si yetekeꞌe mirakel embere embere ŋaiye Jisas si ŋende.
37 E, quando Jesus se aproximava da descida do monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos começou, com muita alegria, a louvar a Deus em alta voz, por todos os milagres que tinham visto.
38 Tinge yanange na,
38 Diziam: “Bendito é o Rei que vem em nome do Senhor! Paz no céu e glória nas maiores alturas!”
39 Kom lenge Farisi syeꞌ ŋaiye jan yotop lenge wondoh embere luku yaname Jisas na, “Jetmam, indindirme lenge jetalah nin no, yukur ka yirisukwarme naŋ nin, na pakai.”
39 Alguns dos fariseus lhe disseram em meio à multidão: — Mestre, repreenda os seus discípulos!
40 Ta, Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip, ŋaiye lenge jetalah ŋam yukur yirisukwarme ŋam pe, ŋeser eꞌe tinge se ka tambah yirisukwarme ŋam kili!”
40 Mas Jesus respondeu:
41 — ausente —
41 Quando Jesus ia chegando a Jerusalém, vendo a cidade, chorou por ela,
42 — ausente —
42 dizendo:
43 Ŋup ende ka ot ŋaiye lenge wachaih yip ka tuhur jin yoyorꞌme yip tuꞌe ŋaiye lem pe, tinge ka gise yaŋah ŋaiye pa yi yoto tus moi uku.
43 Pois virão dias em que os seus inimigos cercarão você de trincheiras e apertarão o cerco por todos os lados;
44 Tinge ka yuluwau lem, yokoh, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme nato moi uku ka pupwa supule, topoꞌe ka yende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Yukur ka yusme ŋainde ka si, pakai. Detale, yip yukur yetekeꞌe sisyeme ŋup tikin Got si nember Miyeꞌ nungwisme kin ka ot ŋaiye ka ungwisme yip, pakai.”
44 e vão arrasar você e matar todos os seus moradores. Não deixarão pedra sobre pedra, porque você não reconheceu o tempo em que Deus veio visitá-la.
45 Jisas nato yukoh yirise nal Jerusalem pe, kin ginyen lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe yowor topoꞌe ŋinjet ŋaiye ka yesekeh yende ofa me Got.
45 Depois, entrando no templo, Jesus começou a expulsar os que ali vendiam,
46 Kin ŋana lenge na, “Wusyep sai nato Tup tikin Got ŋanange na, ‘Yukoh yirise ŋam ka yokoh tikin ŋaiye pa yirisukwarme ŋam, topoꞌe pa yininge wusyep topoꞌme ŋam.’ Kom yip si yimbilme yokoh uku taꞌe yokoh tase ŋaiye lenge miyeꞌ endei yarp yende wah tinge.”
46 dizendo-lhes:
47 Ŋup ilyeh ilyeh pe, Jisas nalaŋatme ŋanange wusyep gan nato yukoh yirise. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ ondoh lenge pris, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge miyeꞌ mbep syeꞌ yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe kin ka ole. Kom pakai.
47 Diariamente, Jesus ensinava no templo. Os principais sacerdotes, os escribas e os maiorais do povo procuravam tirar-lhe a vida,
48 Tinge jinjame ŋaiye ka yonombe kin tuꞌe la. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula jan yonyorꞌme kin yasande wusyep ŋaiye kin ŋanange.
48 mas não achavam uma forma de fazer isso, porque todo o povo, ao ouvi-lo, era cativado por ele.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.