Lucas 12
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Keta ne hewii ne denda ne menge etew se nevurun su ebpemekedtekutakey ran en. Ne rutun ne migkahi si Hisus, ugaid ne iyan din edlelehan ke menge edumdumaan din, ke sikandin te, “Ingati niyu te kenà kew egkepeneheewit rut te menge ulaula te menge Peresiyu su ibpekitakita ran dà ke ulaula ran diyà te etuvangan te menge etew su iring ini rut te ibpelevag te pan ne ed-eneb.
1 Enquanto isso, os homens se tinham reunido aos milhares em torno de Jesus, de modo que se atropelavam uns aos outros. Jesus começou a dizer a seus discípulos: Guardai-vos do fermento dos fariseus, que é a hipocrisia.
2 Langun te netelevan guntaani,
2 Porque não há nada oculto que não venha a descobrir-se, e nada há escondido que não venha a ser conhecido.
3 Langun ne impeleglelahey niyu te merusirem
3 Pois o que dissestes às escuras será dito à luz; e o que falastes ao ouvido, nos quartos, será publicado de cima dos telhados.
4 “Menge suled ku,” ke si Hisus, “iyan ku igkahi keniyu ne kenà kew meandek dut te menge etew ne iyan dà egkepatey se lawa niyu, ugaid ne warà en ubpu te ed-ul-ulaan dan su kenà dan egkepatey ke himukud niyu.
4 Digo-vos a vós, meus amigos: não tenhais medo daqueles que matam o corpo e depois disto nada mais podem fazer.
5 Ugaid, ne idtarem ku keniyu ke engkey se ikeandek niyu. Iyan niyu ikeandek ne Eleteala su kenà lawa niyu rà se egkepatey rin su ruen gehem din te kebpekeantug te himukud niyu riyà te apuy ne rakà. Uya, iyan niyu iya ikeandek sikandin.”
5 Mostrar-vos-ei a quem deveis temer: temei àquele que, depois de matar, tem poder de lançar no inferno; sim, eu vo-lo digo: temei a este.
6 Migkahi pa maa si Hisus te, “Ruen deisek ne pepenuk ne egkepemasa te lelima ne timan ne deruwa rà ne tumbaha. Ne misan iring ketà se kevavà te elehà din, ne warà seveka rà kandan ne egkelipatan te Eleteala.
6 Não se vendem cinco pardais por dois asses? E, entretanto, nem um só deles passa despercebido diante de Deus.
7 Ne iyan kew pè be melipati te Eleteala su misan ke edtiweruwan te bulvul niyu ne nevirang din en. Engketà be ne kenà kew meandek su iyan kew pà belielehà diyà te kandin dut te merakel ne pepenuk.”
7 Até os cabelos da vossa cabeça estão todos contados. Não temais, pois. Mais valor tendes vós do que numerosos pardais.
8 “Ne ruen idtarem ku keniyu,” ke si Hisus, “piya engkey en ne etew se ebpayag diyà te menge etew se ebpesakup kediey ne iyan ibpayag dut te Impeanak te Menusiyà diyà te suluhuen te Eleteala diyà te langit ne ed-engkunen sikandin ne kandin ne sakup.
8 Digo-vos: todo o que me reconhecer diante dos homens, também o Filho do Homem o reconhecerá diante dos anjos de Deus;
9 Ugaid,” ke si Hisus, “piya engkey ne etew se ebparew diyà te menge etew te sakup ku sikandin, ne kenà rema ed-engkunen ne sakup dut te Impeanak te Menusiyà diyà te menge suluhuen te Eleteala diyà te langit.
9 mas quem me negar diante dos homens será negado diante dos anjos de Deus.
10 “Ne misan engkey en ne etew se edlalag te meraat mekeatag te Impeanak te Menusiyà, ne egkepesahad pà te Eleteala. Ugaid,” ke si Hisus, “piya engkey ne etew ne edlalag te meraat mekeatag te Kedesenan ne Ebpetuntul te menusiyà ne kenè en egkepesehad te Eleteala.
10 Todo aquele que tiver falado contra o Filho do Homem obterá perdão, mas aquele que tiver blasfemado contra o Espírito Santo não alcançará perdão.
11 “Ne embiya ibpemenayik kew nikandan te kukuman diyà te menge valey ne ebpengedian te penduan dan etawa ibpelaus ke pà diyà te menge gubinedur wey egkeunutan dan ne kenà kew meuru ke ebmemenuwen niyu se kedlalag niyu te kedtindeg te hinawa niyu wey engkey se ralan te kegkahi niyu.
11 Quando, porém, vos levarem às sinagogas, perante os magistrados e as autoridades, não vos preocupeis com o que haveis de falar em vossa defesa,
12 Su iyan ebpenurù keniyu gewii niyu ketà ne ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà su ebpeketahù te hinawa niyu ke engkey se ibpekahi rin.”
12 porque o Espírito Santo vos inspirará naquela hora o que deveis dizer.
13 Duen senge etew ne meama ketà te nevurun se migkahi diyà te ki Hisus te, “Meyterù, kehiyi nu ke kakey ku te ebpeumunan a dut te aren ne intavun te amey rey.”
13 Disse-lhe então alguém do meio do povo: Mestre, dize a meu irmão que reparta comigo a herança.
14 Migkahi si Hisus te, “Ey, Mama, warà kewagib ku te egkukum keniyu, ne warà kewagib ku te ebaad ketà te aren ne intavun te amey nu.”
14 Jesus respondeu-lhe: Meu amigo, quem me constituiu juiz ou árbitro entre vós?
15 Ne midlalag en si Hisus ketà te merakel ne etew te, “Uram kew wey inteng kew te ulaula niyu te warà kegkeeram-am niyu. Su ke tidtu ne puunan te kegkeuyag te etew ne kenà diyà te kearen ne egeweran din.”
15 E disse então ao povo: Guardai-vos escrupulosamente de toda a avareza, porque a vida de um homem, ainda que ele esteja na abundância, não depende de suas riquezas.
16 Ne intarem en ni Hisus ini se impepevayà te sempita: “Duen senge etew ne kewasa nevenar ne ruen tanà din ne egkepekeyan te keuyahan.
16 E propôs-lhe esta parábola: Havia um homem rico cujos campos produziam muito.
17 Ne kehingginawa kayi te etew te, ‘Engkey se ed-ul-ulaan ku kayi te langun ne egkepakey ku? Su kenà egkeamin kayi te balungbalung ne warè en edtehuan.
17 E ele refletia consigo: Que farei? Porque não tenho onde recolher a minha colheita.
18 A, ini ves,’ ke sikandin, ‘edrundusen ku pà ini se menge balungbalung ne ebelayan ku te rekelà pà su apey ruen egketehuan ku te langun ne egkeehani ku wey ruma pà ne kearen ku.
18 Disse então ele: Farei o seguinte: derrubarei os meus celeiros e construirei maiores; neles recolherei toda a minha colheita e os meus bens.
19 Ne arà pè be imbe ne egkehiyen ku te: Bebegian a ne meama! Su neketahù a te rekelà ne keuyahan taman te pipira pà ne rahun. Ne ketà ne edsinendangan a se egkaan, ed-inum, wey ebpatà dà imbe te nanam.’
19 E direi à minha alma: ó minha alma, tens muitos bens em depósito para muitíssimos anos; descansa, come, bebe e regala-te.
20 “Ugaid ne migkehiyan sikandin te Eleteala te ‘Merupangdupang ka nevenar! Ini rà ne kerukileman ne kayi rà taman se ked-ubpàubpà nu kayi te ampew te dunya. Ne engkey ve vuwa se kemuney keniyan te kearen ne intahù nu?’”
20 Deus, porém, lhe disse: Insensato! Nesta noite ainda exigirão de ti a tua alma. E as coisas, que ajuntaste, de quem serão?
21 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ini ve imbe ke egketemanan dut te piya entei ne etew ne ed-umanan din te edtehuan te kearen din, ugaid ne warà te hinawa rin ke egkiyuhan te Eleteala.”
21 Assim acontece ao homem que entesoura para si mesmo e não é rico para Deus.
22 Ne migkahi en si Hisus diyà te menge edumdumaan din te, “Ini imbe ke igkahi ku keniyu, kenà kew meuru te egkekaan ne igkeuyag niyu etawa ke engkey se ibelegkas te lawa niyu.
22 Jesus voltou-se então para seus discípulos: Portanto vos digo: não andeis preocupados com a vossa vida, pelo que haveis de comer; nem com o vosso corpo, pelo que haveis de vestir.
23 Su ke hinawa niyu ne imbehey keniyu te Eleteala ne belielehà pà te egkekaan, ne ke lawa niyu rema ne imbehey keniyu te Eleteala ne belielehà pà te velegkas.
23 A vida vale mais do que o sustento e o corpo mais do que as vestes.
24 Keniyan niyu rè ma te menge uwak, warà kebpemula ran ne warà ked-ehani ran, ne warà edtehuan dan te egkekaan dan, ugaid ne Eleteala se ebpesavud kandan! Ne iyan kew pè be se belielehà kew pà dut te menge pepenuk!
24 Considerai os corvos: eles não semeiam, nem ceifam, nem têm despensa, nem celeiro; entretanto, Deus os sustenta. Quanto mais valeis vós do que eles?
25 Misan engkey en se kegkenuhun te etew te umur din, ne kenà din egkesumpatan te misan deisek dà te ralan te kegkeuru rin.
25 Mas qual de vós, por mais que se preocupe, pode acrescentar um só côvado à duração de sua vida?
26 Embiya kenà niyu egkegaga ini se reisek dà, ne maa engkey ve se pantag din se kegkeuru niyu te ruma pà?
26 Se vós, pois, não podeis fazer nem as mínimas coisas, por que estais preocupados com as outras?
27 “Keniyan niyu rè ma te kevukaran ke engkey se kedtuvù dan. Kenà dan egelevek ne kenà dan ed-avel. Ne misan iring ketà ne igkahi ku keniyu te misan ke kewasa ne datù dengan ne si Salomon ne ke keupiya te velegkas din ne warà dà mekesusuluwan dut te keupiya te seveka keniyan ne kevukaran.
27 Considerai os lírios, como crescem; não fiam, nem tecem. Contudo, digo-vos: nem Salomão em toda a sua glória jamais se vestiu como um deles.
28 Embiya Eleteala se ebpebparas te kevukaran te sagbet iring ketà misan mehaan dà se kedtuvù dan su egkekita niyu guntaan ne keremà ne nehangu en ne egkevinsulan en, ne iyan kew pè be kenà mevehayi te igkevevelegkas niyu. Sikiyu ne deisek se kedsarig niyu!
28 Se Deus, portanto, veste assim a erva que hoje está no campo e amanhã se lança ao fogo, quanto mais a vós, homens de fé pequenina!
29 Ketà be ne kenà kew meuru, ne kenà iyan niyu rà idtahù te hinawa niyu ke engkey se egkekaan wey egkeinum niyu.
29 Não vos inquieteis com o que haveis de comer ou beber; e não andeis com vãs preocupações.
30 Su ini imbe ke layun intahù te hinawa rut te menge etew ne warà mebperetiyaya rut te benar ne Eleteala. Ugaid ne sikiyu ne kenà kew meuru su netuenan dut te Amey niyu ne Eleteala te engkey se kurang niyu.
30 Porque os homens do mundo é que se preocupam com todas estas coisas. Mas vosso Pai bem sabe que precisais de tudo isso.
31 Ne iyan niyu ipeuna te hinawa niyu ke kiyug te Eleteala wey ke kedatù din keniyu, ne arà pà ne ebehayan kew te Eleteala te langun te kurang niyu.”
31 Buscai antes o Reino de Deus e a sua justiça e todas estas coisas vos serão dadas por acréscimo.
32 “Sikiyu ini se menge edumdumaan ku,” ke si Hisus, “kenà kew meandek, su misan deisek kew rà ne ke Amey niyu riyà te langit ne egkiyug ne egkeratù kew dut te menge etew ne Edetuan din.
32 Não temais, pequeno rebanho, porque foi do agrado de vosso Pai dar-vos o Reino.
33 Pesaa niyu en ke langun ne kearen niyu ne ipemehey niyu ve ke elehà din diyà te menge ayuayu. Embiya ini se ed-ul-ulaan niyu ne egkevaluy ne ruen kekewesai niyu riyà te langit su iring te ruen intahù te keletidà niyu riyà te langit ne kenà egkereving, ne kenà egkeamin ke kekewesai niyu su warà ebpenakew ne warà rumpew ne egketket.
33 Vendei o que possuís e dai esmolas; fazei para vós bolsas que não se gastam, um tesouro inesgotável nos céus, aonde não chega o ladrão e a traça não o destrói.
34 Su piya endei niyu idtahù ke kekewesai niyu ne ketà dema ke hinawa niyu.”
34 Pois onde estiver o vosso tesouro, ali estará também o vosso coração.
35 Ne mibpenempità si Hisus se egkahi te, “Sesebitan kew neraan ne iyan din meana ne andam kew te misan engkey ne egketemanan, ne kenà niyu ed-evuki ke sulù niyu,
35 Estejam cingidos os vossos rins e acesas as vossas lâmpadas.
36 su iring kew te menge edsugsuhuen ne edtahad te kebpekeuma te ebpengemuney kandan ne riyà ebpuun te egkewingan ne midtelavuk din. Su embiya layun kew ebpenehana neraan, ne ebpekeuma ke ebpengemuney keniyu ne ebpenehetiat, ne mehaan kew ebpekebukà te lekeb.
36 Sede semelhantes a homens que esperam o seu senhor, ao voltar de uma festa, para que, quando vier e bater à porta, logo lha abram.
37 Meupiya nevenar se hinawa rut te menge edsugsuhuen ne neumaan dut te ebpengemuney kandan ne warà midlipereng su mid-andam neraan. Igkahi ku keniyu ini,” ke si Hisus, “se ini se ebpengemuney ne edsembian din ke belegkas din ne ebpepinuuwen din sikandan diyà te egkeenan ne ebpehendaran sikandan.
37 Bem-aventurados os servos a quem o senhor achar vigiando, quando vier! Em verdade vos digo: cingir-se-á, fá-los-á sentar à mesa e servi-los-á.
38 Meupiya nevenar se hinawa rut te menge edsugsuhuen ne neumaan dut te ebpengemuney kandan ne mid-andam neraan misan ebpekeuma sikandin te edluuk se hewii te merukilem etawa egkepkepawà en.
38 Se vier na segunda ou se vier na terceira vigília e os achar vigilantes, felizes daqueles servos!
39 Ugaid ne ini se idtahù niyu te hinawa,” ke si Hisus, “embiya ebpekeingat ke kemuney te valey ke keenu ebpekeuma ke tekawen ne ebpenehana neraan sikandin su apey kenà ebpekelusud te valey rin ke ebpenakew.
39 Sabei, porém, isto: se o senhor soubesse a que hora viria o ladrão, vigiaria sem dúvida e não deixaria forçar a sua casa.
40 Ne engketà kew red dema, penehana kew neraan su ebpekeuma ke Impeanak te Menusiyà dut te kenà niyu ebpenerengen ne egketehuan te andew.”
40 Estai, pois, preparados, porque, à hora em que não pensais, virá o Filho do Homem.
41 Guna su nerineg dan ini se midlalag ni Hisus ne migkahi si Pedro te, “Ini se impepevayà nu te sempità nu ne engkey, sikami se egkesuhat etawa abpeg ded ke ruma ne etew?”
41 Disse-lhe Pedro: Senhor, propões esta parábola só a nós ou também a todos?
42 Ne midtavak si Hisus ke Kerenan te sempita ded, ke sikandin te, “Ke edsugsuhuen ne egkedserihan wey metmetau su edtuman te idsuhù kandin, ne ebpekemalen en dut te ruma ne edsugsuhuen. Ne sikandin se ebehey te egkekaan dut te ruma ne edsugsuhuen ketà te kegkekaan dan.
42 O Senhor replicou: Qual é o administrador sábio e fiel que o senhor estabelecerá sobre os seus operários para lhes dar a seu tempo a sua medida de trigo?
43 Meupiya nevenar se hinawa ketà te edsugsuhuen ne ebpekemalen ke ebpekeuma ke ebpengemuney kandin ne iyan din egkekita se midtuman din ke langun ne insarig kandin!
43 Feliz daquele servo que o senhor achar procedendo assim, quando vier!
44 Idtarem ku keniyu,” ke si Hisus, “ini se edsugsuhuen ne ebpekemalen ne midtuman te langun ne insarig kandin, ne sikandin en se ebpekekamal dut te langun ne kearen te ebpengemuney kandin.
44 Em verdade vos digo: confiar-lhe-á todos os seus bens.
45 Ugaid ne embiya iyan netahù te hinawa kayi te edsugsuhuen ne ebpekemalen se, ‘A, kalu ke meuhet pà ebpekeuma ke ebpengemuney kenami,’ ke sikandin, ne ketà ne mibpemedasan din en ke ruma ne edsugsuhuen ne meama abpeg ke menge meritan ne migkaankaan dè be sikandin wey ebpenginum taman te egketevereg en,
45 Mas, se o tal administrador imaginar consigo: Meu senhor tardará a vir, e começar a espancar os servos e as servas, a comer, a beber e a embriagar-se,
46 ne ketà ne netekew mekeuma ini se ebpengemuney kandin te hewii ne warà din penerenga su warà din metueni ke endei egketahù ke andew te kedlived din. Ne ed-imetayan dut te ebpengemuney kandin ne ebpeheramen sikandin dut te egketemanan te menge etew ne kenà meperumaruma te Lalag te Eleteala.
46 o senhor daquele servo virá no dia em que não o esperar e na hora em que ele não pensar, e o despedirá e o mandará ao destino dos infiéis.
47 “Ke edsugsuhuen ne netuenan din ke insarig kandin ne helevek,” ke si Hisus, “ugaid ne warà mebpenehana wey warà medtuman dut te insarig kandin ne ebpeketimaran te ebadas.
47 O servo que, apesar de conhecer a vontade de seu senhor, nada preparou e lhe desobedeceu será açoitado com numerosos golpes.
48 Ugaid ne ke edsugsuhuen ne warà din metueni neraan ke engkey se ibpehelevek te ebpengemuney kandin ne ruen mid-ulaula rin ne dait ne ibedasi kandin, ne ebedasan sikandin ugaid ne kenà dà utew ebpeketimaran. Su ke etew,” ke si Hisus, “ne rekelà se insarig kandin ne rekelà dema se egkepenareng kandin. Ne embiya dekdekelà pà se insarig kandin ne iyan pè be kenà dekelà pà se egkepenareng kandin.”
48 Mas aquele que, ignorando a vontade de seu senhor, fizer coisas repreensíveis será açoitado com poucos golpes. Porque, a quem muito se deu, muito se exigirá. Quanto mais se confiar a alguém, dele mais se há de exigir.
49 Migkahi maa si Hisus te, “Iyan ku kinepengkayi te ampew te dunya su ed-ewit a te apuy ne iyan din meana ne egkukumen ku ke menge etew. Ne kiyug ku perem ne mehaan en egkeretemi.
49 Eu vim lançar fogo à terra, e que tenho eu a desejar se ele já está aceso?
50 Dekelà pà se kemeresayan ne ibpevayà ku ne warà pà mekeuma kediey. Iring a te ebpekeutuk te langit taman kenà ku mepasad ini.
50 Mas devo ser batizado num batismo; e quanto anseio até que ele se cumpra!
51 Maa, iyan niyu kunaan ke ini se kinepengkayi ku ne ed-ewit a te kebmelinew kayi te kelibutan? Kenà en iya! Su idtarem ku keniyu te kenà kebmelinew, su ini se kinepengkayi ku ne ruen kebpemekedsingey te hinawa dut te menge etew.
51 Julgais que vim trazer paz à terra? Não, digo-vos, mas separação.
52 Igenat gunteani ne embiya ruen lelima ne telteleanak, ne ebpemekedsingey ke hinawa ran. Ne tetelu se egkunterà dut te deruwa, ne iring din ded dema ke deruwa ne egkunterà dut te tetelu mekeatag te keduma ran kediey.
52 Pois de ora em diante haverá numa mesma casa cinco pessoas divididas, três contra duas, e duas contra três;
53 Ke amey ne egkunterà dut te anak din ne meama, ne ini se anak din ne egkunterà dut te amey rin. Ne ke iney ne egkunterà dut te anak din ne meritan, ne ini se anak ne egkunterà dut te iney rin. Ne ke enuhang ne meritan ne egkunterà dut te ambey rin, ne ini se ambey ne egkunterà dut te enuhang din ne meritan.”
53 estarão divididos: o pai contra o filho, e o filho contra o pai; a mãe contra a filha, e a filha contra a mãe; a sogra contra a nora, e a nora contra a sogra.
54 Ne migkahi si Hisus diyà te merakel ne menge etew te, “Embiya egkekita niyu te kivel diyà te edsenlepan ne arà dà ne egkahi kew te, ‘Mehaan en ed-uran.’ Ne ed-uran iya rema.
54 Dizia ainda ao povo: Quando vedes levantar-se uma nuvem no poente, logo dizeis: Aí vem chuva. E assim sucede.
55 Ne embiya egketuusan niyu te ebpependiyà ke keramag te diraya ne ke sikiyu te, ‘Meinit ini.’ Ne ed-andew iya rema.
55 Quando vedes soprar o vento do sul, dizeis: Haverá calor. E assim acontece.
56 Sikiyu ne menge etew ne uvag kun warà sesabut niyu te egketemtemanan guntaani! Embiya edtengteng kew te tanà wey langit ne metau kew nevenar ne ebpenipat te hewii, ne meambe ke kenà niyu egkesebutan ke tuus kayi te egketemtemanan guntaan?”
56 Hipócritas! Sabeis distinguir os aspectos do céu e da terra; como, pois, não sabeis reconhecer o tempo presente?
57 Ne migkahi maa si Hisus te, “Meambe ke kenà niyu ebpegpegitungen ke engkey se edait ne ed-ul-ulaan?
57 Por que também não julgais por vós mesmos o que é justo?
58 Upama ke ruen edwagib kenikew ne ed-ewiten ka riyà te kukuman, ne pekidtuntey ka nevenar kandin gewii te keniyan ka pà te ralan su apey kenà ka ibpelaus diyà te uwis. Su embiya ebpekeetuvang ka riyà te uwis ne ibehey ka riyà te menge pulis, ne ke menge pulis se ebilanggù keykew.
58 Ora, quando fores com o teu adversário ao magistrado, faze o possível para entrar em acordo com ele pelo caminho, a fim de que ele te não arraste ao juiz, e o juiz te entregue ao executor, e o executor te ponha na prisão.
59 Idtarem ku keniyu,” ke si Hisus, “kenà ka ebpekelihawang ketà taman te kenà nu egkevayaran ke langun ne keselaan nu.”
59 Digo-te: não sairás dali, até pagares o último centavo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.