Mateus 25

Ŋwa' Nyo' Moŋkan mo Monfɛm (NHUNT) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 “Ɛ̀ nulo ɛ́ bó emum efewsɛn bvunfon bvu fowe bô ŋgón bokɛnɛ bomew yuufe bò to joɛ bin'yeese bibole, buy keegɛn efiisɛn cee bvujen mvu.
1 Então o Reino dos céus será semelhante a dez virgens, que saíram com suas lâmpadas ao encontro do esposo.
2 Bó to nu nonɛn ɛ bo botin nu biyuŋ, ɛ bo botin feefene.
2 Cinco dentre elas eram tolas e cinco, prudentes.
3 Fì nu lɛ bò to nu biyuŋ to dioo jo bin'yeese bibole faŋɛ yaa jo mɛɛm momew kɛ,
3 Tomando suas lâmpadas, as tolas não levaram óleo consigo.
4 geenɛn ɛ bò to feefene jo bibole bin'yeese jo mɛɛm momew mbew yî dvú le.
4 As prudentes, todavia, levaram de reserva vasos de óleo junto com as lâmpadas.
5 Ɛ bó gɛn no cɛyte cee bvujen wvudvu, ɛ wvú no dvuyte keeto, ɛ nyii mum nɛ no yɛɛke bó, ɛ bó mum lefe.
5 Tardando o esposo, cochilaram todas e adormeceram.
6 Ɛ ɛ̀ ke no nu ɛntaŋ ɛntelɛŋ, ɛ bó nɛ yuw ɛ wee wvule lɛ, ‘Eeeee, ben etaa eyɛn, cee bvujen wvun ɛɛɛ! Ben ebuy eto efiisɛn wvú lɛɛɛ.’
6 No meio da noite, porém, ouviu-se um clamor: Eis o esposo, ide-lhe ao encontro.
7 Ɛ ŋgón bokɛnɛ ba bocii mum ja we bense bin'yeese bibole.
7 E as virgens levantaram-se todas e prepararam suas lâmpadas.
8 Ɛ ŋgón bokɛnɛ bò to nu biyuŋ ba gay ɛ̂ bò to feefene ba lɛ, ‘Ben enya kɛ bese bô mɛɛm monɛn momew. Bin'yeese bisɛse shiile wa lo.’
8 As tolas disseram às prudentes: Dai-nos de vosso óleo, porque nossas lâmpadas se estão apagando.
9 Geenɛn ɛ bò to feefene ba tfuse lɛ, ‘Kɛ ɛ̀ nɛlo ɛ́ mó ekocɛn fô beene le bocii kɛ. Ben egɛn ɛ ɛ̀ nu fô bonyii bò geese le, eguy monɛn.’
9 As prudentes responderam: Não temos o suficiente para nós e para vós; é preferível irdes aos vendedores, a fim de o comprardes para vós.
10 No bó to gɛne keeguy, ɛ cee bvujen mum shɛɛ fɛse. Ɛ ba bò to nu ɛ seyse wase ye ɛ no cɛyte, mum gɛn ley bô wvú yew ŋkaw bvujen e, ɛ bó mum faa kembuŋ.
10 Ora, enquanto foram comprar, veio o esposo. As que estavam preparadas entraram com ele para a sala das bodas e foi fechada a porta.
11 Ɛjim jodvu ɛ ŋgón bokɛnɛ bomew ba bò to gɛnɛɛ keeguy mɛɛm fɛse, leem ɛ̂ yew fwese no gayte lɛ, ‘Cee ɛkolɛ, cee ɛkolɛ, yene kembuŋ ɛ́ bese eley.’
11 Mais tarde, chegaram também as outras e diziam: Senhor, senhor, abre-nos!
12 Geenɛn, ɛ wvú tfuse ɛ̂ bó lɛ, ‘Ɛ́ me ensee ɛ̂ ben kecɛɛy lɛ kɛ me ŋkee ben kɛ.’
12 Mas ele respondeu: Em verdade vos digo: não vos conheço!
13 Fí ɛ mum ɛ no nu lɛ, ben eseyse ye, ecɛytè, njefo kɛ ben yaa kee diuu kɛnɛɛ kefew kè me nu ŋke eŋkase nto kɛ.
13 Vigiai, pois, porque não sabeis nem o dia nem a hora.
14 Kefew kedvu nu ɛ fí nu ke enu diɛwɛ wee mvu wvù to nu keegɛn ghane, tee boom bew bo lemme le gɛɛ kpwaw we can yibole.
14 Será também como um homem que, tendo de viajar, reuniu seus servos e lhes confiou seus bens.
15 Wvú to nu ɛ nya mvu waa lemme bikele bi bigew e bitin, nya mvu bikele bifɛɛ, nya mvu ɛkɛlɛ ke bigew e kemwaaŋ. Wvú to nyaa kɛ bii no mvuŋgay mvu wee le nu. No wvú nyaɛ nonɛn, mum laa ghane diew.
15 A um deu cinco talentos; a outro, dois; e a outro, um, segundo a capacidade de cada um. Depois partiu.
16 Ɛ waa lemme wvù to fiɛ bikele bi bigew e bitin mum gɛn lo kaŋ mwaaŋ ge way dvú, die sɛw bikele bitin.
16 Logo em seguida, o que recebeu cinco talentos negociou com eles; fê-los produzir, e ganhou outros cinco.
17 Ɛ wvù to fiɛ bikele bifɛɛ ge tɛn way, die sɛw bikele bifɛɛ.
17 Do mesmo modo, o que recebeu dois, ganhou outros dois.
18 Geenɛn, ɛ waa lemme wvù to fiɛ ɛkɛlɛ kemwaaŋ wɛ, gɛn fiew cim fokuse nyilɛ bigew bi cee ɛkolɛ we le bidvu fó.
18 Mas, o que recebeu apenas um, foi cavar a terra e escondeu o dinheiro de seu senhor.
19 Ɛ cee ɛkolɛ boom bo lemme le bodvu ke laa ghane diɛ, gɛn ce jó baay. Ɛ wvú ke dioo kase to, mum tee boom bew bo lemme le lɛ bô bó ekpwaŋsɛn mwɛɛm.
19 Muito tempo depois, o senhor daqueles servos voltou e pediu-lhes contas.
20 Ɛ waa lemme wvù to fiɛ bikele bi bigew e bitin mum to wase bô bikele yuufe, gay lɛ, ‘Cee ɛkolɛ, wo to nya me bikele bi bigew e bitin, taa eyɛn me nu ɛ nshɛɛ ɛ ŋge way dvú, ɛ ŋkɛŋkɛ bimew bikele bitin ɛ̂ we jodvu.’
20 O que recebeu cinco talentos, aproximou-se e apresentou outros cinco: - Senhor, disse-lhe, confiaste-me cinco talentos; eis aqui outros cinco que ganhei.'
21 Ɛ cee ɛkolɛ we gay ɛ̂ wvú lɛ, ‘Keyoone baay. Wo nu waa lemme wvù jee bvuu nu wvu kecɛɛy! Wo se nu ɛ shɛɛ ɛ kiɛɛ keetaa fô fiɛɛ fi caan e ntay. Nonɛn, me nu eŋgɛɛ wo keseen ɛ́ wo etaale wase ɛ ɛ̀ nu fô fi baay e. Leyɛ lɛ ɛnte jo bvujoŋkɛ bvu cee ɛkolɛ wo le.’
21 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
22 Ɛ waa lemme wvù biew bigew to nu bikele bifɛɛ to tɛn, gay lɛ, ‘Cee ɛkolɛ, wo to nya me bikele bi bigew e bifɛɛ. Taa eyɛn, me nu ɛ nshɛɛ ɛ ŋge way dvú, ɛ ŋkɛŋkɛ bimew bikele bi bigew e bifɛɛ ɛ̂ we jodvu.’
22 O que recebeu dois talentos, adiantou-se também e disse: - Senhor, confiaste-me dois talentos; eis aqui os dois outros que lucrei.
23 Ɛ cee ɛkolɛ we gay ɛ̂ wvú lɛ, ‘Keyoone baay. Wo nu waa lemme wvù jee bvuu nu wvu kecɛɛy! Wo se nu ɛ shɛɛ ɛ kiɛɛ keetaa fô fiɛɛ fi caan e. Nonɛn, me nu eŋgɛɛ wo keseen ɛ́ wo etaale wase ɛ ɛ̀ nu fô fi baay e. Leyɛ lɛ ɛnte jo bvujoŋkɛ bvu cee ɛkolɛ wo le.’
23 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
24 Ɛ waa lemme wvumvu wɛ wvù to fiɛ ɛkɛlɛ ke bigew e kemwaaŋ to tɛn, gay lɛ, ‘Cee ɛkolɛ, me ŋkee lɛ wo nu wee wvù tɛmyi ɛjim. Wo ké no gbweci ɛ wo baa jewe kɛ, baanci ɛgiŋ ɛ wo baa lɛ kɛ.
24 Veio, por fim, o que recebeu só um talento: - Senhor, disse-lhe, sabia que és um homem duro, que colhes onde não semeaste e recolhes onde não espalhaste.
25 Nonɛn me nse ɛ mum ɛ nfan ɛ ŋgɛn ɛ nyilɛ bigew biuw fokuse. Taa eyɛn, bigew biuw bin, jicɛ.’
25 Por isso, tive medo e fui esconder teu talento na terra. Eis aqui, toma o que te pertence.
26 Ɛ cee ɛkolɛ we tfuse ɛ̂ wvú lɛ, ‘Wo nu waa lemme wvù befe, nu keŋkpwen! Wo se kee lɛ me ŋké no ŋgbweci ɛ me mbaa njewe kɛ, mbaanci ɛgiŋ ɛ mbaa nlɛ kɛ.
26 Respondeu-lhe seu senhor: - Servo mau e preguiçoso! Sabias que colho onde não semeei e que recolho onde não espalhei.
27 No wo se kee nonɛn, tu wo se bee egɛɛ bigew biem ntfu wvu lɛ seke me ɛ ŋkase enfi bigew biem bidvu bô sɛw ɛ̂ we jodvu.’
27 Devias, pois, levar meu dinheiro ao banco e, à minha volta, eu receberia com os juros o que é meu.
28 No wvú gay nonɛn, mum gay lɛ bó efi ɛkɛlɛ ke bigew e kedvu ɛ̂ wvú, enya ɛ̂ wvù kɛŋke bikele bi bigew e yuufe.
28 Tirai-lhe este talento e dai-o ao que tem dez.
29 Lɛ bó ekeè lɛ wee wvù kɛŋke nu ɛ bó nu ke ebise ɛ́ wvú ekɛŋke nteen. Geenɛn ɛ wee wvù baa kɛŋke, nu ɛ naa fi caan fì wvú kɛŋke nu ɛ bó nu ke efi lo ɛ̂ wvú.
29 Dar-se-á ao que tem e terá em abundância. Mas ao que não tem, tirar-se-á mesmo aquilo que julga ter.
30 No wvú gay nonɛn mum gay lɛ, ‘Ben etfume kenɛnɛ ke waa lemme le kin ɛ̂ ɛjiwɛ le ɛkfuŋ, fô bonyii nu ke ebeele ŋgeci bigew.’
30 E a esse servo inútil, jogai-o nas trevas exteriores; ali haverá choro e ranger de dentes.
31 Ɛ̀ nu ke edioo enu kefew kè wee wvù diee nu Waawee kaase too ɛ̂ bvukukɛ bwew e, ɛ wvú too bô bonceendaa bo Nyo' le bocii, ɛ́ wvú emum eshii yî kawla we bvukukɛ le.
31 Quando o Filho do Homem voltar na sua glória e todos os anjos com ele, sentar-se-á no seu trono glorioso.
32 Bitum bicii bi yî ɛkolɛ ke nshɛ le nu ke ebaancɛ ɛ̂ wvú fwe, ɛ́ wvú emum egaw bó diɛwɛ no wee ncɛy ké gaw njée bvuse ɛ̂ bíe tewe le.
32 Todas as nações se reunirão diante dele e ele separará uns dos outros, como o pastor separa as ovelhas dos cabritos.
33 Wvú nu ke egɛɛ njée ɛbo ɛcɛɛy, gɛɛ bíe tewe ɛbo ɛŋkoŋko.
33 Colocará as ovelhas à sua direita e os cabritos à sua esquerda.
34 Wvú wvù Nfon nu ke emum egay ɛ̂ ba bò nu ɛbo ɛcɛɛy lɛ, ‘Bonyii bò Icɛm nu ɛ laŋ kembonɛn yî bó le, ben eto ekɛŋkɛ bvudvuu ɛnte jo bvunfon bvù wvú to seysɛɛ fô ben e ɛ kɛw no bó to bomɛɛ woŋ,
34 Então o Rei dirá aos que estão à direita: - Vinde, benditos de meu Pai, tomai posse do Reino que vos está preparado desde a criação do mundo,
35 njefo jeŋ to yuu me, ɛ ben nya me bô mwɛɛm mvudien. Kendoŋ to yumte me, ɛ ben nya me bô fiɛɛ ɛ me ŋ'wu. Me nto nu tolo, ɛ ben fiisɛn me.
35 for I hungered, and ye gave me to eat; I thirsted, and ye gave me to drink; I was a stranger, and ye took me in;
36 Me nto nu kenyi kencimte, ɛ ben jise ndvu yî yɛm e. Me nto ncɛmte ɛ ben to gay me le. Me nto nu yew ncaw e, ɛ ben to gay me le.’
36 naked, and ye clothed me; I was ill, and ye visited me; I was in prison, and ye came to me.
37 Wvú nu ke edioo ɛ gay nonɛn, ɛ́ bonyii bo teytey bodvu emum ebife ɛ̂ wvú lɛ, ‘Tata, ɛ̀ nu seke la wvù bese to yɛnɛɛ wo le ɛ jeŋ yuu wo, ɛ bese nya mwɛɛm mvudien ɛ̂ wo, kɛnɛɛ seke la wvù kendoŋ to yumte wo ɛ bese nya fiɛɛ ɛ wo wu?
37 Then shall the righteous answer him saying, Lord, when saw we thee hungering, and nourished thee; or thirsting, and gave thee to drink?
38 Ɛ̀ nu seke la wvù bese to yɛnɛɛ wo le ɛ wo nu tolo, ɛ bese fiisɛn wo, kɛnɛɛ kenyi kencimte, ɛ bese jise ndvu yî yo le?
38 and when saw we thee a stranger, and took thee in; or naked, and clothed thee?
39 Ɛ ɛ̀ nu seke la wvù bese to yɛnɛɛ wo le ɛ wo cɛmte kɛnɛɛ nu yew ncaw e, ɛ bese to gay wo le?’
39 and when saw we thee ill, or in prison, and came to thee?
40 Nfon nu ke emum etfuse ɛ̂ bó lɛ, ‘Ɛ́ me ensee ɛ̂ ben kecɛɛy lɛ no ben to geɛ mwɛɛm mvun, kɛ naa fô wee wvu caan boom bo bwɛɛm e ban e, nu ɛ ben to ge ɛ ɛ̀ nu fô me le.’
40 And the King answering shall say to them, Verily, I say to you, Inasmuch as ye have done it to one of the least of these my brethren, ye have done it to me.
41 Nonɛn, wvú nu ke emum egay ɛ̂ ba bò nu ɛbo ɛŋkoŋko lɛ, ‘Ben bò lon nu ɛ koo, ben enɛ lo ɛ̂ me ɛjise, egɛn eley ŋguy wvù mɛy lo wvù bó to seysɛɛ fô dɛwle bô bonceendaa bew e,
41 Then shall he say also to those on the left, Go from me, cursed, into eternal fire, prepared for the devil and his angels:
42 njefo jeŋ to yuu me, ɛ ben faŋɛ yaa enya me bô fiɛɛ fidien kɛ. Kendoŋ to yumte me, ɛ ben faŋɛ yaa enya me bô fiɛɛ ɛ́ me eŋ'wu kɛ.
42 for I hungered, and ye gave me not to eat; I thirsted, and ye gave me not to drink;
43 Me nto nu tolo, ɛ ben faŋɛ yaa efiisɛn me kɛ. Me nto nu kenyi kencimte, ɛ ben faŋɛ yaa ejise ndvu yî yɛm e kɛ. Me nto ncɛmte, mbvuu no nu yew ncaw e, ɛ ben faŋɛ yaa eto egay me le kɛ.’
43 I was a stranger, and ye took me not in; naked, and ye did not clothe me; ill, and in prison, and ye did not visit me.
44 Bó tɛn nu ke emum bife ɛ̂ wvú lɛ, ‘Tata, ɛ̀ nu seke la wvù bese to yɛnɛɛ wo le ɛ jeŋ yuu wo, kɛnɛɛ ɛ kendoŋ yumte wo, kɛnɛɛ ɛ wo nu tolo, kɛnɛɛ kenyi kencimte, kɛnɛɛ cɛmte, kɛnɛɛ yew ncaw e, ɛ bese faŋɛ yaa efi wo kɛ?’
44 Then shall *they* also answer saying, Lord, when saw we thee hungering, or thirsting, or a stranger, or naked, or ill, or in prison, and have not ministered to thee?
45 Wvú nu ke emum etfuse ɛ̂ bó lɛ, ‘Ɛ́ me ensee ɛ̂ ben kecɛɛy lɛ, no ben to baa ege mwɛɛm mvun, kɛ naa fô wee wvu caan boom bo bwɛɛm e ban e, nu ɛ ben to baa ege ɛ ɛ̀ nu fô me le kɛ.’
45 Then shall he answer them saying, Verily I say to you, Inasmuch as ye have not done it to one of these least, neither have ye done it to me.
46 Boba bonyii nu ke emum egɛn eley ŋgɛw wvù mɛy lo le. Geenɛn, ɛ́ ba bò nu teytey egɛn eley fibole ɛ ɛ̀ nu nshii wvù mɛy lo le.”
46 And these shall go away into eternal punishment, and the righteous into life eternal.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.