Mateus 12
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Senge hewii te Sepetu, ke Hewii ne Id-imeley, ne midtarà en si Hisus diyà te pareyanan. Nevitil ini se menge edumdumaan ni Hisus ne mibpengetu ran ke tiugkayan ne mibpengurib su idsungit dan.
1 Por aquele tempo, Jesus estava caminhando pelos campos de cereal, num sábado. Seus discípulos, sentindo fome, começaram a colher espigas e comê-las.
2 Nekita rà ini dut te menge Peresiyu ne migkehiyan dan en si Hisus te, “Tengtengi nu ma ayan se menge edumdumaan nu su nekesurang en ayan se ed-ul-ulaan dan dut te Penduan tew ne egkahi te warà egelevek te Andew te Id-imeley.”
2 Alguns fariseus os viram e protestaram: “Veja, seus discípulos desobedecem à lei colhendo cereal no sábado!”.
3 Ne migkehiyan ni Hisus sikandan te, “Maa, warà niyu ves mevasa ke impesurat te Eleteala mekeatag te mid-ulaula ni David, ke ratù tew rengan? Su ruen hewii ne sikandin wey ke menge sundaru rin ne nengevitil dan.
3 Jesus respondeu: “Vocês não leram nas Escrituras o que fez Davi quando ele e seus companheiros tiveram fome?
4 Ne midlusud si David diyà te Valey te Eleteala ne migkuwa rin ke egkeenen ne indenà diyà te Eleteala ne migkaan din ne mibehayan din ke menge ruma rin. Ugaid ne kayi te Penduan tew ne kenà arà egkekaan te piya entei ne etew su ke menge terebpelengesa rà te Eleteala.
4 Ele entrou na casa de Deus e, com seus companheiros, comeram os pães sagrados que só os sacerdotes tinham permissão de comer.
5 Nevasa niyu red ura kayi te Penduan tew ne impesurat ki Moises ne egelevek ded ke menge terebpelengesa riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ketà te Hewii ne Id-imeley misan ebpekesurang dut te Penduan tew te arà ne hewii, ugaid ne warà mekedsalà.
5 E vocês não leram na lei de Moisés que os sacerdotes de serviço no templo podem trabalhar no sábado?
6 Benar ini se igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te ruen nekeuma en kayi ne muna pà se gehem din dut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala.
6 Eu lhes digo: há alguém aqui maior que o templo!
7 Su ruen impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Kenà ku iyan egkiyuhan ke menge binatang ne ibehey niyu kedì ne ibpelengesa, ugaid ke kegkeyru niyu rut te menge ruma niyu.’ Embiya nesebutan niyu ke meana kayi te impesurat ini,” ke si Hisus, “ne warà kew mekekahi geina te nekedsalà ini se menge etew ne warà meraat ne mid-ulaula ran.
7 Vocês não teriam condenado meus discípulos inocentes se soubessem o significado das Escrituras: ‘Quero que demonstrem misericórdia, e não que ofereçam sacrifícios’.
8 Su ke Impeanak te Menusiyà ke ebayàbayà se egkahi te engkey se edait ne ed-ul-ulaan dut te Hewii ne Id-imeley.”
8 Pois o Filho do Homem é senhor até mesmo do sábado”.
9 Mid-awà si Hisus ketà ne mibpendiyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
9 Então Jesus foi à sinagoga local,
10 Ne ruen ketà senge etew ne meama ne nekeyengkeng se belad din. Duen dema ketà menge Peresiyu ne ebpenipat ki Hisus su ebpemengà dan te kebpekesurang din te penduan dan kayi te Hewii ne Id-imeley apey ruen id-isuhat dan kandin ne kevenar. Ne mid-insà dan ki Hisus te, “Kayi te penduan tew menu, idtuhut be kenitew se ebpemawì te Hewii ne Id-imeley?”
10 onde viu um homem que tinha uma das mãos deformada. Os fariseus perguntaram a Jesus: “A lei permite curar no sábado?”. Esperavam que ele dissesse “sim”, para que pudessem acusá-lo.
11 Ne migkahi en si Hisus kandan te, “Embiya ruen senge etew keniyu ne ruen bilibili rin ne neulug diyà te meralem ne kalut te Hewii ne Id-imeley, ne maa kenà niyu edegdehawan te ebpehaun su geina ne Hewii ne Id-imeley?
11 Jesus respondeu: “Se um de vocês tivesse uma ovelha e ela caísse num poço no sábado, não trabalharia para tirá-la de lá?
12 Ne muna pà ne belielehà ke etew dut te bilibili! Tembù be kayi te penduan tew ne kenà ki ebpekesurang ke edtevangan ta te ruma ta misan Hewii ne Id-imeley.”
12 Quanto mais vale uma pessoa que uma ovelha! Sim, a lei permite que se faça o bem no sábado”.
13 Ne migkehiyan en ni Hisus ke meama ne nekeyengkeng ke velad din te, “Mama, ketenga nu ayan se velad nu.” Ne ketà ne migketeng dut te meama ke velad din ne neulian en, ne warà ded bira rin dut te divaluy ne velad din.
13 Em seguida, disse ao homem: “Estenda a mão”. Ele a estendeu, e ela foi restaurada e ficou igual à outra.
14 Ketà ne mid-awà ke menge Peresiyu ne mibpemengà dan se ralan te kegkeimetayi ran ki Hisus.
14 Então os fariseus convocaram uma reunião para tramar um modo de matá-lo.
15 Guna su nerineg ni Hisus ini se netahù te itungan rut te menge Peresiyu, ne mid-awà sikandin ketà te inged ne denda ne menge etew se miduma kandin. Ne neulian din ke langun ne ebpenderaru,
15 Jesus, sabendo o que planejavam, retirou-se daquela região. Muitos o seguiram, e ele curou todos os enfermos que havia entre eles.
16 ugaid ne mibenduan ni Hisus sikandan te kenà dan peketueni te ruma ne etew ini se mid-ulaula rin.
16 Contudo, advertiu-lhes que não revelassem quem ele era.
17 Iyan din kinekahi kayi su apey metuman ke impesurat te Lalag te Eleteala ne impekahi ki Isayas te,
17 Cumpriu-se, assim, a profecia de Isaías a seu respeito:
18 “Ini ke sugsuhuen ku ne mibpemilì ku,
18 “Vejam meu Servo, aquele que escolhi. Ele é meu Amado; nele tenho grande alegria. Porei sobre ele meu Espírito, e ele proclamará justiça às nações.
19 Ugaid ne kenà sikandin ebpekidlawan etawa ebpemensag,
19 Não lutará nem gritará, nem levantará a voz em público.
20 Embiya idsempità ta ke ulaula rin kayi te menusiyà,
20 Não esmagará a cana quebrada, nem apagará a chama que já está fraca. Por fim, ele fará que a justiça seja vitoriosa.
21 Ne kayi te kandin ne ebpekesarig
21 E seu nome será a esperança de todo o mundo”.
22 Ne ruen menge etew ne mid-ewit kayi te ki Hisus te etew ne nepisek wey neemew su midsuukan te vusew. Midsegseg ni Hisus ke vusew kayi te meama ne neulian en, ne nekelalag wey nekekita en.
22 Então levaram até Jesus um homem cego e mudo que estava possuído por um demônio. Jesus o curou, e ele passou a falar e ver.
23 Nengegeyip ke menge etew ketà ne ke sikandan te, “Menu, sikandin be buwa ini ke nekahi te Eleteala ne kevuwaran ni David ke datù tew rengan?”
23 Admirada, a multidão perguntou: “Será que este homem é o Filho de Davi?”.
24 Guna nerineg ini rut te menge Peresiyu ketà ne migkahi ran te, “Si Bilsibul ke unutan te menge vusew se mibehey kandin te gehem te kebpenegseg te menge vusew.”
24 No entanto, quando os fariseus souberam do milagre, disseram: “Ele só expulsa demônios porque seu poder vem de Belzebu, o príncipe dos demônios”.
25 Ugaid ne netuenan ni Hisus ke netahù te itungan dan ne migkahi en te, “Upama ke ruen datù te inged ne iyan ded ed-uney ebpevunuey ke menge sakup din, ne egketunggad arà se inged din. Ne iring din ded dema ke ruen pehinged etawa telteleanak ne iyan ded ed-uney egkewaha, ne warà ebpengkusan din ke kenà egkevurahey.
25 Jesus conhecia os pensamentos deles e respondeu: “Todo reino dividido internamente está condenado à ruína. Uma cidade ou família dividida contra si mesma se desintegrará.
26 Iring din ded be ketà ke midetuan ni Setanas ke unuten te menge vusew. Embiya iyan ded ed-uney ebpevunuey ke sakup din ne kenà meuhet se kedatù din su egketunggad arà se edetuan din.
26 Se Satanás expulsa Satanás, está dividido e luta contra si mesmo. Seu reino não sobreviverá.
27 Embiya benar ne iyan ku ibpenegseg te vusew ke gehem ni Bilsibul, ne endei ve ebpuun ke gehem dut te edumaruma keniyu te ebpenegseg te vusew? Sikandan be ayan se ebpekekahi te warà mekesuhat ke egkehiyen niyu.
27 Se eu expulso demônios pelo poder de Belzebu, o que dizer de seus discípulos? Eles também expulsam demônios, de modo que condenarão vocês pelo que acabaram de dizer.
28 Ugaid ne iyan benar ne riyà ebpuun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ini se gehem ku te ebpenegseg te vusew. Sabap kayi ne egketuenan niyu te neuma en ke hewii te Kedatù te Eleteala keniyu.
28 Mas, se expulso demônios pelo Espírito de Deus, então o reino de Deus já chegou até vocês.
29 “Ugaid ne netalew ku en si Setanas ke unuten te menge vusew,” ke si Hisus, “tembù be ebpekesegseg a te menge sakup din. Su warà etew ne ebpekelusud te valey te etew ne mevaher apey ebpenakew te menge kearen din embiya kenà din ed-unaan pà te ebakù arà se etew ne mevaher. Ugaid ne embiya nevakù din en, ne arà pà ne ebpekekuwa sikandin dut te kearen.
29 Afinal, quem tem poder para entrar na casa de um homem forte e saquear seus bens? Somente alguém ainda mais forte, alguém capaz de amarrá-lo e saquear sua casa.
30 “Su ke etew ne kenà ku ruma ne kunterà ku,” ke si Hisus. “Ne ke etew ne kenà ed-amung kediey te eburun kayi te menge etew, ne ebpemburahey.
30 “Quem não está comigo opõe-se a mim, e quem não trabalha comigo na verdade trabalha contra mim.
31 Tembù be igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “te egkepesahad te Eleteala ke langun ne menge salà te menge etew ne misan engkey ne meraat ne edlelehan dan kandin. Ugaid ke etew ne edlalag te meraatey mekeatag dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, ne kenà en vulug egkepesahad te Eleteala ke salà din.
31 “Por isso eu lhes digo: todo pecado e toda blasfêmia serão perdoados, mas a blasfêmia contra o Espírito não será perdoada.
32 Ne misan engkey en ne etew ne edlalag te meraatey mekeatag dut te Impeanak te Menusiyà ne egkepesahad te Eleteala te salà din, ugaid ne misan engkey ne etew ne edlalag te meraatey mekeatag dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, ne kenà en vulug egkepesahad te Eleteala ke salà din taman te taman.”
32 Quem falar contra o Filho do Homem será perdoado, mas quem falar contra o Espírito Santo não será perdoado, nem neste mundo nem no mundo por vir.
33 “Upama ke iring te kayu,” ke si Hisus, “embiya meupiya se kegueyhuey rin ne kayu, ne kenà ebahas te meraatey. Ne engketà ded maa ke kayu ne ruen sakit din, ne kenà ebahas te meupiya. Ketà be ne egketuenan ta embiya meupiya ke kayu kayi te bahas din.
33 “Uma árvore é identificada por seus frutos. Se a árvore é boa, os frutos serão bons. Se a árvore é ruim, os frutos serão ruins.
34 Engketà ded dema te sikiyu. Iring kew te menge uled ne ebpekekaid, ne warà meupiya ne egkekahi niyu geina te memeraatey ini se netahù te hinawa niyu. Su piya engkey se intahù te etew te hinawa rin, ne ini se egemew te bèbà din.
34 Raça de víboras! Como poderiam homens maus como vocês dizer o que é bom e correto? Pois a boca fala do que o coração está cheio.
35 Su ke etew ne meupiya se ulaula rin, ne meupiya rema se kedlalag din su meupiya se intahù te hinawa rin. Ugaid ke etew ne meraatey se ulaula rin, ne meraatey rema se kedlalag din su iyan din intahù te hinawa rin ne meraatey.
35 A pessoa boa tira coisas boas do tesouro de um coração bom, e a pessoa má tira coisas más do tesouro de um coração mau.
36 Tentenuri niyu ini su ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala te menusiyà, ne ibpetavak te Eleteala te menge etew ke uman senge tahà ne nelalag dan ne warà rantek din.
36 Eu lhes digo: no dia do juízo, vocês prestarão contas de toda palavra inútil que falarem.
37 Su ke langun ne menge lalag niyu ne migemew te bèbà niyu, ne ketà kew edtimbanga ke edusaan kew ve etawa kenà.”
37 Por suas palavras vocês serão absolvidos, e por elas serão condenados”.
38 Ketà te menge etew ne nevurun ne ruen menge meyterù te penduan wey menge Peresiyu ne migkahi te, “Meyterù, egkiyug key ne ed-inteng te mekegeyip ne ed-ul-ulaan nu tuus te gehem nu.”
38 Alguns dos mestres da lei e fariseus vieram a Jesus e disseram: “Mestre, queremos que nos mostre um sinal de sua autoridade”.
39 Ugaid ne migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne menge etew te guntaani en, meraatey nevenar se ed-ul-ulaan niyu su warà kebperetiyaya niyu te Eleteala! Ugaid ne warà en ma tuus ne ibpekita keniyu liyu rà ketà te netemanan ni Jonas ne mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.
39 Jesus, porém, respondeu: “Vocês pedem um sinal porque são uma geração perversa e adúltera, mas o único sinal que lhes darei será o do profeta Jonas.
40 Su mid-iveleng te dekelà ne serà si Jonas ne taman te tetelu ne hewii ne riyà dà sikandin te hetek te rekelà ne serà. Ne engketà ded dema ke Impeanak te Menusiyà ne riyà sikandin te diralem te tanà lusud te tetelu ne hewii.
40 Pois, assim como Jonas passou três dias e três noites no ventre do grande peixe, o Filho do Homem ficará três dias e três noites no coração da terra.
41 Su ketà te akir din ne hewii te kedtimbang te Eleteala te menusiyà ne ed-itindeg ini se menge etew ne riyà ebpuun te Niniva rengan su ed-isuhat keniyu te kewagib. Su sikandan mulà ne nerineg dan dà ke Lalag te Eleteala ne impesabut ni Jonas kandan ne nekedsendit dan en ne mid-ewaan dan en ke meraat ne mid-ulaula ran. Guntaan ne ruen mepurù pà ki Jonas ne kayi te keniyu, ugaid ne kenà niyu edtelimaan ke penurù din ne kenà kew ebpedsendit te meraat ne ulaula niyu.
41 “No dia do juízo, os habitantes de Nínive se levantarão contra esta geração e a condenarão, pois eles se arrependeram de seus pecados quando ouviram a mensagem anunciada por Jonas; e vocês têm à sua frente alguém maior que Jonas!
42 Su ketà te akir din ne hewii te kedtimbang te Eleteala te menusiyà,” ke si Hisus, “ne duen Bai ne riyà ebpuun te inged ne Siba ne ed-itindeg ne ed-isuhat te kewagib dut te sikiyu ne menge etew guntaan. Su mibpengkayi sikandin se riyà ebpuun te divaluy te pehiliran su apey mekerineg dà ki Salomon ke Ratù dengan ne metmetau. Ne ruen en guntaan seveka ne mepurù pà ki Salomon ne ini en te keniyu!”
42 A rainha de Sabá também se levantará contra esta geração no dia do juízo e a condenará, pois veio de uma terra distante para ouvir a sabedoria de Salomão; e vocês têm à sua frente alguém maior que Salomão!
43 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Embiya ruen busew ne edsuuk te etew ne ed-awà en, ne riyà ebpevayà te memara ne tanà su ebpemengà te ubpaan din. Ne embiya warà egketuen din,
43 “Quando um espírito impuro deixa uma pessoa, anda por lugares secos à procura de descanso, mas não o encontra.
44 ne iyan egketahù te hinawa rin se, ‘Edliveran ku red ke mid-ubpaan ku.’ Nekeuma ini se busew, ne nekita rin te metilak en wey nekeulit en ke langun ketà te lusud.
44 Então, diz: ‘Voltarei à casa da qual saí’. Ele volta para sua antiga casa e a encontra vazia, varrida e arrumada.
45 Ne midlihawang pà sikandin su mid-ewit te pitu ne vusew ne tuwas pà kandin keraat, ne langun dan ne ketà dà mid-ubpà. Ne ini se egketemanan dut te etew ne muna pà se kepasang din dut te neuna. Engketà ded dema se egketemanan dut te menge meraat ne etew te guntaani en.”
45 Então o espírito busca outros sete espíritos, piores que ele, e todos entram na pessoa e passam a morar nela, e a pessoa fica pior que antes. Assim acontecerá com esta geração perversa”.
46 Edlalag pà si Hisus ne nekeuma en ke iney rin wey ke menge ari rin ne meama. Ne riyà dan dà te luwal meketaman ne mibpesuhuan dan dà si Hisus.
46 Enquanto Jesus falava à multidão, sua mãe e seus irmãos estavam do lado de fora, pedindo para falar com ele.
47 Ne senge etew ketà se migkahi ki Hisus te, “Ke iney nu wey ke menge ari nu ne riyà te lihewangan su ebpekibalak dan keykew.”
47 Alguém disse a Jesus: “Sua mãe e seus irmãos estão lá fora e querem falar com o senhor”.
48 Ne migkahi si Hisus te, “Duen pà ibpekita ku keniyu ne iring te iney ku wey ke menge suled ku.”
48 Jesus respondeu: “Quem é minha mãe? Quem são meus irmãos?”.
49 Ne interù din ke menge edumdumaan din ne ke sikandin te, “Sikandan ini ke iney ku wey ke menge suled ku!
49 Então apontou para seus discípulos e disse: “Vejam, estes são minha mãe e meus irmãos.
50 Su misan engkey se ebperumaruma te kiyug te Eleteala, ne sikandan en imbe ke menge suled ku ne meama, ke menge etevey ku, wey ke iney ku.”
50 Quem faz a vontade de meu Pai no céu é meu irmão, minha irmã e minha mãe”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.