Atos 7
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA
1 Pe pris ondoh ŋisilihme Stiven na, “Wusyep eꞌe bwore mise, lakai pakai?”
1 Então o sumo sacerdote perguntou a Estêvão: — Isso de fato é assim?
2 Stiven nungwisme na, “Lenge yai mam, toꞌ tatai ŋam, yisyunde wusyep eꞌe! Somohon somohonme ŋaiye mwan poi Abraham yukur na narp moi Haran no, kin narp moi Mesopotemia pe, Got yirise bongol supule nate ŋetekeꞌe kin.
2 Estêvão respondeu: — Irmãos e pais, escutem. O Deus da glória apareceu a Abraão, nosso pai, quando este estava na Mesopotâmia, antes de morar em Harã,
3 Pe kin ŋaname na, ‘Osme lenge bamtihei nin topoꞌe moi jeheinge nin, kut el kekep ŋaiye ma yasam nin.’
3 e lhe disse: “Saia da sua terra e do meio da sua parentela e vá para a terra que eu lhe mostrarei.”
4 Taꞌe luku pe, ki tahar nasme moi jeheinge kin Kaldia na narp nato moi Haran. Ŋupe ŋaiye yai kin si nule miꞌe pe, Got ŋember kin nate narp kekep ŋaiye tukwini poi marp oho.
4 Então Abraão saiu da terra dos caldeus e foi morar em Harã. E dali, com a morte de seu pai, Deus o trouxe para esta terra em que vocês agora estão morando.
5 Got yukur naŋaꞌe kekep sikirp malaih ende nal me Abraham taꞌe ŋaiye kekep kitikin, pakai supule. Kut kin si nupwaiꞌe wusyep nange ka aŋaꞌe kekep eꞌe elme kin topoꞌe lenge ŋambaih talah kin. Kom dindiꞌ ŋup uku, Abraham talah pakai.
5 Nela, não lhe deu herança, nem sequer o espaço de um pé; mas prometeu dar-lhe a posse dela e, depois dele, à sua descendência, embora Abraão ainda não tivesse filhos.
6 Got plihe ŋaname kin na,
6 E Deus falou que a descendência dele seria peregrina em terra estrangeira, onde seriam escravizados e maltratados durante quatrocentos anos.
7 Kom Got plihe ŋanange na,
7 — Deus disse ainda: “Castigarei a nação da qual forem escravos; e, depois disso, sairão daí e me servirão neste lugar.”
8 Miꞌe pe, Got hindi Abraham yupwaiꞌe kontrak nange ka otombo wahriꞌ lenge lahmiyeꞌ. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye Sara waraꞌe Aisak no, sande ende supule si nal miꞌe pe, Abraham ŋotombo wahriꞌ talah kin, Aisak. Aisak topoꞌe, kin ŋotombo wahriꞌ lahmiyeꞌ kin Jekop, topoꞌe Jekop ŋotombo wahriꞌ lenge lahmiyeꞌ kin 12, lenge miyeꞌ sambe ilyeh poi Israel.
8 Então lhe deu a aliança da circuncisão. Assim, Abraão gerou Isaque e o circuncidou no oitavo dia; e Isaque gerou Jacó, e Jacó gerou os doze patriarcas.
9 Lenge lahmiyeꞌ 11 tikin Jekop uku, tinge ŋoihmbwaip pupwa me toꞌ tinge Josep pe, tinge yende windau me kin ŋaiye ka yenge kin yil moi Isip nange ka orp miyeꞌ wah pakaiye tititinge Isip. Kom Got narp topoꞌe kin
9 — Os patriarcas, invejosos de José, venderam-no para ser levado para o Egito. Mas Deus estava com ele
10 pe, kin nungwisme Josep bworerme ŋupe ŋaiye kin nambaꞌe hwap. Got naŋaꞌe sande tekeꞌe topoꞌe ŋoihmbwaip bwore kin nal me Josep pe, miyeꞌ ondoh lenge Isip, Fero hriphrip me kin. Taꞌe luku pe, kin nalaŋatme Josep miyeꞌ mbep ŋaiye ka embepeteme moi embere Isip, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe nato yukoh tikin Fero.
10 e o livrou de todas as suas aflições, concedendo-lhe também graça e sabedoria diante de Faraó, rei do Egito, que o constituiu governador daquela nação e de toda a casa real.
11 Ŋup tikin ŋaiye ŋasarp embere nat moi Isip topoꞌe moi Kenan lalme pe, tinge lalme nimbot nongomb lenge. Taꞌe luku pe, lenge mwan kaꞌ poi yukur tatame ŋaiye ka yahaiꞌe ŋai ŋaiye ka yende yono, pakai supule.
11 Depois houve fome e grande sofrimento em todo o Egito e em Canaã, e nossos pais não achavam o que comer.
12 Kom ŋupe ŋaiye Jekop ŋasande nange ŋai syeꞌ ŋanar nal moi Isip pe, kin nember lenge lahmiyeꞌ kin nange ka yil moi uku yahaiꞌe ŋai. Liki ŋendeheiyeh ŋaiye tinge ya jere moi uku.
12 Mas, quando Jacó ouviu que no Egito havia trigo, mandou, pela primeira vez, os nossos pais até lá.
13 O ŋupe ŋaiye tinge plihe yal moi Isip ninde pe, Josep ŋana lenge toꞌ tatai kin nange kin Josep. Pe kin nasambe Fero lenge wim ilyeh kin.
13 Na segunda vez, José se fez reconhecer pelos seus irmãos, e o Faraó veio a conhecer a família de José.
14 — ausente —
14 Então José mandou chamar Jacó, seu pai, e toda a sua parentela, isto é, setenta e cinco pessoas.
15 — ausente —
15 Jacó foi para o Egito, e ali morreu ele e também os nossos pais.
16 Tinge si yule miꞌe pe, ŋambaih talah tinge yenge lupu tinge yal moi Sikem pe, tinge yinise ya jah ŋeheh tikin Abraham ŋaiye somohon kin ŋiche wuhyau nambaꞌe me bamtihei lenge Hamor.
16 Depois eles foram transportados para Siquém e postos no túmulo que Abraão tinha comprado dos filhos de Hamor, em Siquém, pagando um certo preço.
17 Ŋup si sihei ŋaiye Got ka ende wusyep tupwaiꞌ tikin ŋaiye somohon kin ŋaname Abraham ka tus halhale pe, lenge miyeꞌ tuweinge poi Israel ŋaiye yarp Isip si tahar wula wula sekete.
17 — E, quando já estava próximo o tempo em que Deus cumpriria a promessa feita a Abraão, o povo cresceu e se multiplicou no Egito,
18 Pe kiŋ ŋoinde plihe nambaꞌe luh nembepeteme Isip, kom kin yukur sisyeme Josep.
18 até que se levantou ali outro rei, que não conhecia José.
19 Taꞌe luku pe, kin ŋende homboꞌme lenge mwan kaꞌ poi pe, kin ŋende yumbune tinge, topoꞌe ŋututusme tinge nange ka yember lahmiyeꞌ wimbe tinge yi tus wicherꞌ nange ka yule.
19 Este outro rei tratou com astúcia a nossa gente e torturou os nossos pais, a ponto de forçá-los a abandonar seus meninos recém-nascidos, para que não sobrevivessem.
20 Dindiꞌ ŋup uku, mam waraꞌe Moses pe, kin talah bwore miꞌ supule nal ŋembep tikin Got. Yai mam kin, tinge yembepeteme kin yarp yokoh tititinge wundehei hun.
20 Por esse tempo nasceu Moisés, que era formoso aos olhos de Deus. Durante três meses ele foi mantido na casa de seu pai.
21 Kom ŋupe ŋaiye mam wember kin wa tas wicherꞌ pe, talah tuwei tikin Fero wambaꞌe kin wa wembepteme taꞌe ŋaiye talah wim titi.
21 Quando tiveram de abandoná-lo, a filha de Faraó o recolheu e criou como seu próprio filho.
22 Tinge yaname yalaŋatme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei lalme pe, kin nambaꞌe sande tekeꞌe ŋembere tititinge Isip. Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye kin ŋanange, topoꞌe wah ŋaiye kin ŋende pe, bongol supule.
22 E Moisés foi educado em toda a ciência dos egípcios e era poderoso em palavras e obras.
23 Ŋupe ŋaiye Moses wahtaip kin 40 pe, kin ŋoiheryembe nange ka el etekeꞌ lenge bamtihei kin, lenge Israel.
23 — Quando completou quarenta anos, Moisés teve a ideia de visitar os seus irmãos, os filhos de Israel.
24 Kin na gere luh ŋaiye tinge yarp pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ Isip ende ŋende wachaih nal me miyeꞌ Israel ende. Taꞌe luku pe, Moses na nungwisme kin pe, kin ŋonombe miyeꞌ Isip uku nule.
24 Vendo um homem ser maltratado, saiu em defesa dele e vingou o oprimido, matando o egípcio.
25 Moses ŋoiheryembe nange lenge miyeꞌ tuweinge kitikin uku ka yisyunde yetekeꞌe nange Got nalaŋatme kin ŋaiye ka ungwisme tinge no, ka enge lenge e tus osme moi uku. Kom tinge yukur sisyeme ŋai uku.
25 Ora, Moisés pensava que seus irmãos entenderiam que Deus queria salvá-los por meio dele; eles, porém, não entenderam.
26 Nyermbe pe, Moses ŋetekeꞌe miyeꞌ Israel hoi hindi yarmbe pe, kin de ka ungwisme tinge hindi ŋaiye ka hindi ŋoihmbwaip ŋilyeh. Kin ŋana lenge na, ‘Yip hindi yarmbe tale? Yip hindi toꞌtataiye kili!’
26 No dia seguinte, Moisés aproximou-se de uns que brigavam e procurou reconduzi-los à paz, dizendo: “Homens, vocês são irmãos; por que estão maltratando um ao outro?”
27 Kom miyeꞌ uku ŋaiye si ŋonombe miyeꞌ ŋoinde ŋutumbuꞌe Moses nal. Pe kin ŋaname Moses taꞌe leꞌe na, ‘Lahmende si nalaŋatme nin nange nin na orp tuꞌe miyeꞌ ondoh topoꞌe miyeꞌ iyarꞌe poi? Pakai!
27 Mas o que agredia o seu próximo repeliu Moisés, dizendo: “Quem colocou você como chefe e juiz sobre nós?
28 Nin de na pumbe tuꞌe ŋaiye misei nin ŋonombe miyeꞌ Isip lakai?’
28 Será que quer me matar, assim como ontem matou o egípcio?”
29 Ŋupe ŋaiye Moses ŋasande taꞌe luku pe, kin garnge nasme Isip na narp moi Midian. Kin narp moi ambaran uku pe, kin nenge tuwei ende pe, tinge hindi yaraꞌe lahmiyeꞌ hoi.
29 Ao ouvir isto, Moisés fugiu e se tornou peregrino na terra de Midiã, onde lhe nasceram dois filhos.
30 Moses narp moi uku na tatame wahtaip 40. Ŋup ende pe, Moses ŋende hlaihlai nal kekep gungurar ende ŋaiye mitiŋ pakai. Kekep uku sai siheime hwate Sainai. Miꞌe pe, walip hlaꞌ ende nate gereme kin. Walip hlaꞌ uku nat taꞌe nihilim ŋaiye tahar ŋanah lou senge malaih ende.
30 — Passados quarenta anos, apareceu-lhe, no deserto do monte Sinai, um anjo, por entre as chamas de uma sarça que estava queimando.
31 Moses kin ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin gunguru plai. Ŋupe ŋaiye kin nala el siheime lou senge malaih uku no, ka etekeꞌe bworerme pe, kin ŋasande Lahmborenge ŋanange wusyep.
31 Moisés ficou maravilhado diante daquela visão e, aproximando-se para contemplá-la, ouviu-se a voz do Senhor, que disse:
32 Lahmborenge ŋanange na ‘Ŋam Got lenge mwan kaꞌ nin, Abraham, Aisak, topoꞌe Jekop.’ Moses hiꞌgarnge ŋembere sekete pe, yukur tatame ŋaiye ka embep el etekeꞌe ŋai uku.
32 “Eu sou o Deus dos seus pais, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó.” Moisés, tremendo de medo, não ousava contemplar a sarça.
33 Pe Lahmborenge ŋaname kin na, ‘Na ungul ŋihip hiꞌ nin, detale, kekep eꞌe yirise!
33 Então o Senhor disse: “Tire as sandálias dos pés, porque o lugar em que você está é terra santa.
34 Ŋam si metekeꞌe mane topoꞌe ŋembep pinip ŋaiye sai me lenge miyeꞌ tuweinge ŋam ŋaiye yarp ya yoto Isip. Ŋam si masande metekeꞌe nihe syohe ŋaiye tinge yas jal pe, ŋam si mat ŋaiye ma mungwisme tinge member lenge mil hlaininge. Taꞌe luku pe, ni ot. Ma member nin na el Isip.’
34 Certamente vi o sofrimento do meu povo no Egito, ouvi o seu gemido e desci para libertá-lo. Venha, agora; vou mandar você para o Egito.”
35 Moses kin miyeꞌ uku ŋaiye somohon lenge miyeꞌ tuweinge Israel jarnge nange yukur ka orp tuꞌe miyeꞌ ondoh, topoꞌe miyeꞌ iyarꞌe tinge. Kom ŋupe ŋaiye walip hlaꞌ uku natme lou senge malaih uku pe, Got nalaŋatme Moses nange ka orp miyeꞌ ondoh, topoꞌe ka enge lenge ote tus hlaininge.
35 — A este Moisés, a quem tinham rejeitado, dizendo: “Quem colocou você como chefe e juiz?”, Deus enviou como chefe e libertador, com a assistência do anjo que lhe apareceu na sarça.
36 Pe Moses plihe nal Isip pe, kin ŋende mirakel topoꞌe wutuꞌ supule bongol ti, kin nenge lenge miyeꞌ tuweinge Israel na tas nasme Isip. Kin nenge lenge na tas plihe ŋende mirakel ya jere Loh Pinip Yaihe, topoꞌe wahtaip 40 tinge yarp ya yoto kekep gungurar ŋaiye mitiŋ pakai.
36 Foi Moisés quem os tirou de lá, fazendo prodígios e sinais na terra do Egito, no mar Vermelho e no deserto, durante quarenta anos.
37 Moses kin miyeꞌ ilyeh uku ŋaiye ŋana lenge miyeꞌ tuweinge Israel nange Got ka ember profet ende tuꞌe kin ka ot. Pe profet uku, ka wim ilyeh poi.
37 Foi ainda Moisés quem disse aos filhos de Israel: “Deus fará com que, do meio dos irmãos de vocês, se levante um profeta semelhante a mim.”
38 O ŋupe ŋaiye lenge mwan kaꞌ poi yate jahilyeh yarp moi gungurar pe, Moses kin miyeꞌ ŋaiye plihe ŋanange wusyep topoꞌe walip hlaꞌ nanah hwate Sainai. Pe kin plihe nate gah ŋana lenge wusyep tikin laip ŋaiye sai nye nyermbe. Kin ŋana lenge mwan kaꞌ poi nange tinge ka yember wusyep eꞌe yutme poi.
38 É este Moisés quem esteve na congregação no deserto, com o anjo que lhe falava no monte Sinai e com os nossos pais. Foi ele quem recebeu palavras vivas para nos transmitir.
39 Kom mwan kaꞌ poi tinge jarnge Moses pe, yukur tinge yasande wusyep kin, pakai. Pe ŋoihmbwaip tinge bongol ŋaiye ka plihe jirnge yil Isip.
39 — Nossos pais não quiseram obedecer a Moisés, mas o rejeitaram e, no seu coração, voltaram para o Egito,
40 Taꞌe luku pe, tinge yaname tatai tikin Moses, Aron, yanange na, ‘Moses, miyeꞌ uku ŋaiye nenge poi nase Isip nat, kin si nanah hwate luku, kom poi jinjame ŋaimune ŋaiye si ŋende me kin. Taꞌe luku pe, ende yipihinge got syeꞌ ŋaiye ka yil yerme poi.’
40 dizendo a Arão: “Faça para nós deuses que vão adiante de nós; porque, quanto a este Moisés, que nos tirou da terra do Egito, não sabemos o que lhe aconteceu.”
41 Dindiꞌ ŋup uku pe, tinge yende got homboꞌe ende ŋaiye wutuꞌ kin taꞌe yowor bulmakau. Miꞌe pe, tinge yesekeh yowor syeꞌ taꞌe yitini tinge yalme got uku pe, tinge yirisukwarme kin, topoꞌe tinge yende wenersep hriphrip me ŋaimune ŋaiye tinge si yende.
41 Naqueles dias, fizeram um bezerro e ofereceram sacrifício ao ídolo, alegrando-se com as obras das suas mãos.
42 Kom Got naŋaꞌe teket me tinge pe, kin nasme lenge nange ka yirisukwarme ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye sai nanah ŋaitem taꞌe nowas, ŋau topoꞌe wundehei. Liki gande wusyep Got ŋaiye sai tup lenge profet. Kin ŋanange na,
42 Mas Deus se afastou e os entregou à adoração das estrelas do céu, como está escrito no Livro dos Profetas: “Ó casa de Israel, será que foi para mim que vocês ofereceram vítimas e sacrifícios no deserto, durante quarenta anos?
43 Yip yikirh yokoh sel tikin got homboꞌe Molek,
43 Não é verdade que vocês levantaram o tabernáculo de Moloque e a estrela de Renfã, o deus de vocês, imagens que vocês fizeram para as adorar? Por isso, vou mandar vocês ao exílio para além da Babilônia.”
44 Ŋupe ŋaiye lenge mwan kaꞌ poi yarp kekep gungurar uku ŋaiye mitiŋ pakai pe, tinge yende yokoh sel ende jande wusyep ŋaiye Got ŋaname Moses. Tinge yende jande wutuꞌ kin ŋahilyeh taꞌe ŋaiye Got nasambe kin. Yokoh sel uku nasamb lenge nange Got narp top lenge.Yukoh sel topoꞌe alta tikin Got|alt="Tabernacle" src="LB00259B.tif" size="span" ref="7.44"
44 — O tabernáculo do testemunho estava entre nossos pais no deserto, como havia ordenado aquele que disse a Moisés que o fizesse segundo o modelo que tinha visto.
45 Luku miꞌe pe, lenge mwan kaꞌ poi yangange lenge ŋambaih talah yokoh sel uku pe, tinge yikirh jande Joshua ya yambaꞌe kekep ŋaiye Got nangange lenge. Got kin nal yerme tinge pe, kin ginyen lenge wachaih ŋaiye yarp kekep uku. O yokoh sel uku sai kekep eꞌe na tatame ŋaiye Dewit narp miyeꞌ ondoh.
45 Também nossos pais, com Josué, tendo recebido o tabernáculo, o levaram, quando tomaram posse das nações que Deus expulsou da presença deles. Foi assim até os dias de Davi,
46 Got hriphrip me Dewit. Taꞌe luku pe, Dewit ŋisilihme kin nange tatame ŋaiye ka ahraꞌe yukoh yirise me kin, Got tikin Jekop.
46 que obteve o favor de Deus e pediu autorização para construir uma casa para o Deus de Jacó.
47 Kom Got ŋanange pakai me kin pe, talah kin Solomon ŋahraꞌe yokoh uku. Kut Got ŋaiye narp nanah hlaꞌ sekete yukur narp nato yokoh ŋaiye poi lenge miyeꞌ mende, pakai!
47 Mas foi Salomão quem lhe edificou a casa.
48 Leꞌe taꞌe wusyep tikin Got ŋaiye profet Aisaia nainge,
48 Entretanto, o Altíssimo não habita em casas feitas por mãos humanas. Como diz o profeta:
49 Moihlaꞌ taꞌe ŋaiye luh yilihe ŋam
49 “O céu é o meu trono, e a terra é o estrado dos meus pés. Que casa vocês edificarão para mim, diz o Senhor, ou qual é o lugar do meu repouso?
50 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe ŋam menge syep ŋam mende.”
50 Não é fato que a minha mão fez todas estas coisas?”
51 Stiven plihe ŋanange wusyep me lenge sisinge woroh na, “Yip iki, yip miyeꞌ ŋaiye yende bwiliꞌe bwulaꞌe sekete pe, ŋoihmbwaip yip taꞌe lenge haiten, topoꞌe yip kwote supulme wusyep Lahmborenge! Yip taꞌe lenge mwan kaꞌ yip pe, yip yende wachaihme Yohe Yirise.
51 — Homens teimosos e incircuncisos de coração e de ouvidos, vocês sempre resistem ao Espírito Santo. Vocês fazem exatamente o mesmo que fizeram os seus pais.
52 Somohon lenge mwan kaꞌ yip yende yumbun lenge profet lalme, topoꞌe tinge yongomb lenge miyeꞌ lalme ŋaiye tinge yanange yoworꞌe yember nange miyeꞌ bwore bwarme ka ot. Kom tukwini pe, yip jarnge yember kin yal syep lenge wachaih pe, ki taꞌe ŋaiye yip yonombe kin nule.
52 Qual dos profetas os pais de vocês não perseguiram? Eles mataram os que anteriormente anunciavam a vinda do Justo, do qual vocês agora se tornaram traidores e assassinos,
53 Yip iki, yip si yambaꞌe wusyep erŋeme tikin Got ŋaiye lenge walip hlaꞌ yate yal yip. Kom yip yukur jande wusyep uku, pakai!”
53 vocês que receberam a lei por ministério de anjos e não a guardaram.
54 Ŋupe ŋaiye lenge sisinge woroh yasande wusyep Stiven uku pe, ki ŋende ŋoihmbwaip tinge blohemblohe nale nat, topoꞌe ŋesep ikikirme mut tahar yende tuhwar embere me Stiven.
54 Ao ouvirem isto, ficaram com o coração cheio de raiva e rangiam os dentes contra ele.
55 Kom Yohe Yirise si gahanahme Stiven ti, kin bep nanah moihlaꞌ pe, kin ŋetekeꞌe yirise supule tikin Got nate gah topoꞌe kin netekeꞌe Jisas gan nal syep non tikin Got.
55 Mas Estêvão, cheio do Espírito Santo, fitou os olhos no céu e viu a glória de Deus e Jesus, que estava à direita de Deus.
56 Pe kin ŋanange na, “Hei, bep yil uku! Ŋam metekeꞌe kohmap moihlaꞌ hohou sai topoꞌe Talah tikin Got gan nal syep non kin.”
56 Então disse: — Eis que vejo os céus abertos e o Filho do Homem, em pé à direita de Deus.
57 — ausente —
57 Eles, porém, gritando bem alto, taparam os ouvidos e, unânimes, avançaram contra ele.
58 — ausente —
58 E, expulsando-o da cidade, o apedrejaram. As testemunhas deixaram as capas deles aos pés de um jovem chamado Saulo.
59 Ŋupe ŋaiye tinge yiche ŋeser yonombe Stiven nihe sai pe, Stiven kin gal me Lahmborenge na, “Lahmborenge Jisas, ambaꞌe yipihinge ŋam eꞌe!”
59 E enquanto o apedrejavam, Estêvão orava, dizendo: — Senhor Jesus, recebe o meu espírito!
60 Miꞌe pe, kin ŋasarꞌe ŋimbep pe, kin tambah nal me Lahmborenge na, “Lahmborenge! Yukur na ende wachaih elme tinge me hwap eꞌe ŋaiye tukwini tinge yende leꞌe.” Kin ŋanange taꞌe luku, miꞌe pe, kin nule.
60 Então, ajoelhando-se, gritou bem alto: — Senhor, não os condenes por causa deste pecado! E, depois que ele disse isso, morreu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.