Lucas 1
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ACF
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
1 Tendo, pois, muitos empreendido pôr em ordem a narração dos fatos que entre nós se cumpriram,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
2 Segundo nos transmitiram os mesmos que os presenciaram desde oprincípio, e foram ministros da palavra,
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
3 Pareceu-me também a mim conveniente descrevê-los a ti, ó excelente Teófilo, por sua ordem, havendo-me já informado minuciosamente de tudo desde o princípio;
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
4 Para que conheças a certeza das coisas de que já estás informado.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
5 Existiu, no tempo de Herodes, rei da Judéia, um sacerdote chamado Zacarias, da ordem de Abias, e cuja mulher era das filhas de Arão; e o seu nome era Isabel.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
6 E eram ambos justos perante Deus, andando sem repreensão em todos os mandamentos e preceitos do Senhor.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var ’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
7 E não tinham filhos, porque Isabel era estéril, e ambos eram avançados em idade.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
8 E aconteceu que, exercendo ele o sacerdócio diante de Deus, na ordem da sua turma,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
9 Segundo o costume sacerdotal, coube-lhe em sorte entrar no templo do Senhor para oferecer o incenso.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
10 E toda a multidão do povo estava fora, orando, à hora do incenso.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
11 E um anjo do Senhor lhe apareceu, posto em pé, à direita do altar do incenso.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
12 E Zacarias, vendo-o, turbou-se, e caiu temor sobre ele.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
13 Mas o anjo lhe disse: Zacarias, não temas, porque a tua oração foi ouvida, e Isabel, tua mulher, dará à luz um filho, e lhe porás o nome de João.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
14 E terás prazer e alegria, e muitos se alegrarão no seu nascimento,
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
15 Porque será grande diante do Senhor, e não beberá vinho, nem bebida forte, e será cheio do Espírito Santo, já desde o ventre de sua mãe.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
16 E converterá muitos dos filhos de Israel ao Senhor seu Deus,
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
17 E irá adiante dele no espírito e virtude de Elias, para converter os corações dos pais aos filhos, e os rebeldes à prudência dos justos, com o fim de preparar ao Senhor um povo bem disposto.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
18 Disse então Zacarias ao anjo: Como saberei isto? pois eu já sou velho, e minha mulher avançada em idade.
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
19 E, respondendo o anjo, disse-lhe: Eu sou Gabriel, que assisto diante de Deus, e fui enviado a falar-te e dar-te estas alegres novas.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
20 E eis que ficarás mudo, e não poderás falar até ao dia em que estas coisas aconteçam; porquanto não creste nas minhas palavras, que a seu tempo se hão de cumprir.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
21 E o povo estava esperando a Zacarias, e maravilhava-se de que tanto se demorasse no templo.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
22 E, saindo ele, não lhes podia falar; e entenderam que tinha tido uma visão no templo. E falava por acenos, e ficou mudo.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
23 E sucedeu que, terminados os dias de seu ministério, voltou para sua casa.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
24 E, depois daqueles dias, Isabel, sua mulher, concebeu, e por cinco meses se ocultou, dizendo:
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
25 Assim me fez o Senhor, nos dias em que atentou em mim, para destruir o meu opróbrio entre os homens.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
26 E, no sexto mês, foi o anjo Gabriel enviado por Deus a uma cidade da Galiléia, chamada Nazaré,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
27 A uma virgem desposada com um homem, cujo nome era José, da casa de Davi; e o nome da virgem era Maria.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
28 E, entrando o anjo aonde ela estava, disse: Salve, agraciada; o Senhor é contigo; bendita és tu entre as mulheres.
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
29 E, vendo-o ela, turbou-se muito com aquelas palavras, e considerava que saudação seria esta.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
30 Disse-lhe, então, o anjo: Maria, não temas, porque achaste graça diante de Deus.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
31 E eis que em teu ventre conceberás e darás à luz um filho, e pôr-lhe-ás o nome de Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
32 Este será grande, e será chamado filho do Altíssimo; e o Senhor Deus lhe dará o trono de Davi, seu pai;
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.»
33 E reinará eternamente na casa de Jacó, e o seu reino não terá fim.
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
34 E disse Maria ao anjo: Como se fará isto, visto que não conheço homem algum?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg,» svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
35 E, respondendo o anjo, disse-lhe: Descerá sobre ti o Espírito Santo, e a virtude do Altíssimo te cobrirá com a sua sombra; por isso também o Santo, que de ti há de nascer, será chamado Filho de Deus.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
36 E eis que também Isabel, tua prima, concebeu um filho em sua velhice; e é este o sexto mês para aquela que era chamada estéril;
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
37 Porque para Deus nada é impossível.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
38 Disse então Maria: Eis aqui a serva do Senhor; cumpra-se em mim segundo a tua palavra. E o anjo ausentou-se dela.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
39 E, naqueles dias, levantando-se Maria, foi apressada às montanhas, a uma cidade de Judá,
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
40 E entrou em casa de Zacarias, e saudou a Isabel.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
41 E aconteceu que, ao ouvir Isabel a saudação de Maria, a criancinha saltou no seu ventre; e Isabel foi cheia do Espírito Santo.
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
42 E exclamou com grande voz, e disse: Bendita és tu entre as mulheres, e bendito o fruto do teu ventre.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
43 E de onde me provém isto a mim, que venha visitar-me a mãe do meu Senhor?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
44 Pois eis que, ao chegar aos meus ouvidos a voz da tua saudação, a criancinha saltou de alegria no meu ventre.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
45 Bem-aventurada a que creu, pois hão de cumprir-se as coisas que da parte do Senhor lhe foram ditas.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
46 Disse então Maria: A minha alma engrandece ao Senhor,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
47 E o meu espírito se alegra em Deus meu Salvador;
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
48 Porque atentou na baixeza de sua serva; Pois eis que desde agora todas as gerações me chamarão bem-aventurada,
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
49 Porque me fez grandes coisas o Poderoso; E santo é seu nome.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
50 E a sua misericórdia é de geração em geração Sobre os que o temem.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
51 Com o seu braço agiu valorosamente; Dissipou os soberbos no pensamento de seus corações.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
52 Depôs dos tronos os poderosos, E elevou os humildes.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
53 Encheu de bens os famintos, E despediu vazios os ricos.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
54 Auxiliou a Israel seu servo, Recordando-se da sua misericórdia;
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.»
55 Como falou a nossos pais, Para com Abraão e a sua posteridade, para sempre.
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
56 E Maria ficou com ela quase três meses, e depois voltou para sua casa.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
57 E completou-se para Isabel o tempo de dar à luz, e teve um filho.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
58 E os seus vizinhos e parentes ouviram que tinha Deus usado para com ela de grande misericórdia, e alegraram-se com ela.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
59 E aconteceu que, ao oitavo dia, vieram circuncidar o menino, e lhe chamavam Zacarias, o nome de seu pai.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
60 E, respondendo sua mãe, disse: Não, porém será chamado João.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so,» svara dei,
61 E disseram-lhe: Ninguém há na tua parentela que se chame por este nome.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
62 E perguntaram por acenos ao pai como queria que lhe chamassem.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
63 E, pedindo ele uma tabuinha de escrever, escreveu, dizendo: O seu nome é João. E todos se maravilharam.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
64 E logo a boca se lhe abriu, e a língua se lhe soltou; e falava, louvando a Deus.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
65 E veio temor sobre todos os seus vizinhos, e em todas as montanhas da Judéia foram divulgadas todas estas coisas.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
66 E todos os que as ouviam as conservavam em seus corações, dizendo: Quem será, pois, este menino? E a mão do Senhor estava com ele.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
67 E Zacarias, seu pai, foi cheio do Espírito Santo, e profetizou, dizendo:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
68 Bendito o Senhor Deus de Israel, Porque visitou e remiu o seu povo,
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
69 E nos levantou uma salvação poderosa Na casa de Davi seu servo.
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde:
70 Como falou pela boca dos seus santos profetas, desde o princípio do mundo;
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
71 Para nos livrar dos nossos inimigos e da mão de todos os que nos odeiam;
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
72 Para manifestar misericórdia a nossos pais, E lembrar-se da sua santa aliança,
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
73 E do juramento que jurou a Abraão nosso pai,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
74 De conceder-nos que, Libertados da mão de nossos inimigos, o serviríamos sem temor,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
75 Em santidade e justiça perante ele, todos os dias da nossa vida.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
76 E tu, ó menino, serás chamado profeta do Altíssimo, Porque hás de ir ante a face do Senhor, a preparar os seus caminhos;
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
77 Para dar ao seu povo conhecimento da salvação, Na remissão dos seus pecados;
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
78 Pelas entranhas da misericórdia do nosso Deus, Com que o oriente do alto nos visitou;
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
79 Para iluminar aos que estão assentados em trevas e na sombra da morte; A fim de dirigir os nossos pés pelo caminho da paz.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
80 E o menino crescia, e se robustecia em espírito. E esteve nos desertos até ao dia em que havia de mostrar-se a Israel.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.