Mateus 26
Kawawaŋgalen Tâtâ Alakŋaŋ (NAF) vs ACF
1 Âpme Zisasiyaŋ zet sambe ke zemzikat indame delaŋ peme nembaŋane ningat pigok dinndoye,
1 E aconteceu que, quando Jesus concluiu todos estes discursos, disse aos seus discípulos:
2 “Bet mulup mimi zut delaŋ peme Aŋgalalaŋ Kendo bewe ke in ŋep nâip. Kan keyet neŋ kasanneyaŋ zemnomti Angat Nemuŋaŋ amgat belinan neme tewen nowep.”
2 Bem sabeis que daqui a dois dias é a páscoa; e o Filho do homem será entregue para ser crucificado.
3 Kan keyegak sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ sambe ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ sâpe sâpe bumbu an sambeyelen ŋeŋaŋin kwitnaŋ Kayapas egalen mka temanen ondekti
3 Depois os príncipes dos sacerdotes, e os escribas, e os anciãos do povo reuniram-se na sala do sumo sacerdote, o qual se chamava Caifás.
4 Zisas buzageset atamti kume gakikiyelen setnaŋgat zenâ zenâ mbien.
4 E consultaram-se mutuamente para prenderem Jesus com dolo e o matarem.
5 Yaŋgut ilinak pigok zewien, “Nin kendo keŋan kapi ku msenup. Mnepemann am sambeyaŋ kasa kileŋ mseipmagengat.”
5 Mas diziam: Não durante a festa, para que não haja alvoroço entre o povo.
6 Âpme Zisasiyaŋ Betani mkaen tage ke an ŋen kwitnaŋ Saimon ek sekŋaŋ liŋgit satnaŋmak itnaŋaŋ mamtan ya Zisasiyaŋ weyaŋpeye egalen mkaen tabien.
6 E, estando Jesus em Betânia, em casa de Simão, o leproso,
7 Ke motati meu tatnmann imbi ŋenaŋ wet kelakŋaŋ sesikŋaŋ pembenaŋ penaŋ seŋgepmaŋmak tosaŋaŋ temaŋ ke mkoti Zisasiyet ŋokŋan mulapeye.
7 Aproximou-se dele uma mulher com um vaso de alabastro, com ungüento de grande valor, e derramou-lho sobre a cabeça, quando ele estava assentado à mesa.
8 Âpme imbiyaŋ kegok mme nembaŋaneyaŋ nin ekti ŋenzinziŋ mti yaŋkwesiwenn, “Kwilekiyepmti pi belak walezin?
8 E os seus discípulos, vendo isto, indignaram-se, dizendo: Por que é este desperdício?
9 Wet kelakŋaŋ kapi tosayet beme mânep temaŋ ime kopme am bekopsat indandayelen.”
9 Pois este ungüento podia vender-se por grande preço, e dar-se o dinheiro aos pobres.
10 Zemann Zisasiyaŋ nin zigok zewenn ke nâmti, “In kwilekiyet mti imbi dundumti zekalumpeip? Egaŋ mnep ke pembenaŋ penaŋ.
10 Jesus, porém, conhecendo isto, disse-lhes: Por que afligis esta mulher? pois praticou uma boa ação para comigo.
11 Am bekopsat ekŋenaŋ inmak kwesiŋ penaŋ mamambep âpme neŋgut inmak kwesiŋ kapi ku mamambap.
11 Porquanto sempre tendes convosco os pobres, mas a mim não me haveis de ter sempre.
12 Imbi egaŋ kwileki mip ke nâgât sekŋ kapi weyaŋti kelakŋaŋaŋ zulupeme sumen nambembeyelen mip.
12 Ora, derramando ela este ungüento sobre o meu corpo, fê-lo preparando-me para o meu sepultamento.
13 Neŋ penaŋ sukwep dindowi, msat kataŋ deset ma deset Kawawaŋgalen Zet Zapat Dolakŋaŋ Penaŋ kapi mebennok imbi kapiyaŋ nâgât mnep kapi kogogak zenâ mti egat otnâwep.”
13 Em verdade vos digo que, onde quer que este evangelho for pregado em todo o mundo, também será referido o que ela fez, para memória sua.
14 Âpme nembaŋane 12 ninmagengatnaŋ kwep ŋen kwitnaŋ Zudas Iskaliotgatnaŋ egaŋ sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ekŋenmagen meti
14 Então um dos doze, chamado Judas Iscariotes, foi ter com os príncipes dos sacerdotes,
15 pigok indayaŋkwesiye, “Neŋ Zisas in zikat indamti belinan bema in tosaŋaŋ kwileki naseip?” Yaŋkwesime ekŋenaŋ mânep silwa kasetnaŋ 30 kegok makumti sawien.
15 E disse: Que me quereis dar, e eu vo-lo entregarei? E eles lhe pesaram trinta moedas de prata,
16 Âpme Zudasiyaŋ kan keyet yaŋbemti, “Zigoset mti Zisas zemkusap,” zemti setnaŋgat timage.
16 E desde então buscava oportunidade para o entregar.
17 Âpme Nupmamaŋ Yispiŋ Niniyelen Kendo keyet yaŋbembeŋaŋ nembaŋane nin Zisasmagen koti yaŋkwesiwenn, “Geŋ nin Aŋgalalaŋ Kendoyelen tu meu denen weyaŋ bembeyelen gambein?”
17 E, no primeiro dia da festa dos pães ázimos, chegaram os discípulos junto de Jesus, dizendo: Onde queres que façamos os preparativos para comeres a páscoa?
18 Yaŋkwesimann Zisasiyaŋ zeye, “In Zelusalem mka temaŋ keŋan meti an ŋen aikseip keyet pigok dunduseip, ‘Ningalen zikat ndandayaŋ zep, “Nâlen gakiki kan ilak daŋgoin keyepm nembanemak nin Aŋgalalaŋ Kendoyet gâlen mkaen tasenup,” ‘kegok zeseip.’ ’
18 E ele disse: Ide à cidade, a um certo homem, e dizei-lhe: O Mestre diz: O meu tempo está próximo; em tua casa celebrarei a páscoa com os meus discípulos.
19 Nembaŋane nin Zisasiyaŋ ikŋaŋ zemâtâtndeye keyet kataŋ mâti Aŋgalalaŋ Kendoyet tu meu weyaŋ bewenn.
19 E os discípulos fizeram como Jesus lhes ordenara, e prepararam a páscoa.
20 Kegok mti mkokok kume Zisas ma nin 12 nsakwep tu meu niniyelen tomtabenn.
20 E, chegada a tarde, assentou-se à mesa com os doze.
21 Ke tati tu meu nimambe Zisasiyaŋ dinndoye, “Neŋ penaŋ diindowi inmagengatnaŋ ŋenaŋ neŋ zemnosem.”
21 E, comendo eles, disse: Em verdade vos digo que um de vós me há de trair.
22 Kegok zeme nembaŋane nin keŋ sindem mti ikŋaŋgat kwep kwep yaŋbemti yaŋkwesiwenn, “Amobotnaŋ, geŋ nâgât tazenik, ma?”
22 E eles, entristecendo-se muito, começaram cada um a dizer-lhe: Porventura sou eu, Senhor?
23 Kegok yaŋkwesimann delaŋpeme Zisasiyaŋ dinndoye, “An ŋenaŋ nupmamaŋ tu batien nsakwep pemalu towepme nselup an keyaŋ neŋ zemnosem.
23 E ele, respondendo, disse: O que põe comigo a mão no prato, esse me há de trair.
24 Angat Nemuŋaŋ neŋ Kawawaŋgalen Zet Itnaŋaŋ zeinok gakiwap yaŋgut an ŋenaŋ Angat Nemuŋaŋ neŋ kasayet belinan besâpm an ke wakae, sindem omba penaŋ tiwe. An ke mamaŋaŋ ku ambedak ze ŋep bempenak.”
24 Em verdade o Filho do homem vai, como acerca dele está escrito, mas ai daquele homem por quem o Filho do homem é traído! Bom seria para esse homem se não houvera nascido.
25 Zudas an keyaŋ Zisas kasayet belinan beweyaŋ zeye, “Zikat indanda, geŋ nâgât tazenik, ma?”
25 E, respondendo Judas, o que o traía, disse: Porventura sou eu, Rabi? Ele disse: Tu o disseste.
26 Zemti Zisasiyaŋ nupmamaŋ ŋen mti Kawawaŋgat wisikŋ zemutumti ndamti zeye, “In mti nit. Kapi nanaŋgat sek sesumbannok.”
26 E, quando comiam, Jesus tomou o pão, e abençoando-o, o partiu, e o deu aos discípulos, e disse: Tomai, comei, isto é o meu corpo.
27 Nimann delaŋ zeme wain okop tageen ke mti Kawawaŋgat wisikŋ zemti kegogak ndamti zeye, “In ilindiŋ mti nit.”
27 E, tomando o cálice, e dando graças, deu-lho, dizendo: Bebei dele todos;
28 Ewe tatnimambe zeye, “Kapi nanaŋgat sipmnok. Kapi tâtâ alakŋaŋ ammak Kawawaŋmak sipmnaŋ tâmindeyap. Âpme sipm tewen nome sipmnaŋ tobe ke am sambe ekŋen yomengatnan indatim kwakwagat nâmti kegok mbap.”
28 Porque isto é o meu sangue, o sangue do novo testamento, que é derramado por muitos, para remissão dos pecados.
29 Kegok zemti zeye, “Neŋ penaŋ sukwep zema nâit, neŋ wain tu ke ninipiŋ maneti bamgat Biengalen zemâtâtât katnanen mama kululuŋen gwaen tati wain alakŋaŋ ke nsakwep nbanup.”
29 E digo-vos que, desde agora, não beberei deste fruto da vide, até aquele dia em que o beba novo convosco no reino de meu Pai.
30 Zeme delaŋ zeme keyegak tapeŋ tati sesewat silik kumann delaŋ zeme mkaengatnan toti tambuyelak Olip Kalaŋan mowebenn.
30 E, tendo cantado o hino, saíram para o Monte das Oliveiras.
31 Motati Zisasiyaŋ nembaŋane nin pigok dinndoye, “In kasa kuku an ekŋenaŋ kopme ekŋengat kiŋgati nemkunzuŋ mekopme nenak etaŋ tasap. Kawawaŋgalen Zet Itnaŋanen ikŋaŋ pigok zeye,
31 Então Jesus lhes disse: Todos vós esta noite vos escandalizareis em mim; porque está escrito: Ferirei o pastor, e as ovelhas do rebanho se dispersarão.
32 Yaŋgut bam Kawawaŋaŋ neŋ mme gakikiengatnan gilik zem watiŋgut Galili msalen mepma in bam napmâkobep.”
32 Mas, depois de eu ressuscitar, irei adiante de vós para a Galiléia.
33 Zeme Pitayaŋ zemkatik bemti pigok zeye, “Nemba notnaŋaŋ bamkumgemeseip yaŋgut neŋ ŋep ku bamkumgemesap.!”
33 Mas Pedro, respondendo, disse-lhe: Ainda que todos se escandalizem em ti, eu nunca me escandalizarei.
34 Zeme Zisasiyaŋ dopmaŋ pigok gilik zem saye, “Alak tambumbu kapiyet sakokolok apmaŋ kwitnaŋ sakwep kumti sek zut ewe kukupiŋ tapme geŋ nâgât sek tuk yaŋnesenik.”
34 Disse-lhe Jesus: Em verdade te digo que, nesta mesma noite, antes que o galo cante, três vezes me negarás.
35 Zeme Pitayaŋ zekaŋkaŋ mti zeye, “Neŋ nome gakikiyelen msawaŋgut neŋ geŋ ku yaŋgesap penaŋ.” Zeme nemba notnaŋ sambe nin zet sepemaŋ kwep kegogak zemâbenn.
35 Disse-lhe Pedro: Ainda que me seja mister morrer contigo, não te negarei. E todos os discípulos disseram o mesmo.
36 Zemti nsakwep olip muluwen msat kwitnaŋ Getsemani ke mebenn. Mepataŋ zemti Zisasiyaŋ nembaŋane ningat zeye, “In kapi totapme neŋ nenak daen metati dundumti kosap.”
36 Então chegou Jesus com eles a um lugar chamado Getsêmani, e disse a seus discípulos: Assentai-vos aqui, enquanto vou além orar.
37 Zemti egaŋ Pita ma Zebediyet nemuŋane zut idatetime mebien. Ke meti Zisasiyaŋ yaŋbemti kembeŋ ma keŋ sindem omba nâye.
37 E, levando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu, começou a entristecer-se e a angustiar-se muito.
38 Nâmti nembaŋane tuk ekŋengat zeye, “Neŋ keŋŋ sindem beme gakikiyelenok tapmiap keyepm in muluk wewepiŋ. Neŋmak keik tapmasenup.”
38 Então lhes disse: A minha alma está cheia de tristeza até a morte; ficai aqui, e velai comigo.
39 Kegok zemti belaknik bugan met ŋeŋzimosetnaset msalen kutuwemti pigok dunduye, “Bien, geŋ nâmane ŋep mimiyelen beme sek sindemgalen nukŋaŋ kapi mâtâtne! Keyaŋgut neŋ nâyapnok yek. Giti nânik kataŋ sokbesem.”
39 E, indo um pouco mais para diante, prostrou-se sobre o seu rosto, orando e dizendo: Meu Pai, se é possível, passe de mim este cálice; todavia, não seja como eu quero, mas como tu queres.
40 Kegok mti egaŋ gilik zem koti nembaŋane tuk indikme meluk taweme indabutemti Pitayet pigok dunduye, “In tuk kwilekiyepmti neŋmak kan belaknik bugan pi keik tati otnânâ mulup bugan ku mbiek?
40 E, voltando para os seus discípulos, achou-os adormecidos; e disse a Pedro: Então nem uma hora pudeste velar comigo?
41 In keik tati dombemti dunduit mneti nukŋanen toindosem. Keŋinaŋ nâgât kembeŋ nâyo yaŋgut sekŋinaŋ nukŋaŋ beme tawemo.”
41 Vigiai e orai, para que não entreis em tentação; na verdade, o espírito está pronto, mas a carne é fraca.
42 Zisasiyaŋ sek ŋen ewe meti dunduye, “Bien, sek sindemgalen nukŋaŋ kapi ŋep ku mâtâpepeyelen beme ma neŋ ke pupuyelen penaŋ bein beme geŋ nâniknok neŋ ŋep pusap.”
42 E, indo segunda vez, orou, dizendo: Pai meu, se este cálice não pode passar de mim sem eu o beber, faça-se a tua vontade.
43 Egaŋ sek ŋen ewe gilik zem koti nembaŋane koindikme meluk tawemambien enenogat zikalinan nukŋaŋ penaŋ beye.
43 E, voltando, achou-os outra vez adormecidos; porque os seus olhos estavam pesados.
44 Zisasiyaŋ nembaŋane katim indemti ewe gilik zem meti dundundu sek tuk mge. Ke zet eweŋan dundumti zeye keyegak dunduye.
44 E, deixando-os de novo, foi orar pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 Mti egaŋ nembaŋanemagen gilik zemkoti zeye, “In ewe meluk wemwat wemwat ma kâtnâmtat kâtnâmtat tapmip? Egit! neŋ Angat Nemuŋaŋ kasannaŋ zemnomti am yomtoŋ ekŋengat belinan neneyelen kanlak bein.
45 Então chegou junto dos seus discípulos, e disse-lhes: Dormi agora, e repousai; eis que é chegada a hora, e o Filho do homem será entregue nas mãos dos pecadores.
46 Wati, kopme metne! Egit, an ŋen neŋ zemnonoyelen ilak kolep!”
46 Levantai-vos, partamos; eis que é chegado o que me trai.
47 Zisasiyaŋ ewe nembaŋane nin zet tadindome dindome Zudas nembaŋane 12 ninmagengatnaŋ kwep egaŋ am maŋge temaŋmak wanam ŋilikŋaŋ ma wenzom timti kobien. An ekŋen ke sâpe sâpe bumbu an ŋeŋaŋ ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ ekŋenaŋ zemindeme kobien.
47 E, estando ele ainda a falar, eis que chegou Judas, um dos doze, e com ele grande multidão com espadas e varapaus, enviada pelos príncipes dos sacerdotes e pelos anciãos do povo.
48 Selen kopmambe Zudasiyaŋ pigok zemâtâtindaye, “Neŋ meti an mukumpesap ke in ekti keyegagak ataseip.”
48 E o que o traía tinha-lhes dado um sinal, dizendo: O que eu beijar é esse; prendei-o.
49 Zeyenok Zudasiyaŋ Zisasmagen teŋ mebedak zeye, “Tambuyet Amobotnaŋ!” Zemti naŋguman nuknuk mpeye.
49 E logo, aproximando-se de Jesus, disse: Eu te saúdo, Rabi; e beijou-o.
50 Âpme Zisasiyaŋ pigok dunduye, “Kwilekiyet nâmkodak ze, sakwep mi!” Zeme ekŋenaŋ Zisasiyet betnaŋ kili kili atamti zampewien.
50 Jesus, porém, lhe disse: Amigo, a que vieste? Então, aproximando-se eles, lançaram mão de Jesus, e o prenderam.
51 Atame an Zisasmak mamambien ekŋenmagengatnaŋ ŋenaŋ wanamaŋ ŋilikŋaŋ mandam kwati sâpe sâpe bumbu an sambeyelen ŋeŋaŋgat mulup nembaŋaŋ wakŋaŋ nembet sâmpeye.
51 E eis que um dos que estavam com Jesus, estendendo a mão, puxou da espada e, ferindo o servo do sumo sacerdote, cortou-lhe uma orelha.
52 Mme Zisasiyaŋ egat pigok zeye, “Geŋ wanamdi munduman gilik zem bepe. Zigogak an ŋenaŋ wanamaŋ kasa makuip ek an notnaŋaŋ wanamaŋ kegogak aŋme gakiwe.
52 Então Jesus disse-lhe: Embainha a tua espada; porque todos os que lançarem mão da espada, à espada morrerão.
53 Âpme neŋ Biengat mukulem mimiyet yaŋkwesima egaŋ alagalak kapiyet ensel sopmaŋ sambe penaŋ ku makukuyelen zemindeme kot napmukulem mbiek. Ke geŋ ku nânik?
53 Ou pensas tu que eu não poderia agora orar a meu Pai, e que ele não me daria mais de doze legiões de anjos?
54 Kawawaŋgalen Zet Itnaŋanen kapigok zenzeŋaŋ neŋ ŋep sindem titiyelen keyepm Kawawaŋgat nemukulem mimiyelen zewak beme Kawawaŋgalen zet itnaŋaŋ keyaŋ penaŋmak ku benak.”
54 Como, pois, se cumpririam as Escrituras, que dizem que assim convém que aconteça?
55 Kan keyet Zisasiyaŋ an maŋge temaŋ pigok diindoye, “In nâgât nâme an kambu tititoŋ beme in wanam ŋilikŋaŋ ma wenzomak natatayelen kolo? Neŋ kasup kataŋ Kawawaŋgalen sesewat mka temaŋ keŋan tomtati manzikat indamtemanaŋgut in ku natawien.
55 Então disse Jesus à multidão: Saístes, como para um salteador, com espadas e varapaus para me prender? Todos os dias me assentava junto de vós, ensinando no templo, e não me prendestes.
56 Keyaŋgut kwileki sambe sokbep ke nâgât Kawawaŋgalen Zet Itnaŋanen golaŋ zenze an zet meluwaŋ mge ke penaŋaŋ sokbemkawaŋ bembeyelen.” Kegok mme nembaŋane nin ilindiŋ katikpemti kunzuŋ mebenn.
56 Mas tudo isto aconteceu para que se cumpram as escrituras dos profetas. Então, todos os discípulos, deixando-o, fugiram.
57 Âpme am Zisas atawien ekŋenaŋ mmeti Kayapas, sâpe sâpe bumbu an sambe ekŋengalen ŋeŋaŋin egat mkaen an zii zet zikat indanda ma sesewat mka temaŋgalen an damuŋ sambeyaŋ ondektabienen ke tetimebien.
57 E os que prenderam a Jesus o conduziram à casa do sumo sacerdote Caifás, onde os escribas e os anciãos estavam reunidos.
58 Mepme Pitayaŋ ewe sukwep tati indamâti Kayapasiyet mka kimbalen mege. Meti kimbat keŋan moti zigok sokbesem ke eegalen Zuda ekŋengalen an kukŋaŋbeŋ kimbat damuŋ ekŋenmak tomtage.
58 E Pedro o seguiu de longe, até ao pátio do sumo sacerdote e, entrando, assentou-se entre os criados, para ver o fim.
59 Âpme sâpe sâpe bumbu an ma Zuda am ekŋengalen am ŋeŋaŋ bembeŋin sambeyaŋ Zisas zet zigoset ma kwilekiyet bemzemti gakikiyet zemdelaŋ zempepeyelen timabien.
59 Ora, os príncipes dos sacerdotes, e os anciãos, e todo o conselho, buscavam falso testemunho contra Jesus, para poderem dar-lhe a morte;
60 Am sambe penaŋaŋ ŋeŋaŋ kot sokbemti dâsuki bemzewienaŋgut zet ŋen ku aikbien.
60 E não o achavam; apesar de se apresentarem muitas testemunhas falsas, nào o achavam. Mas, por fim chegaram duas testemunhas falsas,
61 zewun, “An kapiyaŋ zeye, ‘Neŋ ŋep Kawawaŋgalen sesewat mka temaŋ kapi asekmatopme delaŋ zeme nan bet mulup mimi tuk kapiyet keŋan etaŋ ŋep walabak.’”
61 E disseram: Este disse: Eu posso derrubar o templo de Deus, e reedificá-lo em três dias.
62 Âpme sâpe sâpe bumbu an sambeyet ŋeŋaŋinan watati Zisasiyet pigok yaŋkwesiye, “An zut egelaŋ gâgât zet bemzelut kelak ŋep nânak? Keyet geŋ dopmaŋ gilik zenzeyelen ŋen mtadik?”
62 E, levantando-se o sumo sacerdote, disse-lhe: Não respondes coisa alguma ao que estes depõem contra ti?
63 Yaŋkwesime Zisasiyaŋ zet ŋen ku zeye.
63 Jesus, porém, guardava silêncio. E, insistindo o sumo sacerdote, disse-lhe: Conjuro-te pelo Deus vivo que nos digas se tu és o Cristo, o Filho de Deus.
64 Zeme Zisasiyaŋ gilik zemti dunduye, “Geŋ zenik kok kemak. Keyaŋgut neŋ ilinsakwep diindowi: Kan belaknik penaŋ palaŋan in taekme Angat Nemuŋaŋaŋ neŋ Kawawaŋ winde toŋaŋgat betnaŋ penaset Amobotnaŋ tati kululuŋ mgulumbik palen kosowap!”
64 Disse-lhe Jesus: Tu o disseste; digo-vos, porém, que vereis em breve o Filho do homem assentado à direita do Poder, e vindo sobre as nuvens do céu.
65 Zeme sâpe sâpe bumbu an sambeyet ŋeŋaŋinaŋ zet ke nâmti ŋeŋaŋ zimeyepm kâlâpmaŋ mendeleti zeye, “Egaŋ Kawawaŋgat zet mobotnaŋ min. Nin egat zet ŋen zemti zemkukuyelen ewe ku timabagalen! In alagalak kapi egalen kwelat zelak nâyo!
65 Então o sumo sacerdote rasgou as suas vestes, dizendo: Blasfemou; para que precisamos ainda de testemunhas? Eis que bem ouvistes agora a sua blasfêmia.
66 Keyepm in zigok nâip?”
66 Que vos parece? E eles, respondendo, disseram: É réu de morte.
67 Zemti ekŋenaŋ zimosetnan zawaga wasekpemti bet mutumti kuwien ma notnaŋaŋ bet palak palak neŋguman taiwien.
67 Então cuspiram-lhe no rosto e lhe davam punhadas, e outros o esbofeteavam,
68 Mti zikatnaŋ kwaikpemti zewien, “Geŋ gitaŋgat golaŋ zenze an manzenik. Ele, golaŋ zenze an mulup mi! Kilais, geŋ kwiyaŋ goin? Ke zemane nâne.”
68 Dizendo: Profetiza-nos, Cristo, quem é o que te bateu?
69 Âpme Pitayaŋ mka kimbat keŋan kayakŋaŋ totapme sâpe sâpe bumbu an sambeyelen ŋeŋaŋgalen mulup imbi ekŋenmagengatnaŋ ŋenaŋ ekmagen koti zeye, “Geŋ kogok Zisas Galiliyetnaŋmak mambanan.”
69 Ora, Pedro estava assentado fora, no pátio; e, aproximando-se dele uma criada, disse: Tu também estavas com Jesus, o galileu.
70 Kegok dunduye yaŋgut egaŋ ekŋen sambeyet zikalinan yaŋti zeye, “Neŋ geŋ kwiyet tazenik ke ku nâyap.”
70 Mas ele negou diante de todos, dizendo: Não sei o que dizes.
71 Zemti egaŋ kimbat sekekegen metopme mulup imbi ŋenaŋ ekti an ekŋen tabien keyet zeye, “Ek Zisas Nasaletgatnaŋmak mamtan.”
71 E, saindo para o vestíbulo, outra criada o viu, e disse aos que ali estavam: Este também estava com Jesus, o Nazareno.
72 Pitayaŋ ewe kogak yaŋti gilik zeye, “Neŋ penaŋ sukwep zemkatik bemti zeyap: Neŋ an ke ku nâmpeyap!”
72 E ele negou outra vez com juramento: Não conheço tal homem.
73 Kegok zeme belaknik bugan tati am dendaŋ tapmambien ekŋenaŋ Pitamagen koti zewien, “Penaŋ sukwep, geŋ ekŋenmagengatnaŋ ŋen kwilekiyet zedi ŋandaŋaŋaŋ zein geŋ Galili msalengatnaŋ ekŋengat nolin!”
73 E, daí a pouco, aproximando-se os que ali estavam, disseram a Pedro: Verdadeiramente também tu és deles, pois a tua fala te denuncia.
74 Zeme Pitayaŋ zeye, “Neŋ zemkatik bemti zeyap. Neŋ penaŋ sukwep penaŋ zeyap! Neŋ dâsuki zeyap beme Kawawaŋaŋ dopmaŋ ŋep mutumnasem. Neŋ an ke ku nâmpeyap penaŋ!” Zeme zeme keyegak sakokolok apmaŋaŋ kwitnaŋ kuye.
74 Então começou ele a praguejar e a jurar, dizendo: Não conheço esse homem. E imediatamente o galo cantou.
75 Kume Pitayaŋ eweŋan Zisasiyaŋ pigok dunduye ke otnâŋge, “Sakokolok apmaŋaŋ kwitnaŋ sek tuk ewe kukupiŋ tapme geŋ nâgât ku nâmpeyap zewanik.” Kegok mti keŋaŋ teŋ peme egaŋ zupman meti si omba penaŋ suye.
75 E lembrou-se Pedro das palavras de Jesus, que lhe dissera: Antes que o galo cante, três vezes me negarás. E, saindo dali, chorou amargamente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.