Atos 28

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ŋupe ŋaiye poi ma manah tikih bworerme pe, poi masande moworme nange moi uku Malta.
1 Estando já salvos, soubemos então que a ilha se chamava Malta.
2 Lenge mitiŋ ŋaiye yarp moi uku yambaꞌe poi. Ŋisih nate gah pe, ki mwate. Taꞌe luku pe, tinge jasar poi nih, topoꞌe tinge hriphrip me poi.
2 Os indígenas trataram-nos com extraordinária benevolência. Acenderam uma grande fogueira e em torno dela nos recolheram, em vista da chuva que caía e do frio que fazia.
3 Pol garase niŋ nate gasar nanah nih pe, hwaŋ nase nih tas nengelꞌe gah syep pe, ki dalndal teŋei syep kin.
3 Paulo ajuntou um feixe de gravetos e o pôs na fogueira. Nisto uma víbora, que fugira ao fogo, mordeu-lhe a mão.
4 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yetekeꞌe hwaŋ dalndal tuwei syep Pol pe, tinge yanange yale yat tititinge na, “Miyeꞌ eꞌe taꞌe miyeꞌ pupwa ŋaiye nongombe miyeꞌ yule lakai? Somohon ŋaiye ka ole el ŋoloh pinip pe, ka ambaꞌe yitini pupwa kin. Kom pakai. Tukwini kin si nambaꞌe yitini kin pe, se ka ole.”
4 Quando os indígenas viram a serpente pendendo da sua mão, diziam uns aos outros: Sem dúvida, este homem é homicida, pois, tendo escapado ao mar, a justiça não o deixa viver.
5 Kom Pol nangalaime hwaŋ na gah nih, kut yukur ŋainde ŋende me kin taꞌe rop, pakai eꞌe.
5 Ele, porém, sacudindo a víbora no fogo, não sofreu mal algum.
6 Tinge yarp jeteme nange syep kin ka se ikimbir dul no, ka ole. Ta pakai eꞌe. Yukur kin nule. Taꞌe luku pe, tinge bunjenge ŋoihmbwaip tinge pe, tinge yanange na, “Kin got ende lakai?”
6 Julgavam os indígenas que ele viesse a inchar, e que subitamente caísse morto. Mas, depois de esperarem muito tempo, vendo que não lhe acontecia mal nenhum, mudaram de parecer e disseram: Ele é um deus.
7 Siheime moi uku pe, yokoh embere tikin miyeꞌ ondoh ende lenge ailan uku sai. Naŋ kin Publius. Kin nambaꞌe poi nenge nal yokoh kin ŋaiye kin bepeteme poi bworerme pe, poi motop kin marp ŋup hun.
7 Havia na vizinhança sítios pertencentes ao principal da ilha, chamado Públio. Este homem nos hospedou por três dias em sua casa, tratando-nos bem.
8 Yai Publius ŋende wahriꞌ epwa ŋanar luh pe, wahriꞌ kin nihe topoꞌe hap pinip. Pe Pol na nikil syep ŋanah kin ŋisilihme Got pe, wahriꞌ epwa kin miꞌe.
8 Ora, o pai desse Públio achava-se acamado com febre e sofrendo de disenteria. Paulo foi visitá-lo e, orando e impondo-lhe as mãos, sarou-o.
9 Kin ŋende taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku ŋaiye yende wahriꞌ epwa yatme kin pe, kin ŋisilihme Got pe, wahriꞌ epwa tinge miꞌe.
9 Depois desse fato, vieram ter com ele todos os habitantes da ilha que se achavam doentes, e foram curados. Tiveram assim conosco toda sorte de considerações e,
10 Tinge hriphrip me poi miꞌ supule. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye poi da musme tinge no, ya mil pe, tinge yikil poi ŋaiꞌe ŋaiꞌe ya yanah loumbil pinip ŋaiye ka ungwisme poi el yaŋah.
10 quando estávamos para navegar, proveram-nos do que era necessário.
11 Wundehei hun poi marp Malta miꞌe pe, poi mambaꞌe loumbil pinip ŋoinde tititinge Aleksandria. Loumbil pinip uku tate moi uku ŋup tikin ŋaiye yohe tahar embere. O na naha loumbil mut, tinge yainge yipihinge got tititinge ŋaiye lahmiyeꞌ hoi toꞌ tataime.
11 Ao termo de três meses, embarcamos num navio de Alexandria, que havia passado o inverno na ilha. Este navio levava por insígnias os Dióscuros.
12 Poi masme moi uku pe, poi ma gwere moi Sirakus. Pe poi marp ŋup hun.
12 Fizemos escala em Siracusa, onde ficamos três dias.
13 Miꞌe pe, poi tahar ma gwere moi Regium. Nyermbe pe, yohe tahar nal umbur nenge nat pe, ŋup hoi ŋanar yaŋah pe, poi mate gwere moi Puteoli nato Itali.
13 De lá, seguindo a costa, atingimos Régio. No dia seguinte, soprava o vento sul e chegamos em dois dias a Pozzuoli.
14 Poi mate gwere moi uku pe, poi metekeꞌe lenge Kristen miyeꞌ tuweinge syeꞌ yarp pe, tinge yisilih poi ŋaiye ya top lenge murp sande ende. Poi motop lenge marp miꞌe pe, poi tahar mala mil Rom. Yaŋah ŋaiye poi mate gwere Rom, ki taꞌe lono.
14 Ali encontramos irmãos que nos rogaram que ficássemos na sua companhia sete dias. Em seguida, nos dirigimos a Roma.
15 Lenge Kristen Rom yasande nange poi mat mat yaŋah pe, tinge syeꞌ tahar lal yase yase moi embere Apius ŋaiye lenge mitiŋ yate jahilyeh, topoꞌe syeꞌ yate jere me poi yanar moi ŋaiye tinge jal Yokoh Hun Ŋaiye Yambaꞌe Yohe. Pol ŋetekeꞌe lenge pe, kin hriphrip me Got, topoꞌe ki plihe nambaꞌe bongol.
15 Os irmãos de Roma foram informados de nossa chegada e vieram ao nosso encontro até o Foro de Ápio e as Três Tavernas. Ao vê-los, Paulo deu graças a Deus e se sentiu animado.
16 Ŋupe ŋaiye poi ma gwere Rom pe, tinge yukur yember Pol ya yoto mwahupwaiꞌe, pakai. Tinge yasme Pol ŋaiye ka orp yokoh ende. Kom tinge yalaŋatme kokorohtup ende nange ka gin embepeteme kohmap uku.
16 Chegados que fomos a Roma, foi concedida licença a Paulo para que ficasse em casa própria com um soldado que o guardava.
17 Ŋup hun nal miꞌe pe, Pol gal lenge miyeꞌ mbep lenge Juta ŋaiye ka ininge wusyep. Ŋupe ŋaiye tinge jahilyeh miꞌe pe, kin ŋana lenge na, “Toꞌ tatai ŋam, ŋam yukur mende ŋainde pupwa me lenge bamtihei poi, topoꞌe ŋam yukur mende yumbune yaŋah ŋaiye lenge mwan kaꞌ poi yalaŋatme, pakai. Kom tinge yarpe ŋam yanar Jerusalem pe, tinge yember ŋam yal syep lenge Rom.
17 Três dias depois, Paulo convocou os judeus mais notáveis. Estando reunidos, disse-lhes: Irmãos, sem cometer nada contra o povo nem contra os costumes de nossos pais, fui preso em Jerusalém e entregue nas mãos dos romanos.
18 Lenge Rom yiyarꞌe ŋam pe, tinge yukur yetekeꞌe nange ŋam mende ŋainde pupwa no, ka pumbe ma mule. Kut tinge da yusme ŋam yil hlaininge,
18 Estes, depois de terem instruído o meu processo, quiseram soltar-me, visto não achar em mim crime algum que merecesse morte.
19 kom lenge Juta jarnge. Taꞌe luku pe, ŋam misilih ŋaiye ma plihe mi mininge wusyep eꞌe mil me miyeꞌ ondoh lenge Rom, Sisa. Kom yukur ma se mininge wusyep pupwa me lenge bamtihei ŋam, pakai.
19 Mas, opondo-se a isso os judeus, vi-me obrigado a apelar para César, sem intentar contudo acusar de alguma coisa a minha nação.
20 Taꞌe luku pe, leꞌe tehei ŋaiye ŋam gwal yip nange ma metekeꞌe yip no, ma mininge wusyep topoꞌe yip. Tehei kin ŋaiye ŋam gwan mwahupwaiꞌe taꞌe leꞌe, ŋoihmbwaip ŋam teŋeime Krais ŋaiye Got poi Israel somohonme nupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka ember otme poi Juta.”
20 Por esse motivo, mandei chamar-vos, para vos ver e falar convosco. Porquanto, pela esperança de Israel, é que estou preso com esta corrente.
21 Tinge yaname Pol na, “Yukur poi mambaꞌe tup ende nal moi jeheinge ŋaiye tinge yanange nin o, yukur miyeꞌ tuweinge poi syeꞌ yase luku yat ŋaiye tinge yanange wusyep pupwa me nin, pakai.
21 Responderam-lhe eles: Não temos recebido carta alguma da Judéia, que fale em ti, nem de lá tem vindo irmão algum que nos dissesse ou falasse mal de ti.
22 Kom poi da misyunde ŋoihmbwaip nin taꞌe la. Poi sisyeme mitiŋ lalme moiye moiye tinge yanange wusyep pupwa me yip Kristen.”
22 Quiséramos, porém, que tu mesmo nos dissesses o que pensas, pois o que nós sabemos dessa seita é que em toda parte lhe fazem oposição.
23 Taꞌe luku pe, tinge yalaŋatme ŋup tikin ŋaiye ka juhilyeh topoꞌe Pol. Pe mitiŋ wula wula tinge lalme yate jahilyeh yal luh ŋaiye Pol narp. Ŋau ende supule Pol ŋende wah ŋana lenge wusyep noworꞌe nember halhale me lemame tikin Got. Kin ŋanange nesembele wusyep erŋeme tikin Moses, topoꞌe lenge profet nange tinge ka sisyeme Jisas, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got.
23 Marcaram um dia e muitos foram procurá-lo no albergue onde se achava hospedado. A entrevista durou desde a manhã até a tarde. Paulo expôs-lhes o Reino de Deus e apresentou, sempre de novo, testemunhos destinados a convencê-los a respeito de Jesus, baseando-se na Lei de Moisés e nos profetas.
24 Mitiŋ syeꞌ tenerme wusyep kin, kut mitiŋ syeꞌ tinge yanange kin homboꞌe.
24 Alguns se persuadiram pelas suas palavras, outros não acreditaram.
25 Tinge yanange wusyep yale yat tititinge tingilyeꞌ me wusyep Pol. Syeꞌ tinge yasme yal no, Pol ŋanange wusyep yuwo kin taꞌe leꞌe, “Yohe Yirise ŋanange wusyep bwore mise tas mut loumwah poi, profet Aisaia. Kin ŋanange taꞌe leꞌe,
25 Não estando concordes entre si, retiraram-se, enquanto Paulo lhes fazia esta reflexão: Bem falou o Espírito Santo pelo profeta Isaías a vossos pais, dizendo:
26 E ini lenge miyeꞌ tuweinge liki na,
26 Vai a este povo e dize-lhes: Com vossos ouvidos ouvireis, sem compreender. Com vossos olhos olhareis, sem enxergar.
27 Tehei kin taꞌe leꞌe, ŋoihmbwaip tinge si tingis pe,
27 Coração obstinado o deste povo, ouvido duro, olhos fechados, para não verem com a vista, nem ouvirem com o ouvido, nem entenderem com o coração, e se converterem e eu os curar {Is 6,9s.}.
28 Taꞌe luku pe, ŋam da mini yip wusyep ŋaiye pa sisyeme. Wusyep nungwisme tikin Got si nal lenge haiten pe, tinge se ka yisyunde.”
28 Ficai, pois, sabendo que aos gentios é enviada agora esta salvação de Deus; e eles a ouvirão.
29 (Pol ŋanange wusyep yuwo kin taꞌe luku miꞌe pe, lenge Juta tahar yal tuhwar tingilyeꞌ wusyep yale yat tititinge.)
29 {Havendo dito isso, saíram dali os judeus, discutindo animosamente entre si.}
30 Pol niche wuhyau me yokoh uku ŋaiye kin narp wahtaip hoi. Pe kin hriphrip ŋaiye lahmende yat yokoh yetekeꞌe kin.
30 Paulo permaneceu por dois anos inteiros no aposento alugado, e recebia a todos os que vinham procurá-lo.
31 Tinge yukur yupwaiꞌe kin ŋaiye ka ininge wusyep. Pe kin gan hiꞌluluwe ŋanange wusyep me lemame tikin Got, topoꞌe Lahmborenge Jisas Krais.
31 Pregava o Reino de Deus e ensinava as coisas a respeito do Senhor Jesus Cristo, com toda a liberdade e sem proibição.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 28, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.