Lucas 1
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
1 Tendo, pois, muitos empreendido pôr em ordem a narração dos fatos que entre nós se cumpriram,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
2 segundo nos transmitiram os mesmos que os presenciaram desde o princípio e foram ministros da palavra,
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
3 pareceu-me também a mim conveniente descrevê-los a ti, ó excelentíssimo Teófilo, por sua ordem, havendo-me já informado minuciosamente de tudo desde o princípio,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
4 para que conheças a certeza das coisas de que já estás informado.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
5 Existiu, no tempo de Herodes, rei da Judeia, um sacerdote, chamado Zacarias, da ordem de Abias, e cuja mulher era das filhas de Arão; o nome dela era Isabel.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
6 E eram ambos justos perante Deus, vivendo irrepreensivelmente em todos os mandamentos e preceitos do Senhor.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var ’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
7 E não tinham filhos, porque Isabel era estéril, e ambos eram avançados em idade.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
8 E aconteceu que, exercendo ele o sacerdócio diante de Deus, na ordem da sua turma,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
9 segundo o costume sacerdotal, coube-lhe em sorte entrar no templo do Senhor para oferecer o incenso.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
10 E toda a multidão do povo estava fora, orando, à hora do incenso.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
11 Então, um anjo do Senhor lhe apareceu, posto em pé, à direita do altar do incenso.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
12 E Zacarias, vendo- o, turbou-se, e caiu temor sobre ele.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
13 Mas o anjo lhe disse: Zacarias, não temas, porque a tua oração foi ouvida, e Isabel, tua mulher, dará à luz um filho, e lhe porás o nome de João.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
14 E terás prazer e alegria, e muitos se alegrarão no seu nascimento,
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
15 porque será grande diante do Senhor, e não beberá vinho, nem bebida forte, e será cheio do Espírito Santo, já desde o ventre de sua mãe.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
16 E converterá muitos dos filhos de Israel ao Senhor, seu Deus,
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
17 e irá adiante dele no espírito e virtude de Elias, para converter o coração dos pais aos filhos e os rebeldes, à prudência dos justos, com o fim de preparar ao Senhor um povo bem disposto.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
18 Disse, então, Zacarias ao anjo: Como saberei isso? Pois eu já sou velho, e minha mulher, avançada em idade.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
19 E, respondendo o anjo, disse-lhe: Eu sou Gabriel, que assisto diante de Deus, e fui enviado a falar-te e dar-te estas alegres novas.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
20 Todavia ficarás mudo e não poderás falar até ao dia em que estas coisas aconteçam, porquanto não creste nas minhas palavras, que a seu tempo se hão de cumprir.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
21 E o povo estava esperando a Zacarias e maravilhava-se de que tanto se demorasse no templo.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
22 E, saindo ele, não lhes podia falar; e entenderam que tivera alguma visão no templo. E falava por acenos e ficou mudo.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
23 E sucedeu que, terminados os dias de seu ministério, voltou para sua casa.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
24 E, depois daqueles dias, Isabel, sua mulher, concebeu e, por cinco meses, se ocultou, dizendo:
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
25 Assim me fez o Senhor, nos dias em que atentou em mim, para destruir o meu opróbrio entre os homens.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
26 E, no sexto mês, foi o anjo Gabriel enviado por Deus a uma cidade da Galileia, chamada Nazaré,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
27 a uma virgem desposada com um varão cujo nome era José, da casa de Davi; e o nome da virgem era Maria.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
28 E, entrando o anjo onde ela estava, disse: Salve, agraciada; o Senhor é contigo; bendita és tu entre as mulheres.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
29 E, vendo- o ela, turbou-se muito com aquelas palavras e considerava que saudação seria esta.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
30 Disse-lhe, então, o anjo: Maria, não temas, porque achaste graça diante de Deus,
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
31 E eis que em teu ventre conceberás, e darás à luz um filho, e pôr-lhe-ás o nome de Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
32 Este será grande e será chamado Filho do Altíssimo; e o Senhor Deus lhe dará o trono de Davi, seu pai,
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.»
33 e reinará eternamente na casa de Jacó, e o seu Reino não terá fim.
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
34 E disse Maria ao anjo: Como se fará isso, visto que não conheço varão?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg,» svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
35 E, respondendo o anjo, disse-lhe: Descerá sobre ti o Espírito Santo, e a virtude do Altíssimo te cobrirá com a sua sombra; pelo que também o Santo, que de ti há de nascer, será chamado Filho de Deus.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
36 E eis que também Isabel, tua prima, concebeu um filho em sua velhice; e é este o sexto mês para aquela que era chamada estéril.
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
37 Porque para Deus nada é impossível.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
38 Disse, então, Maria: Eis aqui a serva do Senhor; cumpra-se em mim segundo a tua palavra. E o anjo ausentou-se dela.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
39 E, naqueles dias, levantando-se Maria, foi apressada às montanhas, a uma cidade de Judá,
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
40 e entrou em casa de Zacarias, e saudou a Isabel.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
41 E aconteceu que, ao ouvir Isabel a saudação de Maria, a criancinha saltou no seu ventre; e Isabel foi cheia do Espírito Santo,
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
42 e exclamou com grande voz, e disse: Bendita és tu entre as mulheres, e é bendito o fruto do teu ventre!
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
43 E de onde me provém isso a mim, que venha visitar-me a mãe do meu Senhor?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
44 Pois eis que, ao chegar aos meus ouvidos a voz da tua saudação, a criancinha saltou de alegria no meu ventre.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
45 Bem-aventurada a que creu, pois hão de cumprir-se as coisas que da parte do Senhor lhe foram ditas!
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
46 Disse, então, Maria: A minha alma engrandece ao Senhor,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
47 e o meu espírito se alegra em Deus, meu Salvador,
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
48 porque atentou na humildade de sua serva; pois eis que, desde agora, todas as gerações me chamarão bem-aventurada.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
49 Porque me fez grandes coisas o Poderoso; e Santo é o seu nome.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
50 E a sua misericórdia é de geração em geração sobre os que o temem.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
51 Com o seu braço, agiu valorosamente, dissipou os soberbos no pensamento de seu coração,
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
52 depôs dos tronos os poderosos e elevou os humildes;
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
53 encheu de bens os famintos, despediu vazios os ricos,
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
54 e auxiliou a Israel, seu servo, recordando-se da sua misericórdia
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.»
55 (como falou a nossos pais) para com Abraão e sua posteridade, para sempre.
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
56 E Maria ficou com ela quase três meses e depois voltou para sua casa.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
57 E completou-se para Isabel o tempo de dar à luz, e teve um filho.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
58 E os seus vizinhos e parentes ouviram que tinha Deus usado para com ela de grande misericórdia e alegraram-se com ela.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
59 E aconteceu que, ao oitavo dia, vieram circuncidar o menino e lhe chamavam Zacarias, o nome de seu pai.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
60 E, respondendo sua mãe, disse: Não, porém será chamado João.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so,» svara dei,
61 E disseram-lhe: Ninguém há na tua parentela que se chame por este nome.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
62 E perguntaram, por acenos, ao pai como queria que lhe chamassem.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
63 E, pedindo ele uma tabuinha de escrever, escreveu, dizendo: O seu nome é João. E todos se maravilharam.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
64 E logo a boca se lhe abriu, e a língua se lhe soltou; e falava, louvando a Deus.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
65 E veio temor sobre todos os seus vizinhos, e em todas as montanhas da Judeia foram divulgadas todas essas coisas.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
66 E todos os que as ouviam as conservavam em seu coração, dizendo: Quem será, pois, este menino? E a mão do Senhor estava com ele.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
67 E Zacarias, seu pai, foi cheio do Espírito Santo e profetizou, dizendo:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
68 Bendito o Senhor, Deus de Israel, porque visitou e remiu o seu povo!
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
69 E nos levantou uma salvação poderosa na casa de Davi, seu servo,
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde:
70 como falou pela boca dos seus santos profetas, desde o princípio do mundo,
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
71 para nos livrar dos nossos inimigos e das mãos de todos os que nos aborrecem
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
72 e para manifestar misericórdia a nossos pais, e para lembrar-se do seu santo concerto
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
73 e do juramento que jurou a Abraão, nosso pai,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
74 de conceder-nos que, libertados das mãos de nossos inimigos, o servíssemos sem temor,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
75 em santidade e justiça perante ele, todos os dias da nossa vida.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
76 E tu, ó menino, serás chamado profeta do Altíssimo, porque hás de ir ante a face do Senhor, a preparar os seus caminhos,
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
77 para dar ao seu povo conhecimento da salvação, na remissão dos seus pecados,
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
78 pelas entranhas da misericórdia do nosso Deus, com que o oriente do alto nos visitou,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
79 para alumiar os que estão assentados em trevas e sombra de morte, a fim de dirigir os nossos pés pelo caminho da paz.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
80 E o menino crescia, e se robustecia em espírito, e esteve nos desertos até ao dia em que havia de mostrar-se a Israel.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.