Lucas 1
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARA
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
1 Visto que muitos houve que empreenderam uma narração coordenada dos fatos que entre nós se realizaram,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
2 conforme nos transmitiram os que desde o princípio foram deles testemunhas oculares e ministros da palavra,
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
3 igualmente a mim me pareceu bem, depois de acurada investigação de tudo desde sua origem, dar-te por escrito, excelentíssimo Teófilo, uma exposição em ordem,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
4 para que tenhas plena certeza das verdades em que foste instruído.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
5 Nos dias de Herodes, rei da Judeia, houve um sacerdote chamado Zacarias, do turno de Abias. Sua mulher era das filhas de Arão e se chamava Isabel.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
6 Ambos eram justos diante de Deus, vivendo irrepreensivelmente em todos os preceitos e mandamentos do Senhor.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var ’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
7 E não tinham filhos, porque Isabel era estéril, sendo eles avançados em dias.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
8 Ora, aconteceu que, exercendo ele diante de Deus o sacerdócio na ordem do seu turno, coube-lhe por sorte,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
9 segundo o costume sacerdotal, entrar no santuário do Senhor para queimar o incenso;
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
10 e, durante esse tempo, toda a multidão do povo permanecia da parte de fora, orando.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
11 E eis que lhe apareceu um anjo do Senhor, em pé, à direita do altar do incenso.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
12 Vendo-o, Zacarias turbou-se, e apoderou-se dele o temor.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
13 Disse-lhe, porém, o anjo: Zacarias, não temas, porque a tua oração foi ouvida; e Isabel, tua mulher, te dará à luz um filho, a quem darás o nome de João.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
14 Em ti haverá prazer e alegria, e muitos se regozijarão com o seu nascimento.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
15 Pois ele será grande diante do Senhor, não beberá vinho nem bebida forte e será cheio do Espírito Santo, já do ventre materno.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
16 E converterá muitos dos filhos de Israel ao Senhor, seu Deus.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
17 E irá adiante do Senhor no espírito e poder de Elias, para converter o coração dos pais aos filhos, converter os desobedientes à prudência dos justos e habilitar para o Senhor um povo preparado.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
18 Então, perguntou Zacarias ao anjo: Como saberei isto? Pois eu sou velho, e minha mulher, avançada em dias.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
19 Respondeu-lhe o anjo: Eu sou Gabriel, que assisto diante de Deus, e fui enviado para falar-te e trazer-te estas boas-novas.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
20 Todavia, ficarás mudo e não poderás falar até ao dia em que estas coisas venham a realizar-se; porquanto não acreditaste nas minhas palavras, as quais, a seu tempo, se cumprirão.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
21 O povo estava esperando a Zacarias e admirava-se de que tanto se demorasse no santuário.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
22 Mas, saindo ele, não lhes podia falar; então, entenderam que tivera uma visão no santuário. E expressava-se por acenos e permanecia mudo.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
23 Sucedeu que, terminados os dias de seu ministério, voltou para casa.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
24 Passados esses dias, Isabel, sua mulher, concebeu e ocultou-se por cinco meses, dizendo:
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
25 Assim me fez o Senhor, contemplando-me, para anular o meu opróbrio perante os homens.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
26 No sexto mês, foi o anjo Gabriel enviado, da parte de Deus, para uma cidade da Galileia, chamada Nazaré,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
27 a uma virgem desposada com certo homem da casa de Davi, cujo nome era José; a virgem chamava-se Maria.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
28 E, entrando o anjo aonde ela estava, disse: Alegra-te, muito favorecida! O Senhor é contigo.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
29 Ela, porém, ao ouvir esta palavra, perturbou-se muito e pôs-se a pensar no que significaria esta saudação.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
30 Mas o anjo lhe disse: Maria, não temas; porque achaste graça diante de Deus.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
31 Eis que conceberás e darás à luz um filho, a quem chamarás pelo nome de Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
32 Este será grande e será chamado Filho do Altíssimo; Deus, o Senhor, lhe dará o trono de Davi, seu pai;
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.»
33 ele reinará para sempre sobre a casa de Jacó, e o seu reinado não terá fim.
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
34 Então, disse Maria ao anjo: Como será isto, pois não tenho relação com homem algum?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg,» svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
35 Respondeu-lhe o anjo: Descerá sobre ti o Espírito Santo, e o poder do Altíssimo te envolverá com a sua sombra; por isso, também o ente santo que há de nascer será chamado Filho de Deus.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
36 E Isabel, tua parenta, igualmente concebeu um filho na sua velhice, sendo este já o sexto mês para aquela que diziam ser estéril.
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
37 Porque para Deus não haverá impossíveis em todas as suas promessas.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
38 Então, disse Maria: Aqui está a serva do Senhor; que se cumpra em mim conforme a tua palavra. E o anjo se ausentou dela.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
39 Naqueles dias, dispondo-se Maria, foi apressadamente à região montanhosa, a uma cidade de Judá,
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
40 entrou na casa de Zacarias e saudou Isabel.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
41 Ouvindo esta a saudação de Maria, a criança lhe estremeceu no ventre; então, Isabel ficou possuída do Espírito Santo.
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
42 E exclamou em alta voz: Bendita és tu entre as mulheres, e bendito o fruto do teu ventre!
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
43 E de onde me provém que me venha visitar a mãe do meu Senhor?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
44 Pois, logo que me chegou aos ouvidos a voz da tua saudação, a criança estremeceu de alegria dentro de mim.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
45 Bem-aventurada a que creu, porque serão cumpridas as palavras que lhe foram ditas da parte do Senhor.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
46 Então, disse Maria: A minha alma engrandece ao Senhor,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
47 e o meu espírito se alegrou em Deus, meu Salvador,
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
48 porque contemplou na humildade da sua serva. Pois, desde agora, todas as gerações me considerarão bem-aventurada,
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
49 porque o Poderoso me fez grandes coisas. Santo é o seu nome.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
50 A sua misericórdia vai de geração em geração sobre os que o temem.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
51 Agiu com o seu braço valorosamente; dispersou os que, no coração, alimentavam pensamentos soberbos.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
52 Derribou do seu trono os poderosos e exaltou os humildes.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
53 Encheu de bens os famintos e despediu vazios os ricos.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
54 Amparou a Israel, seu servo, a fim de lembrar-se da sua misericórdia
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.»
55 a favor de Abraão e de sua descendência, para sempre, como prometera aos nossos pais.
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
56 Maria permaneceu cerca de três meses com Isabel e voltou para casa.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
57 A Isabel cumpriu-se o tempo de dar à luz, e teve um filho.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
58 Ouviram os seus vizinhos e parentes que o Senhor usara de grande misericórdia para com ela e participaram do seu regozijo.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
59 Sucedeu que, no oitavo dia, foram circuncidar o menino e queriam dar-lhe o nome de seu pai, Zacarias.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
60 De modo nenhum! Respondeu sua mãe. Pelo contrário, ele deve ser chamado João.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so,» svara dei,
61 Disseram-lhe: Ninguém há na tua parentela que tenha este nome.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
62 E perguntaram, por acenos, ao pai do menino que nome queria que lhe dessem.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
63 Então, pedindo ele uma tabuinha, escreveu: João é o seu nome. E todos se admiraram.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
64 Imediatamente, a boca se lhe abriu, e, desimpedida a língua, falava louvando a Deus.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
65 Sucedeu que todos os seus vizinhos ficaram possuídos de temor, e por toda a região montanhosa da Judeia foram divulgadas estas coisas.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
66 Todos os que as ouviram guardavam-nas no coração, dizendo: Que virá a ser, pois, este menino? E a mão do Senhor estava com ele.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
67 Zacarias, seu pai, cheio do Espírito Santo, profetizou, dizendo:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
68 Bendito seja o Senhor, Deus de Israel, porque visitou e redimiu o seu povo,
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
69 e nos suscitou plena e poderosa salvação na casa de Davi, seu servo,
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde:
70 como prometera, desde a antiguidade, por boca dos seus santos profetas,
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
71 para nos libertar dos nossos inimigos e das mãos de todos os que nos odeiam;
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
72 para usar de misericórdia com os nossos pais e lembrar-se da sua santa aliança
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
73 e do juramento que fez a Abraão, o nosso pai,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
74 de conceder-nos que, livres das mãos de inimigos, o adorássemos sem temor,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
75 em santidade e justiça perante ele, todos os nossos dias.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
76 Tu, menino, serás chamado profeta do Altíssimo, porque precederás o Senhor, preparando-lhe os caminhos,
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
77 para dar ao seu povo conhecimento da salvação, no redimi-lo dos seus pecados,
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
78 graças à entranhável misericórdia de nosso Deus, pela qual nos visitará o sol nascente das alturas,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
79 para alumiar os que jazem nas trevas e na sombra da morte, e dirigir os nossos pés pelo caminho da paz.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
80 O menino crescia e se fortalecia em espírito. E viveu nos desertos até ao dia em que havia de manifestar-se a Israel.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.