João 10
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 Jisas ŋanange na, “Ŋam mana yip bwore mise. Miyeꞌ endei topoꞌe miyeꞌ ŋaiye bule ŋonombe kete ŋaiꞌe ŋaiꞌe miyeꞌ ende pe, yukur ka yil yoto yukoh map tikin lem lenge worsip. Kom ka taharꞌe lem yil juh umbur ŋaiye ka yil yoto.
1 Em verdade, em verdade vos digo: quem não entra pela porta no aprisco das ovelhas, mas sobe por outra parte, é ladrão e salteador.
2 Miyeꞌ ŋaiye nato yukoh map pe, kin miyeꞌ embepteme lenge worsip.
2 Mas quem entra pela porta é o pastor das ovelhas.
3 Miyeꞌ ŋaiye gan keteme kohmap pe, ki kumbur kohmap me kin. Lenge worsip yisande diꞌ kin ŋaiye kin gal lenge naŋ ilyeh ilyeh pe, kin nenge lenge nate tas.
3 A este o porteiro abre, e as ovelhas ouvem a sua voz. Ele chama as ovelhas pelo nome e as conduz à pastagem.
4 Ŋupe ŋaiye kin si nenge lenge nate tas miꞌe pe, kin nal yerme tinge, kut lenge worsip jande kin. Detale, tinge si sisyeme diꞌ wonge kin.
4 Depois de conduzir todas as suas ovelhas para fora, vai adiante delas; e as ovelhas seguem-no, pois lhe conhecem a voz.
5 Tinge yukur ka se plihe junde miyeꞌ ŋoinde. Ŋaiye miyeꞌ ende ka gil lenge pe, lenge worsip ka jirnge kin yil. Detale, tinge yukur sisyeme diꞌ wonge kin.”
5 Mas não seguem o estranho; antes fogem dele, porque não conhecem a voz dos estranhos.
6 Jisas ŋana lenge wusyep tap eꞌe, kom tinge yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye kin ŋanange.
6 Jesus disse-lhes essa parábola, mas não entendiam do que ele queria falar.
7 Taꞌe luku pe, Jisas plihe ŋanange na, “Ŋam mana yip bwore mise. Ŋam kohmap titinge lenge worsip.Lem tikin worsip|src="LB00014B.tif" size="col" ref="10.7"
7 Jesus tornou a dizer-lhes: Em verdade, em verdade vos digo: eu sou a porta das ovelhas.
8 Lenge mitiŋ lalme ŋaiye yat yer me ŋam pe, tinge mitiŋ ŋaiye yende ŋendei, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye bule yonombe jete ŋaiꞌe ŋaiꞌe lenge mitiŋ. Kom lenge worsip yukur yisande wonge tinge.
8 Todos quantos vieram antes de mim foram ladrões e salteadores, mas as ovelhas não os ouviram.
9 Ŋam kohmap. Lahmende ŋaiye ka oto ŋam pe, Got ka ungwisme kin. Pe kin ka ote tus ŋaiye ka ambaꞌe ŋai.
9 Eu sou a porta. Se alguém entrar por mim será salvo; tanto entrará como sairá e encontrará pastagem.
10 Tehei ŋaiye miyeꞌ endei nat pe, kin nat ŋaiye ka ende ŋendei lenge worsip, topoꞌe ka ongombe ende yumbune ŋaiye ka yule. Kom ŋaiye ŋam pe, ŋam mat ŋaiye ma mende yip pa yurp bwore supule nye nyermbe.
10 O ladrão não vem senão para furtar, matar e destruir. Eu vim para que as ovelhas tenham vida e para que a tenham em abundância.
11 Ŋam miyeꞌ embepteme bwore titinge lenge worsip. Miyeꞌ embepteme bwore titinge worsip pe, kin se ka aŋaꞌe laip kitikin el ŋaiye ka ungwis lenge worsip.
11 Eu sou o bom pastor. O bom pastor expõe a sua vida pelas ovelhas.
12 Ŋaiye miyeꞌ ŋende wah wuhyau ŋilyehme, kut kin yukur miyeꞌ embepteme mise lenge worsip, topoꞌe kin yukur yai tehei lenge worsip pe, ŋupe ŋaiye ka etekeꞌe ŋumbwat telpei ka ot pe, kin se ka osme lenge worsip, kut se ka girnge. O ŋumbwat telpei se ka kukwame lenge worsip elꞌe elꞌe pe, se ka ongomb lenge worsip syeꞌ ono.
12 O mercenário, porém, que não é pastor, a quem não pertencem as ovelhas, quando vê que o lobo vem vindo, abandona as ovelhas e foge; o lobo rouba e dispersa as ovelhas.
13 Miyeꞌ uku se ka ende tuꞌe luku. Detale, kin ŋende wah wuhyau ŋilyehme. Kin yukur ŋoiheryembe lenge worsip.
13 O mercenário, porém, foge, porque é mercenário e não se importa com as ovelhas.
14 Ŋam miyeꞌ embepteme bwore lenge worsip. Ŋam sisyeme lenge worsip ŋam. Topoꞌe lenge worsip ŋam tinge sisyeme ŋam.
14 Eu sou o bom pastor. Conheço as minhas ovelhas e as minhas ovelhas conhecem a mim,
15 Kin ŋahilyeh taꞌe ŋaiye Yai kin sisyeme ŋam, topoꞌe ŋam sisyeme Yai. Topoꞌe ŋam masande ŋaiye ma maŋaꞌe laip ŋam ŋaiye ma mungwisme lenge worsip.
15 como meu Pai me conhece e eu conheço o Pai. Dou a minha vida pelas minhas ovelhas.
16 Worsip syeꞌ tinge tanam, kom tinge yukur jan ya yoto lem eꞌe. Ŋam ma meleŋeime lenge menge mute moto topoꞌe. Tinge ka yisyunde diꞌ ŋaiye wonge ŋam. Pe lenge worsip uku ka lalme jin ŋilyeh, topoꞌe miyeꞌ embepteme ilyeh ŋaiye ka embepteme tinge lalme.
16 Tenho ainda outras ovelhas que não são deste aprisco. Preciso conduzi-las também, e ouvirão a minha voz e haverá um só rebanho e um só pastor.
17 Yai kin ŋende nihararme ŋam. Detale, ŋam masande ma maŋaꞌe laip ŋam no, ma mule, kom se ma plihe tuhur murp.
17 O Pai me ama, porque dou a minha vida para a retomar.
18 Yukur lahende tatame ŋaiye ka se ongohe laip bwore ŋam. Ŋaiye ŋasande ŋam tanam pe, ma mule. Bongol ŋam sai ŋaiye ma mule, topoꞌe bongol ŋam sai ŋaiye ma plihe tuhur murp. Yai ŋam si ŋanange bongol, nange ma mende tuꞌe luku.”
18 Ninguém a tira de mim, mas eu a dou de mim mesmo e tenho o poder de a dar, como tenho o poder de a reassumir. Tal é a ordem que recebi de meu Pai.
19 Lenge Juta yisande wusyep uku pe, tinge plihe yoworꞌe tititinge yal hoime.
19 A propósito dessas palavras, originou-se nova divisão entre os judeus.
20 Lenge mitiŋ wula yanange na, “Yipihinge pupwa narp kin. Kin taꞌe kwote leꞌe. Yip yember mungwim yalme wusyep kin tale?”
20 Muitos deles diziam: Ele está possuído do demônio. Ele delira. Por que o escutais vós?
21 Kom syeꞌ yanange na, “Miyeꞌ ŋaiye yipihinge pupwa narp kin pe, yukur ka se ininge wusyep tuꞌe leꞌe. O yipihinge pupwa se ka ende bworerme ŋembep lenge miyeꞌ ŋaiye si tangar tuꞌe la?”
21 Outros diziam: Estas palavras não são de quem está endemoninhado. Acaso pode o demônio abrir os olhos a um cego?
22 Ŋup uku pe, wundehei tikin mwate pe, ŋup embere ende ŋaiye lenge mitiŋ yate jahilyeh yarp Jerusalem. Ŋup uku tinge ŋoiheryembe yal ŋaiye somohon tinge yalaŋatme yukoh yirise luku yalme Got.
22 Celebrava-se em Jerusalém a festa da Dedicação. Era inverno.
23 O Jisas kin nange nal ŋoto lem wicherꞌ ŋaiye yukoh yirise nal yukoh yohe tikin Solomon.Yukoh yirise tikin Jerusalem|src="HK048B.tif" size="col" ref="10.23"
23 Jesus passeava no templo, no pórtico de Salomão.
24 Lenge Juta yate jan yoyorꞌme kin pe, tinge yisilihme na, “Tumboiyaꞌ tikin ŋaiye na ini poi el halhale ŋaiye nin lahmende? Na ini poi bwore mise ŋaiye nin Miyeꞌ nalaŋatme Krais lakai?”
24 Os judeus rodearam-no e perguntaram-lhe: Até quando nos deixarás na incerteza? Se tu és o Cristo, dize-nos claramente.
25 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam si mana yip miꞌe, kom ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam. Wah lalme ŋaiye ŋam mende moto naŋ Yai ŋam pe, luku ki yasam yip ŋaiye ŋam lahmende.
25 Jesus respondeu-lhes : Eu vo-lo digo, mas não credes. As obras que faço em nome de meu Pai, estas dão testemunho de mim.
26 Kom yip yukur worsip ŋam, taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam.
26 Entretanto, não credes, porque não sois das minhas ovelhas.
27 Worsip ŋam yisande diꞌ ŋaiye wonge ŋam. Ŋam sisyeme tinge pe, tinge jande ŋam.
27 As minhas ovelhas ouvem a minha voz, eu as conheço e elas me seguem.
28 Ŋam mangang lenge laip bwore ŋaiye sai nye nyermbe pe, yukur ka yule. Topoꞌe yukur lahende ka se ongohe tinge angaꞌme syep ŋam.
28 Eu llhes dou a vida eterna; elas jamais hão de perecer, e ninguém as roubará de minha mão.
29 Yai ŋam ki ŋembere taharꞌe miyeꞌ tuweinge lalme. Lahmende tinge ŋaiye Yai pwale pe, yukur miyeꞌ ende ka se ongohe tinge angaꞌme syep ŋam.
29 Meu Pai, que mas deu, é maior do que todos; e ninguém as pode arrebatar da mão de meu Pai.
30 Yai topoꞌe ŋam pe, poi hindi ŋaisep ilyeh.”
30 Eu e o Pai somos um.
31 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge plihe yambaꞌe ŋeser ŋaiye yala yiche yonombe Jisas.
31 Os judeus pegaram pela segunda vez em pedras para o apedejar.
32 Jisas ŋana lenge na, “Ŋam si mende wah bwore wula wula ŋaiye Yai pwale nange ma mende guh ŋembep yip. O wah mune bwore luku ŋaiye ŋam mende ti, yip yala yiche ŋeser pumbe?”
32 Disse-lhes Jesus: Tenho-vos mostrado muitas obras boas da parte de meu Pai. Por qual dessas obras me apedrejais?
33 Lenge Juta yungwisme wusyep kin na, “Poi yukur mala miche ŋeser yumbe ŋaiye ni ŋende ŋaimune bwore, pakai. Kom nin ŋanange wusyep pupwa gonombaiꞌe Got. Nin miyeꞌ pakaiye leꞌe, kom nin nala ende nitei el tuꞌe ŋaiye na ambaꞌe luh Got.”
33 Os judeus responderam-lhe: Não é por causa de alguma boa obra que te queremos apedrejar, mas por uma blasfêmia, porque, sendo homem, te fazes Deus.
34 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yainge ŋaiye sai nato wusyep erŋeme yip pe, wusyep tikin Got sai taꞌe leꞌe, ‘Ŋam manange taꞌe leꞌe, yip taꞌe got’.
34 Replicou-lhes Jesus: Não está escrito na vossa lei: Eu disse: Vós sois deuses {Sl 81,6}?
35 Poi sisyeme nange wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got, ki bwore mise supule, topoꞌe yukur ki bunje bunjenge. Topoꞌe somohon Got nangange wusyep erŋeme nal me lenge miyeꞌ embep titinge Juta pe, kin gal lenge nange tinge taꞌe got.
35 Se a lei chama deuses àqueles a quem a palavra de Deus foi dirigida {ora, a Escritura não pode ser desprezada},
36 O ŋaiye ŋam pe, Yai nalaŋatme ŋam pe, kin nember ŋam mate gwah kekep. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ŋam manange nange ŋam Talah tikin Got pe, detaꞌe lai ti ŋaiye yip yanange nange ŋam gwonombaiꞌe Got?
36 como acusais de blasfemo aquele a quem o Pai santificou e enviou ao mundo, porque eu disse: Sou o Filho de Deus?
37 Ŋaiye yukur ŋam mende wah me Yai ŋam pe, ŋoihmbwaip yip yukur ka teŋeime ŋam.
37 Se eu não faço as obras de meu Pai, não me creiais.
38 Kom ŋam mende wah me kin. Kut ŋaiye ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep ŋam pe, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime mirakel ŋaiye ŋam mende. Taꞌe luku pe, yip pa sisyeme bworerme nange Yai kin narp nato ŋam, topoꞌe ŋam marp ma moto Yai.”
38 Mas se as faço, e se não quiserdes crer em mim, crede nas minhas obras, para que saibais e reconheçais que o Pai está em mim e eu no Pai.
39 Tinge yala syep yurpe Jisas ninde topoꞌe, kom kin syul tas syep tinge nal.
39 Procuraram então prendê-lo, mas ele se esquivou das suas mãos.
40 Jisas plihe nal nerŋe nal mih Jordan. Kin na gere luh ŋaiye somohon Jon gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin narp uku.
40 Ele se retirou novamente para além do Jordão, para o lugar onde João começara a batizar, e lá permaneceu.
41 Lenge miyeꞌ tuweinge wula yatme kin pe, tinge yanange na, “Bwore mise, Jon yukur ŋende mirakel ende. Kom wusyep lalme ŋaiye kin ŋanange nalme miyeꞌ eꞌe pe, ki bwore mise.”
41 Muitos foram a ele e diziam: João não fez milagre algum,
42 Pe ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye jan uku teŋeime kin.
42 mas tudo o que João falou deste homem era verdade. E muitos acreditaram nele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.