Marcos 10
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Mid-awà si Hisus ketà te inged ne Kapirnawum ne mibpendiyan te lusud te inged ne Hudiya ne mid-apet diyà te wayig ne Hurdan. Ketà ne ruen en maa merakel ne menge etew ne nevurun diyà te kandin ne mibpenurù din en maa sikandan su arà ke tatap ne ed-ul-ulaan din.
1 Então Jesus deixou Cafarnaum e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão. Mais uma vez, multidões se juntaram ao seu redor e, como de costume, ele as ensinava.
2 Ne ruen menge Peresiyu ne mibpengkayi te ki Hisus su ebaal dan te idseligkat kandin. “Menu, idluhut be te penduan tew,” ke sikandan, “se ebpekid-engked ke meama te esawa rin?”
2 Alguns fariseus vieram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha com a seguinte pergunta: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher?”.
3 Ugaid ne in-insà ni Hisus kandan te, “Engkey ma se nekahi rut te impesurat ni Moises ne penduan tew mekeatag te kebpeked-engked te esawa?”
3 Jesus respondeu: “O que Moisés disse na lei a respeito do divórcio?”.
4 Ke sikandan te, “Inluhut ni Moises ini, ugaid ne ed-una edsurat te kesebenaran te ebpekid-engked en sikandin ne an pà ne egkeengkeran din ke esawa rin.”
4 “Ele o permitiu”, responderam os fariseus. “Disse que um homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora.”
5 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Inluhut ini ni Moises se kebpekid-engked niyu geina te meresen ke ulu niyu te kebpemineg niyu te kebpenurù din.
5 Jesus, porém, disse: “Moisés escreveu esse mandamento porque vocês têm o coração duro,
6 Ugaid ne rut te kinelimbaha kayi te dunya, ‘Ne midlimbag te Eleteala ke meama wey meritan.
6 mas ‘Deus os fez homem e mulher’ desde o princípio da criação.
7 Tembù be ed-ewaan dut te meama ke amey rin wey iney rin su riyà ebpekidseveka sikandin te esawa rin,
7 ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher,
8 ne ini se teled-esawa ne nevaluy ne seveka.’ Ketà ne kenà dan en deruwa ne etew su neseveka rà.
8 e os dois se tornam um só’. Uma vez que já não são dois, mas um só,
9 Tembù be ini se deruwa ne etew ne midseveka te Eleteala, ne kenà egkepebelag dut te etew,” ke si Hisus.
9 que ninguém separe o que Deus uniu”.
10 Guna su riyan dan en te valey ne mid-insà maa ki Hisus ke menge edumdumaan din mekeatag te ked-engked te esawa.
10 Mais tarde, quando Jesus estava em casa com seus discípulos, eles tocaram no assunto outra vez.
11 Ne migkahi en si Hisus kandan te, “Embiya ruen meama ne ebpekid-engked te esawa rin ne edsaup ded maa ed-esawa, ne nekelangkad te esawa rin.
11 Jesus respondeu: “Quem se divorcia de sua esposa e se casa com outra mulher comete adultério contra ela.
12 Engketà ded dema ke meritan, embiya ruen ebpekid-engked te esawa rin ne edsaup ded maa ed-esawa, ne nekelangkad ded dema te esawa rin.”
12 E, se a mulher se divorcia do marido e se casa com outro homem, comete adultério”.
13 Ne ruen menge etew ketà ne mibpemava te menge anak dan diyà te ki Hisus su ibperampen dan kandin su ebpepenubtuvaran, ugaid ne midawey ran dut te menge edumdumaan din.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Guna su nekita ini ni Hisus ne ingkeepesi rin ne ke sikandin te, “Kenà niyu dewaya sikandin! Ugaid ne ipepengkayi niyu te kediey ke menge vatà, su ke menge etew ne iring te menge vatà se kedsarig dan kediey ne sikandan ke ebpekeamung te Edetuan te Eleteala.
14 Ao ver isso, Jesus ficou indignado com os discípulos e disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino de Deus pertence aos que são como elas.
15 Sebenarvenar ini se egkehiyen ku, ke etew ne kenà edtelimà te Kedetui kandin te Eleteala iring te kedtelimà kayi te reisek ne vatà, ne kenà sikandin ebpekelusud dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala,” ke si Hisus.
15 Eu lhes digo a verdade: quem não receber o reino de Deus como uma criança de modo algum entrará nele”.
16 Arà dà ne mibpenikupu rin ke menge vatà ne midampen din sikandan su ebpenubtuvaran.
16 Então tomou as crianças nos braços, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
17 Guna su ed-ipanew en maa ensi Hisus ne ruen meama ne mibpelelahuy se ebpendiyà te kandin. Ne midlumpeng en diyà te sineruwan ni Hisus se egkahi te, “Meyterù, langun ne ed-ul-ulaan nu ne meupiya! Engkey iyan se ed-ul-ulaan ku apey a mekekuwa te umur ne warà edtemanan din?”
17 Quando Jesus saía para Jerusalém, um homem veio correndo em sua direção, ajoelhou-se diante dele e perguntou: “Bom mestre, que devo fazer para herdar a vida eterna?”.
18 Ne midtavak si Hisus te, “Meambe ke nekahi nu te meupiya ke langun ne ed-ul-ulaan ku? Su seveka rà se meupiya se ed-ul-ulaan din ne Eleteala rà.
18 “Por que você me chama de bom?”, perguntou Jesus. “Apenas Deus é verdadeiramente bom.
19 Ugaid ne embiyà arà se id-insà nu mekeatag te umur ne kenà edtaman, ne netuenan nu en ke penduan ne egkahi te: ‘Kenà ka ed-imatey, kenà ka edlangkadlangkad te esawa nu, kenà ka ebpenakew, kenà ka edtarùtarù, kenà ka edlimbung, ne edati nu ke amey nu wey ke iney nu.’”
19 Você conhece os mandamentos: ‘Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho. Não engane ninguém. Honre seu pai e sua mãe’.”
20 Ne midtavak ke meama ki Hisus te, “Meyterù, igenat te vatà e pà ne langun keniyan ne midumaan ku.”
20 O homem respondeu: “Mestre, tenho obedecido a todos esses mandamentos desde a juventude”.
21 Nerineg dà ni Hisus ne midtengtengan din ke meama su neyruwan din se egkahi te, “Duen pà lavew kurang nu. Iyan be se ulì ka ne pesaa nu ke langun ne kearen nu ne ipemehey nu ve ke elehà din diyà te menge ayuayu su apey ruen kekewesai nu riyà te langit ne muna pà dut te kearen nu kayi. Ne arà pà ne pengkayi ka te eduma kedì,” ke si Hisus.
21 Com amor, Jesus olhou para o homem e disse: “Ainda há uma coisa que você não fez. Vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Nerineg din dà ke lalag ni Hisus ne mibmerumbahat ke buvuked din ne mid-ipanew en se merungkug su kewasa nevenar.
22 Ao ouvir isso, o homem ficou desapontado e foi embora triste, pois tinha muitos bens.
23 Ne mibpenlangulangu si Hisus diyà te menge edumdumaan din se egkahi te, “Merehen nevenar te kewasa ne etew se kebpesakup din dut te Edetuan te Eleteala!”
23 Jesus olhou ao redor e disse a seus discípulos: “Como é difícil os ricos entrarem no reino de Deus!”.
24 Ne nengegeyip ke menge edumdumaan ni Hisus ketà te lalag din. Ugaid ne migkahi en maa si Hisus kandan te, “Menge anak, merehen nevenar te etew se kebpesakup din dut te Edetuan te Eleteala.
24 Os discípulos se admiraram de suas palavras. Mas Jesus disse outra vez: “Filhos, entrar no reino de Deus é muito difícil.
25 Iyan pà melemu ne ebpevayà diyà te vudsi te rahum ini se binatang ne kemilu tumin dè be ke kebpesakup te etew ne kewasa dut te Edetuan te Eleteala.”
25 É mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
26 Nerineg dà dut te menge edumdumaan din ne ingkegeyip dan nevenar ne mibpein-inseey ran te, “Embiya iring ketà se kerehen din te etew ne kewasa te kebpesakup din dut te Edetuan te Eleteala, ne engkey rè be buwa se ebpekekuwa te umur ne warà edtemanan din?”
26 Perplexos, os discípulos perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
27 Ne midtengteng si Hisus kandan ne migkahi en te, “Embiya etew rà ne kenà dan ebpekegaga te eboejejywa te umur ne warà edtemanan din, ugaid ne Eleteala se ebpekegaga ne ebehey kandan su egkegaga te Eleteala ke langun.”
27 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas não para Deus. Para Deus, tudo é possível”.
28 Ne midlalag en si Pedro te, “Netuenan nu te mid-ewaan dey ke langun taman dey su miduma key keykew.”
28 Então Pedro começou a falar: “Deixamos tudo para segui-lo”.
29 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Benar ayan, ugaid ne sebenarvenar ini se egkehiyen ku keniyu te misan engkey ne etew se neewaan din ke ubpaan din, menge suled din, menge etevey rin, ke iney rin wey amey rin, menge anak din, wey ke tanà din su atag dut te keduma rin kediey wey ke kebpesabut din dut te Meupiya ne Tudtul,
29 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que todos que deixaram casa, irmãos, irmãs, mãe, pai, filhos ou propriedades por minha causa e por causa das boas-novas
30 ne ebpeketelimà sikandin te kemehatus egketakep se neewaan din ne ubpaan din, menge suled din, menge etevey rin, ke iney rin wey amey rin, menge anak din, wey ke tanà din te biviyag pà sikandin kayi te ampew te dunya, ne ebpekepevayà pà rema te kemeresayan. Ne ketà te akir din ne hewii ne egketelimà din ke umur ne kenà edtaman.
30 receberão em troca, neste mundo, cem vezes mais casas, irmãos, irmãs, mães, filhos e propriedades, com perseguição, e, no mundo futuro, terão a vida eterna.
31 Ugaid ne merakel ne menge etew guntaan,” ke si Hisus, “ne mepurù se ketengdanan din, ugaid ne riyà te akir din ne hewii ne sikandan ke pinekemevavà. Ne ruen menge etew guntaani ne mevavà dan nevenar, ugaid ne ketà te akir din ne hewii ne sikandan se pinekemepurù se ketengdanan din.”
31 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros”.
32 Gewii te ed-ip-ipanew ensi Hisus wey ke menge edumdumaan din te ebpependiyà te Hirusalim ne mid-unauna si Hisus, ne neipeng dan nevenar su ebpependiyà sikandin te Hirusalim. Ne ke menge etew ne midtinundug kandan ne nengeandek dan. Ne impesivey en ni Hisus ke menge edumdumaan din ne impesabut din en maa kandan ke ibped-ulaula kandin.
32 Por esse tempo, subiam para Jerusalém, e Jesus ia à frente. Os discípulos estavam muito admirados, e o povo que os seguia tinha grande temor. Jesus chamou os Doze à parte e, mais uma vez, começou a descrever tudo que estava prestes a lhe acontecer.
33 Ke sikandin te, “Netuenan niyu en ne ebpendiyà kiyu te Hirusalim ne riyà ne sikandin ke Impeanak te Menusiyà ne ibpalad en diyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan. Ne ebpegumpung dan en te kukuman dan te ed-imetayan sikandin ne ibpalad sikandin diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen.
33 “Ouçam”, disse ele. “Estamos subindo para Jerusalém, onde o Filho do Homem será traído e entregue aos principais sacerdotes e aos mestres da lei. Eles o condenarão à morte e o entregarão aos gentios.
34 Ne ed-unda-unda ran kandin, ne ebpengileb, ebpenlambit, wey ed-imatey ran kandin, ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne egkevanew sikandin.”
34 Zombarão dele, cuspirão nele, o açoitarão e o matarão, mas depois de três dias ele ressuscitará.”
35 Ne ketà ne mid-uvey en ki Hisus ke menge anak ni Sibidiyu, si Santiago wey si Juan, se egkahi te, “Meyterù, ruen ebuyuen dey keykew.”
35 Então Tiago e João, filhos de Zebedeu, vieram e falaram com ele: “Mestre, queremos que nos faça um favor”.
36 “Engkey ma se ebuyuen niyu?” ke si Hisus.
36 “Que favor é esse?”, perguntou ele.
37 Ke sikandan te, “Ketà te akir din ne hewii te kedatù nu en, ne ebuyuen dey keykew te pepinuuwa key ne ruma nu, seveka se riyà te egkekewanan nu, ne seveka ne riyà te egkehivang nu.”
37 Eles responderam: “Quando o senhor se sentar em seu trono glorioso, queremos nos sentar em lugares de honra ao seu lado, um à sua direita e outro à sua esquerda”.
38 Ne migkahi ni Hisus kandan te, “Matag niyu en ini ebuyua ne warà niyu mesebuti an se ebuyuen niyu. Maa, ebpeketigker kew ve dut te kemeresayan ne mehaan ku en ibpevayà? Ne maa, ebpeketikà kew ve ne ebpevayà te kemetayen iring te ibpekepevayà ku?”
38 Jesus lhes disse: “Vocês não sabem o que estão pedindo! São capazes de beber do cálice que beberei? São capazes de ser batizados com o batismo com que serei batizado?”.
39 “Uya,” ke sikandan, “egketigkeran dey.”
39 “Somos!”, responderam eles. Então Jesus disse: “De fato, vocês beberão do meu cálice e serão batizados com o meu batismo.
40 Ugaid ne mekeatag te ayan se ebuyuen niyu, ne warà ketengdanan ku te ebpemilì te engkey se ebpepinuuwen kayi te egkekewanan ku wey kayi te egkehivang ku. Su ini ne intail dut te Amey ku ne Eleteala dut te mibpemilì din.”
40 Não cabe a mim, no entanto, dizer quem se sentará à minha direita ou à minha esquerda. Esses lugares serão daqueles para quem eles foram preparados”.
41 Guna su nerineg kayi te sepulù ne edumdumaan ni Hisus arà se ebuyuen enni Santiago ki Juan, ne nengeepes dan.
41 Quando os outros dez discípulos ouviram o que Tiago e João haviam pedido, ficaram indignados.
42 Tembù be impeuvey ran langun ni Hisus se egkahi te, “Netuenan tew ne ini se menge pengulu te inged kayi te ampew te dunya ne metehel ne edsuhù te langun ne menge etew, ne ini se menge unuten dan ne kandan dà ne kiyug se edumaan.
42 Então Jesus os reuniu e disse: “Vocês sabem que os que são considerados líderes neste mundo têm poder sobre o povo, e que os oficiais exercem sua autoridade sobre os súditos.
43 Ugaid ne kenà kew ed-iring ketà, su embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug ne ebmepurù, ne iyan iya se mebpeembavà te hinawa rin wey ebpevayàbayà dut te langun.
43 Entre vocês, porém, será diferente. Quem quiser ser o líder entre vocês, que seja servo,
44 Ne embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug te sikandin se ebpekeuna te langun niyu, ne iyan iya se mebpeembavà te hinawa rin wey ebpevayàbayà dut te langun.
44 e quem quiser ser o primeiro entre vocês, que se torne escravo de todos.
45 Su misan ke Impeanak te Menusiyà ne kenà iyan din kinepengkayi te ampew te dunya ne apey sikandin metevangi te menge etew. Ugaid ne iyan din kinekepengkayi ne apey rin metevangi ke langun ne menge etew, ne egkeimetayan sikandin su apey egkevelukasi ke langun ne menge etew.”
45 Pois nem mesmo o Filho do Homem veio para ser servido, mas para servir e dar sua vida em resgate por muitos”.
46 Nekeuma en si Hisus wey ke menge edumdumaan din diyà te Hiriku. Ne guna su ed-awà dan en ne merakel ne menge etew se mibpenduma kandan, ne kayi te kelid te ebpevayaan dan ne ruen meama ne pisek ne ebpinpinuu su ebpemuyù ne ed-ingaranan ki Bertimeo, anak ni Timiyu.
46 Então chegaram a Jericó. Quando Jesus e seus discípulos saíam da cidade, uma grande multidão os seguiu. Um mendigo cego chamado Bartimeu, filho de Timeu, estava sentado à beira do caminho.
47 Guna su nerineg din te edsahad en si Hisus ne riyà ebpuun te Neserit ne mibensag en te, “Hisus, ke inenakan ni David rengan, igkeyru a nu nevenar!”
47 Quando Bartimeu soube que Jesus de Nazaré estava perto, começou a gritar: “Jesus, Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
48 Ne merakel ne menge etew ketà se midawey kandin te ebpeen-enengen ugaid ne lemban en ne egkeilut se ebpemensag te, “Sikuna ne inenakan ni David rengan, igkeyru a nu nevenar!”
48 Muitos lhe diziam aos brados: “Cale-se!”. Ele, porém, gritava ainda mais alto: “Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
49 Guna su nerineg ni Hisus ne mid-itindeg pà sikandin se egkahi te, “Pikita niyu ayan kayi!”
49 Quando Jesus o ouviu, parou e disse: “Falem para ele vir aqui”. Então chamaram o cego. “Anime-se!”, disseram. “Venha, ele o está chamando!”
50 Arà dà ne mibpelis din ke kumbalà din, ne mid-itindeg en, ne mid-uvey en ki Hisus.
50 Bartimeu jogou sua capa para o lado, levantou-se de um salto e foi até Jesus.
51 “Engkey ma se ebpetevangan nu kediey?” ke si Hisus.
51 “O que você quer que eu lhe faça?”, perguntou Jesus. O cego respondeu: “Rabi,
52 “Su kenà duwaruwa se kedsarig nu kediey,” ke si Hisus, “ne ebpekeulit en ke kebpekekita nu. Ipanew ke en.” Arà dà iya ne nekekita en ini se meama, ne miduma en ki Hisus te ked-ip-ipanew ran.
52 Jesus lhe disse: “Vá, pois sua fé o curou”. No mesmo instante, o homem passou a ver e seguiu Jesus pelo caminho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.