João 11

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Miyeꞌ ende ŋaiye narp moi Betani pe, naŋ kin Lasarus, kin ŋende wahriꞌ epwa. Mihyen kin Maria hindi tatai ti, Mata tinge yarp moi Betani.
1 Havia um homem chamado Lázaro. Ele era de Betânia, do povoado de Maria e de sua irmã Marta. E aconteceu que Lázaro ficou doente.
2 Ti Maria ŋilyeh uku ŋaiye wuruꞌe pinip winyeꞌ gwah ŋihip Jisas no, ti wenge ndoh waih ti wihyete. Pe moih ti Lasarus ŋende wahriꞌ epwa.
2 Maria, sua irmã, era a mesma que derramara perfume sobre o Senhor e lhe enxugara os pés com os cabelos.
3 O lenge tuweinge toꞌ tataime hoi uku yember wusyep yalme Jisas yanange na, “Lahmborenge, ŋimei nin ŋende wahriꞌ epwa.”
3 Então as irmãs de Lázaro mandaram dizer a Jesus: "Senhor, aquele a quem amas está doente".
4 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande pe, kin ŋanange na, “Wahriꞌ epwa luku yukur ka onombe Lasarus ka ole yehe, pakai. Luku ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe bongol tikin Got no, ka yaŋaꞌe naŋ embere yilme kin. Topoꞌe ŋaiye nato yaŋah ilyeh uku pe, Talah tikin Got ka ambaꞌe naŋ embere.”
4 Ao ouvir isso, Jesus disse: "Essa doença não acabará em morte; é para a glória de Deus, para que o Filho de Deus seja glorificado por meio dela".
5 Jisas ŋende nihararme Mata hindi toꞌ ti topoꞌe Lasarus.
5 Jesus amava Marta, a irmã dela e Lázaro.
6 Kom ŋupe ŋaiye kin ŋasande wusyep nange Lasarus kin ŋende wahriꞌ epwa pe, kin plihe narp nato moi uku ŋup hoi topoꞌe.
6 No entanto, quando ouviu falar que Lázaro estava doente, ficou mais dois dias onde estava.
7 Miꞌe pe, kin ŋana lenge jetalah kin na, “Ya plihe mil provins Judia.”
7 Depois disse aos seus discípulos: "Vamos voltar para a Judéia".
8 Lenge jetalah yiname na, “Jetmam, yukur ŋup wula si nal ŋaiye lenge Juta yala yiche ŋeser yumbe na ole. O ni plihe ŋoiheryembe ŋaiye na el Judia lakai?”
8 Estes disseram: "Mestre, há pouco os judeus tentaram apedrejar-te e assim mesmo vais voltar para lá? "
9 Jisas ŋanange na, “Taꞌe aua 12 nato ŋau ilyeh ilyeh, lakai pakai? Ŋaiye miyeꞌ ka oho anga ŋaiye ŋembep ŋauwe pe, yukur ka tumbe. Detale, kin si ŋetekeꞌe yirise tikin kekep eꞌe.
9 Jesus respondeu: "O dia não tem doze horas? Quem anda de dia não tropeça, pois vê a luz deste mundo.
10 Kom ŋaiye ka oho anga yaŋah oto yepelmbe pe, se ka tumbe. Detale, yirise yukur naŋarꞌe.”
10 Quando anda de noite, tropeça, pois nele não há luz".
11 Jisas ŋanange luku miꞌe pe, kin plihe ŋanange na, “Ŋimei poi Lasarus kin nate posoh, kom ŋam ma mila mahraꞌe kin.”
11 Depois de dizer isso, prosseguiu dizendo-lhes: "Nosso amigo Lázaro adormeceu, mas vou até lá para acordá-lo".
12 Lenge jetalah yungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge, ŋaiye kin nate posoh pe, wahriꞌ epwa kin se ka plihe miꞌe pe, ka bwore.”
12 Seus discípulos responderam: "Senhor, se ele dorme, vai melhorar".
13 Lenge jetalah yukur sisyeme ŋaiye Jisas kin ŋanange ŋaiye Lasarus si nule. Kom tinge ŋoiheryembe nange Jisas kin ŋanange nange Lasarus kin nate posoh.
13 Jesus tinha falado de sua morte, mas os seus discípulos pensaram que ele estava falando simplesmente do sono.
14 Taꞌe luku pe, Jisas ŋoworꞌe ŋanange nal na, “Lasarus si nule.
14 Então lhes disse claramente: "Lázaro morreu,
15 Kom tehei ŋaiye yip ti, ŋam hriphrip ŋaiye yukur ŋam mal marp topoꞌe kin. Detale, yip pa yetekeꞌe ŋai uku pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime ŋam. Tuhur, ya milme kin.”
15 e para o bem de vocês estou contente por não ter estado lá, para que vocês creiam. Mas, vamos até ele".
16 Tomas, naŋ umburꞌe kin Didimus, ŋana lenge jetalah na, “Tuhur, ya mil topoꞌe jetmam no, ya mule motop kin.”
16 Então Tomé, chamado Dídimo, disse aos outros discípulos: "Vamos também para morrermos com ele".
17 Ŋupe ŋaiye Jisas nate gere Betani pe, kin ŋasande wusyep nange ŋup hoye hoye si nerŋe nal miꞌe ŋaiye tinge yinise Lasarus.
17 Ao chegar, Jesus verificou que Lázaro já estava no sepulcro havia quatro dias.
18 Betani ki sai sehei me Jerusalem. Wohe kin taꞌe kilomita hun.
18 Betânia distava cerca de três quilômetros de Jerusalém,
19 Pe lenge miyeꞌ tuweinge wula lenge Juta si yate yarp yotop Mata hindi Maria. Tinge yate yenge lenge hindi yarp yanange wusyep bwore yende bongolme tinge hindi ŋaiye moih tinge si nule.
19 e muitos judeus tinham ido visitar Marta e Maria para confortá-las pela perda do irmão.
20 Ŋupe ŋaiye Mata wasande nange Jisas nat pe, ti wal tas wa wetekeꞌe kin. Kut Maria warp yukoh.
20 Quando Marta ouviu que Jesus estava chegando, foi encontrá-lo, mas Maria ficou em casa.
21 Mata waname Jisas na, “Lahmborenge, ŋaiye na orp eꞌe pe, moih ŋam yukur ka ole.
21 Disse Marta a Jesus: "Senhor, se estivesses aqui meu irmão não teria morrido.
22 Kom tukwini ŋam sisyeme nange Got se ka yule ŋaimune ŋaiye na isilihme.”
22 Mas sei que, mesmo agora, Deus te dará tudo o que pedires".
23 Jisas ŋaname ti na, “Moih nin ka plihe tuhur orp laip.”
23 Disse-lhe Jesus: "O seu irmão vai ressuscitar".
24 Ti wungwisme wusyep na, “Ŋam sisyeme ŋaiye ŋup yuwo ka tuhur.”
24 Marta respondeu: "Eu sei que ele vai ressuscitar na ressurreição, no último dia".
25 Jisas ŋanange na, “Ŋam ilyeh, ŋam tehei ŋaiye mahraꞌe lenge miyeꞌ tuweinge no, mangang lenge laip bwore. Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, kin ka orp laip. Kin ka ole, kom ka tuhur orp laip.
25 Disse-lhe Jesus: "Eu sou a ressurreição e a vida. Aquele que crê em mim, ainda que morra, viverá;
26 Topoꞌe lahmende ŋaiye narp laip no, ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam pe, yukur ka ole. O ŋoihmbwaip nin teŋeime wusyep uku, lakai pakai?”
26 e quem vive e crê em mim, não morrerá eternamente. Você crê nisso? "
27 Ti wungwisme wusyep na, “Hei, Lahmborenge! Ŋoihmbwaip ŋam teŋeime nin, Talah tikin Got topoꞌe miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme, nange ka ot kekep ungwisme lenge miyeꞌ tuweinge kin.”
27 Ela lhe respondeu: "Sim, Senhor, eu tenho crido que tu és o Cristo, o Filho de Deus que devia vir ao mundo".
28 Mata wanange wusyep uku miꞌe pe, ti syumbe yul wa waname toꞌ ti Maria. Ti waname na, “Jetmam si nat pe, kin ŋisilih nin.”
28 E depois de dizer isso, foi para casa e, chamando à parte Maria, disse-lhe: "O Mestre está aqui e está chamando você".
29 Ŋupe ŋaiye Maria wasande wusyep uku pe, ti bambarar tahar hihwai wala wetekeꞌe kin.
29 Ao ouvir isso, Maria levantou-se depressa e foi ao encontro dele.
30 Jisas yukur nate ŋoto gere moi. Teter kin gan luh ŋaiye Mata si wa wetekeꞌe yer.
30 Jesus ainda não tinha entrado no povoado, mas estava no lugar onde Marta o encontrara.
31 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yenge Maria yarp yukoh uku yetekeꞌe ŋaiye ti bambarar tahar hihwaiye wal pe, tinge tahar jande ti ya tas. Tinge ŋoiheryembe nange taꞌe ti wala wilil wurp ŋeheh.
31 Quando notaram que ela se levantou depressa e saiu, os judeus, que a estavam confortando em casa, seguiram-na, supondo que ela ia ao sepulcro, para ali chorar.
32 Maria ti wa gwere luh ŋaiye Jisas narp pe, ti wetekeꞌe Jisas. Ti wasarꞌe ŋihip mbep gwah sehei me ŋihip Jisas pe, ti waname na, “Lahmborenge, ŋaiye na orp eꞌe pe, moih ŋam yukur ka ole.”
32 Chegando ao lugar onde Jesus estava e vendo-o, Maria prostrou-se aos seus pés e disse: "Senhor, se estivesses aqui meu irmão não teria morrido".
33 Jisas ŋetekeꞌe ŋaiye Maria wilil, topoꞌe kin ŋetekeꞌe lenge Juta ŋaiye yat yotop ti yahraꞌe yilil lalme pe, ŋoihmbwaip kin ginir supule, topoꞌe kin de ka ilil.
33 Ao ver chorando Maria e os judeus que a acompanhavam, Jesus agitou-se no espírito e perturbou-se.
34 Jisas ŋisilih lenge na, “Yip yinise kin yala?” Tinge yaname na, “Lahmborenge, ote etekeꞌe!”
34 "Onde o colocaram? ", perguntou ele. "Vem e vê, Senhor", responderam eles.
35 Pe Jisas ŋilil.
35 Jesus chorou.
36 Lenge miyeꞌ tuweinge yanange na, “Yetekeꞌe, kin ŋende nihararme miyeꞌ uku supule!”
36 Então os judeus disseram: "Vejam como ele o amava! "
37 Kom mitiŋ syeꞌ yanange na, “Kin ŋumbuse ŋembep me miyeꞌ ŋaiye ŋembep kin tangar pe, kin plihe ŋetekeꞌe. Kom detaꞌe lai ŋaiye yukur kin nungwisme Lasarus no, kin nule?”
37 Mas alguns deles disseram: "Ele, que abriu os olhos do cego, não poderia ter impedido que este homem morresse? "
38 Jisas kin plihe ŋoihmbwaip mane supule pe, kin nal gere ŋeheh. O ŋeheh uku pe, ki map ende sai nato ŋeser pe, ŋeser bimbaiye embere ende tatme ŋeheh map.
38 Jesus, outra vez profundamente comovido, foi até o sepulcro. Era uma gruta com uma pedra colocada à entrada.
39 Jisas ŋanange na, “Yenenem ŋeser yil yangaꞌme!” Mata, mihyen tikin miyeꞌ nule luku wungwisme wusyep kin na, “Lahmborenge! Leꞌe ŋende ŋup hoye hoye kin ŋaiye tahaiꞌ ŋeheh tukwini. Taꞌe luku pe, misip kin se ka iriwih ihe tekepe pupwa supule.”
39 "Tirem a pedra", disse ele. Disse Marta, irmã do morto: "Senhor, ele já cheira mal, pois já faz quatro dias".
40 Jisas ŋaname ti na, “Ŋam si mana nin miꞌe. Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋei bongole pe, se na etekeꞌe yirise topoꞌe bongol embere tikin Got.”
40 Disse-lhe Jesus: "Não lhe falei que, se você cresse, veria a glória de Deus? "
41 Tinge yenenem ŋeser yal yangaꞌme. Jisas ŋembep nanah moihlaꞌ pe, kin ŋanange na, “Yai, ŋam hriphrip me nin ŋaiye ni ŋasande wusyep ŋam.
41 Então tiraram a pedra. Jesus olhou para cima e disse: "Pai, eu te agradeço porque me ouviste.
42 Ŋam sisyeme nange nye nyermbe ni ŋasande wusyep ŋam. Kom ŋam ŋoiheryembe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan eꞌe pe, ŋam manange wusyep eꞌe ŋaiye tinge ka sisyeme bworerme nange nin nember ŋam mate e.”
42 Eu sabia que sempre me ouves, mas disse isso por causa do povo que está aqui, para que creia que tu me enviaste".
43 Kin ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin gal marnge na, “Lasarus, ni tus!”
43 Depois de dizer isso, Jesus bradou em alta voz: "Lázaro, venha para fora! "
44 Taꞌe luku pe, Lasarus plihe tahar tas. Tinge yenge ŋaiyuwat yupwaiꞌe ŋihip, syep topoꞌe ŋembep mohro kin. Jisas ŋana lenge na, “Yesembele ŋaiyuwat yangaꞌme pe, yusme ka el!”
44 O morto saiu, com as mãos e os pés envolvidos em faixas de linho, e o rosto envolto num pano. Disse-lhes Jesus: "Tirem as faixas dele e deixem-no ir".
45 Lenge mitiŋ wula ŋaiye si yate yetekeꞌe Maria, yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye Jisas ŋende pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin.
45 Muitos dos judeus que tinham vindo visitar Maria, vendo o que Jesus fizera, creram nele.
46 Kom lenge mitiŋ syeꞌ plihe yal yana lenge miyeꞌ embep titinge Farisi me ŋaimune ŋaiye Jisas si ŋende.
46 Mas alguns deles foram contar aos fariseus o que Jesus tinha feito.
47 Taꞌe luku pe, lenge Farisi topoꞌe lenge pris ondoh yate jahilyeh yotop lenge bwore bworenge tititinge lenge sisinge woroh pe, tinge yanange na, “Ya mende tuꞌe lai? Yetekeꞌe mirakel wula wula ŋaiye miyeꞌ eꞌe ŋende!
47 Então os chefes dos sacerdotes e os fariseus convocaram uma reunião do Sinédrio. "O que estamos fazendo? ", perguntaram eles. "Aí está esse homem realizando muitos sinais miraculosos.
48 Ŋaiye ya musme ka se ende gunde yaŋah ilyeh uku pe, lenge mitiŋ lalme leꞌe, ŋoihmbwaip tinge ka teŋeime kin. Pe lenge Rom ka yute yende yumbune yukoh yirise poi, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge poi.”
48 Se o deixarmos, todos crerão nele, e então os romanos virão e tirarão tanto o nosso lugar como a nossa nação".
49 Miyeꞌ ende ŋaiye gah bumbe tinge luku, naŋ kin Kaiafas pe, kin miyeꞌ ondoh lenge pris ŋaiye dindiꞌ wahtaip uku. Kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, “Yip yukur sisyeme ŋainde sai ya!
49 Então um deles, chamado Caifás, que naquele ano era o sumo sacerdote, tomou a palavra e disse: "Nada sabeis!
50 Taꞌe yip yukur sisyeme ŋainde bwore ŋaiye ka ungwisme yip. Ki bwore ŋaiye miyeꞌ ende ka ambaꞌe luh lenge miyeꞌ tuweinge lalme no, ka ole. Kut ŋaiye ka yende yumbune lenge mitiŋ lalme pe, na pakai.”
50 Não percebeis que vos é melhor que morra um homem pelo povo, e que não pereça toda a nação".
51 Kaiafas yukur ŋanange wusyep tas ŋoihmbwaip kitikin, pakai. Kin narp miyeꞌ ondoh lenge pris dindiꞌ wahtaip uku pe, kin ŋanange wusyep profet uku ŋaiye Jisas ka ole ungwis lenge miyeꞌ tuweinge Juta.
51 Ele não disse isso de si mesmo, mas, sendo o sumo sacerdote naquele ano, profetizou que Jesus morreria pela nação judaica,
52 Topoꞌe yukur ka ole berme tinge ilyehme, pakai. Kin ka ole ŋaiye ka garase lenge talah tikin Got lalme ŋaiye yarp tirtatar yalꞌe yalꞌe enge ote oto bamtihei ŋilyeh.
52 e não somente por aquela nação, mas também pelos filhos de Deus que estão espalhados, para reuni-los num povo.
53 Dindiꞌ ŋup uku nenge nal pe, lenge miyeꞌ embep Juta yarp wusyep yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yonombe Jisas.
53 E daquele dia em diante, resolveram tirar-lhe a vida.
54 Taꞌe luku pe, Jisas yukur nal halhale nato lenge Juta. Kin nasme moi uku pe, kin nal moi ŋaiye lenge mitiŋ pakai. Moi embere luku tinge jalme Efraim pe, kin narp ŋotop lenge jetalah kin.
54 Por essa razão, Jesus não andava mais publicamente entre os judeus. Ao invés disso, retirou-se para uma região próxima do deserto, para um povoado chamado Efraim, onde ficou com os seus discípulos.
55 O ŋup embere ŋaiye Pasova si nat sehei pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye moiye moiye lalme yal Jerusalem ŋaiye ka yende miꞌmiꞌ tititinge ŋaiye ka bwore prihe miꞌ supule yil ŋembep tikin Got ŋaiye ŋup tikin Pasova.
55 Ao se aproximar a Páscoa judaica, muitos foram daquela região para Jerusalém a fim de participarem das purificações cerimoniais antes da Páscoa.
56 Tinge yende wah yahaiꞌe Jisas ŋaiye ka yetekeꞌe. Topoꞌe ŋaiye tinge jan yal yoto lem meleꞌe ŋaiye yukoh yirise pe, tinge yisilih yale yat tititinge na, “Yip ŋoiheryembe taꞌe la? Ka se ote etekeꞌe ŋup embere ŋaiye Pasova leꞌe, lakai pakai?”
56 Continuavam procurando Jesus e, no templo, perguntavam uns aos outros: "O que vocês acham? Será que ele virá à festa? "
57 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge Farisi si yana lenge miyeꞌ tuweinge lalme taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende ka sisyeme luh ŋaiye Jisas narp pe, ka hihwai jereme poi no, ya syep murpe kin mupwaiꞌe.”
57 Mas os chefes dos sacerdotes e os fariseus tinham ordenado que, se alguém soubesse onde Jesus estava, o denunciasse, para que o pudessem prender.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.