Lucas 5

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Senge hewii ne riyà si Hisus te beyvey te ranew ne ed-ingaranan te Ginisarit, ne merakel se etew ne egkeasek su ed-uvey ran su ebpemineg dan te Lalag te Eleteala ne ibpenurù din.
1 Aconteceu que Jesus estava junto ao lago de Genesaré, e a multidão o apertava para ouvir a palavra de Deus.
2 Nekekita si Hisus te deruwa ne avang ne in-ampil diyà te gebgevasan su mid-ewaan pà te menge kemuney su ebpenggasgas te biyala ran.
2 Então ele viu dois barcos junto à praia do lago. Os pescadores tinham desembarcado e estavam lavando as redes.
3 Mid-erà si Hisus diyà te seveka ne avang ne avang ni Simon, ne migkehiyan din si Simon te, “Ibpetulud pà arà se avang din te malù ebpekeriyù dut te beyvey.” Ketà ne mibpinuu si Hisus se ebpenurù dut te merakel ne etew.
3 Entrando num dos barcos, que era o de Simão, Jesus pediu-lhe que o afastasse um pouco da praia; e, assentando-se, do barco ensinava as multidões.
4 Nekeipus si Hisus se ebpenurù ne migkehiyan din si Simon te, “Purai niyu en be ini se avang nu riyà te kalud ne pemiyala kew en su apey kew ebpekeutel.”
4 Quando acabou de falar, Jesus disse a Simão:
5 Migkahi si Simon te, “Nepewpewaan key en se ebpemiyala ne warà key en iya mekeutel, ugaid embiya arà se kahi nu ne ebpemiyala key maa.”
5 Em resposta, Simão disse: — Mestre, havendo trabalhado toda a noite, nada apanhamos; mas, sob esta sua palavra, lançarei as redes.
6 In-antug dan ke biyala ran ne nevenbenaran dan te serà ne neutel dan su reisek samà ne egkereetan ke biyala ran.
6 Fazendo isso, apanharam grande quantidade de peixes; e as redes deles começaram a se romper.
7 Ne nekekapey ran dut te menge ruma ran diyà te senge evangan su ebpeamung dan. Nekeuma ran ne wey ran intahù kayi te deruwa ne avang ini se serà ne neutel dan ne reisek dà ne egkeered dan en su elin nepenùpenù.
7 Então fizeram sinais aos companheiros do outro barco, para que fossem ajudá-los. E foram e encheram ambos os barcos, a ponto de quase afundarem.
8 Nekita rà ni Simon Pedro ini se ned-ulaula ne nekepenimbuel sikandin diyà te etuvangan ni Hisus se egkahi te, “Kenà ka ed-uvey kedì, Kerenan, su beredusa a ne etew.”
8 Vendo isto, Simão Pedro prostrou-se aos pés de Jesus, dizendo: — Senhor, afaste-se de mim, porque sou pecador.
9 Iyan din kinekahi ketà ne negeyipgeyip nevenar sikandin abpeg ke menge ruma rin dut te neutel dan.
9 Pois, à vista da pesca que fizeram, a admiração se apoderou dele e de todos os seus companheiros,
10 Ne neinuinu rema ini se menge ruma ni Simon te ebpemiyala ne en si Santiago wey si Juan, ke menge anak ni Sibidyu.
10 bem como de Tiago e João, filhos de Zebedeu, que eram seus sócios. Então Jesus disse a Simão:
11 Ne in-ampil dan ke menge avang dan diyà te gebgevasan ne mid-ewaan dan en ini langun su miduma ran ki Hisus.
11 E, arrastando eles os barcos para a praia, deixando tudo, o seguiram.
12 Senge hewii ne riyà si Hisus te inged ne ruen meama ne nelumbus ke lawa rin te kevuwa ne muna pà te it-it. Nekita rin si Hisus ne midnunutnunut en se ed-uvey kandin ne mibpemuyù en se egkahi te, “Mama, embiya perem egkiyug ke rà ne egkeulian nu ini se meredsik ne sakit ku.”
12 Aconteceu que, estando Jesus numa das cidades, um homem coberto de lepra veio à sua presença. Quando ele viu Jesus, prostrou-se com o rosto em terra e pediu: — Senhor, se quiser, pode purificar-me.
13 Arà dà ne midampen ni Hisus ke meama se egkahi te, “Uya, egkiyug a, meulii ka!” Arà dà se nekahi rin ne neawà en ke sakit dut te meama su neulian en.
13 E Jesus, estendendo a mão, tocou nele, dizendo: E, no mesmo instante, a lepra daquele homem desapareceu.
14 Ne mid-il-ilutan en ni Hisus te egkahi dut te meama te, “Kenà nu ve imbe kegkehiya ini te misan endei en, ugaid ne riyà ka tilandeng te terebpelengesa ne ibpekita nu kandin te neulian ke en. Ne ivehey nu ve kandin ke ibpelengesa te Eleteala ne insuhù dengan ni Moises dut te menge etew ne neulian te sakit dan ne kevuwa su apey metueni te langun te neulian ke en.”
14 Jesus ordenou-lhe que não contasse isso a ninguém. E acrescentou:
15 Ugaid ne nasì en ne nekeeneb ke tudtul mekeatag te mid-ulaula ni Hisus, ne migkuludkulud se menge etew ne mibpengkayi te kandin su ebpemineg te penurù din wey ebpemevawì te menge raru ran.
15 Porém o que se dizia a respeito de Jesus se espalhava cada vez mais, e grandes multidões afluíam para o ouvir e para serem curadas de suas enfermidades.
16 Ugaid ne mid-ewaan din ke merakel ne menge etew su mibpendiyà sikandin te tanà ne warà etew rin ne ketà mibpengeningeni.
16 Jesus, porém, se retirava para lugares solitários e orava.
17 Senge hewii ne ebpenurù si Hisus ne ruen menge Peresiyu wey menge meyterù te penduan te Hudiyanen ne midtelavuk ketà. Riyà dan ebpuun te uman inged lusud te Geliliya, ne uman inged lusud te Hudiya, wey diyà dema ebpuun te inged ne Hirusalem. Ne ruen gehem te Eleteala te kebpemawì te raru ne riyà te ki Hisus.
17 E aconteceu que, num daqueles dias, Jesus estava ensinando, e achavam-se ali assentados fariseus e mestres da Lei, vindos de todas as aldeias da Galileia, da Judeia e de Jerusalém. E o poder do Senhor estava com ele para curar.
18 Ne ruen nekeuma ne menge etew ne ed-ewit te meama ne ed-id-irehà dà diyà te duyanà ne minatey se tevì ne lawa rin. Edlusud perem ini se menge etew ne edyayung su apey ran igkerenà diyà te sineruwan ni Hisus.
18 Vieram, então, alguns homens trazendo um paralítico deitado num leito. Eles procuravam levá-lo para dentro e colocá-lo diante de Jesus.
19 Ugaid ne geina te merakel ne etew ne warà egkepeveyaan dan diyà te kandin. Ketà be ne mibatun dan ne midlekatan dan ke atep ne midtuntun dan ini se meama diyà te luuk te menge etew diyà te sineruwan ni Hisus.
19 E, não encontrando uma forma de fazer isso por causa da multidão, subiram ao telhado e, por entre as telhas, desceram o paralítico no seu leito, deixando-o no meio das pessoas, diante de Jesus.
20 Guna su netuenan ni Hisus te rekelà ke sarig dan kandin ne migkehiyan din ke ederaru te, “Mama, nepesehad en ke keberedusaan nu.”
20 Vendo-lhes a fé, Jesus disse ao paralítico:
21 Guna su nerineg dut te menge meyterù te penduan te Hudiyanen wey ke menge Peresiyu ne ebpinuu ketà ne kehingginawa ran te, “Engkey uvag etawa ini se edsumpalit te Eleteala? Warà etew ne ebpekepesahad te salà embiya kenà ke Eleteala!”
21 E os escribas e fariseus começaram a pensar: — Quem é este que diz blasfêmias? Quem pode perdoar pecados, a não ser um, que é Deus?
22 Ugaid ne netuenan ni Hisus ke netahù te itungan dan ne migkehiyan din sikandan te, “Meambe ke netahù te itungan niyu se iring keniyan?
22 Jesus, porém, conhecendo os pensamentos deles, disse-lhes:
23 Endei rapit se melemu,” ke si Hisus, “te egkahi riyà te minatey se lawa rin te, ‘Ke menge salà nu ne nepesehad en’ etawa ve egkahi te, ‘Enew ke en ne luluna nu ke ikam nu ne ipanew ke en’?
23 O que é mais fácil? Dizer: “Os seus pecados estão perdoados”, ou dizer: “Levante-se e ande”?
24 Guntaani ne ibpekita ku keniyu,” ke si Hisus, “te ruen gehem dut te Impeanak te Menusiyà te ebpesehad te salà kayi te ampew te dunya.” Ne migkehiyan din en ke meama ne minatey se tevì ne lawa rin te, “Mama, enew ke en ne luluna nu ke ikam nu ne ulì ke en.”
24 Mas isto é para que vocês saibam que o Filho do Homem tem autoridade sobre a terra para perdoar pecados. E disse ao paralítico:
25 Arà dà iya ne mid-enew en ke meama ne midlulun din ke ikam din ne mid-ulì en se edeyù te Eleteala dut te keupiya rin kandin.
25 E imediatamente ele se levantou diante de todos e, pegando o leito em que até então estava deitado, voltou para casa, glorificando a Deus.
26 Langun dan ne netemenengan dan kayi te nekita ran. Ne mideyù dan te Eleteala se egkahi te, “Mekegeyip iya nevenar ini se nekita tew guntean!”
26 Todos ficaram muito admirados, davam glória a Deus e, cheios de temor, diziam: — Hoje vimos coisas extraordinárias!
27 Guna su neipus ini ne mid-ipanew en si Hisus ne nekita rin ini se senge etew ne meama ne ebpevayad te buwis ne ed-ingeranan ki Levi ne ebpinuu riyà te upisinà din. Ne migkehiyan ni Hisus sikandin te, “Duma ka kedì.”
27 Depois disso, Jesus saiu e viu um publicano, chamado Levi, sentado na coletoria. E lhe disse:
28 Arà dà ne mid-itindeg si Levi ne mid-ewaan din ke langun su miduma ki Hisus.
28 Ele se levantou e, deixando tudo, o seguiu.
29 Ne senge hewii ne mibair si Levi te kevurunan diyà te baley rin su ed-inggaten din si Hisus. Merakel se midtelavuk, ne menge ruma ni Levi ne ebpevayad te buwis wey merakel pà ne etew rema se mibpengaan ne ruma ran.
29 Então Levi lhe ofereceu um grande banquete em sua casa; e era grande o número de publicanos e outras pessoas que estavam com eles à mesa.
30 Guna su nekita rut te menge Peresiyu wey ruma ne menge sakup dan ne menge meyterù te penduan ne dutun te uvey te valey ne nevurunan te ini se menge etew ne ebpemeked-erungut ki Hisus ne netegtehaad ne mibpendiyà dan te menge edumdumaan ni Hisus se ebpemivig te, “Meambe ke edseveka kew se egkaan kayi te menge etew ne ebpevayad te buwis wey ini se menge etew ne mekesesalà?”
30 Os fariseus e seus escribas murmuravam contra os discípulos de Jesus, perguntando: — Por que vocês comem e bebem com os publicanos e pecadores?
31 Migkahi si Hisus te, “Ke menge etew ne warà daru ran ne kenà dan ebpegungeyà te terebawì, ugaid ne ke menge etew rà ne duen daru ran.
31 Jesus tomou a palavra e disse:
32 Iring din ded be rema kayi te ini se menge etew su kenà iyan ku kinepengkayi se iyan ku ebpeuveyen ne ke menge metidtu kun se ulaula ran, ugaid ne apey ebpekedsendit ke menge etew ne meraat se ulaula ran.”
32 Não vim chamar justos, e sim pecadores, ao arrependimento.
33 Duen menge etew ne mibpengkayi te ki Hisus ne migkahi te, “Duen hewii dut te menge edumdumaan ni Juan ne edlimpas dan te egkaan su apey kenà dan egkevangan dut te kebpengeningeni ran. Ne iring din ded dema ke menge edumdumaan te menge Peresiyu. Ugaid ne keykew ne menge edumdumaan ne kenà edlimpas se egkaan wey ed-inum.”
33 Então eles disseram a Jesus: — Os discípulos de João frequentemente jejuam e fazem orações, e os discípulos dos fariseus fazem o mesmo; mas os seus discípulos comem e bebem.
34 Ne midsempità si Hisus te, “Embiya ruen egkewingan, maa edlimpas be te egkaan ke menge etew ne mid-inggat te ini pà ke ibpengesawa te kandan? Kenà en iya!
34 Jesus, porém, lhes disse:
35 Ugaid ne ruen hewii ne egkeuma ne egkeawà ke ibpengesawa diyà te kandan, ne ketà pà sikandan edlimpas te egkaan.”
35 No entanto, virão dias em que o noivo lhes será tirado, e então, naqueles dias, eles vão jejuar.
36 Ne ketà maa ne insempità ni Hisus te kenà egkepakey ne ebpegembiten ke behu ne penurù din wey ke raan ne betasan te keep-epuan dan, ke sikandin te, “Warà etew ne ebisey te behu pà ne belegkas su idapi te belegkas ne redit en. Su embiya ini se ed-ul-ulaan din ne midereetan din ke behu ne belegkas, ne ini se dapi ne behu pà ne kenà edait dut te redit en ne velegkas.
36 Também lhes contou uma parábola:
37 Ne iring din ded dema,” ke si Hisus, “ke behu pà ne tebà su kenà egkepakey ne riyà idtahù ini te raan en ne edtehuan ne lundis te kambing. Su embiya ini se ed-ul-ulaan din ne edsevu ke tebà ne ebetu ke raan ne lundis ne midtehuan, ne edturayas ke tebà ne egkereetan dema ke midtehuan ne lundis.
37 E ninguém põe vinho novo em odres velhos, porque, se fizer isso, o vinho novo romperá os odres, o vinho se derramará, e os odres se estragarão.
38 Tembù be iyan be kemeyidan ne ke behu pà ne tebà ne idtahù te edtehuan ne behu pà ne mibeelan.
38 Pelo contrário, vinho novo deve ser posto em odres novos.
39 Ne warà etew,” ke si Hisus, “ne nekeinum en te raan en ne tebà ne egkiyug ne ed-inum pà te behu ne tebà su egkahi sikandin te, ‘Ke raan en se meupiya ne teba.’”
39 E ninguém, tendo bebido o vinho velho, prefere o novo, porque diz: “O velho é excelente.”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.