Romanos 11
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Misan pà benar ne meresen ke ulu te menge Hudiyanen diyà te Eleteala, ne maa mid-engkeran be te Eleteala ini se kandin ne menge etew? Kenà en iya arà! Su siaken dema ne Hudiyanen e red iring kandan su inenakan a ni Benjamin ne seveka ne inenakan ni Abraham.
1 Então eu pergunto: será que Deus rejeitou o seu próprio povo? É claro que não! Eu mesmo sou israelita, descendente de Abraão e membro da tribo de Benjamim.
2 Warà ded indumilì te Eleteala ke mibpemilì din ne kandin ne menge etew dengan te aney en dut te kinelimbag din. Su netenuran niyu red ma vuwa ke impesurat ne Lalag te Eleteala rengan te kinevuyù ni Elias diyà te Eleteala mekeatag dut te meraat ne mid-ulaula te menge ruma rin ne Hudiyanen.
2 Deus não rejeitou o seu povo, que ele havia escolhido desde o princípio. Vocês sabem muito bem o que as Escrituras Sagradas dizem naquele trecho em que Elias acusa o povo de Israel diante de Deus. Elias diz assim:
3 Ke si Elias te, “Kerenan, mibpengimetayan dan ke menge etew ne ebpelambas te lalag nu ne midsuhù nu, ne midereetan dan en ke ebpelengesaan te ibehey rey diyà te keykew. Ne siaken dà be se nesamà ne ebpengarap keykew, ne egkiyuhan a rema nikandan te ed-imatey.”
3 “Senhor, eles mataram os teus profetas e destruíram os teus altares. Eu sou o único que sobrou, e eles estão querendo me matar!”
4 Ugaid ne iyan intavak te Eleteala kandin te, “Kenà sikuna rà su ruen pà pitu ne ngivu ne menge etew ne kevuwaran ni Israyil ne warà mebpengarap ki Baal, ke kenà tidtu ne eleteala.”
4 O que foi que Deus disse a ele? Ele disse: “Eu guardei para mim sete mil homens que não adoraram o deus Baal .”
5 Ne iring din ded dema te guntaani en ne hewii su ruen ded menge Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisu Kristu ne nepemilì te Eleteala sabap dut te daat te nanam din kandan.
5 A mesma coisa também acontece agora, isto é, por causa da graça de Deus, ainda existe um pequeno número daqueles que ele escolheu.
6 Ini se kinepemilì din kandan ne kenà dut te meupiya ne mid-ulaula ran, ugaid ne sabap dut te kinedaat dà te nanam din kandan. Su embiya iyan kinepemilì te Eleteala se atag dut te meupiya ne mid-ulaula ran ne tembù pà engketà su kenà tidtu ne daat te nanam din.
6 Essa escolha se baseia na graça de Deus e não no que eles fizeram. Porque, se a escolha de Deus se baseasse no que as pessoas fazem, então a sua graça não seria a verdadeira graça.
7 Ketà be ne nesebutan tew te kerekelan dut te kevuwaran ni Israyil ne warà dan metuen ke ralan te kebmetidtu ran diyà te etuvangan te Eleteala misan midsebenar dan perem te ebpemengà. Ugaid ne misan iring ketà, ne ruen ded nearam te Eleteala ne neketuen te ralan te kebmetidtu. Ne ke ruma kandan ne warà mibpeniniga dut te lalag te Eleteala su apey kenà dan merineg ke benar ne tudtul.
7 E isso quer dizer que não foi o povo de Israel que encontrou o que estava procurando. Quem encontrou foi apenas um pequeno grupo que Deus escolheu; os outros não quiseram ouvir o chamado de Deus.
8 Su iyan din iring ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
8 Como dizem as Escrituras Sagradas: “Deus endureceu o coração e a mente deles; deu-lhes olhos que não podem ver e ouvidos que não podem ouvir até o dia de hoje.”
9 Ne ruen dema impesurat ne Lalag te Eleteala ne nekahi ni Dabid, ke sikandin te,
9 E Davi disse: “Que nas suas festas eles sejam apanhados e enganados, que eles caiam e sejam castigados!
10 Menu ma perem ke egkepisek dan
10 Ó Deus, faze com que eles fiquem cegos e que fiquem sempre curvados debaixo do peso das suas dificuldades!”
11 Ne geina te warà mebperetiyaya ke menge Hudiyanen, ne maa, mid-engkeran dan en be te Eleteala? Warà iya! Su kayi te kenà dan kebpemineg te Lalag te Eleteala ne ruen en ralan te kebpekepeliyu te menge etew ne kenà Hudiyanen su apey egkeima ke menge Hudiyanen dut te menge etew ne kenà Hudiyanen, ne arà pè be ne ebpekeperetiyaya ran iring kandan.
11 Agora eu pergunto: quando os judeus tropeçaram, será que eles caíram para nunca mais se levantarem? É claro que não! Mas, porque eles pecaram, a salvação veio para os não judeus, para fazer com que os judeus ficassem com ciúmes deles.
12 Ne sabap dut te kenà kebperetiyaya te menge Hudiyanen, ne nevehayan te Eleteala te rekelà ne penaub din ke langun ne menge etew kayi te ampew te dunya. Ne egenat dema te neawà diyà te menge Hudiyanen ke penaub te Eleteala ne ibehey rin perem kandan, ne nekevehey rin ke rekelà ne penaub din diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen. Ugaid ne wey pè be kenà muna pà se kerekelà te penaub dut te Eleteala ketà te hewii ne id-ulì dut te langun ne menge Hudiyanen ke hinawa ran te kebperetiyaya ki Hisus.
12 O pecado dos judeus trouxe grandes bênçãos para o mundo, e a sua pobreza espiritual trouxe ricas bênçãos para os não judeus. Então, quando se completar o número de judeus que voltarão para Deus, as bênçãos serão muito maiores ainda.
13 Ne sikiyu ini se menge etew ne kenà menge Hudiyanen ne ruen egkehiyen ku keniyu. Netuenan niyu ne midsuhù a te Eleteala ne kedserihan din te ebpemenudtul ke Meupiya ne Tudtul keniyan te keniyu, ne edtumanen ku ve ini te mevaher se insuhù din kediey.
13 Agora estou falando a vocês que não são judeus. Enquanto eu for o apóstolo dos não judeus, terei orgulho do meu trabalho.
14 Su kiyug ku perem ne meima ke menge ruma ku ne Hudiyanen te kayi te kedtevangi ku keniyu te menge kenà Hudiyanen, ne ini se petihayun ku te ruen diyà te kandan ne ebpekeperetiyaya ne ebpekepeliyu te kedusa te Eleteala kandan.
14 Talvez eu possa fazer com que os que são da minha própria raça fiquem com ciúmes, e assim seja possível salvar alguns deles.
15 Su ketà te mid-engkenà te Eleteala ke menge Hudiyanen, ne ini se menge etew ne kenà Hudiyanen se mibpekid-ulit kandin. Ne wey pè be kenà muna pà se kerekelà te penaub dut te Eleteala ketà te ebpekid-ulit en maa ke menge Hudiyanen te kebperetiyaya. Su iring te menge etew ne minatey ne nevanew en maa.
15 Porque, quando os judeus foram rejeitados, o resto do mundo se tornou amigo de Deus. O que acontecerá então quando eles forem aceitos? Os que estiverem mortos receberão a vida!
16 Su ruen sempità ku mekeatag te menge Hudiyanen te sikandan ded ke menge etew te Eleteala su ke menge apù dan ne kandin. Su sikami ne menge Hudiyanen ne iyan dey egkeiringan ne pan su kayi te betasan dey ne ruen edtevien dey rut te pan ne ebeelan dey su ibehey rey te Eleteala ne timbang te langun ne ibehey red dema diyà te Eleteala. Ne ruma pà ne upama ku ne iring te kayu su embiya ke ralid din ne iyan kemuney ke Eleteala, ne misan ke menge subpang din ne edtuvù ketà ne kandin ded dema.
16 Pois, se o primeiro pão assado depois da colheita é dedicado a Deus, isso quer dizer que todos os outros pães também são dedicados a ele. E, se as raízes de uma árvore são oferecidas a Deus, os galhos também são dele.
17 Ne ke menge Hudiyanen ne iring te menge subpang ketà te kayu ne impemula te Eleteala ne warà mebpemehas ne midtamped te Eleteala, ne arà pà ne migkuwa sikandin te menge subpang te kayu diyà te ketelunan ne idsumpat din ketà te midtamped din ne subpang su apey edtuvù ketà te kayu. Ne sikiyu se kenà menge Hudiyanen ne sikiyu arà ke mehintelunan ne subpang te kayu, ugaid ne ke kayu ne nesumpatan niyu ne ke menge Hudiyanen ne nepemilì te Eleteala ne kandin ne menge etew rut te aney en se aney.
17 Alguns galhos da oliveira cultivada foram quebrados, e um galho de oliveira brava foi enxertado nela. Pois vocês, os não judeus, são como aquela oliveira brava e agora tomam parte na força e na riqueza espiritual dos judeus.
18 Tembù be sikiyu ne nekesambì ne ingkesumpat dut te midtamped, ne kenà niyu peleviya ke itungan niyu se egkahi te iyan kew pà lavi ne meupiya ketà te nengetamped! Su sikiyu ne subpang kew rà ne insumpat te Eleteala apey ebpeketuvù ketà. Ne kenà niyu lipati te kenà sikiyu se subpang se egenatan te kegkeuyag dut te dalid, ugaid ne ke dalid se egenatan te kegkeuyag dut te subpang ne iring te sikiyu.
18 Portanto, vocês não devem desprezar os galhos que foram quebrados. Como é que vocês podem estar orgulhosos? Vocês são somente galhos. Não são vocês que sustentam a raiz — é a raiz que sustenta vocês.
19 Ne kalu ke egkahi kew te, “Sikami ini se kenà menge Hudiyanen ne iyan key pà tumù su midtamped sikandan te Eleteala su apey sikami se idsambì kandan.”
19 Porém vocês dirão: “Sim, mas os galhos foram quebrados a fim de darem lugar para nós.”
20 Ne benar ne nekesambì kew kandan. Ugaid ne iyan puunan te kinetempera te Eleteala kandan su warà dan mebperetiyaya ki Hisus, ne ke puunan te kinetuvù niyu guntaani ne ke kineperetiyaya niyu. Ugaid ne kenà niyu ve ibpendekarak, inemulà se ingati niyu nevenar ke ulaula niyu.
20 Isso é verdade. Mas lembrem que eles foram quebrados porque não creram; no entanto vocês continuam na oliveira porque creem. E não tenham orgulho disso; pelo contrário, tenham medo.
21 Su embiya iring ketà se midtamped te Eleteala ke tunganey ne subpang ne ke menge Hudiyanen, ne iyan kew pè be kenà tempera se mehintelunan dà ne subpang embiya ed-iring kew red kandan.
21 Se Deus não deixou de castigar os judeus, que são como galhos naturais, vocês acham que ele vai deixar de castigar vocês?
22 Ketà be ne nesebutan tew te rekelà se daat te nanam te Eleteala rut te menge etew ne ebperetiyaya kandin, ugaid ne warà ma senge etew rà ne kenà din edusaan embiya kenà dan ebpemineg kandin. Ne ed-iseg pà ke daat te nanam din keniyu embiya kenà kew edsuwey dut te kebperetiyaya niyu. Ugaid ne embiya edsuwey kew, ne ed-iringen kew red dut te subpang ne midtamped din.
22 Vejam como Deus é bom e também é duro. Ele é duro para os que caíram e bom para vocês, se continuarem sempre confiando na bondade dele. Se não, vocês também serão cortados.
23 Ne ini se menge subpang ne midtamped din, ne ke menge Hudiyanen, embiya ibped-ulit dan en te itungan dan te kebperetiyaya ran te Eleteala ne id-ulit ded sikandan idsumpat dut te subpang te kayu ne mibpuunan dan su egkegaga ma te Eleteala se kebped-ulit din.
23 E, se os judeus abandonarem a sua descrença, serão enxertados na oliveira cultivada, pois Deus pode enxertá-los de novo.
24 Ne sikiyu ne kenà menge Hudiyanen ne kenà kew tunganey ne menge subpang ketà te kayu ne impemula su riyà kew ebpuun te ketelunan ne kayu, ugaid ne insumpat kew rà ne subpang ketà te kayu ne impemula rin. Ne embiya negaga te Eleteala ini keniyu te kenà diyà ebpuun te kayu ne impemula rin, ne iyan din pè be kenà megaga te ebped-ulit ke tunganey ne subpang ne ketà en iya ebpuun.
24 Vocês, os não judeus, são como aquele galho de oliveira brava que foi cortado e enxertado, contra a natureza, na oliveira cultivada. Os judeus são como essa oliveira cultivada. Portanto, para Deus será muito mais fácil enxertar de novo, na própria árvore deles, esses galhos quebrados.
25 Na menge suled ku ne kenà Hudiyanen, ruen ibpayag ku keniyu ne in-eles rengan. Ne iyan ku kebpayag keniyu su apey kenà niyu igkependekarak ke mid-ulaula te Eleteala keniyu iring te sikiyu se muna pà dut te menge Hudiyanen. Ini ve arà se in-eles, ne ayan se kenà kebperetiyaya te menge Hudiyanen ne edsahad dà. Su embiya ve ke langun niyu ne kenà Hudiyanen ne nepemilì te Eleteala se mibperetiyaya en kandin, ne ketà pà ne egkeawà ke keresen te ulu ran ne ebpekeulit ke itungan dan te kebperetiyaya ran maa.
25 Meus irmãos, quero que vocês conheçam uma verdade secreta para que não pensem que são muito sábios. A verdade é esta: a teimosia do povo de Israel não durará para sempre, mas somente até que o número completo de não judeus venha para Deus.
26 Ne ketà te kebpekeulit en te itungan dan te kebperetiyaya, ne egkepeliyu ran en te kedusa kandan te Eleteala. Su iyan din iring ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
26 É assim que todo o povo de Israel será salvo. Como dizem as Escrituras Sagradas : “O Redentor virá de e tirará toda a maldade dos descendentes de Jacó.
27 Uya, ketà te igkeawà ku en
27 Eu, o Senhor, farei esta aliança com eles, quando tirar os seus pecados.”
28 Su geina te mid-engkenà ke menge Hudiyanen dut te Meupiya ne Tudtul te Eleteala, ne nevaluy ran ne kunterà din. Ugaid ne arà se kineengkenà dan, ne ketà se puunan te kegkevehayi keniyu ne kenà Hudiyanen te penaub dut te Eleteala. Ugaid ne andang en sikandan ne mibpemilì te Eleteala ne menge etew rin ne dekelà ded lavew sikandan te hinawa rin su atag dut te pasad din te keep-epuan dan.
28 Os judeus rejeitaram o evangelho e por isso são inimigos de Deus, para o bem de vocês, os não judeus. Mas, pela escolha de Deus, eles são amigos dele, por causa dos patriarcas .
29 Su nepemilì dan te Eleteala ne mibpenaub din sikandan, ne kenà din ed-ewien ke penaub din kandan su ke itungan te Eleteala ne kenà edsambìsambì.
29 Porque Deus não muda de ideia a respeito de quem ele escolhe e abençoa.
30 Ne sikiyu ne kenà menge Hudiyanen, dengan ne warà kew mebperetiyaya te Eleteala, ugaid ne guntaani ne neyruwan kew rin wey mibpeliyu kew en nikandin. Ne ini se kegkeyru rin keniyu ne egenat dut te kineengkenà te menge Hudiyanen kandin.
30 Mas no passado vocês, que não são judeus, desobedeceram a Deus. Porém agora vocês receberam a misericórdia de Deus por causa da desobediência dos judeus.
31 Ne iring din ded be ketà ke menge Hudiyanen te misan pà te kenà dan ebperetiyaya te Eleteala guntaani, ne ruen ded gewii ne edaat se nanam din kandan iring dut te kinekeyruwi rin keniyu.
31 Assim, por causa da misericórdia que vocês receberam, os judeus agora desobedecem a Deus para que eles também possam receber agora a misericórdia dele.
32 Su ke Eleteala ne egkiyuhan din ne egkesebutan dut te langun ne menge etew te sikandan ne mekesesalà ne dait ne edusaan, su apey ebpesebutan keytew te ruen daat te nanam din te kebpesehad din te salà te langun ne menge etew.
32 Pois Deus fez com que todos se tornassem prisioneiros da desobediência a fim de mostrar misericórdia a todos.
33 Iring te wayig ne edtudà
33 Como são grandes as riquezas de Deus! Como são profundos o seu conhecimento e a sua sabedoria! Quem pode explicar as suas decisões? Quem pode entender os seus planos?
34 Su iyan din iring ke impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
34 Como dizem as Escrituras Sagradas : “Quem pode conhecer a mente do Senhor? Quem é capaz de lhe dar conselhos?
35 Ne iring din ded dema ne warà etew
35 Quem já deu alguma coisa a Deus para receber dele algum pagamento?”
36 Su langun ne nelimbag
36 Pois todas as coisas foram criadas por ele, e tudo existe por meio dele e para ele. Glória a Deus para sempre! Amém !
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.