Atos 16
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Ne nekeuma ensi Pablo diyà te inged ne Dirbi wey riyà te inged ne Listra. Ketà ne ruen ed-ubpà ne senge etew ne ed-ingaranan ki Timoteo ne mibperetiyaya ki Hisus. Ini se iney rin ne Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ugaid ne ke amey rin se Gerisiyanen.
1 Paulo foi primeiro a Derbe e depois a Listra, onde havia um jovem discípulo chamado Timóteo. A mãe dele era uma judia convertida, e o pai era grego.
2 Ne langun ne menge mibperetiyaya diyà te inged ne Dirbi wey Ikunya ne meupiya se lalag dan mekeatag ki Timoteo.
2 Os irmãos em Listra e em Icônio o tinham em alta consideração,
3 Kiyug ni Pablo ne ebpekeruma kandin si Timoteo, tembù be mid-etusan din sikandin. Iyan din ked-etusi kandin su apey edtelimaa sikandin dut te menge Hudiyanen ketà te menge inged ne ebpevayaan dan su netuenan dut te langun ne menge Hudiyanen te Gerisiyanen ke amey ni Timoteo.
3 de modo que Paulo pediu que ele os acompanhasse em sua viagem. Em respeito aos judeus da região, providenciou que Timóteo fosse circuncidado antes de partirem, pois todos sabiam que o pai dele era grego.
4 Gewii te ked-ip-ipanew ran dut te menge inged ne impesabut dan dut te menge mibperetiyaya arà se suhù dut te menge kedserihan wey pekilukesen diyà te Hirusalim ne ingkahi kandan te edtumanen
4 Em toda cidade por onde passavam, instruíam os irmãos a seguirem as decisões tomadas pelos apóstolos e presbíteros em Jerusalém.
5 Ne nevag-et se kebperetiyaya dut te menge mibperetiyaya wey mid-iseg ke kerakel dan te uman gewii.
5 Assim, as igrejas eram fortalecidas na fé e cresciam em número a cada dia.
6 Ne riyà dan mibpevayà te menge inged ne Perigya wey Gelasiya su warà ituhut kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ibpesabut ke Lalag te Eleteala diyà te pruvinsiya ne Asiya.
6 Em seguida, Paulo e Silas viajaram pela região da Frígia e da Galácia, pois o Espírito Santo os impediu de pregar a palavra na província da Ásia.
7 Guna su nekeuma ran diyà te eletan te inged te Misiya ne edlaus dan perem diyà te pruvinsiya te Bitaniya, ugaid ne warà dan tuhuti dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne ebpuun diyà te ki Hisus.
7 Então, chegando à fronteira da Mísia, tentaram ir para o norte, em direção à Bitínia, mas o Espírito de Jesus não permitiu.
8 Ne ketà ne mid-apet dan diyà te Misiya ne mibpetiulug dan diyà te inged ne Teruwas.
8 Assim, seguiram viagem pela Mísia até o porto de Trôade.
9 Ketà te merukilem en ne ruen impekita te Eleteala ki Pablo ne etew ne riyà ebpuun te inged ne Mesidunya ne ebuyù kandin se egkahi te, “Laus kew kayi te Mesidunya su apey key niyu tevangi!”
9 Naquela noite, Paulo teve uma visão, na qual um homem da Macedônia em pé lhe suplicava: “Venha para a Macedônia e ajude-nos!”.
10 Nekita rà ini ni Pablo ne midteganes key en se edlaus diyà te inged ne Mesidunya su nesebutan dey te edsuhuen key te Eleteala te ibpesabut ke Meupiya ne Tudtul diyà te menge etew ketà.
10 Então decidimos partir de imediato para a Macedônia, concluindo que Deus nos havia chamado para anunciar ali as boas-novas.
11 Ne mid-untud key te kapal ne egenat te Teruwas ne ebpendiyà te punul te Semustrasiya, ne ke nekedtundug ne hewii ne midlaus key diyà te inged ne Niyepulis.
11 Embarcamos em Trôade e navegamos diretamente para a ilha de Samotrácia e, no dia seguinte, chegamos a Neápolis.
12 Nekeuma key ne mid-ipanew key en se ebpendiyà te dekelà ne inged ne Pilipus ne ed-una ne inged te lusud te Mesidunya, ne rutun te inged ne Pilipus ne merakel se menge etew ne Rumanu ne sumeseuyan. Ne ketà key med-ubpà taman te pipira ne hewii.
12 Dali, alcançamos Filipos, cidade importante dessa região da Macedônia e colônia romana, e ali permanecemos vários dias.
13 Guna su Hewii te Id-imeley ne midlihawang key ketà te inged ne mibpendiyà key te beyvey te wayig su nepegitung dey te ruen egkevurunan te menge Hudiyanen te ebpengeningeni. Ketà ne mibpinuu key se ebpekidlalag te menge meritan ne nevurun dutun.
13 No sábado, saímos da cidade e fomos à margem do rio, onde esperávamos encontrar um lugar de oração. Sentamo-nos e começamos a conversar com algumas mulheres ali reunidas.
14 Ne seveka rutun te menge meritan ne ebpemineg te lalag dey ne ed-ingaranan ki Lydia ne riyà ebpuun te inged ne Tiyetira ne ebpemendehang te saput ne mehuridtem. Mibpengarap te Eleteala ini se meritan, tembù be imbehey rin te Kerenan ke hinawa rin te kedtelimà te ibpesabut ni Pablo.
14 Uma delas era uma mulher temente a Deus chamada Lídia, da cidade de Tiatira, comerciante de tecido de púrpura. Enquanto ela nos ouvia, o Senhor lhe abriu o coração, e ela aceitou aquilo que Paulo estava dizendo.
15 Ketà ne mibunyahan sikandin abpeg ke menge emurà din dutun te valey rin. Ne migkehiyan key rin te, “Embiya birang te itungan niyu ne benar se peretiyaya ku ki Hisus ne Kerenan ne diyà kew ubpà te baley ku.” Ne warà key rin ewai ne ketà ne mibpendiyà key en.
15 Foi batizada, junto com sua família, e pediu que nos hospedássemos em sua casa. “Se concordam que creio de fato no Senhor, venham ficar em minha casa”, disse ela, e insistiu até que aceitamos.
16 Senge hewii ketà te kebpendiyà dey te ebpengeningeniyan te menge Hudiyanen ne midsinuhung kenami arà se meritan ne uripen ne mibehayen te gaga te busew ne midsuuk kandin te kedtendek te egked-ulaula keuremà. Ne rekelà se kureta ne nepentiyari dut te tehiuripen kandin kayi te kebpenguris din.
16 Certo dia, enquanto íamos ao lugar de oração, veio ao nosso encontro uma escrava possuída por um espírito pelo qual ela predizia o futuro. Com suas adivinhações, ganhava muito dinheiro para seus senhores.
17 Ne midtundug kenami ki Pablo arà se meritan se ebpemensag te, “Ini ne menge etew ne sugsuhuen dut te Eleteala ne kenà egkerepengan! Ne ibpesabut dan keniyu ke ralan te ebpekeliyu kew rut te kedusa rin.”
17 Ela seguia Paulo e a nós, gritando: “Estes homens são servos do Deus Altíssimo e vieram anunciar como vocês podem ser salvos!”.
18 Arà se mid-ulaula rin lusud te merakel ne hewii ne netaman ketà ne neperè en si Pablo ne midlilingey rin ne migkehiyan din ke busew te, “Egenat te gehem te ngaran ni Hisu Kristu ne idsuhù ku keykew te awà ka keniyan te meritan.” Arà dà ne mid-ewaan en dut te busew ke meritan.
18 Isso continuou por vários dias, até que Paulo, indignado, se voltou e disse ao espírito dentro da jovem: “Eu ordeno em nome de Jesus Cristo que saia dela”. E, no mesmo instante, o espírito a deixou.
19 Guna su nesehipà dut te menge tehiuripen kandin se kenà dan en ebpekepentiyari te kureta ketà te helevek dut te meritan, ne midsigkem dan si Pablo ki Silas ne miguyud dan te ebpendiyà te menge perekukum te inged dan.
19 Quando os senhores da escrava viram que suas expectativas de lucro haviam sido frustradas, agarraram Paulo e Silas e os arrastaram à presença das autoridades, na praça do mercado.
20 Ketà ne mibpeetuvang din te menge perekukum ne Rumanu ne migkahi te, “Ini ne menge etew ne menge Hudiyanen ne edsamuksamuk kayi te inged ta.
20 “Estes judeus estão tumultuando a cidade!”, gritaram para os magistrados.
21 Su ebpenurù dan te menge betasan ne ebpekesurang dut te menge penduan ta. Ne sikitew ne menge Rumanu ne kenà egkepakey ne edumaan tew arà se betasan ne ibpenurù dan.”
21 “Eles ensinam costumes que nós, romanos, não podemos seguir, pois contrariam nossas leis!”
22 Ne ke merakel ne menge etew ne nevurun ketà ne mid-amung te ebpekesakit kandan. Ne ketà ne mibpemindas dut te perekukum ke belegkas ni Pablo ki Silas ne mibpebedasan dan.
22 Logo, uma multidão revoltada se juntou contra Paulo e Silas, e os magistrados ordenaram que os dois fossem despidos e açoitados com varas.
23 Guna su neipus dan te ebpemadas te mevaher, ne mibilanggù dan en. Ne ini se ebantey te bilengguan ne migkehiyan dan te ebpepintuan te mevaher.
23 Depois de serem severamente açoitados, foram lançados na prisão. O carcereiro recebeu ordens para não os deixar escapar,
24 Nerineg ini dut te ebantey, ne diyà din in-awuk sikandan te sungkù ne nekepeluuk te bilengguan ne mibpatung din ke menge paa ran te mevaher ne kayu.
24 por isso os colocou no cárcere interno, prendendo-lhes os pés no tronco.
25 Guna su mehaan en edluuk se kerukileman ne mibpengeningeni en si Pablo ki Silas wey migkanta ran se edeyù te Eleteala, ne mibpemineg kandan ke menge ruma ran ne bilanggù.
25 Por volta da meia-noite, Paulo e Silas oravam e cantavam hinos a Deus, e os outros presos ouviam.
26 Ne ketà midtekew midlinug te mevaher ne piya ke mibpeunsaran dut te bilengguan ne newaleng. Ne seguguneey ne nevukaan langun ne menge humawan, ne nengeluung ke menge sengkalì dut te menge bilanggù.
26 De repente, houve um forte terremoto, e até os alicerces da prisão foram sacudidos. No mesmo instante, todas as portas se abriram e as correntes de todos os presos se soltaram.
27 Nekehimerat ke ebantey te bilengguan ne nekita rin ne nevukaan en ke menge gumawan dut te bilengguan, ne mid-ulavut din ke sundang din su ed-imatey perem te lawa rin su kunaan din ke mibpemelahuy en ke menge bilanggù.
27 Quando o carcereiro acordou, viu as portas da prisão escancaradas. Imaginando que os prisioneiros haviam escapado, puxou a espada para se matar.
28 Ugaid ne mibensag si Pablo te, “Kenà ka ed-usuk te lawa nu! Su langun dey ne ini red!”
28 Paulo, porém, gritou: “Não se mate! Estamos todos aqui!”.
29 Ini se ebantey, ne mibpengumew te ebpeewit te sulù. Ne ketà ne migaangaan midlusud kayi te menge bilanggù ne mibpenimbuel diyà te sineruwan ni Pablo ki Silas se migkerker te andek din.
29 O carcereiro mandou que trouxessem luz e correu até o cárcere, onde se prostrou, tremendo de medo, diante de Paulo e Silas.
30 Ne impelihawang din sikandan se egkahi te, “Mama, engkey se ed-ul-ulaan ku su apey a ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala?”
30 Então ele os levou para fora e perguntou: “Senhores, que devo fazer para ser salvo?”.
31 Ne migkahi ensi Pablo te, “Peretiyaya ka te Kerenan tew ne si Hisus ne ebpekeliyu ka te kedusa te Eleteala abpeg ke menge emurà nu diyà te baley nu.”
31 Eles responderam: “Creia no Senhor Jesus, e você e sua família serão salvos”.
32 Ketà ne sikandin wey ke emurà din diyà te baley rin ne impesabut kandan eni Pablo ke Lalag te Eleteala.
32 Então pregaram a palavra do Senhor a ele e a toda a sua família.
33 Ne rutun te metaneb pà ne kerukileman ne migkuwa rut te ebantey si Pablo ki Silas ne mid-enuan din ke menge palì dan. Ne ketà ne mibunyahan en ini se ebantey abpeg ke sikandan ne telteleanak.
33 Mesmo sendo tarde da noite, o carcereiro cuidou deles e lavou suas feridas. Em seguida, ele e todos os seus foram batizados.
34 Ne rutun ne miduma rin en si Pablo ki Silas diyà te baley rin wey pinekaan din. Ne sikandan se telteleanak ne nehalew nevenar su mibperetiyaya ran en te Eleteala.
34 Depois, levou-os para sua casa e lhes serviu uma refeição, e ele e toda a sua família se alegraram porque creram em Deus.
35 Guna su meselem en ne duen midsuhù te menge egkeunuten ne Rumanu ke menge mepurù te pulis se egkahi te, “Ibpelihawang nu en ayan se menge etew.”
35 Na manhã seguinte, os magistrados mandaram os guardas ordenarem ao carcereiro: “Solte estes homens!”.
36 Ne ketà ne mibpenudtul ini dut te ebantey diyà te ki Pablo se egkahi te, “Insuhù te menge egkeunuten ne Rumanu ne ibpelihawang kew en ki Silas. Ebpekeawà kew en ne up-upiya kew rà!”
36 Então o carcereiro mandou dizer a Paulo: “Os magistrados disseram que você e Silas estão livres. Vão em paz”.
37 Ugaid ne migkehiyan ni Pablo ke menge mepurù te pulis dut te egkeunutan te, “Mibpebedasan key ran diyà te etuvangan te merakel ne menge etew misan warà netuen dan ne idwagib kenami ne sikami ne sakup ded dema te inged ne Ruma. Ini ne mibilanggù key. Na guntaani ne id-eles te kebpeawà kenami. Kenà egkepakey!” ke si Pablo. “Su iyan iya se mebpengkayi ke egkeunutan ne Rumanu ne iyan ebpelihawang kenami.”
37 Paulo, no entanto, respondeu: “Eles nos açoitaram publicamente sem julgamento e nos colocaram na prisão, e nós somos cidadãos romanos. Agora querem que vamos embora às escondidas? De maneira nenhuma! Que venham eles mesmos e nos soltem”.
38 Ne mibpenudtul ini dut te menge mepurù te pulis diyà te egkeunuten ne Rumanu. Ne guna su netuenan dan te si Pablo ki Silas ne sakup ded dema te inged ne Ruma ne neandek dan.
38 Os guardas relataram isso aos magistrados, que ficaram assustados por saber que Paulo e Silas eram cidadãos romanos.
39 Tembù be mibpendiyà dan ne mibuyù dan te ebpeseharen eni Pablo. Ketà ne miduma ran su ibpelihawang dan te bilengguan wey mibuyù dan te med-awà dan ketà te inged.
39 Foram até a prisão e lhes pediram desculpas. Então os trouxeram para fora e suplicaram que deixassem a cidade.
40 Ne midlihawang si Pablo ki Silas ne mibpendiyà dan te baley ni Lydia, ne mibag-et dan ke kebperetiyaya rut te menge mibperetiyaya ki Hisus ne neuma ran ketà, arà pà ne migenat dan en.
40 Quando Paulo e Silas saíram da prisão, voltaram à casa de Lídia. Ali se encontraram com os irmãos e os encorajaram mais uma vez. Depois, partiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.