Lucas 18

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Duen maa insempità ni Hisus dut te edumdumaan din su apey ran egketenuri se layun dan ebpengeningeni ne kenà dan egkevungas.
1 Jesus contou a seus discípulos uma parábola para mostrar-lhes que deviam orar sempre e nunca desanimar.
2 Ke sikandin te, “Duen senge etew ne egawed te kukuman diyà te senge inged ne warà andek din te Eleteala etawa warà adat din te menge etew.
2 Disse ele: “Havia numa cidade um juiz que não temia a Deus nem se importava com as pessoas.
3 Ne ketà te inged ne ruen dema senge etew ne meritan ne valu ne layun ebpengkayi te kandin su ebuyù te tavang din. ‘Tevangi a nu,’ ke se meritan, ‘su apey kenà meahew te kunterà ku ini se kearen.’
3 Uma viúva daquela cidade vinha a ele com frequência e dizia: ‘Faça-me justiça contra meu adversário’.
4 “Ne neuhet nevenar ne warà sehipaa kayi te egawed te kukuman ini se meritan, ugaid ne neperaan te kedlivedlived te meritan ne kehingginawa rin te, ‘Misan warà andek ku te Eleteala etawa warà adat ku te menge etew,
4 Por algum tempo, o juiz não lhe deu atenção, mas, por fim, disse a si mesmo: ‘Não temo a Deus e não me importo com as pessoas,
5 ne geina te edlingasa ini se meritan kediey ne idtindeg ku sikandin kayi te kunterà din su apey ed-engked en su embiya kenà ne egkepupusan ad te tigker.’”
5 mas essa viúva está me irritando. Vou lhe fazer justiça, pois assim deixará de me importunar’”.
6 Ne migkahi en maa si Hisus te, “Pegpegitunga niyu arà se midlalag dut te egawed te kukuman ne kenà metidtu ne midtindeg dut te meritan.
6 Então o Senhor disse: “Aprendam uma lição com o juiz injusto.
7 Ne menu kenà be edtindeg ke Eleteala dut te kandin ne menge etew embiya ebpengeningeni ran diyà te kandin te merukilem meandew? Maa edlanganlangan pè bè sikandin se edtavang kandan?
7 Acaso Deus não fará justiça a seus escolhidos que clamam a ele dia e noite? Continuará a adiar sua resposta?
8 Igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “mehaan se kedtindeg din keniyu. Kenà egkevungas ke Eleteala ne edtavang dut te etew rin, ugaid ne ketà te edlived kayi ke Impeanak te Menusiyà ne menu duen pè be egkeumaan din ne edsarig kandin?”
8 Eu afirmo que ele lhes fará justiça, e rápido! Mas, quando o Filho do Homem voltar, quantas pessoas com fé ele encontrará na terra?”.
9 Ne ruen impenempità ni Hisus ne ebpekesuhat dut te menge etew ne iyan dan kunaan ke menge metidtu ran ne edsudì dan ke langun ne menge ruma ne etew.
9 Em seguida, Jesus contou a seguinte parábola àqueles que confiavam em sua própria justiça e desprezavam os demais:
10 Ke si Hisus te, “Duen deruwa ne etew ne mibpendiyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ebpengeningeni. Senge etew ne Peresiyu ne ini se seveka ne ebpevayad te buwis.
10 “Dois homens foram ao templo orar. Um deles era fariseu, e o outro, cobrador de impostos.
11 Guna su ketà dan en te lusud ne mid-itindeg ini se Peresiyu ne mibpengeningeni te hinawa rin, ke sikandin te, ‘Is Eleteala, ebpenelamat a kenikew ne Eleteala su kenà a iring keniyan te ruma ne menge etew ne tenlimbungen, menge etew ne meraatey se ulaula ran, wey menge etew ne ebpengingniyug. Uya, ebpenelamat a te kenà a iring keniyan te etew ne ebpevayad te buwis.
11 O fariseu, em pé, fazia esta oração: ‘Eu te agradeço, Deus, porque não sou como as demais pessoas: desonestas, pecadoras, adúlteras. E, com certeza, não sou como aquele cobrador de impostos.
12 Uman senge pedian ne ke reruwa a edlimpas se egkaan ne ebehey a kenikew te ikesepulù ne umun dut te langun ne egkevatunbatun ku.’
12 Jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo que ganho’.
13 “Ugaid ne ini se etew ne ebpevayad te buwis ne mibpekeriyù sikandin ne midurungul ne mibpenempak din se kumeng din te kegkebmutu rin ne mibpengeningeni se egkahi te, ‘Is Eleteala, ikeyru a nevenar nikuna su mekesesalà a.’
13 “Mas o cobrador de impostos ficou a distância e não tinha coragem nem de levantar os olhos para o céu enquanto orava. Em vez disso, batia no peito e dizia: ‘Deus, tem misericórdia de mim, pois sou pecador’.
14 “Igkahi ku keniyu,” ke si Hisus, “ketà te kineulì kayi te ebpevayad te buwis ne kenè en ebpenunduhen te Eleteala ke salà din, ugaid ne kenà iring ketà te mepereyù ne Peresiyu. Su piya entei ne etew ne ebpepurùpurù te hinawa rin ne ibpevavà te eleteala, ugaid ne piya entei ne etew ne mepeembavà te hinawa rin ne ibpepurù sikandin te Eleteala.”
14 Eu lhes digo que foi o cobrador de impostos, e não o fariseu, quem voltou para casa justificado diante de Deus. Pois aqueles que se exaltam serão humilhados, e aqueles que se humilham serão exaltados”.
15 Na ruen menge etew ne mibpemava te anak dan diyà te ki Hisus su ibperampen dan kandin su ebpepenubtuvaran, ugaid ne midawey ran dut te menge edumdumaan din.
15 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas. Ao ver isso, os discípulos repreenderam aqueles que as traziam.
16 Guna su nekita ini ni Hisus ne midtawag din ke menge vatà ne migkehiyan din ke menge edumdumaan din te, “Kenà niyu dewaya sikandin! Ugaid ne ibpepengkayi niyu te kediey ke menge vatà su ke menge etew ne iring te menge vatà se kedsarig dan kediey ne iyan ebpekeamung te Edetuan te Eleteala.
16 Jesus, porém, chamou as crianças para junto de si e disse aos discípulos: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino de Deus pertence aos que são como elas.
17 Sebenarvenar ini se egkehiyen ku, ke etew ne kenà edtelimà te Kedetui kandin te Eleteala iring te kedtelimà kayi te reisek ne vatà ne kenà ebpekelusud sikandin dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala.”
17 Eu lhes digo a verdade: quem não receber o reino de Deus como uma criança de modo algum entrará nele”.
18 Duen hewii ne ruen mibpengkayi te ki Hisus ne senge etew ne egkeunutan te menge Hudiyanen ne mid-insà te, “Meyterù, langun ne ed-ul-ulaan nu ne meupiya! Engkey se ed-ul-ulaan ku su apey a mekekuwa te umur ne warà edtemanan din?”
18 Certa vez, um homem de alta posição perguntou a Jesus: “Bom mestre, que devo fazer para herdar a vida eterna?”.
19 Ne midtavak si Hisus te, “Meambe ke nekahi nu te meupiya ke langun ne ed-ul-ulaan ku? Su seveka rà sa meupiya se ed-ul-ulaan din ne Eleteala rà.
19 “Por que você me chama de bom?”, perguntou Jesus. “Apenas Deus é verdadeiramente bom.
20 Ugaid ne embiya arà se id-insà nu mekeatag te umur ne warà edtemanan, ne netuenan nu en ke penduan te Eleteala ne egkahi te: ‘Kenà ka ebpengingniyug, kenà ka ed-imatey, kenà ka ebpenakew, kenà ka edtarùtarù, ne edati nu ke amey nu wey ke iney nu.’”
20 Você conhece os mandamentos: ‘Não cometa adultério. Não mate. Não roube. Não dê falso testemunho. Honre seu pai e sua mãe’.”
21 Ne migkahi ke meama te, “Meyterù, igenat te batà e pà ne langun keniyan ne midumaan ku.”
21 O homem respondeu: “Tenho obedecido a todos esses mandamentos desde a juventude”.
22 Nerineg dà ni Hisus ini ne migkahi en sikandin te, “Duen pà lavew kurang nu. Iyan be se ulì ka ne pesaa nu ke langun ne kearen nu ne ipemehey nu ve ke elehà din diyà te menge ayuayu su apey ruen kekewesai nu riyà te langit ne muna pà dut te kearen nu kayi. Ne arà pà ne pengkayi ka te eduma kedì.”
22 Quando Jesus ouviu sua resposta, disse: “Ainda há uma coisa que você não fez. Venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
23 Nerineg din dà ke lalag ni Hisus ne neuru nevenar sikandin su kewasa nevenar.
23 Ao ouvir essas palavras, o homem se entristeceu, pois era muito rico.
24 Nekita ni Hisus te neuru ke meama ne migkahi sikandin te, “Merehen nevenar te kewasa ne etew se kebpesakup din dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala.
24 Ao ver a tristeza daquele homem, Jesus disse: “Como é difícil os ricos entrarem no reino de Deus!
25 Iyan pà melemu ne ebpevayà diyà te vudsi te rahum ini se rekelà ne binatang ne kemilu tumin dè be ke kebpesakup te etew ne kewasa dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala.”
25 Na verdade, é mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
26 Ke menge etew ne nekerineg kayi ne mid-insà te, “Embiya iring ketà se kerehen din te etew ne kewasa te kebpesakup din dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala, ne engkey rè be buwa se ebpekeangkun te umur ne warà edtemanan din?”
26 Aqueles que o ouviram disseram: “Então quem pode ser salvo?”.
27 Ne migkahi si Hisus te, “Embiya etew rà ne kenà dan ebpekegaga te ed-angkun te umur ne warà edtemanan din ugaid ne Eleteala se ebpekegaga ne ebehey kandan su egkegaga te Eleteala ke langun.”
27 Jesus respondeu: “O que é impossível para as pessoas é possível para Deus”.
28 Ne migkahi si Pedro te, “Netuenan nu te mid-ewaan dey ke langun taman dey su miduma key keykew.”
28 Pedro disse: “Deixamos nossos lares para segui-lo”.
29 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku keniyu te misan entei ne etew se neawaan din ke ubpaan din, esawa rin, menge suled din, menge lukes din, wey menge anak din su atag te kebpesakup din dut te menge etew ne Edetuan te Eleteala,
29 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que todos que deixaram casa, esposa, irmãos, pais ou filhos por causa do reino de Deus
30 ne ebpetelimaan sikandin te Eleteala misan kayi pà sikandin te ampew te dunya te labi pà kerakel din dut te neewaan din, ne ketà te akir din ne hewii ne ebpeketelimà sikandin te umur ne warà edtemanan din.”
30 receberão neste mundo uma recompensa muitas vezes maior e, no mundo futuro, terão a vida eterna”.
31 Ne ketà ne impesivey ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne migkahi te, “Netuenan niyu en ne ebpendiyà kiyu te Hirusalim ne ketà ne egketuman en langun ne impesurat te Eleteala dut te menge mibpelambas te Lalag din dengan mekeatag te sikandin ne Impeanak te Menusiyà.
31 Jesus chamou os Doze à parte e disse: “Estamos subindo para Jerusalém, onde tudo que foi escrito pelos profetas a respeito do Filho do Homem se cumprirá.
32 Ne ibpalad sikandin diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen ne ed-un-undaen sikandin, ebpegkeyaen sikandin, wey ebpengilevan sikandin.
32 Ele será entregue aos gentios, e zombarão dele, o insultarão e cuspirão nele.
33 Ebpenlembiten dan sikandin wey ed-imetayan. Ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne ebenawen ded te Eleteala.”
33 Eles o açoitarão e o matarão, mas no terceiro dia ele ressuscitará”.
34 Ugaid ne ini se edumdumaan din ne warà dan mekesabut te misan deisek dà kayi te migkahi ni Hisus. Su in-eles kandan ke meana rin, ne warà dan metueni ke engkey se edlelehen din.
34 Os discípulos, porém, não entenderam. O significado dessas palavras lhes estava oculto, e não sabiam do que ele falava.
35 Guna su ebpelundani en ensi Hisus diyà te inged ne ed-ingaranan te Hiriku, ne ketà te kilid te ebpevayaan dan ne ruen meama ne pisek ne ebpinpinuu su ebpemuyù.
35 Quando Jesus se aproximava de Jericó, havia um mendigo cego sentado à beira do caminho.
36 Guna su nerineg din te merakel ne etew se edsahad ne mid-insà sikandin te, “Engkey ini?”
36 Ao ouvir o barulho da multidão que passava, perguntou o que estava acontecendo.
37 Ne ruen midtarem kandin te, “Si Hisus ne riyà ebpuun te Neserit se edsahad.”
37 Disseram-lhe que Jesus de Nazaré estava passando por ali.
38 Guna su nerineg din ini ne midtawag en te, “Hisus, ke inenakan ni David dengan, igkeyru a nu nevenar!”
38 Então começou a gritar: “Jesus, Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
39 Ne neepes ke menge etew ne riyà te unaan ni Hisus ne midawey kandin ne migkahi te ebpeen-enengen sikandin, ugaid ne lemban en ne egkeilut se ebpemensag te, “Sikuna ne inenakan ni David dengan, igkeyru a nu nevenar!”
39 Os que estavam mais à frente o repreendiam e ordenavam que se calasse. Mas ele gritava ainda mais alto: “Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
40 Guna su nerineg ni Hisus ne mid-itindeg pà sikandin ne midsuhù te ibpepikit ke pisek kayi te kandin. Nekeuvey ki Hisus ke meama ne pisek ne mid-insaan din te,
40 Então Jesus parou e ordenou que lhe trouxessem o homem. Quando ele se aproximou, Jesus lhe perguntou:
41 “Engkey ma se ebpetevangan nu kediey?”
41 “O que você quer que eu lhe faça?”. “Senhor, eu quero ver!”, respondeu o homem.
42 Ne migkahi si Hisus te, “Su kenà duwaruwa ke kedsarig nu kediey, ne ebpekeulit en ke kebpekekita nu.”
42 E Jesus disse: “Receba a visão! Sua fé o curou”.
43 Arà dà iya ne nekekita en ini se meama, ne miduma en ki Hisus se edeyù te Eleteala. Ne ke menge etew ne nekekita kayi ne mideyù dan dema ke Eleteala.
43 No mesmo instante, o homem passou a enxergar, e seguia Jesus, louvando a Deus. E todos que presenciaram isso também louvavam a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.