João 1
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Rengan te warà pà limbaha ini se misan engkey en, ne raan en ketà ke mid-ingaranan te Lalag. Ne iyan kineingarani kandin ne Lalag su igkepayag din ke langun ne netahù te itungan te Eleteala. Ne raan sikandin ne ruma te Eleteala su Eleteala red dema sikandin.
1 No começo aquele que é a Palavra já existia. Ele estava com Deus e era Deus.
2 Dut te warà pà melimbag ini se misan engkey en ne duma en sikandin te Eleteala.
2 Desde o princípio, a Palavra estava com Deus.
3 Ne impepevayà kandin ne midlimbag te Eleteala ke langun taman, ne warà misan seveka rut te nelimbag ke kenà impepevayà kandin.
3 Por meio da Palavra, Deus fez todas as coisas, e nada do que existe foi feito sem ela.
4 Sikandin ke ebpuunan te umur te menusiyà, ne ke umur din se ebpekerayag te itungan te langun ne menusiyà.
4 A Palavra era a fonte da vida, e essa vida trouxe a luz para todas as pessoas.
5 Ne nekeandlag ke kerayag din diyà te kerusireman, ne ke kerusireman ne warà mekeevuk dut te kerayag.
5 A luz brilha na escuridão, e a escuridão não conseguiu apagá-la.
6 Duen senge etew ne mid-ingaranan ki Juan ne midsuhù te Eleteala.
6 Houve um homem chamado João, que foi enviado por Deus
7 Iyan din kinesuhua ki Juan ne ebpepemenduen din mekeatag dut te kerayag ne si Hisus su apey ke langun ne ebpekerineg dut te penduan ne ebpekeperetiyaya.
7 para falar a respeito da luz. Ele veio para que por meio dele todos pudessem ouvir a mensagem e crer nela.
8 Si Juan ini ne kenà ke kerayag, ugaid ne sikandin ke edseysey mekeatag kayi te kerayag.
8 João não era a luz, mas veio para falar a respeito da luz,
9 Su ini ke benar ne kerayag ne mibpebaluy ne etew, ne nekeuma en kayi te ampew te dunya su edrayag dut te itungan te langun ne menusiyà.
9 a luz verdadeira que veio ao mundo e ilumina todas as pessoas.
10 Nekeuma en sikandin kayi te ampew te dunya, ugaid ne warà mekekilala kandin ke menge etew misan impepevayà kandin ke kinelimbag dut te dunya.
10 A Palavra estava no mundo, e por meio dela Deus fez o mundo, mas o mundo não a conheceu.
11 Nekeuma sikandin kayi te inged din, ne misan ke kereremigey rin ne Hudiyanen ne warà midtelimà kandin.
11 Aquele que é a Palavra veio para o seu próprio país, mas o seu povo não o recebeu.
12 Ugaid ne misan engkey ne etew se midtelimà wey mibperetiyaya en kandin ne mibehayan din te ketenged te egkevaluy ran ne tuney ne menge anak te Eleteala.
12 Porém alguns creram nele e o receberam, e a estes ele deu o direito de se tornarem filhos de Deus.
13 Ne iyan dalan te kinekevaluy ran ne menge anak te Eleteala ne kenà bineelan dà te menusiyà, etawa impenganak te menge etew rà ne amey, su iyan dan Amey ne Eleteala.
13 Eles não se tornaram filhos de Deus pelos meios naturais, isto é, não nasceram como nascem os filhos de um pai humano; o próprio Deus é quem foi o Pai deles.
14 Ne ke mid-ingaranan te Lalag ne mibpebaluy en ne menusiyà ne mid-ubpà en kayi te keytew. Ne lilimuen nevenar sikandin, wey ke langun ne egkehiyen din ne benar. Nekita rey ke geyip ne gehem din ne imbehey kandin te Eleteala su sikandin ke budtung ne Anak te Amey rin ne Eleteala.
14 A Palavra se tornou um ser humano e morou entre nós, cheia de amor e de verdade. E nós vimos a revelação da sua natureza divina, natureza que ele recebeu como Filho único do Pai.
15 Ne mibpenurù si Juan mekeatag kandin ne impenawag din se egkahi te, “Ini ve ke etew ne impenudtul ku keniyu te, ‘Duen senge etew ne ebpeketundug kediey, ugaid ne misan ebpeketundug dà kediey ne sikandin se muna pà ne mepurù kediey, su ketà te warà e pà in-anak ne raan en ketà sikandin.’”
15 João disse o seguinte a respeito de Jesus: — Este é aquele de quem eu disse: “Ele vem depois de mim, mas é mais importante do que eu, pois antes de eu nascer ele já existia.”
16 Geina te dekelà ke limù din ne sikitew langun ne mibehayan din te penaub, ne ini se penaub ne warà kegkepupus din.
16 Porque todos nós temos sido abençoados com as riquezas do seu amor, com bênçãos e mais bênçãos.
17 Su si Moises ke nekepeneheewit te penduan te Eleteala kayi te langun tew ne menge menusiyà, ugaid ne si Hisu Kristu ke mibpepayag ne limù te Eleteala wey ke benar mekeatag te Eleteala.
17 A lei foi dada por meio de Moisés, mas o amor e a verdade vieram por meio de Jesus Cristo.
18 Warà senge etew rà ne nekekita te Eleteala, liyu rà dut te budtung ne Anak din ne si Hisu Kristu, su iyan dan layun teleduma. Ne sikandin ke mibpesabut keytew mekeatag dut te Eleteala ne Amey rin.
18 Ninguém nunca viu Deus. Somente o Filho único, que é Deus e está ao lado do Pai, foi quem nos mostrou quem é Deus.
19 Duen menge etew ne mibpendiyà te ki Juan su riyà sikandin te ripag te wayig ne Hurdan se ebpembunyag te menge etew. Ini se nekeuma ne menge terebpelengesa wey menge inenakan ni Levi su midsuhù dan dut te egkeunutan te menge Hudiyanen te ebpeinsaan dan si Juan te, “Entei ka?”
19 Os líderes judeus enviaram de Jerusalém alguns sacerdotes e levitas para perguntarem a João quem ele era.
20 Ne mepeyag ini se intavak ni Juan su warà din in-eles se egkahi te, “Kenà siaken si Hisu Kristu, ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen din.”
20 João afirmou claramente: — Eu não sou o
21 “Engkey ke ve, si Iliyas ka?” ke sikandan.
21 Eles tornaram a perguntar: — Então, quem é você? Você é Elias? — Não, eu não sou! — respondeu João. — Você é o — Não! — respondeu ele.
22 “Ne idtarem nu kenami,” ke sikandan, “ke engkey ka su apey rey egkepenudtul diyà te midsuhù kenami. Engkey se egkekahi nu mekeatag keykew?”
22 Aí eles disseram a João: — Diga quem é você para podermos levar uma resposta aos que nos enviaram. O que é que você diz a respeito de você mesmo?
23 Midtavak si Juan ne ke migkahi rin ne iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala ki Isayas ke mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne migkahi sikandin te,
23 João respondeu, citando o profeta Isaías: — “Eu sou aquele que grita assim no deserto: preparem o caminho para o Senhor passar.”
24 Ne ayan se ebpenginsà ki Juan ne menge suhù te menge Peresiyu,
24 Os que foram enviados eram do grupo dos fariseus ;
25 mid-insà dan maa te, “Embiya kenà sikuna si Hisu Kristu, ne kenà sikuna rema si Iliyas etawa ke mibpelambas te Lalag te Eleteala, ne meambe ke ebpembunyag ka te menge etew?”
25 eles perguntaram a João: — Se você não é o Messias, nem Elias, nem o Profeta que estamos esperando, por que é que você batiza?
26 Midtavak si Juan te, “Siak ne iyan ku ibunyag se wayig, su apey ran egkeandam te kedtelimà ketà te senge etew ne riyà te keniyu ne kenà niyu egkekilala,” ke si Juan.
26 João respondeu: — Eu batizo com água, mas no meio de vocês está alguém que vocês não conhecem.
27 “Ebpekeuma sikandin se ebpeketundug kedì, ugaid ne misan ke telumpà din ne kenà a edait ne ed-ekar.”
27 Ele vem depois de mim, mas eu não mereço a honra de desamarrar as correias das sandálias dele.
28 Langun kayi ne riyà med-ulaula te inged ne Bitanya riyà te ripag te wayig ne Hurdan su riyà si Juan se ebpembunyag.
28 Isso aconteceu no povoado de Betânia, no lado leste do rio Jordão, onde João estava batizando.
29 Midtundug be maa ne hewii ne nekita ni Juan si Hisus se ebpelingguma ne migkahi en sikandin dut te menge etew ne uvey rin te, “Ayan de be ke etew ne iring te ibpelengesa ne nati te bilibili ne imbehey te Eleteala apey ke langun ne salà te menusiyà ne egkeawà.
29 No dia seguinte, João viu Jesus vindo na direção dele e disse: — Aí está o Cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo!
30 Ini ve ke etew ne impenudtul ku keniyu te, ‘Duen senge etew ne ebpeketundug kediey, ugaid ne misan ebpeketundug dà kediey ne sikandin se mepurù pà kedì, su raan en ketà sikandin te warà e pà in-anak.’
30 Eu estava falando a respeito dele quando disse: “Depois de mim vem um homem que é mais importante do que eu, pois antes de eu nascer ele já existia.”
31 Pehaney en,” ke si Juan, “ne warà ku pà mekilala ke engkey an sikandin, ugaid ne mibpengkayi a te ebpembunyag te menge etew te wayig su apey egketueni rut te menge kevuwaran ne Israyil se ebpekeuma en sikandin.”
31 Eu mesmo não sabia quem ele era, mas vim, batizando com água para que o povo de Israel saiba quem ele é.
32 Ne mibpenudtul pà maa si Juan mekeatag ki Hisus te, “Nekita ku ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midragid te melepati ne riyà ebpuun te langit ne mibpehunrerenà diyà te kandin, ne warà din ewai.”
32 João continuou: — Eu vi o Espírito descer do céu como uma pomba e parar sobre ele.
33 “Ne warà ku pà lavew metueni te sikandin en bes iya ke midsuhù te Eleteala,” ke si Juan, “ugaid ne ke Eleteala ne midsuhù kedì te ebunyag te wayig ne ingkahi rin kedì te, ‘Embiya egkekita nu en arà se Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne ebpehunrerenà diyà te etew ne kenà din ed-ewaan, ne egketuenan nu be imbe te sikandin ke ebpembunyag ibpepevayà dut te kedlumun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà diyà te menge etew ne mibperetiyaya.’
33 Eu não sabia quem ele era, mas Deus, que me mandou batizar com água, me disse: “Você vai ver o Espírito descer e parar sobre um homem. Esse é quem batiza com o Espírito Santo.”
34 Ne nekita ku en iya ini,” ke si Juan, “ne egkehiyen ku en keniyu te sikandin en iya ke Anak te Eleteala.”
34 E eu vi isso e por esse motivo tenho declarado que ele é o Filho de Deus.
35 Ne ke neketundug ne hewii ne ketà en maa si Juan se ebpekidlalag dut te deruwa ne edumdumaan din.
35 No dia seguinte, João estava outra vez ali com dois dos seus discípulos.
36 Nekita rà ni Juan se edsahad si Hisus, ne migkahi en te, “Ayan de be ke etew ne iring te ibpelengesa ne nati te bilibili ke mid-andam te Eleteala ne ibehey rin!”
36 Quando viu Jesus passar, disse: — Aí está o Cordeiro de Deus!
37 Ne wey merineg dut te deruwa ne edumdumaan din ke lalag ni Juan ne midtundug dan en ki Hisus.
37 Quando os dois discípulos de João ouviram isso, saíram seguindo Jesus.
38 Ne midteren si Hisus ne midlilingey ne nekita rin ke deruwa ne etew ne edtundug kandin ne mid-insà te, “Meambe ke edtundug kew kedì?”
38 Então Jesus olhou para trás, viu que eles o seguiam e perguntou: Eles perguntaram: — Rabi, onde é que o senhor mora? (“Rabi” quer dizer “mestre”.)
39 Ne midtavak si Hisus te, “Duma kew en kedì su apey niyu egkekita.”
39 — Venham ver! — disse Jesus. Então eles foram, viram onde Jesus estava morando e ficaram com ele o resto daquele dia. Isso aconteceu mais ou menos às quatro horas da tarde.
40 Ne senge etew kayi te deruwa se nekerineg te nekahi ni Juan ne miduma ki Hisus ne mid-ingaranan ki Andres, su teleari ran ki Simon Pedro.
40 André, irmão de Simão Pedro, era um dos dois homens que tinham ouvido João falar a respeito de Jesus e por isso o haviam seguido.
41 Arà dà ne mid-awà en sikandin se ebpemengà ki Simon ke suled din. Nekita rin dà ne migkahi te, “Netuen dey en ke ed-ingaranan te Mesiyas.” (Seveka ne ngaran ini ni Hisu Kristu, ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen din.)
41 A primeira coisa que André fez foi procurar o seu irmão Simão e dizer a ele: — Achamos o
42 Ne mibperuma din en si Simon diyà te ki Hisus. Nekeuma ran dà ne midtengtengan en ni Hisus si Simun ne migkahi en te, “Sikuna si Simon, ke anak ni Juan, ugaid ne edsembian ku ke ngaran nu ki Sipas.” (Ayan se ngaran ne Sipas ne neked-iring ded te Pedro su ke meana rin ne “Batu”.)
42 Então André levou o seu irmão a Jesus. Jesus olhou para Simão e disse:
43 Ne ke neketundug ne hewii ne nepegitung ni Hisus ne ebpendiyà te pruvinsiya ne Geliliya. Ketà ne nevalak din si Felipe ne migkehiyan din en te, “Duma ka kedì.”
43 No dia seguinte, Jesus resolveu ir para a região da Galileia. Antes de ir, foi procurar Filipe e disse:
44 Si Felipe ne etew ne riyà ebpuun te inged ne Bitsaida, ke inged en ni Andres wey si Pedro.
44 Filipe era de Betsaida, de onde eram também André e Pedro.
45 Ketà ne mibeyaan ni Felipe si Natanael ne migkehiyan din en te, “Nekita rey en ke etew ne ingkesurat ni Moises diyà te riberù te menge penduan te Eleteala, wey ingkesurat ded dema dut te menge etew ne mibpelembas te Lalag te Eleteala rengan. Si Hisus ke ngaran din, ke anak ni Husi ne riyà ebpuun te Neserit.”
45 Filipe foi procurar Natanael e disse: — Achamos aquele a respeito de quem Moisés escreveu no
46 Ne rutun ne migkahi en si Natanael te, “Maa, ruen bes etew ne riyà ebpuun te Neserit ne ruen egkegaga rin?”
46 Natanael perguntou: — E será que pode sair alguma coisa boa de Nazaré? — Venha ver! — respondeu Filipe.
47 Guna su nekita ni Hisus si Natanael se ebpelingguma kayi te kandin ne migkahi te, “Ayan be ke tidtu ne inenakan ni Israyil su warà edtelevan din.”
47 Quando Jesus viu Natanael chegando, disse a respeito dele:
48 Mid-insà si Natanael te, “Meambe ke egkekilala a nikuna?”
48 Então Natanael perguntou a Jesus: — De onde o senhor me conhece? Jesus respondeu:
49 “Meyterù,” ke si Natanael, “sikuna ves iya ke Anak te Eleteala! Sikuna en iya ke Edatù keytew ne menge kevuwaran ni Israyil!”
49 Então Natanael exclamou: — Mestre, o senhor é o Filho de Deus! O senhor é o Rei de Israel!
50 Migkehiyan ni Hisus si Natanael te, “Maa iyan nu rè bes kebperetiyaya kediey, Natanael, se nekahi ku te nekita ku sikuna se riyà te medmeriyù ne levut te kayu ne igira? Ugaid ne muna pà se kebpekeperetiyaya nu ke egkekita nu en ke mekegeyip ne ed-ul-ulaan ku.”
50 Jesus respondeu:
51 Ne migkahi en si Hisus kandan te, “Benar ini se egkehiyen ku keniyu te egkekita niyu ke lesang te langit ne egkevukaan, ne ke suluhuen te Eleteala ne egkekita niyu se mekepemenayik ne mekepemenaug se ebpengkayi te ke Impeanak te Menusiyà.”
51 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: vocês verão o céu aberto e os anjos de Deus subindo e descendo sobre o
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.