Lucas 13
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yate yaname Jisas na, “Iyai, somohon dindiꞌ uku ŋaiye lenge miyeꞌ Galili syeꞌ yende ofa yalme Got pe, Pailat nember lenge miyeꞌ wondoh kin yate yongombe lenge pe, wim tinge turuꞌ gah meleꞌe wim lenge yuwor uku.”
1 Neste mesmo tempo contavam alguns o que tinha acontecido a certos galileus, cujo sangue Pilatos misturara com os seus sacrifícios.
2 Pe Jisas ŋisilih lenge na, “Yip ŋoihyeryembe nange tinge si yende pupwa yengelyembe lenge miyeꞌ tuweinge lalme Galili ti, tinge yongomb lenge, lakai pakai?
2 Jesus toma a palavra e lhes pergunta: Pensais vós que estes galileus foram maiores pecadores do que todos os outros galileus, por terem sido tratados desse modo?
3 Pakai! Ŋam mana yip, ŋaiye yip yukur yimbilme ŋoihmbwaip yasme pupwa yip pe, pa lalme yule tuꞌe ŋaiye tinge si yende.
3 Não, digo-vos. Mas se não vos arrependerdes, perecereis todos do mesmo modo.
4 O detaꞌe laime lenge miyeꞌ 18 ŋaiye somohon yule ŋupe ŋaiye yokoh dini dini nanah hlaꞌ nal Siloam turuwau na gah nongombe lenge? Yip ŋoihyeryembe nange luku ki yasam yip ŋaiye tinge yende pupwa yengelyembe miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem, lakai pakai?
4 Ou cuidais que aqueles dezoito homens, sobre os quais caiu a torre de Siloé e os matou, foram mais culpados do que todos os demais habitantes de Jerusalém?
5 Pakai! Ŋam mana yip lalme na, ŋaiye yip yukur yimbilme ŋoihmbwaip yip pe, yip pa lalme yule tuꞌe ŋaiye tinge yule.”
5 Não, digo-vos. Mas se não vos arrependerdes, perecereis todos do mesmo modo.
6 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge wusyep tapimbilme leꞌe, “Miyeꞌ ende ki ŋenete ŋip esep nato wah meleꞌe kin pe, kin gere nah embere. Taꞌe luku pe, wahtaipe taipe ki nale nat bep osoko ŋip esep nanah lou uku, kom yukur ki ŋetekeꞌe ŋesep ende, pakai.
6 Disse-lhes também esta comparação: Um homem havia plantado uma figueira na sua vinha, e, indo buscar fruto, não o achou.
7 Taꞌe pe, ki ŋaname miyeꞌ wah kin na, ‘Hai, wahtaip hun ŋam male mat gwaiꞌ me ŋip esep, kom ŋam yukur metekeꞌe ŋesep ende teŋei, pakai. Kin pupwa yehe no, ki kite ŋom bwore gah kekep eꞌe. Taꞌe luku pe, gine pupwa ember el.’
7 Disse ao viticultor: - Eis que três anos há que venho procurando fruto nesta figueira e não o acho. Corta-a; para que ainda ocupa inutilmente o terreno?
8 Kom miyeꞌ wah nungwisme wusyep na, ‘Iyai, osme ka si tutume wahtaip ende topoꞌe. Ŋam da sisipe ŋaiye ma miche kekep topoꞌe muwilꞌe gurngur mil lou tehei metekeꞌe.
8 Mas o viticultor respondeu: - Senhor, deixa-a ainda este ano; eu lhe cavarei em redor e lhe deitarei adubo.
9 Ŋaiye ka teŋei ŋesep wahtaip ende pe, bwore. Ka si. Tu pakai pe, ya gwine member mil.’”
9 Talvez depois disto dê frutos. Caso contrário, cortá-la-ás.
10 Ŋup ende nato ŋup Sabat pe, Jisas nalaŋatme wusyep gan nato yukoh jahilyeh ende.
10 Estava Jesus ensinando na sinagoga em um sábado.
11 Pe tuwei ende ŋaiye warp uku, yipihinge pupwa narp nato ti tatame wahtaip 18. Pe yipihinge pupwa luku naŋaꞌe wahriꞌ epwa teket geih geih no, yukur tatame ŋaiye ta wahraꞌe teket ti wunuh bwar bwar gwin, pakai.
11 Havia ali uma mulher que, havia dezoito anos, era possessa de um espírito que a detinha doente: andava curvada e não podia absolutamente erguer-se.
12 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋetekeꞌe ti pe, ki galme ŋaname ta wut pe, ki ŋaname na, “Amai, wahriꞌ epwa si nasme nin.”
12 Ao vê-la, Jesus a chamou e disse-lhe: Estás livre da tua doença.
13 Miꞌe pe, kin nikil syep nanah ti pe, nilyehe sai ti tahar bwar bwarme pe, ti wirisukwarme Got.
13 Impôs-lhe as mãos e no mesmo instante ela se endireitou, glorificando a Deus.
14 Miyeꞌ mbep tikin yukoh jahilyeh uku tuhwar ŋaiye Jisas ŋende miꞌe wahriꞌ epwa gah ŋup tikin Sabat. Taꞌe pe, ki ŋihyel lenge miyeꞌ tuweinge ŋanange na, “Dindiꞌ ŋup tikin Sabat yukur ya mende wah, na pakai. Kut ŋup syepumbur ilyeh ŋaiye sande ilyeh ilyeh poi tatame. Taꞌe luku pe, ŋaiye yip yasande ka ende miꞌme wahriꞌ epwa yip pe, pa yut junde ŋup ilyeh ilyeh uku. O ŋup tikin Sabat, na pakai.”
14 Mas o chefe da sinagoga, indignado de ver que Jesus curava no sábado, disse ao povo: São seis os dias em que se deve trabalhar; vinde, pois, nestes dias para vos curar, mas não em dia de sábado.
15 Pe Lahmborenge nungwisme wusyep kin na, “Yip iki miyeꞌ molohe! Nato ŋup tikin Sabat pe, yip ŋoihginirme lenge yowor ŋembelei yip, lakai pakai? Hei, yip yesembele mwah yangaꞌme workau pe, yip yenge kin ya tas ŋaiye ka onoꞌe pinip.
15 Hipócritas!, disse-lhes o Senhor. Não desamarra cada um de vós no sábado o seu boi ou o seu jumento da manjedoura, para os levar a beber?
16 O tuwei eꞌe, ti wengelyembe lenge yuwor embelei kuli! Ti ŋambaih talah ende tikin Abraham ŋaiye Satan nupwaiꞌe ti na tatame wahtaip 18 supule. Taꞌe luku pe, ŋaiye ya mesembele syep Satan guh ŋup tikin Sabat no, ta tuhur bwore wusme pupwa luku pe, se ka bwore supule!”
16 Esta filha de Abraão, que Satanás paralisava há dezoito anos, não devia ser livre desta prisão, em dia de sábado?
17 Wusyep kin uku ŋotohote lenge wachaih pe, tinge hiꞌme tititinge, kom lenge miyeꞌ tuweinge lalme hriphrip me ŋaimun bwore bwore ŋaiye kin si ŋende.
17 Ao proferir estas palavras, todos os seus adversários se encheram de confusão, ao passo que todo o povo, à vista de todos os milagres que ele realizava, se entusiasmava.
18 Jisas ŋisilih na, “O lemame tikin Got ki taꞌe la ŋai? Ma mininge wusyep tapimbilme lemame tikin Got tuꞌe leꞌe.
18 Jesus dizia ainda: A que é semelhante o Reino de Deus, e a que o compararei?
19 Ki taꞌe ŋaiye lousep mastet malaih sisikirpe. Tinge yenete yal wah pe, ki tahar embere taꞌe lou. Pe lenge ŋinjet yate yende hwap tinge yanah lou lombo kin.”
19 É semelhante ao grão de mostarda que um homem tomou e semeou na sua horta, e que cresceu até se fazer uma grande planta e as aves do céu vieram fazer ninhos nos seus ramos.
20 Pe Jisas plihe ŋisilih lenge na, “O lemame tikin Got ki taꞌe la ŋai?
20 Disse ainda: A que direi que é semelhante o Reino de Deus?
21 Rop ende kin taꞌe leꞌe. Tuwei ende wambaꞌe yis syeꞌ wimbilme topoꞌe kakah pe, kakah lalme luku tenenem embere. Taꞌe luku pe, lemame tikin Got kin ŋahilyeh.”
21 É semelhante ao fermento que uma mulher tomou e misturou em três medidas de farinha e toda a massa ficou levedada.
22 Jisas nala el Jerusalem pe, kin mwande nato moiye moiye ŋaiye sai yaŋah ŋanange nalaŋatme wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge moi lalme luku.
22 Sempre em caminho para Jerusalém, Jesus ia atravessando cidades e aldeias e nelas ensinava.
23 Miyeꞌ ende ŋisilihme kin na, “Lahmborenge, Got ka ambaꞌe lenge miyeꞌ ilyeh ilyeh tongonose, lakai pakai?” Pe Jisas nungwisme na,
23 Alguém lhe perguntou: Senhor, são poucos os homens que se salvam? Ele respondeu:
24 “Lenge miyeꞌ tuweinge wula wula se ka sisipe yaŋah wula ŋaiye ka yil yoto lemame tikin Got, kom yukur tatame ka yi yoto, pakai. Taꞌe luku pe, pa yende wah nihe ŋaiye pa yi yoto kohmap malaih uku.
24 Procurai entrar pela porta estreita; porque, digo-vos, muitos procurarão entrar e não o conseguirão.
25 Ŋupe ŋaiye yai tehei yukoh uku si tahar gase kohmap miꞌe pe, yip pa jin tus wicherꞌ yendere yendere kohmap jil jil yininge na, ‘Lahmborenge, kumbur kohmap no, poi ya mi moto.’ Pe kin ka ungwisme wusyep yip na, ‘Ŋam jinjame yip iki. Yip yase la ŋai yat?’
25 Quando o pai de família tiver entrado e fechado a porta, e vós, de fora, começardes a bater à porta, dizendo: Senhor, Senhor, abre-nos, ele responderá: Digo-vos que não sei de onde sois.
26 Pe yip pa yungwisme na, ‘Somohon poi motop nin mono ŋai, topoꞌe poi masande wusyep ŋaiye ni ŋanange nalaŋatme narp nato moi poi.’
26 Direis então: Comemos e bebemos contigo e tu ensinaste em nossas praças.
27 Kom ka plihe ini yip na, ‘Ŋam yukur sisyeme yip topoꞌe yip yase la ŋai yat. Yip miyeꞌ pupwa yehe. Yil yangaꞌme ŋam.’
27 Ele, porém, vos dirá: Não sei de onde sois; apartai-vos de mim todos vós que sois malfeitores.
28 Dindiꞌ ŋup uku pe, yip pa yetekeꞌe Abraham, Aisak, Jekop topoꞌe lenge profet lalme ŋaiye yarp ya yoto lemame tikin Got pe, pa yikikirme ŋesep, topoꞌe pa yilil embere sekete. Detale, Got se ka ginyen yip e tus wicherꞌ.
28 Ali haverá choro e ranger de dentes, quando virdes Abraão, Isaac, Jacó e todos os profetas no Reino de Deus, e vós serdes lançados para fora.
29 Kom lenge haiten ka yuse ŋau anah, ŋau gah, topoꞌe moiye moiye lalme yut pe, ka yurp yi yoto ŋai embere nato lemame tikin Got.
29 Virão do oriente e do ocidente, do norte e do sul, e sentar-se-ão à mesa no Reino de Deus.
30 Taꞌe luku pe, lenge haiten ŋaiye tukwini yat yuwo pe, ka yil yer. Kut yip Juta ŋaiye Got nalaŋat yip yer pe, pa yut yuwo.”
30 Há últimos que serão os primeiros, e há primeiros que serão os últimos.
31 Dindiꞌ ŋup uku lenge Farisi syeꞌ yatme Jisas pe, tinge yaname kin na, “Iyai, miyeꞌ ondoh kiŋ Herot ŋasande ka yumbe nin. Taꞌe luku pe, na tuhur osme moi eꞌe.”
31 No mesmo dia chegaram alguns dos fariseus, dizendo a Jesus: Sai e vai-te daqui, porque Herodes te quer matar.
32 Jisas ŋana lenge na, “Yi yinime ŋumbwat telpei Herot na, ‘Tukwini topoꞌe minde pe, ma mende wah gwinyen lenge yipihinge pupwa topoꞌe ma mende miꞌme wahriꞌ epwa. O ŋup hun kin pe, wah ŋam ka miꞌe.’
32 Disse-lhes ele: Ide dizer a essa raposa: eis que expulso demônios e faço curas hoje e amanhã; e ao terceiro dia terminarei a minha vida.
33 Liki yukur bwore ŋaiye ka yonombe profet ka ole inir kekep moi ende, pakai. Tinge ka pumbe yinir Jerusalem ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye lenge profet. Taꞌe luku pe, tukwini, lakai minde, lakai boiye pe, se ma mil Jerusalem.”
33 É necessário, todavia, que eu caminhe hoje, amanhã e depois de amanhã, porque não é admissível que um profeta morra fora de Jerusalém.
34 Jisas plihe ŋanange na, “O Jerusalem, Jerusalem! Yip yongomb lenge profet, topoꞌe yip yiche ŋeser yongombe lenge miyeꞌ wah tikin Got ŋaiye kin nember natme yip. Ŋup wula wula ŋam masande ŋaiye ma gwarase yip tuꞌe ŋaiye tuwet mam gwarase lenge tuwet talah ti no, ti kwite yohe gwah waparaꞌe tinge, kom yip jarnge ŋam.
34 Jerusalém, Jerusalém, que matas os profetas e apedrejas os enviados de Deus, quantas vezes quis ajuntar os teus filhos, como a galinha abriga a sua ninhada debaixo das asas, mas não o quiseste!
35 Taꞌe luku pe, Got se ka osme yukoh yirise ŋaiye sai nato moi yip Jerusalem pe, ka si pakaiye. Ŋam mana yip bwore mise, yukur pa plihe yetekeꞌe ŋam, miyeꞌ wah tikin Got yi tutume ŋupe ŋaiye pa yenerme wusyep eꞌe ŋaiye ŋanange na, ‘Hriphrip me Lahmborenge ŋaiye natme naŋ tikin Got.’”
35 Eis que vos ficará deserta a vossa casa. Digo-vos, porém, que não me vereis até que venha o dia em que digais: Bendito o que vem em nome do Senhor!
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.