Atos 9
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 — ausente —
1 Enquanto isso, Saulo, motivado pela ânsia de matar os discípulos do Senhor, procurou o sumo sacerdote.
2 — ausente —
2 Pediu cartas para as sinagogas em Damasco, solicitando que cooperassem com a prisão de todos os seguidores do Caminho, homens e mulheres, que ali encontrasse, para levá-los como prisioneiros a Jerusalém.
3 Sihei ŋaiye Sol ka pwar el moi embere Damaskus pe, yirise ŋembere nase ŋaitem gah naŋarꞌe kin.
3 Quando se aproximava de Damasco, de repente uma luz do céu brilhou ao seu redor.
4 Kin tambe na gah kekep pe, kin ŋasande diꞌ miyeꞌ ende ŋaname kin na, “Sol, Sol! Detaꞌe lai ti nin ŋende yumbune ŋam?”
4 Ele caiu no chão e ouviu uma voz lhe dizer: “Saulo, Saulo, por que você me persegue?”.
5 Sol ŋisilihme kin na, “Iyai, nin lahmende liki?” Miyeꞌ uku nungwisme kin na, “Ŋam Jisas ŋaiye nin ŋende yumbune.
5 “Quem és tu, Senhor?”, perguntou Saulo. E a voz respondeu: “Sou Jesus, a quem você persegue!
6 Kom tuhur e oto moi embere Damaskus pe, miyeꞌ ende ka ini nin ŋaimune ŋaiye na ende.”
6 Agora levante-se e entre na cidade, onde lhe dirão o que fazer”.
7 Lenge miyeꞌ ŋaiye yal topoꞌe Sol yetekeꞌe taꞌe luku pe, sekemeꞌ anah tinge. Pe tinge yasande diꞌ ilyehme, kut yukur tinge yetekeꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ŋanange wusyep.
7 Os homens que estavam com Saulo ficaram calados de espanto, pois ouviam uma voz, mas não viam ninguém.
8 Sol tahar gan hlaꞌ pe, kin bep gili, kom ŋembep kin si tangar. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ uku yenyerme kin ya yoto moi embere Damaskus.
8 Saulo levantou-se do chão, mas, ao abrir os olhos, estava cego. Então o conduziram pela mão até Damasco.
9 Ŋembep kin tangar sai tatame ŋup hun pe, kin yukur ŋono ŋai, topoꞌe ŋonoꞌe pinip, pakai.
9 Lá ele permaneceu, cego, por três dias, e não comeu nem bebeu coisa alguma.
10 Pe jetalah tikin Lahmborenge ende, naŋ kin Ananaias narp nato moi Damaskus netekeꞌe nate tange pe, Lahmborenge gal naŋ kin na, “Ananaias!” Pe kin nangar ŋanange na, “O Lahmborenge, ŋam ihei!”
10 Havia em Damasco um discípulo chamado Ananias. O Senhor o chamou numa visão: “Ananias!”. “Sim, Senhor!”, respondeu ele.
11 Lahmborenge plihe ŋanange na, “Tuhur el yokoh tikin Judas ŋaiye sai ŋahwikin ŋaiye tinge jalme Ŋahwikin Bwarme. Pe na isilih lenge miyeꞌ ende Tarsus, naŋ kin Sol. Kin narp yokoh uku ŋanange wusyep ŋisilihme ŋam Jisas.
11 O Senhor disse: “Vá à rua Direita, à casa de Judas. Ao chegar, pergunte por um homem de Tarso chamado Saulo. Ele está orando neste momento.
12 Pe ŋam masambe kin yipihinge supule ende ŋaiye miyeꞌ ende naŋ kin Ananaias nate nikil syep kin nanah kin no, ŋembep kin tanaꞌ.”
12 Mostrei-lhe numa visão um homem chamado Ananias chegando e impondo as mãos sobre ele para que voltasse a enxergar”.
13 Ananaias plihe nungwisme na, “Lahmborenge, ŋam si masande wusyep me miyeꞌ uku ŋaiye kin si ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge bwore bwarme nin ŋaiye yarp ya yoto Jerusalem.
13 Ananias, porém, respondeu: “Senhor, ouvi muita gente falar das coisas horríveis que esse homem vem fazendo ao teu povo santo em Jerusalém.
14 Pe tukwini kin nate ŋoto moi Damaskus topoꞌe wusyep erŋeme ŋaiye lenge pris ondoh yaŋaꞌe kin. Pe kin de ka orpe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge yahraꞌe naŋ nin pe, ka ember lenge el mwahupwaiꞌe.”
14 E ele tem autorização dos principais sacerdotes para prender todos que invocam o teu nome!”.
15 Lahmborenge ŋaname Ananaias na, “Ni el! Ŋam si malaŋatme kin ŋaiye ka ende wah me ŋam, topoꞌe ka ininge naŋ ŋam alaŋatme el lenge haiten, topoꞌe lenge miyeꞌ ondoh tinge, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge Israel.
15 O Senhor, no entanto, disse: “Vá, pois Saulo é o instrumento que escolhi para levar minha mensagem aos gentios e aos reis, bem como ao povo de Israel.
16 Pe ŋam, ma masambe kin nihe syohe ŋaiye ka si ambaꞌ me naŋ ŋam.”
16 E eu mostrarei a ele quanto deve sofrer por meu nome”.
17 Taꞌe luku pe, Ananaias nal yokoh ŋaiye Sol narp pe, kin nato nikil syep kin nanah Sol. Kin ŋaname Sol na, “Tatai ŋam, Lahmborenge Jisas ŋilyeh ŋaiye nin netekeꞌe ŋanar yaŋah nember ŋam ti, ŋam mat ŋaiye ŋembep nin ka tanaꞌ no, Yohe Yirise ka guhunuhme nin.”
17 Ananias foi e encontrou Saulo. Ao impor as mãos sobre ele, disse: “Irmão Saulo, o Senhor Jesus, que lhe apareceu no caminho para cá, me enviou para que você volte a enxergar e fique cheio do Espírito Santo”.
18 Nilyehe sai pe, ŋainde taꞌe hroꞌ hap ŋuyoꞌ tangaꞌ nasme ŋembep Sol gah pe, kin plihe ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Kin tahar gan hlaꞌ pe, tinge jihyeꞌe kin pinip baptais.
18 No mesmo instante, algo semelhante a escamas caiu dos olhos de Saulo, e sua visão foi restaurada. Então ele se levantou, foi batizado
19 Miꞌe pe, kin ŋono ŋai pe, kin plihe nambaꞌe bongol.
19 e, depois de comer, recuperou as forças. Saulo permaneceu alguns dias em Damasco, com os discípulos.
20 Miꞌe pe, kin tahar nal yokoh lotu tinge ilyeh ilyeh tongonose pe, kin ŋanange nalaŋatme nange Jisas kin talah tikin Got.
20 Logo, começou a falar de Jesus nas sinagogas, dizendo: “Ele é o Filho de Deus!”.
21 Tinge lalme ŋaiye yasande wusyep kin gunguru plai pe, tinge yisilih yale yat na, “Leꞌe miyeꞌ ilyeh ŋaiye somohon narp nato Jerusalem ŋende yumbune lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yahraꞌe naŋ tikin Jisas lakai? Taꞌe tehei kin ŋaiye tukwini kin nat eꞌe pe, ka orpe tinge enge el lenge pris ondoh lakai?”
21 Todos que o ouviam ficavam admirados. “Não é esse o homem que causou tanta destruição entre os que invocavam o nome de Jesus em Jerusalém?”, perguntavam. “E não veio aqui para levá-los como prisioneiros aos principais sacerdotes?”
22 Kom wusyep Lahmborenge ŋaiye Sol ŋanange tahar bongol sekete pe, kin ŋanange nesembele nal halhale wusyep ŋaiye Jisas kin Miyeꞌ alaŋatme, Krais. Wusyep eꞌe ŋende lenge Juta ŋaiye yarp Damaskus tinge sekemeꞌ anah pe, yukur tatame ŋaiye ka yungwisme wusyep kin syeꞌ.
22 A pregação de Saulo tornou-se cada vez mais poderosa, pois ele deixava os judeus de Damasco perplexos, provando que Jesus é o Cristo.
23 Ŋup wula si nal miꞌe pe, lenge Juta yanange wusyep tase nange ka yonombe Sol ka ole.
23 Depois de certo tempo, alguns judeus conspiraram para matá-lo.
24 Ŋup pe ŋau tinge bep sai me kohmap embere ŋaiye moi luku ŋaiye ka yonombe kin. Kom Sol si sisyeme wusyep tase ŋaiye tinge yanange.
24 Dia e noite, vigiavam a porta da cidade com a intenção de assassiná-lo, mas ele foi informado desse plano.
25 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ki yepelmbe pe, lenge jetalah syeꞌ yambaꞌe kin yember yal dou ende ŋaiye sai nato lem uku pe, tinge yohor kin jah sorh embere pe, tinge yasme sorh ya tas lem wicherꞌ na gah kekep.Tinge yohor Sol jah sorh embere pe, tinge yasme sorh ya tas lem wicherꞌ na gah kekep.|alt="Letting Paul down in a basket" src="LB00333B.tif" size="span" ref="9.25"
25 Então, durante a noite, alguns de seus discípulos o baixaram pela muralha da cidade num grande cesto.
26 Sol na gere Jerusalem pe, kin na netekeꞌe lenge jetalah tikin Jisas nange ka ende wah top tinge. Kom tinge lalme hiꞌjarnge kin pe, tinge ŋoihyeryembe nange kin yukur jetalah tikin Jisas bwore mise.
26 Quando Saulo chegou a Jerusalém, tentou se encontrar com os discípulos, mas todos estavam com medo dele, pois não acreditavam que ele tivesse de fato se tornado discípulo.
27 Kom Banabas nate nambaꞌe kin nenge nal lenge aposel pe, kin ŋanange wusyep nal me tinge ŋaiye Sol nal yaŋah Damaskus pe, kin ŋetekeꞌe Lahmborenge pe, Lahmborenge ŋaname wusyep. Miꞌe pe, Sol nenge naŋ tikin Jisas pe, kin nal moi Damaskus gan bongole ŋanange nalaŋatme wusyep me Jisas.
27 Então Barnabé o levou aos apóstolos e lhes contou como Saulo tinha visto o Senhor no caminho para Damasco e como ele lhe havia falado. Contou também que, em Damasco, Saulo havia pregado corajosamente em nome de Jesus.
28 Wusyep uku miꞌe pe, Sol ŋotop lenge narp. Kin gan hiꞌluluwe ŋanange wusyep me naŋ tikin Lahmborenge nalꞌe nalꞌe nato Jerusalem.
28 Saulo permaneceu com os apóstolos e andava com eles por Jerusalém, pregando corajosamente em nome do Senhor.
29 Kin ŋanange wusyep uku nal lenge Juta ŋaiye yanange wusyep Grik pe, tinge tahar teketenge wusyep topoꞌe kin. Taꞌe luku pe, tinge de ka yonombe.
29 Também conversava e discutia com alguns judeus de fala grega, mas estes procuravam matá-lo.
30 Ŋupe ŋaiye lenge Kristen yasande yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge yambaꞌe Sol yenge yal Sisaria pe, yember kin ŋaiye ka el moi Tarsus.
30 Quando os irmãos souberam disso, levaram Saulo a Cesareia e de lá o enviaram a Tarso.
31 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge sios lalme ŋaiye yarp ya yoto Judia, Galili topoꞌe Samaria, yarp bwore ŋumwaiye supule. Pe Yohe Yirise nungwis lenge, topoꞌe kin ŋende bongolme tinge pe, kin ŋende lenge tahar wula wula sekete. Taꞌe luku pe, tinge lalme yarp tuwihme Lahmborenge.
31 A igreja tinha paz em toda a Judeia, Galileia e Samaria e ia se fortalecendo à medida que andava no temor do Senhor. E, encorajada pelo Espírito Santo, crescia em número.
32 Ŋupe ŋaiye Pita ŋende hlaihlai nalꞌe nalꞌe pe, kin nate gere moi Lida nange ka etekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got ŋaiye yarp moi uku.
32 Pedro viajava por toda parte, e foi visitar o povo santo que vivia na cidade de Lida.
33 Nato moi uku pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende naŋ kin Ainias, ŋihip syep kin si nule pe, kin ŋanar luh na tatame wahtaip syepumbur hun.
33 Ali encontrou um paralítico chamado Eneias, que permanecia de cama havia oito anos.
34 Pe Pita ŋaname kin na, “Ainias, Jisas Krais si ŋende miꞌme wahriꞌ epwa nin. Tuhur gin hlaꞌ pe, asarꞌe luh nin.” Nilyehe sai Ainias tahar gan hlaꞌ.
34 Pedro lhe disse: “Eneias, Jesus Cristo cura você! Levante-se e arrume sua maca!”. E, no mesmo instante, ele se levantou.
35 Pe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp ya yato moi Lida topoꞌe Saron yetekeꞌe kin taꞌe luku pe, tinge yimbilme ŋoihmbwaip yalme Lahmborenge.
35 Todos os moradores de Lida e de Sarona viram Eneias e se converteram ao Senhor.
36 O plihe nal moi Jopa pe, tuwei ende naŋ ti Tabita warp (wusyep Grik tinge jalme ti Dorkas). Ti jetalah Jisas ende ŋaiye nye nyermbe ti wende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore, topoꞌe ti wungwisme lenge ŋaipwa ŋiꞌ.
36 Havia em Jope uma discípula chamada Tabita (que em grego é Dorcas). Sempre fazia o bem às pessoas e ajudava os pobres.
37 Dindiꞌ ŋup uku pe, ti wende wahriꞌ epwa pe, ti wule. Taꞌe pe, tinge jihyeꞌe pinip yungurhme wahriꞌ ti miꞌe pe, tinge yember ti ya yanah yokoh dininde nanah hlaꞌ.
37 Por esse tempo, ficou doente e morreu. Seu corpo foi lavado para o sepultamento e colocado numa sala no andar superior.
38 Moi Jopa luku sai siheime moi Lida. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye lenge jetalah Jisas yasande nange Pita narp moi Lida pe, tinge yember miyeꞌ hoi ya yetekeꞌe kin pe, tinge yisilih yisilihme nange ka hwihwai ot moi tinge.
38 Quando os discípulos souberam que Pedro estava perto de Lida, enviaram dois homens para lhe suplicar: “Por favor, venha o mais rápido possível!”.
39 Taꞌe pe, Pita tahar ŋotop lenge nal pe, ŋupe ŋaiye kin na gere yokoh uku pe, tinge yambaꞌe kin yenge ya yanah yokoh dininde luku. O lenge tuweinge ŋope syeꞌ jan yilil yoyorꞌme kin pe, tinge yasambe temhroŋ topoꞌe ŋaiyuwat ŋaiye somohon Dorkas gwerenge no, ti wangang lenge.
39 Então Pedro voltou com eles e, assim que chegou, foi levado para a sala do andar superior. O cômodo estava cheio de viúvas que choravam e lhe mostravam os vestidos e outras roupas que Dorcas havia feito para elas.
40 Pita ginyen lenge lalme ya tas wicherꞌ pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep pe, kin ŋisilihme Yai. Miꞌe pe, kin bunjenge nal me ti pe, kin ŋanange na, “Tabita, ni tuhur!” Pe ti wesembele ŋembep wetekeꞌe Pita pe, ti tahar warp hlaꞌ.
40 Pedro pediu que todos saíssem do quarto. Então, ajoelhou-se e orou. Voltando-se para o corpo da mulher, disse: “Tabita, levante-se”, e ela abriu os olhos. Quando ela viu Pedro, sentou-se.
41 Pita narpe syep ti ŋahraꞌe ti nah pe, ti tahar gwan hlaꞌ. Miꞌe pe, Pita gal lenge tuweinge ŋope topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got lalme pe, kin ŋasamb lenge ŋaiye Dorkas si plihe tahar warp laip.
41 Ele lhe deu a mão e a ajudou a levantar-se. Em seguida, chamou os discípulos e as viúvas e a apresentou viva.
42 Taꞌe luku pe, wusyep eꞌe sisil nalꞌe nalꞌe nato moi Jopa pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋambaran wula sekete, ŋoihmbwaip tinge teŋeime Lahmborenge.
42 A notícia se espalhou por toda a cidade, e muitos creram no Senhor.
43 Miꞌe pe, Pita plihe na narp ŋup syeꞌ nal Jopa topoꞌe Saimon, miyeꞌ ŋaiye ŋende wah gerenge yowor hiꞌ ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
43 Pedro ficou em Jope algum tempo, hospedado na casa de Simão, um homem que trabalhava com couro.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.