Atos 21

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 “Miꞌe pe, poi masme tinge mal. Pe poi merŋe bwarme ma gwere moi ende tinge jalme Kos. Nyermbe pe, poi ma gwere Rodes. Miꞌe pe, poi ma gwere Patara.
1 Depois de nos separarmos deles, embarcamos e navegamos diretamente para Cós. No dia seguinte fomos para Rodes, e dali até Pátara.
2 Nato moi uku pe, poi metekeꞌe loumbil pinip ende ŋaiye nala el Fonisia. Taꞌe luku pe, poi manah loumbil pinip uku pe, poi mal.
2 Encontrando um navio que ia fazer a travessia para a Fenícia, embarcamos nele e partimos.
3 Poi mal mal pe, poi metekeꞌe ailan Saiprus sai pe, poi musungurhme moi uku ma gwah pe, poi ma gwere moi Tair nato Siria provins nange loumbil pinip ka ember ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
3 Depois de avistarmos Chipre e seguirmos rumo sul, navegamos para a Síria. Desembarcamos em Tiro, onde o nosso navio deveria deixar sua carga.
4 Taꞌe luku pe, poi gwah metekeꞌe lenge jetalah tikin Jisas syeꞌ ŋaiye yarp Tair pe, poi top lenge marp sande ende supule. Yohe Yirise ŋana lenge ŋanah ŋoihmbwaip tinge pe, tinge yaname Pol ŋaiye yukur ka el Jerusalem, na pakai.
4 Encontrando os discípulos dali, ficamos com eles sete dias. Eles, pelo Espírito, recomendavam a Paulo que não fosse a Jerusalém.
5 Kom dindiꞌ ŋup uku poi masme tinge mal pe, lenge jetalah lalme luku, miyeꞌ tuweinge topoꞌe talah, yal topoꞌe poi ma gwah ŋoloh tikih. Pe poi lalme masarꞌe ŋimbep manange wusyep topoꞌme Got.
5 Mas quando terminou o nosso tempo ali, partimos e continuamos nossa viagem. Todos os discípulos, com suas mulheres e filhos, nos acompanharam até fora da cidade, e ali na praia nos ajoelhamos e oramos.
6 Poi tirir miꞌe pe, poi ma manah loumbil pinip uku, kut tinge plihe yal moi tititinge.
6 Depois de nos despedirmos, embarcamos, e eles voltaram para casa.
7 Poi masme Tair mal pe, poi plihe meŋelꞌe yaŋah ma gwere Tolemes. Poi ma gwere luku pe, poi metekeꞌe lenge Kristen miyeꞌ tuweinge syeꞌ pe, poi marp topoꞌe tinge ŋup ende supule.
7 Demos prosseguimento à nossa viagem partindo de Tiro, e aportamos em Ptolemaida, onde saudamos os irmãos e passamos um dia com eles.
8 Tahar nyermbe poi masme tinge pe, poi ma gwere Sisaria. Nato moi uku pe, poi marp yokoh Filip, miyeꞌ ŋaiye kin ŋende wah ŋanange wusyep bwore mise tikin Got, topoꞌe kin miyeꞌ ende ŋaiye somohon lenge aposel yalaŋatme lenge miyeꞌ syepumbur hoi ŋaiye ka yungwisme sios.
8 Partindo no dia seguinte, chegamos a Cesaréia e ficamos na casa de Filipe, o evangelista, um dos sete.
9 Lenge lahtuweinge kin hoye hoye yukur yindiꞌ lenge miyeꞌ pe, tinge yambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye yanange wusyep profet.
9 Ele tinha quatro filhas virgens, que profetizavam.
10 Poi marp moi uku ŋup syeꞌ nal miꞌe pe, profet ende naŋ kin Agapus nase Judia nat.
10 Depois de passarmos ali vários dias, desceu da Judéia um profeta chamado Ágabo.
11 Kin natme poi pe, kin nambaꞌe mwah ŋap Pol ŋupwaiꞌe ŋihip topoꞌe syep kitikin. Miꞌe pe, kin ŋaname Pol na, ‘Yohe Yirise ŋanange taꞌe leꞌe, miyeꞌ tehei mwah ŋap eꞌe, lenge Juta ka yupwaiꞌe kin yinir Jerusalem tuꞌe ŋaiye ŋam mende yasam yip pe, ka yember kin yil syep lenge haiten.’
11 Vindo ao nosso encontro, tomou o cinto de Paulo e, amarrando as suas próprias mãos e pés, disse: "Assim diz o Espírito Santo: ‘Desta maneira os judeus amarrarão o dono deste cinto em Jerusalém e o entregarão aos gentios’ ".
12 Ŋupe ŋaiye poi masande wusyep uku pe, poi topoꞌe lenge Kristen syeꞌ titinge Sisaria manange wusyep masarꞌe Pol ŋaiye yukur ka e oto Jerusalem.
12 Quando ouvimos isso, nós e o povo dali rogamos a Paulo que não subisse para Jerusalém.
13 Kom kin nungwisme wusyep na, ‘Yip yende ŋaimune liki? Ŋam gwarnge ŋaiye pa yilil no, pa yende ŋoihmbwaip ŋam ka mane? Ŋam si mende miꞌmiꞌ ŋaiye ka yupwaiꞌe ŋam yinir Jerusalem, topoꞌe ma mule munuh hlaꞌ me wah tikin Lahmborenge Jisas.’
13 Então Paulo respondeu: "Por que vocês estão chorando e partindo o meu coração? Estou pronto não apenas para ser amarrado, mas também para morrer em Jerusalém pelo nome do Senhor Jesus".
14 Poi yukur tatame ŋaiye ya bunjenge ŋoihmbwaip kin pe, poi manange na, ‘Ŋaimune ŋaiye Lahmborenge da ende pe, ya musme ka ende.’”
14 Como não pudemos dissuadi-lo, desistimos e dissemos: "Seja feita a vontade do Senhor".
15 “Ŋup syeꞌ nal miꞌe pe, poi mende miꞌmiꞌ pe, poi mal Jerusalem.
15 Depois disso, preparamo-nos e subimos para Jerusalém.
16 — ausente —
16 Alguns dos discípulos de Cesaréia nos acompanharam e nos levaram à casa de Mnasom, onde devíamos ficar. Ele era natural de Chipre e um dos primeiros discípulos.
17 — ausente —
17 Quando chegamos em Jerusalém, os irmãos nos receberam com alegria.
18 Nyermbe pe, poi mal ŋaiye ya metekeꞌe Jems pe, poi titinihme lenge bwore bworenge sios lalme si jahilyeh yarp.
18 No dia seguinte Paulo foi conosco encontrar-se com Tiago, e todos os presbíteros estavam presentes.
19 Pol nirirme tinge miꞌe pe, kin ŋana lenge ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore bwore ŋaiye Lahmborenge ŋende nal lenge haiten ŋupe ŋaiye Pol ŋende wah gah bumbe me lenge haiten.
19 Paulo os saudou e relatou minuciosamente o que Deus havia feito entre os gentios por meio do seu ministério.
20 Ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep kin pe, tinge hriphrip me Got. Pe tinge yaname Pol na, ‘Tatai, ŋoiheryembe bworere. Lenge Juta wula wula sekete si tahar Kristen, kom tinge bongol sekete jande wusyep erŋeme tikin Moses.’
20 Ouvindo isso, eles louvaram a Deus e disseram a Paulo: "Veja, irmão, quantos milhares de judeus creram, e todos eles são zelosos da lei.
21 Kom syeꞌ yanange taꞌe leꞌe, nin nalaŋatme wusyep nal lenge Juta ŋaiye yarp top lenge haiten nange ka yusme yaŋah ŋaiye jande wusyep erŋeme tikin Moses. Pe tinge yanange nange nin nalaŋatme wusyep ŋaiye yukur ka yotombo wahriꞌ hiꞌ lenge lahmiyeꞌ tinge no, ka junde yaŋah poi Juta, pakai.
21 Eles foram informados de que você ensina todos os judeus que vivem entre os gentios a se afastarem de Moisés, dizendo-lhes que não circuncidem seus filhos nem vivam de acordo com os nossos costumes.
22 Ya mende tuꞌe la? Tinge se ka yisyunde ŋaiye nin si natme poi!
22 Que faremos? Certamente eles saberão que você chegou;
23 Ŋoihmbwaip poi taꞌe leꞌe, poi masande nin na ende tuꞌe leꞌe. Lenge miyeꞌ poi hoye hoye leꞌe, tinge si yupwaiꞌe wusyep topoꞌme Got.
23 portanto, faça o que lhe dizemos. Estão conosco quatro homens que fizeram um voto.
24 Taꞌe luku pe, poi masande ŋaiye na el topoꞌe tinge e oto yukoh yirise pe, yende miꞌmiꞌ me yip ŋaiye pa tuhur prihe yil ŋembep tikin Got tuꞌe ŋaiye poi Juta mende. Pe poi masande ŋaiye na iche wuhyau me tinge, topoꞌe ŋaiye ka yende ŋai uku no, ka tinge dohwaih tinge. Na ende tuꞌe luku pe, mitiŋ lalme ka sisyeme wusyep pupwa luku ŋaiye tinge yanange na, liki homboꞌe. Kom ka sisyeme nange nin miyeꞌ ŋaiye gande wusyep erŋeme poi.
24 Participe com esses homens dos rituais de purificação e pague as despesas deles, para que rapem a cabeça. Então todos saberão que não é verdade o que falam de você, mas que você continua vivendo em obediência à lei.
25 Poi si member wusyep mal lenge Kristen ŋaiye somohon haiten pe, poi mana lenge ŋoihmbwaip poi ŋaiye yukur ka yono ŋai ŋaiye mitiŋ syeꞌ si yember yirisukwarme got homboꞌe tinge, topoꞌe yukur ka yono wim, topoꞌe yukur ka yono yowor ŋaiye tinge yonombe no, wim teter sai nato yowor meleꞌe, topoꞌe yukur ka yende niŋ pinip yar, na pakai.”
25 Quanto aos gentios convertidos, já lhes escrevemos a nossa decisão de que eles devem abster-se de comida sacrificada aos ídolos, do sangue, da carne de animais estrangulados e da imoralidade sexual".
26 Nyermbe pe, Pol nambaꞌe lenge miyeꞌ hoye hoye luku pe, kin top lenge na ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ŋaiye ka tuhur prihe yil ŋembep tikin Got. Miꞌe pe, kin nal yukoh yirise ŋaiye ka ini lenge pris ŋup tikin uku pe, tinge ka tuhur prihe ko, lenge pris ka yende ofa me tinge ilyeh ilyeh tongonose.
26 No dia seguinte Paulo tomou aqueles homens e purificou-se juntamente com eles. Depois foi ao templo para declarar o prazo do cumprimento dos dias da purificação e da oferta que seria feita individualmente em favor deles.
27 Sihei ŋaiye sande ende supule kin de ka miꞌe no, tinge ka tuhur prihe pe, lenge Juta syeꞌ ŋaiye yase Esia yat pe, tinge yetekeꞌe Pol gan yukoh yirise. Taꞌe luku pe, tinge yahraꞌe ŋoihmbwaip lenge mitiŋ lalme ŋaiye ka tuhwarme Pol no, ka syep yurpe kin.
27 Quando já estavam para terminar os sete dias, alguns judeus da Província da Ásia, vendo Paulo no templo, agitaram toda a multidão e o agarraram,
28 Pe tinge yanange na, “Yip miyeꞌ lenge Israel, pa yungwisme poi. Miyeꞌ eꞌe, kin nalꞌe nalꞌe ŋanange wusyep tale poi Juta, topoꞌe wusyep erŋeme poi, topoꞌe yukoh yirise luku. Ŋoinde kin, kin yukur gande yaŋah poi no, kin nenge lenge miyeꞌ Grik nato yukoh yirise ŋende yumbune yukoh yirise luku lome.”
28 gritando: "Israelitas, ajudem-nos! Este é o homem que ensina a todos em toda parte contra o nosso povo, contra a nossa lei e contra este lugar. Além disso, ele fez entrar gregos no templo e profanou este santo lugar".
29 Tehei kin ŋaiye tinge yanange wusyep uku taꞌe leꞌe na, tinge si yetekeꞌe Tropimus, miyeꞌ Grik ende tikin Efesus narp topoꞌe Pol nato Jerusalem pe, tinge ŋoihyeryembe nange Pol si nenge kin nato yukoh yirise.
29 Anteriormente eles haviam visto o efésio Trófimo na cidade com Paulo e julgaram que Paulo o tinha introduzido no templo.
30 Wusyep eꞌe sisil nalꞌe nalꞌe nato moi uku pe, mitiŋ lalme jertetenge yate jahilyeh pe, tinge yarpe Pol jete kin yase yukoh yirise tas. Pe nilyehe sai tinge jase kohmap yukoh yirise luku.
30 Toda a cidade ficou alvoroçada, e juntou-se uma multidão. Agarrando Paulo, arrastaram-no para fora do templo, e imediatamente as portas foram fechadas.
31 Miꞌe pe, lenge mitiŋ tuhwar yende wah yonombe Pol, kom miyeꞌ ondoh lenge miyeꞌ wondoh Rom nambaꞌe wusyep ahraꞌ embep uku ŋaiye lenge Jerusalem lalme yende dandainge.
31 Tentando eles matá-lo, chegaram notícias ao comandante das tropas romanas de que toda a cidade de Jerusalém estava em tumulto.
32 Nilyehe sai pe, kin nambaꞌe lenge miyeꞌ wondoh syeꞌ pe, tinge hri ya jah ŋaiye mitiŋ grangarar jan. Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ yetekeꞌe miyeꞌ ondoh uku topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh yat pe, tinge yasme Pol, kut tinge sisyoꞌ jan.
32 Ele reuniu imediatamente alguns oficiais e soldados, e com eles correu para o meio da multidão. Quando viram o comandante e os seus soldados, pararam de espancar Paulo.
33 Miyeꞌ ondoh nal me Pol pe, ki syep narpe kin pe, kin ŋana lenge miyeꞌ wondoh ŋaiye ka yupwaiꞌe merkinip yil syep Pol. Miꞌe pe, miyeꞌ ondoh ŋisilih lenge na, “Miyeꞌ ai eꞌe, kin de tale?”
33 O comandante chegou, prendeu-o e ordenou que ele fosse amarrado com duas correntes. Então perguntou quem era ele e o que tinha feito.
34 Mitiŋ lalme ŋaiye grangarar jan uku yanange yalꞌe yalꞌe. Syeꞌ tititinge behembuhu yanange. Taꞌe luku pe, miyeꞌ ondoh lenge miyeꞌ wondoh jinjame ŋaimune tehei ŋaiye ŋende. Pe kin ŋana lenge miyeꞌ wondoh nange ka yambaꞌe Pol yenge yi yunuh yokoh ŋaiye lenge miyeꞌ wondoh yarp.
34 Alguns da multidão gritavam uma coisa, outros gritavam outra; não conseguindo saber ao certo o que havia acontecido, por causa do tumulto, o comandante ordenou que Paulo fosse levado para a fortaleza.
35 Tinge yenge kin yal siheime lou gringri yokoh uku ŋaiye ka yunuh, kom lenge miyeꞌ wula wula jan uku yende mwihe mwahe ŋembere nange ka yonombe Pol. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ wondoh yambaꞌe kin yikirh ya hlaꞌ.
35 Quando chegou às escadas, a violência do povo era tão grande que ele precisou ser carregado pelos soldados.
36 Kom lenge mitiŋ lalme jande tinge yanange wusyep tambah yal hlaꞌ na, “Yonombe ka ole! Yonombe ka ole!”
36 A multidão que o seguia continuava gritando: "Acaba com ele! "
37 Sihei ŋaiye lenge miyeꞌ wondoh de ka yenge Pol yi yunuh yokoh tinge pe, Pol ŋaname miyeꞌ ondoh tinge na, “Tatame ŋaiye ma mini nin wusyep sikirp?” Miyeꞌ ndoh nungwisme kin na, “O nin sisyeme wusyep Grik a?
37 Quando os soldados estavam para introduzir Paulo na fortaleza, ele perguntou ao comandante: "Posso dizer-te algo? " "Você fala grego? ", perguntou ele.
38 Ŋam ŋoihmeryembe nange nin miyeꞌ Isip ende ŋaiye somohon ŋende yumbune gavman poi pe, kin nal yerme miyeꞌ 4,000 ŋaiye tinge yarmbe wondoh yal moi gungurar.”
38 "Não é você o egípcio que iniciou uma revolta e há algum tempo levou quatro mil assassinos para o deserto? "
39 Pol ŋanange na, “Pakai. Ŋam miyeꞌ Juta ende kili. Nom moi tiheinge ŋam Tarsus sai nato Silisia provins. Moi ŋam uku si ambaꞌe naŋ embere. Taꞌe luku pe, tatame ŋaiye ma mininge wusyep syeꞌ mil lenge miyeꞌ tuweinge luku?”
39 Paulo respondeu: "Sou judeu, cidadão de Tarso, cidade importante da Cilícia. Permite-me falar ao povo".
40 Miyeꞌ ndoh uku nasme Pol ŋaiye ka gin ininge wusyep. Taꞌe luku pe, Pol gan nanah lou gringri pe, kin nenge syep ŋetenge lenge nange ka yupwaiꞌe mut. Ŋupe ŋaiye tinge yupwaiꞌe mut miꞌe pe, Pol nenge wusyep Hibru ŋana lenge wusyep.
40 Tendo recebido permissão do comandante, Paulo levantou-se na escadaria e fez sinal à multidão. Quando todos fizeram silêncio, dirigiu-se a eles em aramaico:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.