Lucas 19
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs BKJ
1 — ausente —
1 E Jesus entrou e passou por Jericó.
2 — ausente —
2 E eis que havia ali um homem, chamado Zaqueu, que era chefe entre os publicanos, e ele era rico.
3 — ausente —
3 E ele procurava ver quem era Jesus, e não podia, por causa da multidão, porque ele era de pequena estatura.
4 — ausente —
4 E ele correndo adiante, subiu em uma árvore de sicômoro para vê-lo; porque ele estava por passar naquele caminho.
5 ki nat siheime lou ŋaiye Sakius si ŋanah narp pe, Jisas bep nanah ŋaname kin na, “Sakius, hwihwai ote guh. Tukwini ŋam da murp topoꞌe nin mil yokoh nin.”
5 E Jesus ao chegar naquele lugar, olhando para cima, viu-o e disse-lhe: Zaqueu, desce depressa, porque hoje eu devo pousar em tua casa.
6 Taꞌe luku pe, Sakius hwihwai gah nasme lou pe, kin nirisukwarme Jisas nenge kin nal yokoh kin.
6 E, apressando-se, ele desceu e recebeu-o com júbilo.
7 Kom lenge miyeꞌ tuweinge lalme yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge jonome Jisas yanange na, “Hai, detaꞌe lai ti Jisas nala orp yokoh miyeꞌ pupwa luku.”
7 E, vendo isto, todos murmuravam, dizendo: Ele foi ser hóspede de um homem que é pecador.
8 Pe tinge hindi ya jere yokoh pe, Sakius tahar gan hlaꞌ ŋaname Lahmborenge na, “Iyai, ŋam ma moworꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam guh bumbe pe, ma mangange syeꞌ mil lenge ŋaipwa ŋiꞌ, topoꞌe lahmende ŋaiye ŋam si mende homboꞌme tinge no, ŋam mende ŋendei me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge pe, ma plihe mangange lenge ni hun mi munuh hlaꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tinge.”
8 E Zaqueu, ficando em pé, disse ao Senhor: Senhor, eis que a metade dos meus bens eu dou aos pobres, e se alguma coisa eu tenho tomado de algum homem por falsa acusação, o restituo quadruplicado.
9 Jisas ŋaname kin na, “Tukwini Got si nat nungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp yokoh eꞌe pe, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip tinge. Detale, miyeꞌ eꞌe ŋoihmbwaip kin teŋeime Got taꞌe ŋaiye loumwah poi Abraham si ŋende.
9 E disse-lhe Jesus: Hoje veio a salvação a esta casa, porque este também é filho de Abraão.
10 Taꞌe pe, ŋam, Talah tikin Miyeꞌ si mat ŋaiye ma mahaiꞌe lahmende ŋaiye si talai ŋaiye ma mungwisme tinge.”
10 Porque o Filho do homem veio para buscar e salvar o que estava perdido.
11 O lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp uku yasande wusyep pe, tinge ŋoiheryembe wula wula. Sihei sihei ŋaiye Jisas ka gere Jerusalem pe, tinge ŋoiheryembe ŋaiye lemame tikin Got tukwini ka tus halhale no, kin ka embepteme tinge. Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, kin neŋelꞌe ŋanange wusyep tapimbilme ende na,
11 E, ouvindo eles essas coisas, ele prosseguiu e falou uma parábola, porque ele estava perto de Jerusalém, e porque eles pensavam que o reino de Deus havia de aparecer imediatamente.
12 “Miyeꞌ ondoh ende kin nala el moi embere wohe ŋaiye miyeꞌ ondoh supule ka alaŋatme kin tuꞌe ŋaiye kiŋ miꞌe pe, ka plihe ot embepeteme lenge miyeꞌ tuweinge moi kin.
12 Portanto ele disse: Certo homem nobre partiu para uma terra distante, para receber um reino e retornar.
13 Kom teter ŋaiye yukur kin nal pe, kin gal lenge miyeꞌ wah 10 kin yat pe, kin nangange lenge wuhyau tem syepumbur ilyeh ilyeh tongonose. Pe ki ŋana lenge na, ‘Ŋupe ŋaiye ma mil pe, pa yende wah topoꞌe wuhyau eꞌe ŋaiye ŋam si yal yip yi tutume ŋaiye ma plihe mut.’
13 E ele chamando os seus dez servos, deu-lhes dez minas, e disse-lhes: Negociai até que eu venha.
14 Kom lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye moi ilyeh kin jarnge kin pe, tinge yember miyeꞌ syeꞌ yenge wusyep jande kin yal ŋaiye ka yinime miyeꞌ ondoh supule na, ‘Poi gwarnge miyeꞌ eꞌe. Yukur na alaŋatme kin ka miyeꞌ mbep poi tuꞌe ŋaiye kiŋ, na pakai.’
14 Mas os seus cidadãos odiavam-no, e enviaram um mensageiro após ele, dizendo: Não queremos que este homem reine sobre nós.
15 Kom miyeꞌ ondoh supule luku nalaŋatme kin miyeꞌ ondoh kiŋ pe, kin plihe nat moi kin. Ŋupe ŋaiye kin na gere moi kin pe, kin gal lenge miyeꞌ wah kin ŋaiye ka yut no, ka etekeꞌe wuhyau yukuriye ŋaiye tinge si yende tasme wuhyau kin.
15 E aconteceu que, ele retornando depois de ter recebido o reino, ordenou que fossem chamados os servos a quem ele entregara o dinheiro, para que ele pudesse saber quanto cada homem ganhara negociando.
16 Pe miyeꞌ wah ŋendehei nate ŋaname na, ‘Iyai, ŋam si mambaꞌe wuhyau tem 50 manah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni pwale.’
16 Então, veio o primeiro, dizendo: Senhor, a tua mina rendeu dez minas.
17 Kiŋ ŋaname miyeꞌ wah uku na, ‘Bwore miꞌ supule. Nin miyeꞌ bwore ŋaiye ŋende wah bwore, topoꞌe ŋoihmbwaip nin sai me wah malaih taꞌe leꞌe. Taꞌe luku pe, ma yule nin wah embere ende ŋaiye na orp miyeꞌ mbep moi 10 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’
17 E ele lhe disse: Muito bem, servo bom; porque tu foste fiel sobre o pouco, tu terás autoridade sobre dez cidades.
18 Pe miyeꞌ wah ŋoinde nate ŋaname kiŋ na ‘Iyai, ŋam mambaꞌe wuhyau tem 25 nanah hlaꞌ me wuhyau tem syepumbur ŋaiye ni si pwale.’
18 E veio o segundo, dizendo: Senhor, a tua mina rendeu cinco minas.
19 Taꞌe pe, kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Bwore. Nin na embepeteme moi 5 ŋaiye sai tuwihme ŋam.’
19 E ele disse da mesma forma a este: Sê tu também sobre cinco cidades.
20 — ausente —
20 E veio outro, dizendo: Senhor, aqui está a tua mina, que guardei em um lenço;
21 — ausente —
21 porque eu tive medo de ti, porque és homem severo; tiras o que não puseste, e colhes o que não semeaste.
22 Kom kiŋ ŋaname miyeꞌ wah kin uku na, ‘Nin miyeꞌ wah pupwa yehe. Pe wusyep nitei eꞌe ka plihe enge nin el na gin wusyep. Ŋaiye nin si sisyeme ŋaiye ŋam miyeꞌ pwa wondohe sekete, topoꞌe ŋam mambaꞌe wuhyau yohe ŋaiye lenge mitiŋ yende wah nihe yambaꞌe, topoꞌe ŋam talame ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye tinge worsyep pe, nin de taꞌe luku tale?
22 E ele disse-lhe: Pela tua própria boca eu te julgarei, servo mau. Sabias que eu sou homem severo, que eu tomo o que não pus e colho o que não semeei;
23 Detaꞌe la ŋai ti, nin yukur nember wuhyau uku nato yokoh ŋaiye yember wuhyau no, ŋupe ŋaiye ma plihe mut pe, ma mambaꞌe wuhyau yohe syeꞌ topoꞌe?’
23 por que então tu não pusestes o meu dinheiro no banco, pois na minha vinda, eu poderia ter exigido o meu com a usura?
24 Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye jan siheime kin na, ‘Yusoihme wuhyau me miyeꞌ iki pe, yaŋaꞌe yilme miyeꞌ wah ŋaiye ŋende wah bwore nambaꞌe wuhyau tem 55.’
24 E disse aos que estavam com ele: Tomai dele a mina e dai-a ao que tem dez minas.
25 Kom tinge yaname kin na, ‘Iyai, kin si nambaꞌe wuhyau tem 55 kuli.’
25 (E eles disseram-lhe: Senhor, ele tem dez minas).
26 Pe kiŋ nungwisme wusyep tinge na, ‘Kom lahmende ŋaiye ŋende wah bwore no, wah ka ende ŋembere pe, se ma maŋaꞌe kin syeꞌ mi munuh hlaꞌ topoꞌe. Kut lahmende ŋaiye pakai supule pe, se ma mosoihme sikirp ŋaiye kin si nambaꞌe.’
26 Pois eu vos digo: Que todo aquele que tiver lhe será dado, mas ao que não tiver até o que ele tem lhe será tomado.
27 Miꞌe pe, kiŋ ŋana lenge na, ‘O lenge wachaih ŋam ŋaiye tinge jarnge ŋaiye ma murp miyeꞌ ondoh, kiŋ tinge pe, tinge yarp pa? Pa yi yambaꞌe lenge yenge yut pe, yongomb lenge ka yule juh embep ŋam.’”
27 Mas estes meus inimigos que não quiseram que eu reinasse sobre eles, trazei-os aqui, e matai-os diante de mim.
28 Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, ki nal yerme yaŋah nal Jerusalem.
28 E, tendo dito isto, ele prosseguiu adiante, subindo para Jerusalém.
29 Ŋupe ŋaiye kin si nat siheime moi hoi Betfage topoꞌe Betani ŋaiye sai siheime hwate malaih ŋaiye tinge jalme Hwate Olip pe, kin nember jetalah kin hoi yal pe, kin ŋana lenge hindi na,
29 E aconteceu que, chegando ele perto de Betfagé e de Betânia, ao monte chamado monte das Oliveiras, ele enviou dois dos seus discípulos,
30 “Yi yoto moi ŋaiye sai nal luku pe, pa yetekeꞌe yuwor donki umbwahe ende ŋaiye tinge si yupwaiꞌe no, kin gan. Wor donki luku yukur somohon miyeꞌ ende narp ŋanah, pakai. Pe pa yesembele mwah yupwaihme pe, pa yenge yut.
30 dizendo: Ide à aldeia que está defronte de vós, e aí, ao entrardes, achareis amarrado um jumentinho em que nenhum homem jamais montou; soltai-o e trazei-o.
31 Ŋaiye miyeꞌ ende ka isilih yip tehei kin ŋaiye yip yesembele yowor iki pe, pa yinime kin na, ‘Lahmborenge ŋasande yowor eꞌe.’”
31 E, se algum homem vos perguntar: Por que o soltais? Assim lhe direis: Porque o Senhor precisa dele.
32 Pe jetalah Jisas hoi uku ya yoto moi uku pe, tinge yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku sai gande ŋaiye Jisas si ŋana lenge.
32 E, indo os que haviam sido enviados, acharam como ele lhes havia dito.
33 Pe ŋupe ŋaiye tinge yesembele mwah yangaꞌme yuwor donki jan pe, miyeꞌ tehei wordonki luku nate ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip yesembele mwah yangaꞌme wordonki liki?”
33 E, soltando o jumentinho, seus donos lhes disseram: Por que soltais o jumentinho?
34 Tinge hindi yungwisme wusyep kin yanange na, “Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe.”
34 E eles disseram: O Senhor precisa dele.
35 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe wordonki luku yenge yalme Jisas. Miꞌe pe, tinge yikil temhroŋ sokoloh ŋaiye tinge jah tas wicherꞌ ya yanah wordonki pe, tinge yungwisme Jisas nanah narp.
35 E trouxeram-no a Jesus; e lançando suas vestimentas no jumentinho, eles puseram Jesus em cima.
36 Ŋupe ŋaiye kin nal yaŋah na el Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge yirirme kin pe, tinge yangaraꞌ temhroŋ sokoloh tinge jah yanar ŋahwikin.
36 E, enquanto ele ia, eles estendiam no caminho as suas vestes.
37 Ŋupe ŋaiye kin na gere Hwate Olip no, sihei ŋaiye ka e oto Jerusalem pe, lenge jetalah kin wula wula hriphrip me Got, topoꞌe tinge tambah yirisukwarme kin ŋaiye tinge si yetekeꞌe mirakel embere embere ŋaiye Jisas si ŋende.
37 E, quando ele já chegava perto da descida do monte das Oliveiras, toda a multidão dos discípulos, regozijando-se, começou a dar louvores a Deus em alta voz, por todas as poderosas obras que eles tinham visto,
38 Tinge yanange na,
38 dizendo: Abençoado seja o Rei que vem em nome do Senhor; paz no céu, e glória nas alturas.
39 Kom lenge Farisi syeꞌ ŋaiye jan yotop lenge wondoh embere luku yaname Jisas na, “Jetmam, indindirme lenge jetalah nin no, yukur ka yirisukwarme naŋ nin, na pakai.”
39 E alguns dos fariseus, do meio da multidão, disseram-lhe: Mestre, repreende os teus discípulos.
40 Ta, Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip, ŋaiye lenge jetalah ŋam yukur yirisukwarme ŋam pe, ŋeser eꞌe tinge se ka tambah yirisukwarme ŋam kili!”
40 E, ele respondendo, disse-lhes: Digo-vos que, se estes se calarem, as pedras imediatamente clamarão.
41 — ausente —
41 E, quando ele ia chegando, vendo a cidade, chorou sobre ela,
42 — ausente —
42 dizendo: Se tu conhecesses, ao menos neste teu dia, as coisas que pertencem à tua paz! Mas agora isso está encoberto aos teus olhos.
43 Ŋup ende ka ot ŋaiye lenge wachaih yip ka tuhur jin yoyorꞌme yip tuꞌe ŋaiye lem pe, tinge ka gise yaŋah ŋaiye pa yi yoto tus moi uku.
43 Porque dias virão sobre ti, em que os teus inimigos lançarão uma trincheira sobre ti, e te sitiarão, e te manterão em cada lado,
44 Tinge ka yuluwau lem, yokoh, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme nato moi uku ka pupwa supule, topoꞌe ka yende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Yukur ka yusme ŋainde ka si, pakai. Detale, yip yukur yetekeꞌe sisyeme ŋup tikin Got si nember Miyeꞌ nungwisme kin ka ot ŋaiye ka ungwisme yip, pakai.”
44 e te derrubarão no chão, a ti e a teus filhos que dentro de ti estiverem, e eles não deixarão em ti uma pedra sobre outra, pois tu não conheceste o tempo da tua visitação.
45 Jisas nato yukoh yirise nal Jerusalem pe, kin ginyen lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe yowor topoꞌe ŋinjet ŋaiye ka yesekeh yende ofa me Got.
45 E, ele entrando no templo, começou a expulsar todos os que ali vendiam e compravam,
46 Kin ŋana lenge na, “Wusyep sai nato Tup tikin Got ŋanange na, ‘Yukoh yirise ŋam ka yokoh tikin ŋaiye pa yirisukwarme ŋam, topoꞌe pa yininge wusyep topoꞌme ŋam.’ Kom yip si yimbilme yokoh uku taꞌe yokoh tase ŋaiye lenge miyeꞌ endei yarp yende wah tinge.”
46 dizendo-lhes: Está escrito: Minha casa é a casa de oração; mas vós a fizestes covil de ladrões.
47 Ŋup ilyeh ilyeh pe, Jisas nalaŋatme ŋanange wusyep gan nato yukoh yirise. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ ondoh lenge pris, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge miyeꞌ mbep syeꞌ yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe kin ka ole. Kom pakai.
47 E ele ensinava diariamente no templo. Mas os principais sacerdotes, e os escribas, e os principais do povo procuravam destruí-lo,
48 Tinge jinjame ŋaiye ka yonombe kin tuꞌe la. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula jan yonyorꞌme kin yasande wusyep ŋaiye kin ŋanange.
48 e não encontravam como fazê-lo, porque todo o povo ficava muito atento ao ouvi-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.