Lucas 12
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Nato ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete yate jahilyeh pe, luh uku tangarmbe sekete topoꞌe ŋihip na se iche el la, pakai supule. Ŋendehei kin pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋoihme pupwa lenge Farisi ŋaiye ka ende yumbune yip. Tinge homboꞌe nange tinge miyeꞌ bwore, kom pakai. Pupwa tinge pe, ki taꞌe yis ŋaiye sikirp manaiꞌe, kom ki ŋende kakah tenenem ŋembere.
1 Quando as multidões cresceram a ponto de haver milhares de pessoas atropelando-se e pisando umas nas outras, Jesus concentrou seu ensino nos discípulos, dizendo: “Tenham cuidado com o fermento dos fariseus, que é a hipocrisia.
2 Ŋaimune ŋaiye tukwini sai tase na gah ŋoihmbwaip, topoꞌe ŋaimune ŋaiye miyeꞌ inise pe, mindemboi ka tus halhale no, pa yetekeꞌe yoworme.
2 Virá o dia em que tudo que está encoberto será revelado, e tudo que é secreto será divulgado.
3 Taꞌe luku pe, wusyep mune ŋaiye yip yul yanange, topoꞌe wusyep tase ŋaiye yip yenge sihei yanange pe, mindemboi ka tambah ininge halhale pe, pa yisyunde lalme.”
3 O que vocês disseram no escuro será ouvido às claras, e o que conversaram a portas fechadas será proclamado dos telhados.
4 “Yip lenge miyeꞌ yaŋam ŋam, ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, yukur pa hiꞌjirnge lahmende ŋaiye tatame ka yumb yip no, pa yule, pakai. Mindemboi ka plihe yende tuꞌe lai me yip? Pakai.
4 “Meus amigos, não tenham medo daqueles que matam o corpo; depois disso, nada mais podem lhes fazer.
5 Kom ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, hiꞌjirnge Got ilyeh. Detale, kin bongol tatame ŋaiye ka onombe wahriꞌ, topoꞌe ka iche yip el moi nih. Bwore mise, pa hiꞌjirnge kin ŋilyehe si!
5 Mas eu lhes direi a quem devem temer. Temam a Deus, que tem o poder de matar e lançar no inferno. Sim, a esse vocês devem temer.
6 Ŋoihyeryembe lenge ŋinjet ŋaiye tinge yiche toea hoi yambaꞌe, kom Got si sisyeme tinge lalme pe, kin nembepeteme tinge.
6 “Qual é o preço de cinco pardais? Duas moedas de cobre? E, no entanto, Deus não se esquece de nenhum deles.
7 Topoꞌe ŋoihyeryembe dohwaih ŋaiye sai ŋondoh yip. Got, kin si gonose dohwaih yukuriye ŋaiye sai ŋondoh yip. Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula, topoꞌe yukur pa hiꞌjirnge ŋaimune ŋaiye ka otme yip. Detale, nato embep tikin Got pe, yip bwore miꞌ supule yengelyembe lenge ŋinjet.”
7 Até os cabelos de sua cabeça estão todos contados. Portanto, não tenham medo; vocês são muito mais valiosos que um bando inteiro de pardais.
8 “Ŋam mana yip bwore mise, lahmende ŋaiye kin nember kin nal halhale nange kin si gande ŋam, topoꞌe kin yukur hiꞌme ŋam pe, minde ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ma mende ŋahilyeh me kin mil me ŋembep lenge walip hlaꞌ tikin Got.
8 “Eu lhes digo a verdade: quem me reconhecer aqui, diante das pessoas, o Filho do Homem o reconhecerá na presença dos anjos de Deus.
9 Ŋaiye miyeꞌ ende ka inise naŋ ŋam orp kekep eꞌe pe, ŋam ma minise naŋ kin guh ŋembep lenge walip hlaꞌ tikin Got.
9 Mas quem me negar aqui será negado diante dos anjos de Deus.
10 Got tatame ka ongohe pupwa lahmende ŋaiye ŋanange wusyep pupwa natme Talah tikin Miyeꞌ. Kut lahmende ŋaiye ŋanange wusyep pupwa nalme Yohe Yirise pe, Got yukur ka se ongohe pupwa luku, pakai.
10 Quem falar contra o Filho do Homem será perdoado, mas quem blasfemar contra o Espírito Santo não será perdoado.
11 Ŋupe ŋaiye ka yenge yip yi jin ŋembep lenge miyeꞌ ondoh yi yoto yukoh jahilyeh no, ka yiniꞌe yip pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula me wusyep ŋaiye pa yininge, na pakai.
11 “Quando vocês forem julgados nas sinagogas e diante dos governantes e das autoridades, não se preocupem com o modo como se defenderão nem com o que dirão,
12 Nato ŋup uku pe, Yohe Yirise se ka ungwis yip wusyep ŋaiye pa yininge.”
12 pois o Espírito Santo, naquele momento, lhes dará as palavras certas”.
13 Miyeꞌ ende nato lenge wondoh embere uku ŋaname Jisas na, “Jetmam, inime tatai ŋam ka iyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye Yai poi hindi nase sai pe, ka pule ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam.”
13 Então alguém da multidão gritou: “Mestre, por favor, diga a meu irmão que divida comigo a herança de meu pai!”.
14 Kom Jisas nungwisme wusyep kin na, “Iyai, lahmende nalaŋat ŋam nange ma miyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yip hindi? Luku yukur wah ŋam, pakai!”
14 Jesus respondeu: “Amigo, quem me pôs como juiz sobre vocês para decidir essas coisas?”.
15 Miꞌe pe, Jisas bunjenge ŋana lenge lalme na, “Ŋoihme yip tip! Yukur pa yende ŋoihmbwaip ŋaiye pa wim lal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme, na pakai. Detale, yarp bwore mise kin yukur taꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye yip yambaꞌe yarp kekep eꞌe, pakai.”
15 Em seguida, disse: “Cuidado! Guardem-se de todo tipo de ganância. A vida de uma pessoa não é definida pela quantidade de seus bens”.
16 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge wusyep tapimbilme ende na, “Somohonme miyeꞌ lowe ende gan wah ŋem gulu pe, ŋai kin wula wula sekete.
16 Então lhes contou uma parábola: “Um homem rico tinha uma propriedade fértil que produziu boas colheitas.
17 Pe ki ŋoiheryembe nange yokoh hau kin yukur tatame ŋaiye ka ember ŋai kin lalme e oto, pakai. Taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye ka ende.
17 Pensou consigo: ‘O que devo fazer? Não tenho espaço para toda a minha colheita’.
18 Miꞌe pe, kin ŋoiheryembe ŋanange kitikin na, ‘Yokoh uku pwa malaih nom, ma muluwau pe, ma plihe guhurꞌe yokoh ŋembere ende nange ka tutume ŋaiye ma member ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam lalme mi moto.’
18 Por fim, disse: ‘Já sei! Vou derrubar os celeiros e construir outros maiores. Assim terei espaço suficiente para todo o meu trigo e meus outros bens.
19 Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku ŋoiheryembe na, ‘Ŋoih mah ende ko! Ŋam si tatame ŋai sekete pe, ma mono murp tutume wahtaip wula wula. Yukur ma plihe mende wah nihe, pakai. Ma syumbe murp mono ŋai, monoꞌe pinip, topoꞌe mite posoh ŋilyehe si.’
19 Então direi a mim mesmo: Amigo, você guardou o suficiente para muitos anos. Agora descanse! Coma, beba e alegre-se!’.
20 Kom Got ŋaname miyeꞌ uku na, ‘Nin kwote. Tukwini ŋup eꞌe na ole. Pe lenge mitiŋ syeꞌ se ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin lalme ŋaiye nin si nasme ŋanar ko.’
20 “Mas Deus lhe disse: ‘Louco! Você morrerá esta noite. E, então, quem ficará com o fruto do seu trabalho?’.
21 Liki yaŋah lenge miyeꞌ lowe ŋaiye tukwainge ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula tititinge no, tinge yukur yende wah Got yember yitini ya yanah moihlaꞌ. Taꞌe pe, ŋup ende ka jin syep pakaiye yil ŋembep tikin Got.”
21 “Sim, é loucura acumular riquezas terrenas e não ser rico para com Deus”.
22 Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋai ŋaiye pa yono, topoꞌe hihyilih ŋaiye pa dendeꞌ wahriꞌ, na pakai.
22 Então, voltando-se para seus discípulos, Jesus disse: “Por isso eu lhes digo que não se preocupem com a vida diária, se terão o suficiente para comer, ou com o corpo, se terão o suficiente para vestir.
23 Laip ki ŋembere nengelyembe ŋai topoꞌe hihyilih.
23 Pois a vida é mais que comida, e o corpo é mais que roupa.
24 Ŋoihyeryembe lenge ŋinjet. Tinge yukur worsyep wah yekene topoꞌe yiche ŋai yember yokoh hau, pakai. Kom Got nangange lenge ŋai. O nal embep tikin Got pe, yip lalme yengelyembe lenge ŋinjet.
24 Observem os corvos. Eles não plantam nem colhem, nem guardam comida em celeiros, pois Deus os alimenta. E vocês valem muito mais que qualquer pássaro.
25 Detale ti yip ŋoiheryembe wula wula? Yip tatame ŋaiye yip pa yeŋelꞌe wahtaip syeꞌ yilme yarp yiptip? Pakai supule!
25 Qual de vocês, por mais preocupado que esteja, pode acrescentar ao menos uma hora à sua vida?
26 Yip ŋoiheryembe wula wula, kom ŋoiheryembe yip uku yukur ka ungwisme yip. Topoꞌe ŋaiye pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ŋembere pe, yukur ka plihe ungwisme yip.
26 E, se não podem fazer uma coisa tão pequena, de que adianta se preocupar com as maiores?
27 Ŋoihyeryembe lenge yuhurnge ŋaiye sai nato syipsyap. Tinge yukur yende wah nihe, lakai yende hihyilih tititinge, pakai. Kom yuhurnge miꞌ supule luku yengelyembe hihyilih ŋaiye kiŋ Solomon dendeꞌ sai wahriꞌ kin.
27 “Observem como crescem os lírios. Não trabalham nem fazem suas roupas e, no entanto, nem Salomão em toda a sua glória se vestiu como eles.
28 Ŋaiye Got si dendeꞌme syipsyap topoꞌe yuhurnge taꞌe luku pe, ka dendeꞌme wahriꞌ yip tuꞌe la? Nato embep tikin Got pe, yip yengelyembe syipsyap ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yihir wah pe, tinge yesekeh. Taꞌe luku pe, detale ti ŋoihmbwaip yip teŋeime Got sikirp manaiꞌe? Kin tatame ŋaiye se ka ungwis yip ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe.
28 E, se Deus veste com tamanha beleza as flores que hoje estão aqui e amanhã são lançadas ao fogo, não será muito mais generoso com vocês, gente de pequena fé?
29 Taꞌe luku pe, yukur nye nyermbe pa ŋoihyeryembe wula wula me ŋai, pinip topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme, na pakai.
29 “Não se inquietem com o que comer e o que beber. Não se preocupem com essas coisas.
30 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye kekep eꞌe yende wah nihe ŋaiye ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin kekep eꞌe, kom Yai Got yip, kin si sisyeme ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe.
30 Elas ocupam os pensamentos dos pagãos de todo o mundo, mas seu Pai já sabe do que vocês precisam.
31 Kom ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋeime lemame tikin Got yer ti, kin se ka yul yip ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye yip seheiꞌe.”
31 Busquem, acima de tudo, o reino de Deus, e todas essas coisas lhes serão dadas.
32 Jisas neŋelꞌe wusyep ŋanange na, “Yip mitiŋ syeꞌ ŋaiye jande ŋam, yukur pa hiꞌjirnge, na pakai. Yai yip, kin si hriphrip ŋaiye ka bepeteme yip e oto lemame kitikin.
32 “Não tenham medo, pequeno rebanho, pois seu Pai tem grande alegria em lhes dar o reino.
33 Taꞌe luku pe, pa yende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme yip pe, yangange wuhyau yil lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, yip pa yember yitini bwore yi yunuh moihlaꞌ pe, yitini luku yukur ka miꞌe no, lenge miyeꞌ endei yukur ka yambaꞌe, topoꞌe yukur wiꞌ ka yono ka pupwa, pakai.
33 “Vendam seus bens e deem aos necessitados. Com isso, ajuntarão tesouros no céu, e as bolsas no céu não se desgastam nem se desfazem. Seu tesouro estará seguro; nenhum ladrão o roubará e nenhuma traça o destruirá.
34 Taꞌe luku pe, moi ŋaiye yitini yip ŋanar, nanah moihlaꞌ lakai kekep pe, ŋoihmbwaip yip ka si topoꞌe.”
34 Onde seu tesouro estiver, ali também estará seu coração.”
35 “Nye nyermbe na ende miꞌmiꞌ ŋaiye na ende wah tikin Lahmborenge tuꞌe ŋaiye nin gah temhroŋ ŋaiye na ende wah, topoꞌe nih lam nin ka riri sisyuꞌ ŋupe ŋupe.
35 “Estejam vestidos, prontos para servir, e mantenham suas lâmpadas acesas,
36 Yende miꞌmiꞌ ŋaiye ma mut. Ka tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ wah yarp jeteme miyeꞌ embep tinge ŋaiye si nal dindiꞌ pe, kin narp ŋup syeꞌ no, ka plihe ot. Pe tinge yarp yeseperhme ŋaiye ka chumbur kohmap me kin no, ka yende wah me kin.
36 como se esperassem o seu senhor voltar do banquete de casamento. Então poderão abrir-lhe a porta e deixá-lo entrar no momento em que ele chegar e bater.
37 — ausente —
37 Os servos que estiverem prontos, aguardando seu retorno, serão recompensados. Eu lhes digo a verdade: ele mesmo se vestirá como servo, indicará onde vocês se sentarão e os servirá enquanto estão à mesa!
38 — ausente —
38 Quer ele venha no meio da noite, quer de madrugada, ele recompensará os servos que estiverem prontos.
39 Wusyep rop ende ki taꞌe leꞌe, ŋaiye miyeꞌ ende ka sisyeme nange miyeꞌ endei ende ka oworꞌe yokoh kin pe, yukur ka osme yokoh kin, pakai. Kin ka ende miꞌmiꞌ orp kiteme ŋupe ŋaiye miyeꞌ endei uku ka ot.
39 “Entendam isto: se o dono da casa soubesse exatamente a que horas o ladrão viria, não permitiria que a casa fosse arrombada.
40 Taꞌe luku pe, yip topoꞌe yukur sisyeme ŋupe ŋaiye ŋam, Talah tikin Miyeꞌ ma plihe mut, kom pa yende miꞌmiꞌ yurp jeteme ŋam.”
40 Estejam também sempre preparados, pois o Filho do Homem virá quando menos esperam”.
41 Pita ŋisilih na, “Lahmborenge, wusyep tapimbilme leꞌe natme potopoi, lakai ni ŋana lenge mitiŋ lalme?”
41 Então Pedro perguntou: “Senhor, essa ilustração se aplica apenas a nós, ou a todos?”.
42 Lahmborenge nungwisme wusyep na, “Lahmende miyeꞌ wah bwore ŋaiye sande tekeꞌe kin bwarme, topoꞌe kin ŋasande wusyep miyeꞌ ondoh kin pe, kin miyeꞌ wah ilyeh ŋaiye miyeꞌ ondoh uku ka aŋaꞌe wah ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kitikin, topoꞌe ka embepeteme lenge miyeꞌ wah kin lalme, topoꞌe ka angange lenge ŋai ŋaiye ŋup tikin.
42 O Senhor respondeu: “O servo fiel e sensato é aquele a quem o senhor encarrega de chefiar os demais servos da casa e alimentá-los.
43 Miyeꞌ wah uku ka hriphrip embere sekete. Detale, ŋupe ŋaiye miyeꞌ ondoh kin ka plihe ot pe, ka etekeꞌe ŋaiye miyeꞌ wah kin ŋende wah bwore narp.
43 Se o senhor voltar e constatar que seu servo fez um bom trabalho,
44 Bwore mise, miyeꞌ ondoh ka ember miyeꞌ wah kin ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kitikin lalme.
44 eu lhes digo a verdade: ele colocará todos os seus bens sob os cuidados desse servo.
45 Kom ŋaiye miyeꞌ wah ende ŋoiheryembe kitikin na, ‘Miyeꞌ ondoh ŋam yukur ka ot hihwaiye.’ Pe kin ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge wah kin, topoꞌe ki ŋono ŋai sekete, topoꞌe ŋonoꞌe pinip bongol de kwite kwote.
45 O que acontecerá, porém, se o servo pensar: ‘Meu senhor não voltará tão cedo’, e começar a espancar os outros servos, a comer e a beber e se embriagar?
46 Ŋup uku pe, miyeꞌ wah yukur sisyeme no, kin yukur ŋende miꞌmiꞌ me miyeꞌ ondoh ŋaiye ka ot pe, ka onombe otombo wahriꞌ kin sisikirpe pe, ka ember kin el moi pupwa ŋaiye mitiŋ yengelyembe wusyep kin yarp.
46 O senhor desse servo voltará em dia em que não se espera e em hora que não se conhece, cortará o servo ao meio e lhe dará o mesmo destino dos incrédulos.
47 Miyeꞌ wah si sisyeme ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ondoh ŋasande ka ende, kom yukur ki ŋende topoꞌe ŋende miꞌmiꞌ ŋaiye miyeꞌ ondoh kin ka plihe ot pe, se ka ambaꞌe nihe syohe ŋembere sekete.
47 “O servo que conhece a vontade do seu senhor e não se prepara nem segue as instruções dele será duramente castigado.
48 Kom lahmende ŋaiye yukur sisyeme pupwa ŋaiye tinge yende pe, nihe syohe ŋaiye ka yambaꞌe, yukur ka ŋembere. Lahmende ŋaiye kin si nambaꞌe sande tekeꞌe, topoꞌe kin si sisyeme pe, ka se ende wah e tutume sande tekeꞌe topoꞌe sisyeme ŋaiye kin si nambaꞌe. Ŋaiye kin nambaꞌe ŋembere pe, se ka ende wah embere. Kom ŋaiye kin nambaꞌe sikirp pe, ka ende wah e tutume sande tekeꞌe ŋaiye kin si nambaꞌe.”
48 Mas aquele que não a conhece e faz algo errado será castigado com menos severidade. A quem muito foi dado, muito será pedido; e a quem muito foi confiado, ainda mais será exigido.”
49 “Ŋam mat ŋaiye ma meŋelꞌe nih moto ŋoihmbwaip yip miyeꞌ tuweinge guh kekep no, ka timbe sisil ende embere. Ŋam masande nih uku ka tuhur hwihwai pe, ka ende ŋoihmbwaip ŋam ka hriphrip embere.
49 “Eu vim para incendiar a terra, e gostaria que já estivesse em chamas!
50 Kom ŋoihmbwaip ŋam mane sekete ŋaiye ka pumbe ŋam no, ma mule.
50 No entanto, tenho de passar por um batismo e estou angustiado até que ele se realize.
51 Yip ŋoihyeryembe nange ŋam mat ŋaiye ma mende lenge miyeꞌ tuweinge lalme ka ŋoihmbwaip ilyeh? Pakai. Ŋam mat ŋaiye ma moworꞌe bamtihei. Detale, mitiŋ syeꞌ se ka jirnge ŋam, kut syeꞌ se ka hriphrip me ŋam.
51 Vocês pensam que vim trazer paz à terra? Não! Eu vim causar divisão!
52 Tukwini nenge nal pe, bamtihei ŋaiye tinge syepumbur pe, ka yoworꞌe pe, hoi ka yende wachaihme hun, o hun ka yende wachaihme hoi.
52 De agora em diante, numa mesma casa cinco pessoas estarão divididas: três contra duas e duas contra três.
53 Lenge yai syeꞌ ka yende wachaih yilme talah miyeꞌ tinge, topoꞌe lenge talah miyeꞌ syeꞌ ka yende wachaih yilme yai tinge. Lenge mam syeꞌ ka yende wachaih yilme talah tuwei tinge, topoꞌe lenge talah tuwei ka yende wachaih yilme mam tinge. Lenge mamiyen syeꞌ ka yende wachaih yilme mihin, topoꞌe lenge mihin syeꞌ ka yende wachaih yilme mamiyen tinge.”
53 “O pai ficará contra o filho e o filho contra o pai; a mãe contra a filha e a filha contra a mãe; a sogra contra a nora e a nora contra a sogra”.
54 — ausente —
54 Então Jesus se voltou para a multidão e disse: “Quando vocês veem nuvens se formando no oeste, dizem: ‘Vai chover’. E têm razão.
55 — ausente —
55 Quando sopra o vento sul, dizem: ‘Hoje vai fazer calor’. E assim ocorre.
56 Yip miyeꞌ molohe. Mise, yip tatame ŋaiye pa yetekeꞌe kekep topoꞌe ŋaitem no, yip yiyarꞌe, kom detale ti yip yukur sisyeme yoworme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ki tas tukwini leꞌe?”
56 Hipócritas! Sabem interpretar as condições do tempo na terra e no céu, mas não sabem interpretar o tempo presente.
57 Pe Jisas neŋelꞌe wusyep ŋanange na, “Yip pa yiyarꞌe ŋaimune ŋaiye ki bwore bwarme.
57 “Por que não decidem por si mesmos o que é certo?
58 Ŋaiye miyeꞌ ende ki ŋineiꞌe nin no, kin de ka ember nin el kot pe, na ende bongol ŋaiye pa hindi yininge wusyep no, pa yonombe yer pe, yukur pa hindi yil wusyep kot. Ŋai pakai pe, kin ka ember nin el wusyep kot. Taꞌe luku pe, ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe ka iyarꞌe wusyep ŋaiye nin de pupwa pe, ka ember nin el lenge kokorohtup, topoꞌe tinge ka yember nin yil mwahupwaiꞌe.
58 Quando você e seu adversário estiverem a caminho do tribunal, procurem acertar as diferenças antes de chegar lá. Do contrário, pode ser que o acusador o entregue ao juiz, e o juiz, a um oficial que o lançará na prisão.
59 Ŋam mana yip, yukur na tupwaihme mwahupwaiꞌe e tutume ŋaiye na iche wuhyau lalme ŋaiye miyeꞌ iyarꞌe si nalaŋatme.”
59 Eu lhe digo: você não será solto enquanto não tiver pago até o último centavo”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.