Mateus 25
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARA
1 Ne mibpenempità pà maa si Hisus te, “Ketà te edlived ku kayi te ampew te dunya, ne ke menge etew ne egkiyug ne ebpekiduma dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala ne iring kayi. Ruen sepulù ne etew ne menge raha ne ebpengemkem te sulù dan su edtelevuken dan ini se kenakan ne ibpengesawa.
1 Então, o reino dos céus será semelhante a dez virgens que, tomando as suas lâmpadas, saíram a encontrar-se com o noivo.
2 Lelima kandan se lengab wey lelima red maa se bereitungan ebpenehana.
2 Cinco dentre elas eram néscias, e cinco, prudentes.
3 Ini se lelima ne lengab ne migkuwa ran te sulù, ugaid ne warà lana ne mid-ewit dan ke egkeibperan ke sulù dan.
3 As néscias, ao tomarem as suas lâmpadas, não levaram azeite consigo;
4 Ugaid ke lelima ne bereitungan ne mid-ewit dan mulà te edtehuan te lana.
4 no entanto, as prudentes, além das lâmpadas, levaram azeite nas vasilhas.
5 Ne nelangan se kebpekeuma rut te kenakan ne ibpengesawa, ne edtureturen en ke menge raha ne edtahad ne nekelipereng dan en.
5 E, tardando o noivo, foram todas tomadas de sono e adormeceram.
6 “Ne ketà te edluuk en ke kerukileman ne ruen migkerag te, ‘Ini en ke kenakan ne ibpengesawa! Pengkayi kew en su sinuhunga niyu en sikandin!
6 Mas, à meia-noite, ouviu-se um grito: Eis o noivo! Saí ao seu encontro!
7 “Nekehimerat ini se sepulù ne menge raha ne mibpengumbayaan dan ke sulù dan.
7 Então, se levantaram todas aquelas virgens e prepararam as suas lâmpadas.
8 Na, neibperan en te lana ini se sulù dut te lelima ne lengab ne migkahi ran en diyà te menge ruma ran te, ‘Behayi key pà te lana su egkeevukan en ini se sulù dey.’
8 E as néscias disseram às prudentes: Dai-nos do vosso azeite, porque as nossas lâmpadas estão-se apagando.
9 “‘Kenà egkepakey,’ ke se bereitungan ne menge raha, ‘su kenà ebpekegaga kenitew ini. Pendiyà kew te tindà ne pemasa kew.’
9 Mas as prudentes responderam: Não, para que não nos falte a nós e a vós outras! Ide, antes, aos que o vendem e comprai-o.
10 “Ketà ne mibpendiyan en te tindà ke lelima ne menge lengab. Ne lius dan dà ne nekeuma en ke kenakan ne ibpengesawa. Tembù be ke lelima rà ne etew ke nekepenehana ne nekeruma dut te kenakan diyà te baley ne egkewingan. Guna su nekepemenayik dan en ne mibpintuan en ke gumawan.
10 E, saindo elas para comprar, chegou o noivo, e as que estavam apercebidas entraram com ele para as bodas; e fechou-se a porta.
11 “Ne iseg-iseg ne nekeuma en ini se lelima ne menge raha ne lengab ne mibpenehetiat dan en se egkahi te, ‘E, Mama, pelusura key.’
11 Mais tarde, chegaram as virgens néscias, clamando: Senhor, senhor, abre-nos a porta!
12 “Ugaid ne migkahi ke kenakan ne ibpengesawa te, ‘Kenà, su kenà ku egketuenan sikiyu.’
12 Mas ele respondeu: Em verdade vos digo que não vos conheço.
13 “Iring kayi,” ke si Hisus, “ke ed-ul-ulaan te menge etew ketà te kedlived ku kayi, tembù be layun kew pempenehana su warà niyu metueni ke hewii etawa endei egketahù ke andew te kebpekeuma ku.”
13 Vigiai, pois, porque não sabeis o dia nem a hora.
14 Ne mibpenempità pà maa si Hisus te, “Ini se kedlived ku kayi te ampew te dunya ne ebpekeiring te senge etew ne mibpendiyà te meriyù ne inged. Ne ketà te warà pà mekehenat ne midtawag din ke menge edsugsuhuen din ne insarig din kandan ke kearen din.
14 Pois será como um homem que, ausentando-se do país, chamou os seus servos e lhes confiou os seus bens.
15 Uman senge etew kandan ne mibehayan din te endei se taman ne egkegaga rin. Kayi te senge etew ne dekelà se egkegaga rin, ne mibehayan din te lelima nengivu. Kayi te ruma ne mibehayan din te deruwa nengivu su arà se egkegaga rin. Ne ketà te iketelu ne mibehayan din te sengivu su arà dema ke egkegaga rin. Ne ketà ne mid-ipanew en sikandin.
15 A um deu cinco talentos, a outro, dois e a outro, um, a cada um segundo a sua própria capacidade; e, então, partiu.
16 Ini se edsugsuhuen ne nekekuwa te lelima nengivu, ne midahewrahew en migkuwa te dehangan din ne netaman ne nekeuntung en sikandin te lelima pà nengivu.
16 O que recebera cinco talentos saiu imediatamente a negociar com eles e ganhou outros cinco.
17 Ne engketà ded dema ke edsugsuhuen ne nekekuwa te deruwa nengivu, su nekeuntung sikandin te deruwa pà nengivu.
17 Do mesmo modo, o que recebera dois ganhou outros dois.
18 Ugaid ne ini se edsugsuhuen ne migkuwa te sengivu, ne migkekalut dà ne inleveng din ke kureta ne insarig kandin.
18 Mas o que recebera um, saindo, abriu uma cova e escondeu o dinheiro do seu senhor.
19 “Guna su neuhet en ne mid-ulì en ke ebpengemuney kayi te menge edsugsuhuen. Ne midtawag din sikandan su ed-intengan din ini se insarig din kandan.
19 Depois de muito tempo, voltou o senhor daqueles servos e ajustou contas com eles.
20 Nekeuma ini se edsugsuhuen ne midserihan te lelima nengivu ne migkahi te, ‘Kerenan, ini en ke lelima nengivu ne insarig nu kedì, ne ruen pà ini lelima nengivu ne neuntung ku keniyan te kureta nu ne impemuunan ku te kedtitindàtindà ku.’
20 Então, aproximando-se o que recebera cinco talentos, entregou outros cinco, dizendo: Senhor, confiaste-me cinco talentos; eis aqui outros cinco talentos que ganhei.
21 “Migkahi ini se ebpengemuney te, ‘Ara be! Meupiya ka su mibpegelep ke ves su midtinidtuwanan nu ini se insarig ku keykew. Geina te egkeserihan ka te deisek ne kureta, ne ed-umanan ku pà ke idsarig ku kenikew te rekelà pà. Pengkayi ka su apey ka ebpekeamung te kegkehalew ku!
21 Disse-lhe o senhor: Muito bem, servo bom e fiel; foste fiel no pouco, sobre o muito te colocarei; entra no gozo do teu senhor.
22 “Ne midlusud en maa ke edsugsuhuen ne midserihan te deruwa nengivu ne migkahi te, ‘Kerenan, ini en ke deruwa nengivu ne insarig nu kedì, ne ruen pà ini deruwa nengivu ne neuntung ku keniyan te kureta nu ne impemuunan ku te kedtitindàtindà ku.’
22 E, aproximando-se também o que recebera dois talentos, disse: Senhor, dois talentos me confiaste; aqui tens outros dois que ganhei.
23 “Migkahi ini se ebpengemuney te, ‘Arà be! Meupiya ka su mibpegelep ke ves su midtinidtuwanan nu ini se insarig ku keykew. Geina te egkeserihan ka te deisek ne kureta, ne ed-umanan ku pà ke idsarig ku kenikew te rekelà pà. Pengkayi ka su apey ka ebpekeamung te kegkahalew ku!’
23 Disse-lhe o senhor: Muito bem, servo bom e fiel; foste fiel no pouco, sobre o muito te colocarei; entra no gozo do teu senhor.
24 “Ne midlusud en maa ke edsugsuhuen ne midserihan te sengivu ne migkahi te, ‘Kerenan, warà ku ipemuunan ke kureta nu te kedtitindàtindà su netuenan ku te mepasang ka ne etew. Ebpepemulaan nu ke menge edsugsuhuen nu su apey ka ebpekekuwa kayi te helevek dan. Ne ed-untung ka te kenà keykew ne helevek ke midtitindàtindà.
24 Chegando, por fim, o que recebera um talento, disse: Senhor, sabendo que és homem severo, que ceifas onde não semeaste e ajuntas onde não espalhaste,
25 Neandek a kenikew ne inleveng ku rà ini se kureta nu. Ini red ke kureta ne insarig nu kediey.’
25 receoso, escondi na terra o teu talento; aqui tens o que é teu.
26 “ ‘Warà rantek nu ne pehulen ne edsugsuhuen!’ ke se ebpengemuney. ‘Netuenan nu ves te ebpepemulaan ku ke menge edsugsuhuen ku su apey a ebpekekuwa te helevek dan, ne ed-untung a te kenà kedì ne helevek te edtitindàtindà.
26 Respondeu-lhe, porém, o senhor: Servo mau e negligente, sabias que ceifo onde não semeei e ajunto onde não espalhei?
27 Ne meambe ke warà nu intahù diyà te bangkù ini se kureta ne insarig ku kenikew su apey ketà te kedlived ku ne egketelimà ku ke kureta ku te ruen iseg din?’
27 Cumpria, portanto, que entregasses o meu dinheiro aos banqueiros, e eu, ao voltar, receberia com juros o que é meu.
28 “Ne migkahi ke pengemuney kayi te ruma ne edsugsuhuen din te, ‘Kua niyu arà se kureta ne keniyan te kandin ne ivehey niyu ketà te edsugsuhuen ne mibpeiseg te sepulù nengivu ini se kureta rin.
28 Tirai-lhe, pois, o talento e dai-o ao que tem dez.
29 Su ke etew,’ ke si Hisus, ‘ne egkeserihan dut te insarig kandin, ne ed-umanan pà apey edsawadsawad pà ke kandin. Ugaid ke etew ne kenà egkeserihan, ne ed-ewien pà misan ke reisek ne insarig kandin.
29 Porque a todo o que tem se lhe dará, e terá em abundância; mas ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
30 Ne ini se edsugsuhuen ne warà rantek din ne iantug niyu ipekeriyù diyà te merusirem, ne ketà ebpekependerawit wey ebpekengingitel.’ ”
30 E o servo inútil, lançai-o para fora, nas trevas. Ali haverá choro e ranger de dentes.
31 “Ketà te edlived kayi te ampew te dunya,” ke si Hisus, “ke Impeanak te Menusiyà ne edumaan te langun ne menge suluhuen din, ne ebpinuu sikandin ketà te ebpinuuwan te punggus ne ratù su edatù te langun ne menusiyà.
31 Quando vier o Filho do Homem na sua majestade e todos os anjos com ele, então, se assentará no trono da sua glória;
32 Ne eburunen din ke langun ne menusiyà diyà te etuvangan din, ne ketà ne ebpedsivayen din te deruwa ne puntuk ne ebpekeiring dut te tumetuganur ne ebpemilien din ke bilibili ne idsivey rin ke kambing.
32 e todas as nações serão reunidas em sua presença, e ele separará uns dos outros, como o pastor separa dos cabritos as ovelhas;
33 Ne ke menge etew ne ebpekeiring te bilibili su metidtu ne kayi rin idtahù te egkekewanan din, ne ke menge etew ne ebpekeiring te kambing ne kayi rin te egkehivang din.
33 e porá as ovelhas à sua direita, mas os cabritos, à esquerda;
34 “Ne egkahi en ini se punggus ne ratù kayi te menge etew te egkekewanan din te, ‘Sikiyu ne mibehayan te keupianan dut te Eleteala ne Amey ku, ne lusud kew dut te Kedetuan te Eleteala ne impenehana keniyu igenat dut te kinelimbaha te kelibutan.
34 então, dirá o Rei aos que estiverem à sua direita: Vinde, benditos de meu Pai! Entrai na posse do reino que vos está preparado desde a fundação do mundo.
35 Su ketà te nevitil a ne mibehayan a niyu te egkekaan, ne nemeraan a ne pineinum a niyu. Ne ketà te nekeuma a riyà te keniyu ne misan kenà a niyu egkekilala ne pinepemenayik a niyu.
35 Porque tive fome, e me destes de comer; tive sede, e me destes de beber; era forasteiro, e me hospedastes;
36 Ne ketà te warà belegkas ku, ne mibehayan a niyu te belegkas. Ne nekedaru a, ne midtuganur a nikiyu. Ne nevilanggù a, ne midlauy a nikiyu.’
36 estava nu, e me vestistes; enfermo, e me visitastes; preso, e fostes ver-me.
37 “Ne egkahi ini se menge metidtu kayi te egkekewanan te, ‘Kerenan, keenu ka nevitil ne pinekaan dey sikuna, etawa nemeraan ka ne pineinum dey sikuna?
37 Então, perguntarão os justos: Senhor, quando foi que te vimos com fome e te demos de comer? Ou com sede e te demos de beber?
38 Keenu ka mibpengkayi te kenami ne misan warà dey mekilala sikuna ne pinepemenayik dey sikew? Ne keenu ka mewerai te belegkas ne mibehayan day sikuna?
38 E quando te vimos forasteiro e te hospedamos? Ou nu e te vestimos?
39 Keenu ka medaru etawa nevilanggù ne midlauy rey sikuna?’
39 E quando te vimos enfermo ou preso e te fomos visitar?
40 “Ne egkahi ke punggus ne ratù te, ‘Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku, ketà te mid-ulaula niyu ini diyà te misan engkey dut te kevevaan en ne eduma kedì ne iring te mid-ulaula niyu ini kayi te kediey!’
40 O Rei, respondendo, lhes dirá: Em verdade vos afirmo que, sempre que o fizestes a um destes meus pequeninos irmãos, a mim o fizestes.
41 “Ne ketà ne egkehiyan din ke menge etew kayi te egkehivang din te, ‘Sikiyu ne mibpenrewakan te Eleteala su nesuhat kew te sakit te hinawa rin, awà kew kayi te kediey! Pendiyà kew te apuy nerakà ne kenà egkeevukan ne impenehana ki Setanas ke datù te pekaid wey ke menge sakup din.
41 Então, o Rei dirá também aos que estiverem à sua esquerda: Apartai-vos de mim, malditos, para o fogo eterno, preparado para o diabo e seus anjos.
42 Su nevitil a ne warà a niyu behayi te egkekaan, ne nemeraan a ne warà a niyu peinuma.
42 Porque tive fome, e não me destes de comer; tive sede, e não me destes de beber;
43 Ne ketà te nekeuma a riyà te keniyu, ne warà a niyu pepemenayika. Ne warà belegkas ku, ne warà a niyu behayi. Nekedaru a, ne warà a niyu tugenura. Nevilanggù a, ne warà a niyu leuya.’
43 sendo forasteiro, não me hospedastes; estando nu, não me vestistes; achando-me enfermo e preso, não fostes ver-me.
44 “Ne ketà ne egkahi ini se menge etew kayi te egkegivang te, ‘Kerenan, keenu ka nevitil etawa nemaaran, etawa nekeuma ka kayi te kenami, etawa warà velegkas nu, etawa nekedaru ka, etawa nevilanggù ka ne warà key medtavang keykew?’
44 E eles lhe perguntarão: Senhor, quando foi que te vimos com fome, com sede, forasteiro, nu, enfermo ou preso e não te assistimos?
45 “Ne egkahi ke punggus ne ratù te, ‘Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu, uman kew warà medtavang dut te kevevaan en ne eduma kedì ne iring te mid-ulaula niyu ini kayi te kediey!’
45 Então, lhes responderá: Em verdade vos digo que, sempre que o deixastes de fazer a um destes mais pequeninos, a mim o deixastes de fazer.
46 “Tembù be,” ke si Hisus, “ini se menge etew ne ibpependiyà te apuy nerakà su edusaan te warà edtemanan din. Ne ini se menge metidtu ne ibpependiyà te surugà su ruen umur dan ne warà edtemanan din.”
46 E irão estes para o castigo eterno, porém os justos, para a vida eterna.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.