João 12

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ŋup syepumbur ilyeh teter sai ŋaiye ŋup Pasova ka ot pe, Jisas nal Betani, moi jeheinge Lasarus, miyeꞌ luku ŋaiye Jisas ŋahraꞌe kin gah ŋeheh.
1 Seis dias antes da Páscoa , Jesus foi ao povoado de Betânia, onde morava Lázaro, a quem ele tinha ressuscitado.
2 Tinge yende ŋai miꞌmiꞌ ŋaiye hriphrip me Jisas yanar moi uku. Mata ti wohor ŋai, kut Lasarus kin narp ŋotop lenge miyeꞌ ŋaiye yono ŋai yotop Jisas.
2 Prepararam ali um jantar para Jesus. Marta ajudava a servir, e Lázaro era um dos que estavam à mesa com ele.
3 Miꞌe pe, Maria wambaꞌe pinip winyeꞌ botol ende ŋaiye wuhyau kin ŋembere sekete ŋaiye na iche ambaꞌe. Ti wiwilꞌe gwah ŋihip Jisas pe, ti wenge ndoh waih ti wihyete. Misip ŋaiye pinip winyeꞌ uku ŋuruwih anah pe, ki naihe dindiꞌ me nato yukoh meleꞌe uku.
3 Então Maria pegou um frasco cheio de um perfume muito caro, feito de nardo puro. Ela derramou o perfume nos pés de Jesus e os enxugou com os seus cabelos; e toda a casa ficou perfumada.
4 Jetalah tikin Jisas ende, Judas Iskariot, kin miyeꞌ ŋaiye mindemboi ka ember Jisas el syep lenge wachaih ŋanange na,
4 Mas Judas Iscariotes, o discípulo que ia trair Jesus, disse:
5 “Ki bwore ŋaiye ya mende windau me pinip winyeꞌ eꞌe no, ya mambaꞌe silwa wuhyau 300. Pe ya tungwar mangange wuhyau uku milme lenge ŋaipwa ŋiꞌ.”
5 — Este perfume vale mais de trezentas moedas de prata . Por que não foi vendido, e o dinheiro, dado aos pobres?
6 Judas ŋaiye ŋanange wusyep uku pe, yukur kin ŋoihginirme lenge ŋaipwa ŋiꞌ, pakai. Kom kin pupwa miyeꞌ endei. Kin miyeꞌ ŋaiye bepsaime wuhyau pe, ŋup syeꞌ kin ŋende ŋendei me wuhyau nungwisme kitikin.
6 Judas disse isso, não porque tivesse pena dos pobres, mas porque era ladrão. Ele tomava conta da bolsa de dinheiro e costumava tirar do que punham nela.
7 Kom Jisas ŋanange na, “Yusme tuwei iki. Ti wiwilꞌe pinip winyeꞌ uku wende miꞌmiꞌ wahriꞌ ŋam ŋaiye ma mule no, ka yinise ŋam.
7 Então Jesus respondeu:
8 Nye nyermbe lenge ŋaipwa ŋiꞌ ka yurp yotop yip, kut ŋam yukur ma murp motop yip.”
8 Os pobres estarão sempre com vocês, mas eu não estarei sempre com vocês.
9 Lenge mitiŋ wula wula yisande nange Jisas kin narp Betani pe, tinge yal luku. Tinge yukur yal ŋaiye ka yetekeꞌe Jisas ŋilyehme, kom tinge yala yetekeꞌe Lasarus ŋaiye Jisas si ŋahraꞌe kin tahar ŋeheh.
9 Muitas pessoas ficaram sabendo que Jesus estava em Betânia. Então foram até lá não só por causa dele, mas também para ver Lázaro, o homem que Jesus tinha ressuscitado.
10 Taꞌe luku pe, lenge pris ondoh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yonombe Lasarus topoꞌe.
10 Então os chefes dos sacerdotes resolveram matar Lázaro também;
11 Tehei sai ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende me Lasarus ti, luku ŋende me lenge Juta wula jarnge lenge pris ondoh pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Jisas.
11 pois, por causa dele, muitos judeus estavam abandonando os seus líderes e crendo em Jesus.
12 Nyermbe pe, lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere si yal Jerusalem ŋaiye ka yetekeꞌe ŋup embere tikin Pasova. Pe lenge miyeꞌ tuweinge yisande nange Jisas kin ka ot Jerusalem topoꞌe.
12 No dia seguinte, a grande multidão que tinha ido à Festa da Páscoa ouviu dizer que Jesus estava chegando a Jerusalém.
13 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe mikwot tup yenge yal yetekeꞌe kin yanar yaŋah. Tinge wilyeꞌ wiwawau yanange na,Jisas narp nanah yuwor donki nato Jerusalem.|src="LB00315B.tif" size="span" ref="12.13"
13 Então eles pegaram ramos de palmeiras e saíram para se encontrar com ele, gritando: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Que Deus abençoe o Rei de Israel!
14 Jisas ŋetekeꞌe yowor donki ende pe, kin ŋanah narp donki nal. Ki gande wusyep ŋaiye sai tup ŋanange:
14 Jesus procurou um jumentinho e o montou, como dizem as Escrituras Sagradas :
15 Yip lenge miyeꞌ tuweinge tikin moi embere Saion.
15 “Povo de Jerusalém, não tenha medo! Veja! Aí vem o seu Rei, montado num jumentinho!”
16 Yerendehei kin pe, lenge jetalah yukur sisyeme wusyep tehei ŋaiye wusyep uku. Kom ŋupe ŋaiye Got ŋahraꞌe Jisas naŋaꞌe naŋ embere nalme kin pe, tinge ŋoihmbwar wusyep ŋaiye sai nato tup ŋanange me kin, topoꞌe ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ yende me kin.
16 Naquela ocasião os discípulos não entenderam isso. Mas, depois de Jesus ter voltado para a presença gloriosa de Deus, eles lembraram que isso estava escrito a respeito dele e também que era isso o que tinha acontecido.
17 Ŋupe ŋaiye Lasarus si nule no, kin tahaiꞌ ŋeheh pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula tinge yarp topoꞌe Jisas pe, tinge yetekeꞌe Jisas ŋaiye galme Lasarus no, ki nase ŋeheh tas. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge luku yende wah ŋaiye yana yanange wusyep me ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende.
17 A multidão que estava com Jesus quando ele havia chamado Lázaro para fora do túmulo e o tinha ressuscitado espalhou a notícia do que tinha acontecido.
18 Lenge miyeꞌ tuweinge yisande nange Jisas si ŋende mirakel uku pe, tinge yal yetekeꞌe yanar yaŋah.
18 E o povo foi encontrar-se com Jesus, pois ficou sabendo que ele tinha feito esse milagre.
19 Lenge Farisi yanange wusyep yale yat tititinge na, “Yip yetekeꞌe! Poi yukur tatame ŋaiye ya se mende ŋaimune! Topoꞌe yip yetekeꞌe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme si jande kin eꞌe!”
19 Então os fariseus disseram uns aos outros: — Não estamos conseguindo nada! Vejam! Todos estão indo com ele!
20 Gah bumbe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yat Jerusalem ŋaiye ka juhilyeh yoto ŋup embere tikin Pasova pe, lenge Grik syeꞌ yat topoꞌe.
20 Entre o povo que tinha ido a Jerusalém para tomar parte na festa, estavam alguns não judeus.
21 Tinge yalme Filip, kin miyeꞌ Betsaida nato distrik Galili pe, tinge yiname na, “Lahmborenge, poi mala metekeꞌe Jisas.”
21 Eles foram falar com Filipe, que era da cidade de Betsaida, na Galileia, e pediram: — Senhor, queremos ver Jesus.
22 Filip nal ŋaname Andru pe, tinge hindi hoime yala yisilihme Jisas.
22 Filipe foi dizer isso a André, e os dois foram falar com Jesus.
23 Kom Jisas ŋana lenge na, “Ŋupe ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ambaꞌe naŋ embere pe, si nat miꞌe.
23 Então ele respondeu:
24 Ŋam mana yip bwore mise, ŋaiye wit esep yukur nangah kekep no, kin nyeꞌ, kin ilyeh ka orp. Kom ŋaiye ka ole pe, kin ka gere unuh teŋei ŋaisep wula wula.
24 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: se um grão de trigo não for jogado na terra e não morrer, ele continuará a ser apenas um grão. Mas, se morrer, dará muito trigo.
25 Lahmende ŋaiye ka ende nihararme kitikin ende ŋaimune gunde ŋaiye kin ŋasande pe, kin ka talai supule. Kom lahmende garnge ŋaiye ka ende nihararme narp bwore kitikin, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe pe, kin ka ambaꞌe laip bwore nye nyermbe.
25 Quem ama a sua vida não terá a vida verdadeira; mas quem não se apega à sua vida, neste mundo, ganhará para sempre a vida verdadeira.
26 Lahmende ŋaiye kin nala ende wah me ŋam pe, ka gunde ŋam. Luh mune ŋaiye ma murp pe, miyeꞌ wah ŋam ka orp topoꞌe. Topoꞌe Yai ŋam ka aŋaꞌe naŋ embere elme lahmende ŋaiye ŋende wah me ŋam.
26 Quem quiser me servir siga-me; e, onde eu estiver, ali também estará esse meu
27 Tukwini ŋoihmbwaip ŋam ki mane sekete pe, wusyep mune sai ŋaiye ma mininge? Tatame ŋaiye ma mininge na: Yai, tatame ŋaiye na enge ŋam tupwaihme ŋup pupwa luku ŋaiye ma mambaꞌe nihe syohe? Kom luku tehei ŋaiye ŋam mat eꞌe.
27 Jesus continuou:
28 Yai ŋam, ende naŋ nin ka sisil ende ŋembere!” Miꞌe pe, Got ŋanange wusyep nase moihlaꞌ nat na, “Ŋam si mende naŋ ŋam si sisil ŋende ŋembere. Pe ŋam ma plihe mende topoꞌe menge mil.”
28 Pai, revela a tua presença Então do céu veio uma voz, que dizia: — Eu já a revelei e a revelarei de novo.
29 Lenge mitiŋ lalme ŋaiye jan uku yisande wusyep pe, syeꞌ tinge yanange nange luku dululul. Kut syeꞌ yanange na, “Walip hlaꞌ ende ŋanange wusyep natme kin.”
29 A multidão que estava ali ouviu a voz e dizia que era um trovão. Outros afirmavam que um anjo tinha falado com Jesus.
30 Kom Jisas ŋana lenge na, “Wonge luku ŋaiye ŋanange wusyep pe, yukur ka ungwisme ŋam, ka ungwisme yip.
30 Mas ele disse:
31 Tukwini Got ka ende wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge lalme. Topoꞌe Got ka ginyenme miyeꞌ embep ŋaiye bepeteme kekep eꞌe.
31 Chegou a hora de este mundo ser julgado, e aquele que manda nele será expulso.
32 Ŋupe ŋaiye ka yahraꞌe ŋam yusme kekep yenge yil yunuh hlaꞌ pe, ma kwete lenge miyeꞌ tuweinge lalme mut me ŋam!”
32 E, quando eu for levantado da terra, atrairei todas as pessoas para mim.
33 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep uku pe, kin ŋanange ŋasambe yaŋah ŋaiye ka ole el loutungwarmbe.
33 Ele dizia isso para indicar de que maneira ia morrer.
34 Lenge mitiŋ lalme ŋaiye jan uku yungwisme wusyep kin na, “Nato wusyep erŋeme Got ŋaiye poi gwonose pe, Miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme nange ka ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin ŋaiye ka ot pe, ka orp nye nyermbe. Detaꞌe lai ŋaiye ni ŋanange nange tinge ka yahraꞌe Talah tikin Miyeꞌ yenge yil yunuh? Talah tikin Miyeꞌ uku pe, kin lahmende?”
34 A multidão perguntou: — A nossa
35 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yirise ŋam ka aŋarꞌe guh me yip sikirp. Tukwini teter yirise luku naŋarꞌe gah yip pe, pa yile yut yoto yirise luku. Tu pakai pe, yepelmbe se ka ote aparase yip. Lahmende ŋaiye nange yaŋah nato yepelmbe pe, kin yukur sisyeme yaŋah ŋaiye kin nal.
35 Jesus respondeu:
36 — ausente —
36 Enquanto vocês têm a luz, creiam na luz para que possam viver na luz. Depois que Jesus disse isso, foi embora e se escondeu do povo.
37 Kin ŋende mirakel wula gah ŋembep tinge, kom ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime kin.
37 Eles tinham visto Jesus fazer todos esses milagres, mas não criam nele,
38 Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye profet Aisaia si ŋanange ki bwore mise.
38 para que se cumprisse o que disse o profeta Isaías: “Senhor, quem creu na nossa mensagem? E quem viu que era o Senhor que estava agindo?”
39 Kom ŋoihmbwaip tinge yukur teŋeime Jisas. Detale, tinge yukur tatame. Ki gande wusyep ŋoinde ŋaiye Aisaia ŋanange na:
39 Não podiam crer porque, como disse Isaías:
40 Got si ŋende yumbune ŋembep tinge ŋaiye ka yetekeꞌe,
40 “Deus cegou os olhos deles e fechou a mente deles, para que não vejam, e não entendam, e não se voltem para ele, e sejam curados por ele.”
41 Aisaia ŋanange wusyep uku. Detale, kin si ŋetekeꞌe yirise topoꞌe bongol embere tikin Jisas.
41 Isaías disse isso porque viu a revelação da natureza divina de Jesus e falou a respeito dele.
42 Bwore mise ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ embep wula Juta teŋeime Jisas. Kom tinge hiꞌjarnge lenge Farisi pe, tinge yukur yanange wusyep yal halhale no, ka jinyen lenge tus yangaꞌme yukoh lotu tinge.
42 No entanto, muitos líderes judeus creram em Jesus, mas não falavam publicamente a favor dele para que os fariseus não os expulsassem da sinagoga .
43 Tinge yisande ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yahraꞌe naŋ tinge, kut tinge jarnge ŋaiye Got ka ahraꞌe naŋ tinge.
43 Eles gostavam mais de ser elogiados pelas pessoas do que de ser elogiados por Deus.
44 Jisas ŋanange wusyep marnge na, “Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ki teŋeime ŋam ilyeh, pakai. Ŋoihmbwaip kin teŋeime Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe.
44 Jesus disse bem alto:
45 Lahmende ŋaiye ŋetekeꞌe ŋam pe, kin ŋetekeꞌe Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe.
45 Quem me vê vê também aquele que me enviou.
46 Ŋam si mat eꞌe taꞌe yirise ŋaiye naŋarꞌe nal kekep ŋaiye yepelmbe. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ka plihe orp oto yepelmbe.
46 Eu vim ao mundo como luz para que quem crê em mim não fique na escuridão.
47 Topoꞌe lahmende ŋaiye ŋasande wusyep ŋam no, yukur kin gande pe, tukwini ŋam yukur mat taꞌe miyeꞌ iyarꞌe ŋaiye ma miyarꞌe kin. Ŋam yukur mat ŋaiye ma murp tuꞌe miyeꞌ iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kekep, pakai. Kom ŋam mat ŋaiye ma mungwisme tinge.
47 Se alguém ouvir a minha mensagem e não a praticar, eu não o julgo. Pois eu vim para salvar o mundo e não para julgá-lo.
48 Kut lahmende ŋaiye garnge ŋam, topoꞌe yukur ŋasande wusyep ŋam pe, miyeꞌ iyarꞌe ende narp ŋaiye ka iyarꞌe kin. O ŋaiye ŋup yuwo pe, wusyep uku ŋaiye ŋam manange pe, ka orp tuꞌe miyeꞌ iyarꞌe kin.
48 Quem me rejeita e não aceita a minha mensagem já tem quem vai julgá-lo. As palavras que eu tenho dito serão o juiz dessa pessoa no último dia.
49 Luku ki bwore mise, ŋam yukur manange wusyep ŋaiye ki tas ŋoihmbwaip ŋam tanam, pakai. Yai ŋaiye nember ŋam mat pe, kin syep erŋem ŋam wusyep lalme ŋaiye ma mininge.
49 — Eu não tenho falado em meu próprio nome, mas o Pai, que me enviou, é quem me ordena o que devo dizer e anunciar.
50 Taꞌe luku pe, ŋam sisyeme nange wusyep lalme ŋaiye Yai syep erŋem ŋam pe, luku ŋam manange. Topoꞌe ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka yurp laip nye nyermbe.”
50 E eu sei que o seu mandamento dá a vida eterna. O que eu digo é justamente aquilo que o Pai me mandou dizer.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.