Atos 24
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Guna su nekedlelima ne hewii ne mibpendiyà te inged ne Sisariya si Ananias arà se Mepurù ne Terebpelengesa, ne edumaan din ke menge pekilukesen wey senge etew ne ebugadu ne ed-ingaranan ki Tertulu. Ne mid-etuvang dan ki Gubinedur Felix su ruen id-isuhat dan mekeatag ki Pablo.
1 Cinco dias depois o Grande Sacerdote Ananias foi até Cesareia com alguns líderes do povo e com um advogado chamado Tértulo. Eles se apresentaram ao governador Félix para fazer acusações contra Paulo.
2 Ne guna su impetawag en si Pablo, ne mid-itindeg arà se ebugadu ne si Tertulu ne impesabut din dut te gubinedur ke menge id-isuhat dan mekeatag ki Pablo. “Egkeedatan ne Gubinedur Felix,” ke se ebugadu, “su atag dut te ketau nu te kegkamal nu kenami ne neuhet en ne merinew se ked-ubpà dey wey merakel ne menge keupianan ne neveelan kayi te kenami.
2 Depois que Paulo foi chamado, Tértulo começou a acusação, dizendo: — Excelentíssimo Senhor Governador, o seu governo nos tem trazido um longo tempo de paz, e graças à sua sábia administração muitas reformas necessárias estão sendo feitas para o bem deste povo.
3 Tembù be lelayun key ebpeselamat te piya endei su atag dut te ed-ul-ulaan nu.
3 Somos muito agradecidos por tudo aquilo que temos recebido em todas as ocasiões e em todos os lugares.
4 Ne kenà ku igkesuat te egkevangen ka kayi te egkehiyen ku, ugaid ne ebuyuen ku keykew te pemineha nu pà ini se ibpesabut ku kenikew.
4 Mas não quero tomar muito do seu tempo e por isso peço que tenha a bondade de nos escutar apenas um pouco mais.
5 Iyan dey kebpengkayi ne ebpesebutan dey kenikew te ini se etew ne si Pablo ne mesamuk sikandin su ini se menge baal din se puunan te kegkehuvut dut te menge Hudiyanen te piya endei ebpesinaru sikandin. Su sikandin ke unutan dut te menge etew ne ed-ingaranan te Neserinu su si Hisus ke mibperetiyaya ran ne riyà ebpuun te inged ne Nesarit.
5 Nós achamos, de fato, que este homem é uma peste. Ele provoca desordens entre os judeus do mundo inteiro e é também o líder do partido dos nazarenos.
6 Ne kenà dutun dà taman su edredsikan din perem ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala rey, tembù be midsigkem dey sikandin. Ne egkukumen dey perem sikandin kayi te pengitavan te penduan dey.
6 Além disso tentou profanar o Templo, e então nós o prendemos. Nós íamos julgá-lo de acordo com a nossa Lei ,
7 Ugaid ne nekeuma ke mepurù te menge sundaru ne si Lisyas ne mid-ahew rin kenami su apey kenà dey egkekukum.
7 mas o comandante Lísias veio e o tirou de nós à força.
8 Ne impeewit din kayi te keykew ne migkehiyan key rin te sikami se mid-isuhat ki Pablo ne kayi key ibpeetuvang te kenikew. Su embiya edsumeriyaan nu ini se etew, ne egketuenan nu ke benar ini se in-isuhat dey kandin.”
8 Aí o próprio Lísias mandou que os acusadores viessem até aqui e fizessem a acusação diante do senhor. Se o senhor fizer perguntas a este homem, ele mesmo confirmará todas as acusações que estamos fazendo contra ele.
9 Ne ketà ne mid-ayun arà se menge ruma rin ne menge Hudiyanen se egkahi te benar arà se langun ne migkahi rin.
9 Então os judeus concordaram, dizendo que tudo era verdade.
10 Ne mid-uyawan dut te gubinedur si Pablo su apey egkahi sikandin. Ne migkahi si Pablo te, “Netuenan ku ne meupiya se kegkamal nu su neuhet en se kegkamal nu kayi te inged ini, tembù be kenà a egkesanggel ne edtavak dut te in-isuhat dan kediey.
10 O Governador fez sinal para que Paulo falasse. Então ele disse: — Eu sei que há muitos anos o senhor é juiz do povo judeu e por isso eu me sinto à vontade para fazer a minha defesa na sua presença.
11 Ne embiya egkiyug ka ne ed-insà kedì mekeatag kayi se id-isuhat dan kediey ne egkepakey. Su ruen merakel ne ebpekepenudtul te nekedsepulù en wey deruwa ne hewii ne mibpendiyan a te Hirusalim su ebpengarap a te Eleteala.
11 Como o senhor mesmo pode comprovar, faz apenas doze dias que fui a Jerusalém para adorar a Deus.
12 Ne warà ma mekita te menge Hudiyanen ne ebpekidlewanà a te misan engkey en ne etew diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Ne warà dema mekita ne ebaal a te egkehuvut diyà te menge valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan etawa piya endei ketà te lusud te inged ne Hirusalim.
12 Os judeus não me viram discutindo com ninguém nos pátios do Templo, nem agitando o povo nas suas sinagogas ou em qualquer outro lugar da cidade.
13 Tembù be ini se in-isuhat dan kediey ne kenà benar su warà tuus ne igkepekita ran.
13 E eles não podem provar nenhuma das acusações que agora estão fazendo contra mim.
14 Ugaid ne kenà ku igkesanggel te egkahi keniyu ne ed-erapen ku ke Eleteala ne mibpengerap dut te menge keep-epuan dey. Ne iyan dalan te kebpengarap ku ne edtuntul a te pengitavan te penurù ni Hisus, ugaid ne egkehiyen dan te kenà benar ne kebpengarap. Ne edtuntul a rema dut te langun ne penduan ni Moises wey ke impesurat dut te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan.
14 Porém uma coisa confesso ao senhor: eu sigo o Caminho que os judeus dizem ser falso; mas é desse modo que sirvo ao Deus dos nossos antepassados. Creio em tudo o que está escrito na Lei de Moisés e nos livros dos Profetas .
15 Su langun dey abpeg kayi se mid-isuhat kediey, ne iyan dey ebpenerengen ke migkahi te Eleteala ne kebanew rin te langun ne menge minatey meupiya se meraat se ulaula ran.
15 Eu e os meus acusadores temos esta mesma esperança em Deus: todos vão ressuscitar, tanto os bons como os maus.
16 Tembù be ebpegelep a te ed-ulaula te meupiya su wey warà igkesewayi kediey te Eleteala wey misan engkey en ne etew.
16 Por isso faço tudo para sempre ter a consciência limpa diante de Deus e das pessoas.
17 “Guna su ebirangan en te rahun se kineawà ku diyà te Hirusalim ne mibpendiyan a su id-ated ku se kureta ne idtavang te menge ruma ku ne Hudiyanen ne ayuayu. Ne mibpendiyan a su apey ruen ibpelengesa ku ne ibehey te Eleteala.
17 E Paulo continuou: — Depois de ter ficado fora de Jerusalém durante alguns anos, voltei para lá a fim de levar algum dinheiro para o meu próprio povo e para oferecer
18 Ne gewii te ed-ul-ulaan ku ini ne nekita a ran diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala te nepasad ku en ini se kedtumana te edtenuran ne betasan dey te menge Hudiyanen mekeatag te kedlùlù. Ne kenà merakel ne menge etew se ruma ku ne warà dema equvut.
18 Quando estava fazendo isso, depois de eu ter acabado a cerimônia de purificação , alguns judeus me encontraram na área do Templo . Não havia muita gente comigo nem desordem.
19 Ugaid ne ruen menge Hudiyanen ketà ne riyà ebpuun te Asiya ne midsigkem kedì. Iyan dait ne sikandan se ed-etuvang keykew embiya ruen id-isuhat dan mekeatag kediey.
19 Porém alguns judeus da província da Ásia estavam lá. São eles que devem se apresentar diante do senhor e fazer as acusações, se é que têm alguma coisa contra mim.
20 Embiya warà, ne pelelaha nu ini se menge etew kayi ne mid-isuhat kedì te kehiya ran keykew ke engkey se salà ku te impeetuvang a ran kayi te menge Perekukum.
20 Ou então que estes homens que estão aqui digam se, quando eu estive diante do Conselho Superior , eles me acharam culpado de qualquer crime.
21 Su warà netuenan dan liyu te migkahi ku gewii te mibpenginsaan a dut te menge Perekukum su ke siaken te, ‘Impeetuvang a niyu su atag dut te peretiyaya ku ne ebenawen te Eleteala ke menge minatey keuremà.’ ”
21 Quando estava de pé diante deles, eu apenas disse em voz alta: “Hoje estou sendo julgado por vocês porque creio que os mortos vão ressuscitar.”
22 Nekahi rà ni Pablo arà ne ketà dà taman se kebpenginsà dut te gubinedur su netuenan din neraan mekeatag dut te menge etew ne eduma te penurù ni Hisus. “Ne wey ku en ed-imesara ke kukuman nu,” ke sikandin, “ke embiya ebpekeuma en ke mepurù te menge sundaru ne si Lisiyas.”
22 Então Félix, que estava bem-informado a respeito do Caminho, deixou a questão para depois, dizendo a eles: — Quando o comandante Lísias chegar, eu resolverei o caso de vocês.
23 Ne migkehiyan din arà se senge etew ne sereyintu te ebpeventayan si Pablo, ugaid ne ruen idtuhut kandin. Ne egkepakey rema ne ke menge egkekilala rin ne ebpenumbaley su ebehey te kurang din.
23 Ele mandou que o oficial pusesse um guarda para tomar conta de Paulo e ordenou que lhe dessem alguma liberdade e licença para receber ajuda dos amigos.
24 Guna su nekebpipira en ne hewii ne nekeuma si Felix ki Drusila ke esawa rin ne Hudiyanen. Ne impetawag din si Pablo ne mibpemineg dan dut te kebpesabut ni Pablo mekeatag te kebperetiyaya rin ki Hisu Kristu.
24 Alguns dias mais tarde Félix veio com Drusila, a sua esposa, que era judia. Mandou chamar Paulo e o ouviu falar a respeito da fé em Cristo Jesus.
25 Ne ketà te kebpesabut ni Pablo mekeatag te metidtu ne ulaula, wey kedtigker te hinawa rin, wey ke hewii ne ebpekeuma ne kedtimbanga te Eleteala dut te menge etew, ne neandek si Felix ne migkahi te, “Kayi pà taman su ibpetawag ku rà sikew ke embiya ruen en lakey ku.”
25 Mas, quando Paulo começou a falar sobre uma vida correta, o domínio próprio e o Dia do Juízo Final, Félix ficou com medo e disse: — Agora pode ir. Quando eu puder, chamarei você de novo.
26 Ugaid ne edtahad si Felix ke ebehayan ni Pablo te idselipsip din ne kureta, tembù layun din ibpetawag su apey ran ebpekebitiyara.
26 Além disso Félix esperava que Paulo lhe desse algum dinheiro. Por isso o chamava muitas vezes e conversava com ele.
27 Ne nekederuwa ne rahun ne si Pursyu Pistu se nekesambì ki Felix ne gubinedur. Si Felix, ne warà din pelihewanga si Pablo su apey igkesuat sikandin dut te menge Hudiyanen.
27 Dois anos depois Pórcio Festo ficou no lugar de Félix como governador. Félix queria agradar os judeus; por isso, ao sair, deixou Paulo na prisão.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.