Lucas 9
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Miburun ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne mibeheyan din sikandan te gehem te ebpekeulì te menge daru wey ebpekesegseg dan te menge vusew ne ebpenuuk dut te menge etew.
1 Jesus reuniu os Doze e lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e curar enfermidades.
2 Ne impeipanew rin sikandan su ebpesabut te menge etew mekeatag te kedatù te Eleteala kandan wey apey ran mekevawì dema te misan engkey en ne daru.
2 Depois, enviou-os para anunciar o reino de Deus e curar os enfermos.
3 Ne intelaan din kandan te, “Kayi te ked-ipanew niyu ne kenà kew ed-ewit te misan engkey en, kenà kew ewit te tuked, kemuyut, lutù, kureta etawa belegkas te idsambì niyu.
3 Ele os instruiu, dizendo: “Não levem coisa alguma em sua jornada. Não levem cajado, nem bolsa de viagem, nem comida, nem dinheiro, nem mesmo uma muda de roupa extra.
4 Ne endei se valey ne ruen edtelimà keniyu ne ketà kew rà rateng taman te ked-awà niyu ketà te inged.
4 Aonde quer que forem, hospedem-se na mesma casa até partirem da cidade.
5 Ugaid ne embiya ruen menge etew ne warà edtelimà keniyu, ne levundus kew ne pendegdaha niyu ke lipupuk diyà te paa niyu gewii te ed-awà kew ketà te inged dan. Su tuus ini te baag kandan ne kenè en be kilid keniyu ketà te hewii ne kedtimbang te Eleteala kandan,” ke si Hisus.
5 E, se uma cidade se recusar a recebê-los, sacudam a poeira dos pés ao saírem, em sinal de reprovação”.
6 Ne mid-ipanew en ke menge edumdumaan ne mid-eneb dan te menge inged se ebpesabut te Meupiya ne Tudtul mekeatag te Eleteala wey mibpemawì dan dema te menge etew diyà te langun ne menge inged.
6 Então começaram a percorrer os povoados, anunciando as boas-novas e curando os enfermos.
7 Nekeeneb en ini se tudtul mekeatag te ed-ul-ulaan ni Hisus taman te nekeuma en diyà te ki Hirudis, ke egkeunutan dan diyà te Geliliya. Guna su nerineg ni Hirudis ne neliveg sikandin su ruen menge etew ne migkahi te nevanew red si Juan ke Ebpemunyag.
7 Quando Herodes Antipas ouviu falar de tudo que Jesus fazia, ficou perplexo, pois alguns diziam que João Batista havia ressuscitado dos mortos.
8 Ruen duma ne migkahi te si Elias ini ke mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne neuyag ded. Duen ruma pà maa ne migkahi te sikandin ini ne senge etew rut te menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne neuyag maa.
8 Outros acreditavam que Jesus era Elias, ou um dos antigos profetas que tinha voltado à vida.
9 Ugaid ne iyan migkahi ni Hirudis te, “Embiya si Juan, ne impepungel ku en ke ulu rin. Ugaid ne engkey ve etawa ini se egkehiyen dan?” Ketà ne mibpemengà ni Hirudis se ralan te kegkekita rin ki Hisus.
9 “Eu decapitei João”, dizia Herodes. “Então quem é o homem sobre quem ouço essas histórias?” E procurava ver Jesus.
10 Guna su mibpengulì ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan ni Hisus ne mibpenudtul dan kandin ke langun ne mid-ulaula ran. Ne pineruma rin ke edumdumaan din te sikandan dà diyà te inged ne ed-ingaranan te Betsaida.
10 Quando os apóstolos voltaram, contaram a Jesus tudo que tinham feito. Em seguida, Jesus se retirou para a cidade de Betsaida, a fim de estar a sós com eles.
11 Nerineg kayi te merakel ne etew ne nevurun se mid-ipanew en si Hisus ne midtelukun dan. Nekeuma ran ne migalàhalà dan ni Hisus ne mibpesebutan din kandan mekeatag te kedatù te Eleteala kandan, wey mibpemawian din ke menge etew ketà ne ruen daru rin.
11 As multidões descobriram seu paradeiro e o seguiram. Ele as recebeu, ensinou-lhes a respeito do reino de Deus e curou os que estavam enfermos.
12 Guna su meapun en nevenar ne mid-uvey en ki Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din se egkahi te, “Meapun en ini ne warà dè be menge etew kayi te inged ini. Iyan tumù ne ibpeipanew nu en ini se merakel ne etew su apey ran ebpekependiyà te endei se ruen menge valey rin ne ebpekekuwa ran te egkekaan wey egkeirehaan dan.”
12 No fim da tarde, os Doze se aproximaram e lhe disseram: “Mande as multidões aos povoados e campos vizinhos, para que encontrem comida e abrigo para passar a noite, pois estamos num lugar isolado”.
13 Ugaid ne migkahi si Hisus te, “Sikiyu se ebpekaan kandan.”
13 Jesus, porém, disse: “Providenciem vocês mesmos alimento para eles”. “Temos apenas cinco pães e dois peixes”, responderam. “Ou o senhor espera que compremos comida para todo esse povo?”
14 (Su ketà ne ruen menge lelima nengivu ne meama liyu pà ke meritan batà.)
14 Havia ali cerca de cinco mil homens. Jesus respondeu: “Digam a eles que se sentem em grupos de cinquenta”.
15 Ne ketà ne impepinuu ran en ke langun ne menge etew.
15 Os discípulos seguiram sua instrução, e todos se sentaram.
16 Ne migkuwa ni Hisus ke lelima ne timan ne pan wey ke deruwa ne timan ne serà ne midlingakà sikandin diyà te langit ne impeselamat din te Eleteala. Ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin en dut te menge edumdumaan din su ibpetukid dut te merakel ne etew.
16 Jesus tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, partiu-os em pedaços e os entregou aos discípulos para que distribuíssem ao povo.
17 Migkaan dan langun ne nengevulung dan. Guna su nekeipus dan se egkaan ne mibpunpun dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ke nengesamà, ne iyan din nepunpunan ne sepulù wey deruwa ne binevey se nengepenù.
17 Todos comeram à vontade, e os discípulos encheram ainda doze cestos com as sobras.
18 Senge hewii maa ne mibpengeningeni si Hisus te sebseveka rin ne riyà te uvey rin ke menge edumdumaan din. Ne mid-insaan din sikandan te, “Engkey a kun ma riyà te pegitungan te menge etew?”
18 Certo dia, Jesus orava em particular, acompanhado apenas dos discípulos. Ele lhes perguntou: “Quem as multidões dizem que eu sou?”.
19 Ne midtavak dan te, “Ruen egkahi te sikuna si Juan ke Ebpemunyag, ne ruen duma ne egkahi te sikuna si Elias ke mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan, ne ruen pà ruma ne egkahi te sikuna ke seveka ne mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne nevanew maa.”
19 Os discípulos responderam: “Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros ainda, que é um dos profetas antigos que ressuscitou”.
20 “Ne menu sikiyu?” ke si Hisus. “Engkey e ma diyà te pegitungan niyu?”
20 “E vocês?”, perguntou ele. “Quem vocês dizem que eu sou?” Pedro respondeu: “O senhor é o Cristo enviado por Deus!”.
21 Ne migkehiyan ni Hisus tegtehami sikandan te kenà dan ibpenudtul ini te misan entei ne etew.
21 Jesus advertiu severamente seus discípulos de que não dissessem a ninguém quem ele era.
22 Ne migkahi maa si Hisus dut te menge edumdumaan din te, “Ke Impeanak te Menusiyà ne edresayen nevenar. Su ebpeheweran din dut te menge egkeunutan te Hudiyanen, ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan. Ed-imetayan sikandin ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne egkevanew red.”
22 “É necessário que o Filho do Homem sofra muitas coisas”, disse. “Ele será rejeitado pelos líderes do povo, pelos principais sacerdotes e pelos mestres da lei. Será morto, mas no terceiro dia ressuscitará.”
23 Ne migkahi pà maa si Hisus kandan langun te, “Embiya ruen etew ne egkiyug ne eduma kediey ne iyan iya se pekelipati rin ke kandin ne kiyug, ne tianga rin ke kandin ne pinebelavag ne kayu ne ed-ingaranan te krus ne iyan din meana ne tumana rin ke menge suhù ku misan ibpatey rin pà se keduma rin kediey.
23 Disse ele à multidão: “Se alguém quer ser meu seguidor, negue a si mesmo, tome diariamente sua cruz e siga-me.
24 Su ke etew ne egkenuhun te umur din ne ebpatey lavew, ugaid ke etew ne iyan din ibpatey se keduma rin kediey te kebpemesabut dut te Meupiya ne Tudtul, ne ruen umur ne ibehey kandin ne warà edtemanan din.
24 Se tentar se apegar à sua vida, a perderá. Mas, se abrir mão de sua vida por minha causa, a salvará.
25 Su misan duen etew ne ebpekeangkun te langun kayi te ampew te dunya, ne warà lalew rin embiya egkerasey ke himukud din diyà te apuy ne rakà.
25 Que vantagem há em ganhar o mundo inteiro, mas perder ou destruir a própria vida?
26 Embiya ruen etew ne igkeyeyai a rin wey ini se ibpenurù ku kayi te ini ne timpu ne merakel ne menge etew ne mekesesalà wey edsumpalit te Eleteala, ne igkeyeyai rema sikandin dut te Impeanak te Menusiyà ketà te kedlived din kayi te ampew te dunya. Su ketà ne hewii ne ruen raman din ne riyà ebpuun te Amey rin ne Eleteala, ne edumaan din dema rut te menge berekat ne suluhuen diyà te langit.
26 Se alguém se envergonhar de mim e de minha mensagem, o Filho do Homem se envergonhará dele quando vier em sua glória e na glória do Pai e dos santos anjos.
27 Tentenuri niyu ini, ruen ruma tew kayi ne kenà pà ebpatey taman ketà te hewii ne egkekita ran ke Kedetui te Eleteala rut te menge etew.”
27 Eu lhes digo a verdade: alguns que aqui estão não morrerão antes de ver o reino de Deus!”.
28 Guna su nekedsenge pedian en igenat te kinekahi ni Hisus ketà, ne pineruma rin en ensi Pedro, si Juan, wey si Santiago te edtekereg diyà te buvungan su ebpengeningeni.
28 Cerca de oito dias depois, Jesus levou consigo Pedro, João e Tiago a um monte para orar.
29 Gewii ni Hisus te ebpengeningeni ne nesalin ke paras dut te buked din. Ne mibpeneringsing ke velegkas din te keputì su warà misan engkey ne kayi te dunya ne ebpekemeputì iring kayi.
29 Enquanto ele orava, a aparência de seu rosto foi transformada, e suas roupas se tornaram brancas e resplandecentes.
30 Netekew ran en dema nekita se deruwa ne etew ne ebpekidlalag ki Hisus, si Moises wey si Elias, ke menge mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan.
30 De repente, Moisés e Elias apareceram e começaram a falar com Jesus.
31 Ne mibpengandlag ke kesihey ran dema ne iyan dan edlelahen ki Hisus ne mehaan din en edtumana ke suhù kandin te Eleteala te ebpebpatey diyà te inged ne Hirusalim.
31 Tinham um aspecto glorioso e falavam sobre a partida de Jesus, que estava para se cumprir em Jerusalém.
32 Ugaid ne si Pedro wey ke menge ruma rin ne nekelipereng dan, ne guna su nekehimerat dan en ne nekita ran ke kesihey ni Hisus wey ke deruwa ne etew ne uvey rin.
32 Pedro e os outros lutavam contra o sono, mas acabaram despertando e viram a glória de Jesus e os dois homens que estavam com ele.
33 Ne gewii te ed-awà ke deruwa ne etew riyà te ki Hisus ne migkahi si Pedro te, “Meyterù, meupiya su kayi ki! Edsesabung key te tetelu, seveka keykew, seveka ki Moises, wey seveka rema ki Elias.” (Ugaid ne matag be migkahi si Pedro te iring ketà ne warà din metueni ke engkey se egkehiyen din.)
33 Quando Moisés e Elias iam se retirando, Pedro, sem saber o que dizia, falou: “Mestre, é maravilhoso estarmos aqui! Vamos fazer três tendas: uma será sua, uma de Moisés e outra de Elias”.
34 Ketà te edlalag pà si Pedro ne ruen sehulapun ne nekelikuvung kandan ne neandek dan te nesukub dan en te sehulapun.
34 Enquanto ele ainda falava, uma nuvem surgiu e os envolveu, enchendo-os de medo.
35 Ne ruen suwara ne ketà ebpuun te sehulapun ne migkahi te, “Ini ke Anak ku ne mibpemilì ku. Pemineha niyu ke edlelahen din.”
35 Então uma voz que vinha da nuvem disse: “Este é meu Filho, meu Escolhido. Ouçam-no!”.
36 Neipus ke suwara ne iyan den dà nekita ne si Hisus. Ketà te arà ne hewii te kebpekeruma pà ni Hisus kandan ne warà dan kegkehiya ini se nekita ran te misan senge etew rà.
36 Quando a voz silenciou, só Jesus estava ali. Naquela ocasião, os discípulos não contaram a ninguém o que tinham visto.
37 Ne midtundug ketà ne hewii ne midtupang dan ketà te buvungan ne merakel se menge etew ne mid-alew ki Hisus.
37 No dia seguinte, quando desceram do monte, uma grande multidão veio ao encontro de Jesus.
38 Duen senge etew ne meama ketà te menge etew ne nevurun ne midtawag ki Hisus se egkahi te, “Meyterù, menu ke intengi nu pà ini se anak ku ne meama su budtung dà ini.
38 Um homem na multidão gritou: “Mestre, suplico-lhe que veja meu filho, o único que tenho!
39 Ne ruen busew ne edsuuk kandin ne embiya egkeumaan sikandin ne edtekew ne egkuleyì ne egkehurivid ke lawa rin taman te eburvuraen ke bèbà din. Merasirasi edsuuk ke vusew kandin ne egkekeiran en sikandin.
39 Um espírito impuro se apodera dele e o faz gritar. Lança-o em convulsões e o faz espumar pela boca. Sacode-o violentamente e quase nunca o deixa em paz.
40 Ne mibpemuyù ku rut te edumdumaan nu te ibpesegseg ini se vusew, ugaid ne warà dan ma megaga.”
40 Supliquei a seus discípulos que o expulsassem, mas eles não conseguiram”.
41 Migkahi si Hisus te, “Sikiyu ne menge etew guntaan, warà kebperetiyaya niyu te Eleteala wey menge suer kew!” ke sikandin. “Neuhet en se kebpekiduma ku keniyu, ne engkey pà taman se kebperetiyaya niyu? Wey engkey pà taman se keuhet din se kedtigkeri ku keniyu?” Ne migkahi si Hisus dut te amey te vatà te, “Ipengkayi nu ke anak nu.”
41 Jesus disse: “Geração incrédula e corrompida! Até quando estarei com vocês e terei de suportá-los?”. Então disse ao homem: “Traga-me seu filho”.
42 Ne gewii te ed-ewiten dan ke batà kayi te ki Hisus ne midsuuk en maa ke vusew kandin ne nepiley sikandin ne nehurivid en ke lawa rin. Ugaid ne midsegseg ni Hisus ke vusew, ne neulian din ke vatà, ne in-ulì din diyà te amey rin.
42 Quando o menino se aproximou, o demônio o derrubou no chão, numa convulsão violenta. Jesus, porém, repreendeu o espírito impuro, curou o menino e o devolveu ao pai.
43 Ne negeyip ke langun ne menge etew ketà dut te mid-ulaula ni Hisus su nekita ran ke gehem te Eleteala.
43 Todos se espantaram com a grandiosidade do poder de Deus. Enquanto todos se maravilhavam com seus feitos, Jesus disse aos discípulos:
44 “Itaan niyu ke telinga niyu kayi te ini se egkehiyen ku keniyu, ebpuliren ke Impeanak te Menusiyà dut te menge kunterà din.”
44 “Ouçam-me e lembrem-se do que lhes digo: o Filho do Homem será traído e entregue em mãos humanas”.
45 Ugaid ne warà dan mesebuti ke meana rut te migkahi ni Hisus kandan, ne neandek dan te ed-insà.
45 Eles, porém, não entendiam essas coisas. O significado estava escondido deles, de modo que não eram capazes de compreender e tinham medo de perguntar.
46 Ne mibpelewlewaney ke menge edumdumaan ni Hisus ke engkey kandan se mepurù.
46 Os discípulos começaram a discutir sobre qual deles seria o maior.
47 Ugaid ne netuenan ni Hisus ke menge pegitungan dan, ne ketà ne migkuwa rin se vatà ne impeitindeg din diyà te uvey rin.
47 Jesus, conhecendo seus pensamentos, trouxe para junto de si uma criança pequena
48 Ne migkahi en te, “Misan engkey ne etew se edtelimà te vatà iring kayi su atag te keduma rin kediey, ne midtelimà dema sikandin kediey. Ne misan engkey ne etew ne edtelimà kediey, ne kenà siak dà se midtelimà din su misan ke Amey ku ne Eleteala ne midsuhù kediey ne midtelimà din dema. Su misan engkey en keniyu se kevevaan su sabap te egkesuhùsuhù te menge ruma rin, ne sikandin ke tidtu ne mepurù keniyu.”
48 e disse: “Quem recebe uma criança como esta em meu nome recebe a mim, e quem me recebe também recebe aquele que me enviou. Portanto, o menor entre vocês será o maior”.
49 Ne migkahi si Juan ki Hisus te, “Meyterù, duen etew ne neuma rey ne ebpenegseg te vusew te ibpepevayà dut te gehem te ngaran nu, ne midawey rey sikandin su kenà tew ma ruma.”
49 João disse a Jesus: “Mestre, vimos alguém usar seu nome para expulsar demônios; nós o proibimos, pois ele não era do nosso grupo”.
50 Ugaid ne migkahi si Hisus kandin te, “Kenà niyu sikandin edewaya su warà etew ne ebpekevaal te mekegeyip te ibpepevayà te ngaran ku ne melemu ne edlalag te mereatey mekeatag kediey. Su ke etew ne kenà ebpekidkunterà keytew ne ruma tew.”
50 “Não o proíbam!”, disse Jesus. “Quem não é contra vocês é a favor de vocês.”
51 Guna su egkereniyan en ke hewii te kebpekeawà ni Hisus kayi te ampew te dunya su ed-ulì en diyà te langit ne mibpedtihel din ke hinawa rin te ebpendiyà te inged ne Hirusalim ne ketà ne migenat dan en.
51 Como se aproximava o tempo de ser elevado ao céu, Jesus partiu com determinação para Jerusalém.
52 Duen menge etew ne pineuna rin su ebpemengà te egkeretengan dan ne migenat dan en. Mibpendiyà dan te seveka ne inged lusud te Semeriya su ebpenehana te kebpekeuma en ni Hisus.
52 Enviou mensageiros adiante até um povoado samaritano, a fim de fazerem os preparativos para sua chegada.
53 Ugaid ne ke mehinged ketà ne warà midtelimà ki Hisus su netuenan dan se riyà edsinaru sikandin te inged ne Hirusalim.
53 Contudo, os habitantes do povoado não receberam Jesus, porque parecia evidente que ele estava a caminho de Jerusalém.
54 Guna su nekita ini rut te edumdumaan ne si Santiago wey si Juan se warà bes edtelimà kandan ne migkehiyan dan si Hisus te, “Menu, egkiyug ka, Meyterù, ne ebuyù key te apuy riyà te langit ne ibpetanà kandan su apey langun dan ne egkeherà?”
54 Percebendo isso, Tiago e João disseram a Jesus: “Senhor, quer que mandemos cair fogo do céu para consumi-los?”.
55 Ugaid ne midlilingey si Hisus kandan ne midawey rin,
55 Jesus, porém, se voltou para eles e os repreendeu.
56 ne midlevundus dan en diyà te ruma ne inged.
56 E seguiram para outro povoado.
57 Gewii ran te ed-ipanew ne ruen etew ne migkahi ki Hisus te, “Eduma a kenikew misan ebpependei ka.”
57 Quando andavam pelo caminho, alguém disse a Jesus: “Eu o seguirei aonde quer que vá”.
58 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Ke menge laku ne ruen takub ne ed-ul-ulian dan, ke menge pepenuk ne ruen kandan ne salag, ugaid ne ke Impeanak te Menusiyà ne misan endei ad memekeirehà su warà ubpaan din.”
58 Jesus respondeu: “As raposas têm tocas onde morar e as aves têm ninhos, mas o Filho do Homem não tem sequer um lugar para recostar a cabeça”.
59 Ne migkahi maa si Hisus diyà te senge etew te, “Duma ka kediey.”
59 E a outra pessoa ele disse: “Siga-me”. O homem, porém, respondeu: “Senhor, deixe-me primeiro sepultar meu pai”.
60 Ne migkahi si Hisus te, “Iyan nu pelevenga rut te minatey ke menge ruma nu ne kenà ebperetiyaya kediey, ugaid ne iyan ku ibpehelevek kenikew ne ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul mekeatag te Kedatù te Eleteala te menge etew.”
60 Jesus respondeu: “Deixe que os mortos sepultem seus próprios mortos. Você, porém, deve ir e anunciar o reino de Deus”.
61 Ne ruen pà maa senge etew ne migkahi te, “Mama, eduma a kenikew, ugaid ne ebpemehetew e pà diyà te bevelayan ku.”
61 Outro, ainda, disse: “Senhor, eu o seguirei, mas deixe que antes me despeça de minha família”.
62 Ne migkahi si Hisus te, “Embiya ruen etew ne edadu ne ebpulung edlilingey, ne kenà meupiya arà. Ne iring din ded dema,” ke si Hisus, “ke etew ne eduma kediey, embiya ebpulung edlilingey dut te netehak din ne kenà sikandin edait ne egelevek dut te menge etew ne edetuan te Eleteala.”
62 Mas Jesus lhe disse: “Quem põe a mão no arado e olha para trás não está apto para o reino de Deus”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.