Lucas 10
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 Luku miꞌe pe, Lahmborenge nalaŋatme miyeꞌ 72 topoꞌe pe, kin nember lenge yal hoi hoi nange ka yil yerme kin yil moi embere lalme, topoꞌe moi malaih ŋaiye kin nala el.
1 Depois disso, designou o Senhor ainda setenta e dois outros discípulos e mandou-os, dois a dois, adiante de si, por todas as cidades e lugares para onde ele tinha de ir.
2 Ki ŋana lenge na, “Ŋai sekete si sasarme, kom miyeꞌ wah yukur wula ŋaiye ka yila talame ŋai uku, pakai. Yisilihme Lahmborenge, Yai tikin wah uku nange ka ember miyeꞌ wah wula wula ŋaiye ka talame ŋai yoto wah kin.
2 Disse-lhes: Grande é a messe, mas poucos são os operários. Rogai ao Senhor da messe que mande operários para a sua messe.
3 Taꞌe luku pe, yip yil. Ŋam member yip mal taꞌe ŋaiye worsip umbwahe mal meleꞌe lenge ŋumbwat telpei.
3 Ide; eis que vos envio como cordeiros entre lobos.
4 Yukur pa yenge tem sorh, wuhyau, topoꞌe ŋihip hiꞌ syeꞌ, na pakai. Yukur pa yende gwaingwaiye jin yaŋah yirir lenge lahmende ŋaiye jan yaŋah, pakai. Yikilꞌe yil!
4 Não leveis bolsa nem mochila, nem calçado e a ninguém saudeis pelo caminho.
5 Ŋupe ŋaiye yip yala yoto yokoh ende pe, ŋendehei yininge na, ‘Ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Got sai topoꞌe yip lalme.’
5 Em toda casa em que entrardes, dizei primeiro: Paz a esta casa!
6 Ŋaiye miyeꞌ michukor ende narp yokoh uku pe, wusyep bwore yip sai topoꞌe kin. Tu pakai pe, wusyep bwore luku yukur ka si topoꞌe kin, pakai.
6 Se ali houver algum homem pacífico, repousará sobre ele a vossa paz; mas, se não houver, ela tornará para vós.
7 Yukur pa yilꞌe yilꞌe yurp yokoh ilyeh ilyeh, na pakai. Pa yurp yokoh ilyeh uku yono ŋai, topoꞌe pinip, topoꞌe ŋaimune ŋaiye tinge yal yip. Detale, kin bwore ŋaiye miyeꞌ wah ka ambaꞌe yitini me wah ŋaiye ki ŋende.
7 Permanecei na mesma casa, comei e bebei do que eles tiverem, pois o operário é digno do seu salário. Não andeis de casa em casa.
8 Ŋaiye pa yi yoto moi embere ende no, tinge ka hriphrip me yip pe, yono ŋaimune ŋaiye tinge yal yip.
8 Em qualquer cidade em que entrardes e vos receberem, comei o que se vos servir.
9 Yende miꞌme lenge wahriꞌ epwa ŋaiye yarp ya yoto moi uku topoꞌe yini lenge miyeꞌ tuweinge luku na, ‘Lemame tikin Got si nat siheime yip.’
9 Curai os enfermos que nela houver e dizei-lhes: O Reino de Deus está próximo.
10 Kom ŋaiye pa yi yoto moi embere ende no, tinge yukur hriphrip me yip pe, yi jin tus ŋahwikin yininge na,
10 Mas se entrardes nalguma cidade e não vos receberem, saindo pelas suas praças, dizei:
11 ‘Poi menderenge ŋihip sah yip ŋaiye sai ŋihip poi. Leꞌe wutuꞌ ŋaiye ka asam yip pupwa ŋaiye yip yende no, yip jarnge wusyep tikin Got. Kom pa ŋoihyeryembe na, lemame tikin Got si nat siheime yip.’
11 Até o pó que se nos pegou da vossa cidade, sacudimos contra vós; sabei, contudo, que o Reino de Deus está próximo.
12 Ŋam mana yip, Got se ka iyarꞌe moiye moiye lalme. Kom moi uku ŋaiye jarnge wusyep yip pe, nal ŋup yuwo pe, yitini pupwa tinge ka engelyembe yitini moi pupwa Sodom.”
12 Digo-vos: naqueles dias haverá um tratamento menos rigoroso para Sodoma.
13 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋoihme, yip miyeꞌ tuweinge moi Korasin. Ŋoihme, yip miyeꞌ tuweinge moi Betsaida. Ŋaiye moi Tair topoꞌe moi Saidon si yetekeꞌe mirakel taꞌe ŋaiye yip si yetekeꞌe pe, somohonme tinge se ka tereꞌ nihyeh juh wahriꞌ tinge, sasambe ŋaiye tinge si yimbilme ŋoihmbwaip yasme pupwa ŋoihmbwaip tinge.
13 Ai de ti, Corozaim! Ai de ti, Betsaida! Porque, se em Tiro e Sidônia tivessem sido feitos os prodígios que foram realizados em vosso meio, há muito tempo teriam feito penitência, cobrindo-se de saco e cinza.
14 Kom ŋupe ŋaiye Got ka iyarꞌe moiye moiye lalme pe, yitini pupwa yip Korasin topoꞌe Betsaida ka engelyembe yitini pupwa lenge Tair topoꞌe Saidon.
14 Por isso haverá no dia do juízo menos rigor para Tiro e Sidônia do que para vós.
15 O yip moi Kaperneam, yip ŋoihyeryembe nange Got ka ahraꞌe yip e unuh moihlaꞌ lakai? Pakai supule! Got minde se ka ondole yip e guh moi lenge miyeꞌ yule.”
15 E tu, Cafarnaum, que te elevas até o céu, serás precipitada até aos infernos.
16 Jisas plihe ŋaname lenge jetalah kin na, “Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye ŋasande wusyep yip, ki ŋasande wusyep ŋam. Lahmende ŋaiye garnge yip pe, kin garnge ŋam topoꞌe. Kom lahmende ŋaiye garnge ŋam pe, kin garnge miyeꞌ ŋaiye ŋember ŋam nat.”
16 Quem vos ouve, a mim ouve; e quem vos rejeita, a mim rejeita; e quem me rejeita, rejeita aquele que me enviou.
17 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ 72 ŋaiye Jisas nember tinge yal plihe yat pe, tinge hriphrip embere. Tinge yanange na, “Lahmborenge, poi mende wah nin, topoꞌe lenge yipihinge pupwa yasande wusyep poi ŋupe ŋaiye poi gwinyen lenge moto naŋ nin.”
17 Voltaram alegres os setenta e dois, dizendo: Senhor, até os demônios se nos submetem em teu nome!
18 Pe Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, ŋam si metekeꞌe miyeꞌ pupwa Satan tambe taꞌe ŋaiye bulel nasme moihlaꞌ gah.
18 Jesus disse-lhes: Vi Satanás cair do céu como um raio.
19 Taꞌe luku pe, ŋam si yal yip bongol ŋaiye pa hip juh hwaŋ topoꞌe pirp, topoꞌe pa yengelyembe bongol lalme tikin wachaih pe, ŋaimune pupwa yukur ka ende yumbun yip, pakai.
19 Eis que vos dei poder para pisar serpentes, escorpiões e todo o poder do inimigo.
20 Kom yukur pa hriphrip ŋaiye yipihinge pupwa yasande wusyep yip, pakai. Kut hriphrip nange naŋ yip si sai nanah moihlaꞌ.”
20 Contudo, não vos alegreis porque os espíritos vos estão sujeitos, mas alegrai-vos de que os vossos nomes estejam escritos nos céus.
21 Dindiꞌ ŋup uku pe, Yohe Yirise ŋende Jisas hriphrip supule pe, Jisas ŋanange na, “Yai, Lahmborenge tikin moihlaꞌ topoꞌe kekep, ŋam hriphrip me nin. Detale, ni ŋinise ŋai uku me lenge mitiŋ ŋaiye ŋondoh tinge bongol no, tinge ŋoihyeryembe nange tinge si sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei. Kom tinge pupwa kwote. Kut nin nasambe lenge mitiŋ ŋaiye tinge yatme nin taꞌe lahmakerep. Yai, leꞌe kin nat gande ŋasande topoꞌe ŋoihmbwaip nin.
21 Naquele mesma hora, Jesus exultou de alegria no Espírito Santo e disse: Pai, Senhor do céu e da terra, eu te dou graças porque escondeste estas coisas aos sábios e inteligentes e as revelaste aos pequeninos. Sim, Pai, bendigo-te porque assim foi do teu agrado.
22 Yai ŋam, nin si pwale ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme. Yai, nin ŋilyeh sisyeme talah nin, topoꞌe ŋam ilyeh sisyeme nin. Kom lahmende ŋaiye ŋam malaŋatme pe, ma masambe tinge no, ka sisyeme nin topoꞌe.”
22 Todas as coisas me foram entregues por meu Pai. Ninguém conhece quem é o Filho senão o Pai, nem quem é o Pai senão o Filho, e aquele a quem o Filho o quiser revelar.
23 Pe Jisas bunjenge nal lenge jetalah pe, kin yul ŋana lenge na, “Lahmende ŋaiye ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tuꞌe ŋaiye yip si yetekeꞌe pe, tinge se ka hriphrip embere sekete.
23 E voltou-se para os seus discípulos, e disse: Ditosos os olhos que vêem o que vós vedes,
24 Ŋam mana yip, somohonme lenge profet wula wula topoꞌe lenge miyeꞌ ondoh yasande ŋaiye ka yetekeꞌe ŋaimun ŋaiye yip si yetekeꞌe. Kom tinge yukur tatame ŋaiye ka yetekeꞌe, topoꞌe ka yisyunde ŋaimun ŋaiye yip si yasande yetekeꞌe, pakai.”
24 pois vos digo que muitos profetas e reis desejaram ver o que vós vedes, e não o viram; e ouvir o que vós ouvis, e não o ouviram.
25 Ŋup ende pe, jetmam ende tikin wusyep erŋeme natme Jisas nange ka iche kukwaime kin. Ki ŋisilihme Jisas na, “Jetmam, ma mende tuꞌe lai ti, Got ka ungwisme ŋam ŋaiye ma murp moihlaꞌ topoꞌe kin nye nyermbe?”
25 Levantou-se um doutor da lei e, para pô-lo à prova, perguntou: Mestre, que devo fazer para possuir a vida eterna?
26 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Wusyep erŋeme tikin Moses ŋanange taꞌe la? Nin gonose taꞌe la?”
26 Disse-lhe Jesus: Que está escrito na lei? Como é que lês?
27 Miyeꞌ nungwisme na, “Ŋoihmbwaip poi, yipihinge poi, bongol poi topoꞌe ŋoiheryembe poi lalme ka ende nihararme Lahmborenge Got bongole si. Rop ende kin, ya mende nihararme lenge ŋemei poi tuꞌe ŋaiye poi mende nihararme potopoi.”
27 Respondeu ele: Amarás o Senhor teu Deus de todo o teu coração, de toda a tua alma, de todas as tuas forças e de todo o teu pensamento {Dt 6,5}; e a teu próximo como a ti mesmo {Lv 19,18}.
28 Jisas nungwisme na, “Ni ŋanange bwore mise. Na ende tuꞌe leꞌe ti, na orp bwore nye nyermbe.”
28 Falou-lhe Jesus: Respondeste bem; faze isto e viverás.
29 Kom ki ŋasande ŋaiye ka engelyembe wusyep Jisas no, Jisas ka etekeꞌe nange kin miyeꞌ bwore mise. Taꞌe luku pe, ki ŋisilihme Jisas na, “Lahmende ŋemei ŋam?”
29 Mas ele, querendo justificar-se, perguntou a Jesus: E quem é o meu próximo?
30 Jisas ŋanange wusyep tap ende taꞌe leꞌe, “Miyeꞌ lenge Juta ende gah nal yaŋah ŋaiye nase Jerusalem nal Jeriko. O ŋup uku pe, lenge miyeꞌ endei yarpe kin pe, yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme, topoꞌe yupwaiꞌe yararahe kin pe, yasme ki ŋanar dom samale sihei me ŋahwikin de ka ole.
30 Jesus então contou: Um homem descia de Jerusalém a Jericó, e caiu nas mãos de ladrões, que o despojaram; e depois de o terem maltratado com muitos ferimentos, retiraram-se, deixando-o meio morto.
31 Pris ende gah yaŋah uku nal, kom ŋupe ŋaiye ki ŋetekeꞌe miyeꞌ uku pe, kin ŋusungurhme nal yaŋah umbur.
31 Por acaso desceu pelo mesmo caminho um sacerdote, viu-o e passou adiante.
32 Nal yaŋah ilyeh uku miyeꞌ Livai ende plihe nate gere ŋetekeꞌe miyeꞌ uku pe, kin topoꞌe nal ŋusungurhme kin nal yaŋah umbur.
32 Igualmente um levita, chegando àquele lugar, viu-o e passou também adiante.
33 Kom miyeꞌ ende tikin provins Samaria, wachaih lenge Juta, plihe nal yaŋah ilyeh uku pe, kin nate ŋetekeꞌe kin pe, ŋoihmbwaip kin ginirme kin supule.
33 Mas um samaritano que viajava, chegando àquele lugar, viu-o e moveu-se de compaixão.
34 Kin nal siheiye kin pe, ki ŋuwilꞌe pinip winyeꞌ topoꞌe pinip wain na gah sisyep kin pe, kin nupwaiꞌe. Miꞌe pe, kin nambaꞌe miyeꞌ nikil nanah wordonki kin pe, kin nenge kin nal yokoh embere ŋaiye mitiŋ wula yarp pe, luh ŋaiye ka bepeteme kin.
34 Aproximando-se, atou-lhe as feridas, deitando nelas azeite e vinho; colocou-o sobre a sua própria montaria e levou-o a uma hospedaria e tratou dele.
35 Nyermbe pe, kin nosoko wuhyau syeꞌ pe, kin naŋaꞌe miyeꞌ ŋaiye bepeteme yokoh uku pe, kin nisilihme kin ŋaiye ka embepeteme kin bworerme. Pe ki ŋanange na, ‘Ŋam mal la mil ho, ŋupe ŋaiye ma plihe mut pe, ma mungwisme ŋaimun ŋaiye nin si ŋiche nungwisme kin.’”
35 No dia seguinte, tirou dois denários e deu-os ao hospedeiro, dizendo-lhe: Trata dele e, quanto gastares a mais, na volta to pagarei.
36 Pe Jisas ŋanange na, “Na iyarꞌe oto ŋoihmbwaip nin. O miyeꞌ uku ŋaiye miyeꞌ endei yonombe kin pe, lahmende tinge hun uku ŋasambe nange kin taꞌe ŋaiye ŋemei kin ende?”
36 Qual destes três parece ter sido o próximo daquele que caiu nas mãos dos ladrões?
37 Jetmam uku nungwisme kin na, “Miyeꞌ uku ŋaiye ŋoihginirme kin.” Jisas ŋanange na, “Hei, ni na e ende ŋahilyeh.”
37 Respondeu o doutor: Aquele que usou de misericórdia para com ele. Então Jesus lhe disse: Vai, e faze tu o mesmo.
38 Jisas topoꞌe lenge jetalah kin plihe yal yaŋah pe, kin nate gere moi ende ŋaiye tuwei ende naŋ ti Mata warp. Pe Mata wisilihme kin ŋaiye ka orp sikirp oto yokoh ti.
38 Estando Jesus em viagem, entrou numa aldeia, onde uma mulher, chamada Marta, o recebeu em sua casa.
39 Maria, toꞌ titi Mata, warp siheime ŋihip Jisas wasande wusyep ŋaiye ki ŋanange.
39 Tinha ela uma irmã por nome Maria, que se assentou aos pés do Senhor para ouvi-lo falar.
40 Kom Mata ŋoihmbwaip mane walme wah wula wula ŋaiye ti wende. Taꞌe pe, ti wate wanange na, “Lahmborenge, nin ŋoiheryembe taꞌe la ŋai me toꞌ ŋam ŋaiye ti warp pakaiye pe, ŋam ilyeh mende wah lalme. Inime ti nange ta wute wungwisme ŋam.”
40 Marta, toda preocupada na lida da casa, veio a Jesus e disse: Senhor, não te importas que minha irmã me deixe só a servir? Dize-lhe que me ajude.
41 Kom Lahmborenge nungwisme ti na, “Mata, nin ŋoihmbwaip mane topoꞌe ŋoiheryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei.
41 Respondeu-lhe o Senhor: Marta, Marta, andas muito inquieta e te preocupas com muitas coisas;
42 Kom ŋaisep ilyeh kin bwore mise ŋaiye ti wasande sande tekeꞌe ŋaiye ŋam manange pe, Maria si wiyarꞌe pe, ti wende gwande pe, yukur ya mupwaiꞌe ti, na pakai.”
42 no entanto, uma só coisa é necessária; Maria escolheu a boa parte, que lhe não será tirada.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.