Atos 16
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARIB
1 Ne nekeuma ensi Pablo diyà te inged ne Dirbi wey riyà te inged ne Listra. Ketà ne ruen ed-ubpà ne senge etew ne ed-ingaranan ki Timoteo ne mibperetiyaya ki Hisus. Ini se iney rin ne Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus, ugaid ne ke amey rin se Gerisiyanen.
1 Chegou também a Derbe e Listra. E eis que estava ali certo discípulo por nome Timóteo, filho de uma judia crente, mas de pai grego;
2 Ne langun ne menge mibperetiyaya diyà te inged ne Dirbi wey Ikunya ne meupiya se lalag dan mekeatag ki Timoteo.
2 do qual davam bom testemunho os irmãos em Listra e Icônio.
3 Kiyug ni Pablo ne ebpekeruma kandin si Timoteo, tembù be mid-etusan din sikandin. Iyan din ked-etusi kandin su apey edtelimaa sikandin dut te menge Hudiyanen ketà te menge inged ne ebpevayaan dan su netuenan dut te langun ne menge Hudiyanen te Gerisiyanen ke amey ni Timoteo.
3 Paulo quis que este fosse com ele e, tomando-o, o circuncidou por causa dos judeus que estavam naqueles lugares; porque todos sabiam que seu pai era grego.
4 Gewii te ked-ip-ipanew ran dut te menge inged ne impesabut dan dut te menge mibperetiyaya arà se suhù dut te menge kedserihan wey pekilukesen diyà te Hirusalim ne ingkahi kandan te edtumanen
4 Quando iam passando pelas cidades, entregavam aos irmãos, para serem observadas, as decisões que haviam sido tomadas pelos apóstolos e anciãos em Jerusalém.
5 Ne nevag-et se kebperetiyaya dut te menge mibperetiyaya wey mid-iseg ke kerakel dan te uman gewii.
5 Assim as igrejas eram confirmadas na fé, e dia a dia cresciam em número.
6 Ne riyà dan mibpevayà te menge inged ne Perigya wey Gelasiya su warà ituhut kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te ibpesabut ke Lalag te Eleteala diyà te pruvinsiya ne Asiya.
6 Atravessaram a região frígio-gálata, tendo sido impedidos pelo Espírito Santo de anunciar a palavra na Ásia;
7 Guna su nekeuma ran diyà te eletan te inged te Misiya ne edlaus dan perem diyà te pruvinsiya te Bitaniya, ugaid ne warà dan tuhuti dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne ebpuun diyà te ki Hisus.
7 e tendo chegado diante da Mísia, tentavam ir para Bitínia, mas o Espírito de Jesus não lho permitiu.
8 Ne ketà ne mid-apet dan diyà te Misiya ne mibpetiulug dan diyà te inged ne Teruwas.
8 Então, passando pela Mísia, desceram a Trôade.
9 Ketà te merukilem en ne ruen impekita te Eleteala ki Pablo ne etew ne riyà ebpuun te inged ne Mesidunya ne ebuyù kandin se egkahi te, “Laus kew kayi te Mesidunya su apey key niyu tevangi!”
9 De noite apareceu a Paulo esta visão: estava ali em pé um homem da Macedônia, que lhe rogava: Passa à Macedônia e ajuda-nos.
10 Nekita rà ini ni Pablo ne midteganes key en se edlaus diyà te inged ne Mesidunya su nesebutan dey te edsuhuen key te Eleteala te ibpesabut ke Meupiya ne Tudtul diyà te menge etew ketà.
10 E quando ele teve esta visão, procurávamos logo partir para a Macedônia, concluindo que Deus nos havia chamado para lhes anunciarmos o evangelho.
11 Ne mid-untud key te kapal ne egenat te Teruwas ne ebpendiyà te punul te Semustrasiya, ne ke nekedtundug ne hewii ne midlaus key diyà te inged ne Niyepulis.
11 Navegando, pois, de Trôade, fomos em direitura a Samotrácia, e no dia seguinte a Neápolis;
12 Nekeuma key ne mid-ipanew key en se ebpendiyà te dekelà ne inged ne Pilipus ne ed-una ne inged te lusud te Mesidunya, ne rutun te inged ne Pilipus ne merakel se menge etew ne Rumanu ne sumeseuyan. Ne ketà key med-ubpà taman te pipira ne hewii.
12 e dali para Filipos, que é a primeira cidade desse distrito da Macedônia, e colônia romana; e estivemos alguns dias nessa cidade.
13 Guna su Hewii te Id-imeley ne midlihawang key ketà te inged ne mibpendiyà key te beyvey te wayig su nepegitung dey te ruen egkevurunan te menge Hudiyanen te ebpengeningeni. Ketà ne mibpinuu key se ebpekidlalag te menge meritan ne nevurun dutun.
13 No sábado saímos portas afora para a beira do rio, onde julgávamos haver um lugar de oração e, sentados, falávamos às mulheres ali reunidas.
14 Ne seveka rutun te menge meritan ne ebpemineg te lalag dey ne ed-ingaranan ki Lydia ne riyà ebpuun te inged ne Tiyetira ne ebpemendehang te saput ne mehuridtem. Mibpengarap te Eleteala ini se meritan, tembù be imbehey rin te Kerenan ke hinawa rin te kedtelimà te ibpesabut ni Pablo.
14 E certa mulher chamada Lídia, vendedora de púrpura, da cidade de Tiatira, e que temia a Deus, nos escutava e o Senhor lhe abriu o coração para atender às coisas que Paulo dizia.
15 Ketà ne mibunyahan sikandin abpeg ke menge emurà din dutun te valey rin. Ne migkehiyan key rin te, “Embiya birang te itungan niyu ne benar se peretiyaya ku ki Hisus ne Kerenan ne diyà kew ubpà te baley ku.” Ne warà key rin ewai ne ketà ne mibpendiyà key en.
15 Depois que foi batizada, ela e a sua casa, rogou-nos, dizendo: Se haveis julgado que eu sou fiel ao Senhor, entrai em minha casa, e ficai ali. E nos constrangeu a isso.
16 Senge hewii ketà te kebpendiyà dey te ebpengeningeniyan te menge Hudiyanen ne midsinuhung kenami arà se meritan ne uripen ne mibehayen te gaga te busew ne midsuuk kandin te kedtendek te egked-ulaula keuremà. Ne rekelà se kureta ne nepentiyari dut te tehiuripen kandin kayi te kebpenguris din.
16 Ora, aconteceu que quando íamos ao lugar de oração, nos veio ao encontro uma jovem que tinha um espírito adivinhador, e que, adivinhando, dava grande lucro a seus senhores.
17 Ne midtundug kenami ki Pablo arà se meritan se ebpemensag te, “Ini ne menge etew ne sugsuhuen dut te Eleteala ne kenà egkerepengan! Ne ibpesabut dan keniyu ke ralan te ebpekeliyu kew rut te kedusa rin.”
17 Ela, seguindo a Paulo e a nós, clamava, dizendo: São servos do Deus Altíssimo estes homens que vos anunciam um caminho de salvação.
18 Arà se mid-ulaula rin lusud te merakel ne hewii ne netaman ketà ne neperè en si Pablo ne midlilingey rin ne migkehiyan din ke busew te, “Egenat te gehem te ngaran ni Hisu Kristu ne idsuhù ku keykew te awà ka keniyan te meritan.” Arà dà ne mid-ewaan en dut te busew ke meritan.
18 E fazia isto por muitos dias. Mas Paulo, perturbado, voltou-se e disse ao espírito: Eu te ordeno em nome de Jesus Cristo que saias dela. E na mesma hora saiu.
19 Guna su nesehipà dut te menge tehiuripen kandin se kenà dan en ebpekepentiyari te kureta ketà te helevek dut te meritan, ne midsigkem dan si Pablo ki Silas ne miguyud dan te ebpendiyà te menge perekukum te inged dan.
19 Ora, vendo seus senhores que a esperança do seu lucro havia desaparecido, prenderam a Paulo e Silas, e os arrastaram para uma praça à presença dos magistrados.
20 Ketà ne mibpeetuvang din te menge perekukum ne Rumanu ne migkahi te, “Ini ne menge etew ne menge Hudiyanen ne edsamuksamuk kayi te inged ta.
20 E, apresentando-os aos magistrados, disseram: Estes homens, sendo judeus, estão perturbando muito a nossa cidade,
21 Su ebpenurù dan te menge betasan ne ebpekesurang dut te menge penduan ta. Ne sikitew ne menge Rumanu ne kenà egkepakey ne edumaan tew arà se betasan ne ibpenurù dan.”
21 e pregam costumes que não nos é lícito receber nem praticar, sendo nós romanos.
22 Ne ke merakel ne menge etew ne nevurun ketà ne mid-amung te ebpekesakit kandan. Ne ketà ne mibpemindas dut te perekukum ke belegkas ni Pablo ki Silas ne mibpebedasan dan.
22 A multidão levantou-se à uma contra eles, e os magistrados, rasgando-lhes os vestidos, mandaram açoitá-los com varas.
23 Guna su neipus dan te ebpemadas te mevaher, ne mibilanggù dan en. Ne ini se ebantey te bilengguan ne migkehiyan dan te ebpepintuan te mevaher.
23 E, havendo-lhes dado muitos açoites, os lançaram na prisão, mandando ao carcereiro que os guardasse com segurança.
24 Nerineg ini dut te ebantey, ne diyà din in-awuk sikandan te sungkù ne nekepeluuk te bilengguan ne mibpatung din ke menge paa ran te mevaher ne kayu.
24 Ele, tendo recebido tal ordem, os lançou na prisão interior e lhes segurou os pés no tronco.
25 Guna su mehaan en edluuk se kerukileman ne mibpengeningeni en si Pablo ki Silas wey migkanta ran se edeyù te Eleteala, ne mibpemineg kandan ke menge ruma ran ne bilanggù.
25 Pela meia-noite Paulo e Silas oravam e cantavam hinos a Deus, enquanto os presos os escutavam.
26 Ne ketà midtekew midlinug te mevaher ne piya ke mibpeunsaran dut te bilengguan ne newaleng. Ne seguguneey ne nevukaan langun ne menge humawan, ne nengeluung ke menge sengkalì dut te menge bilanggù.
26 De repente houve um tão grande terremoto que foram abalados os alicerces do cárcere, e logo se abriram todas as portas e foram soltos os grilhões de todos.
27 Nekehimerat ke ebantey te bilengguan ne nekita rin ne nevukaan en ke menge gumawan dut te bilengguan, ne mid-ulavut din ke sundang din su ed-imatey perem te lawa rin su kunaan din ke mibpemelahuy en ke menge bilanggù.
27 Ora, o carcereiro, tendo acordado e vendo abertas as portas da prisão, tirou a espada e ia suicidar-se, supondo que os presos tivessem fugido.
28 Ugaid ne mibensag si Pablo te, “Kenà ka ed-usuk te lawa nu! Su langun dey ne ini red!”
28 Mas Paulo bradou em alta voz, dizendo: Não te faças nenhum mal, porque todos aqui estamos.
29 Ini se ebantey, ne mibpengumew te ebpeewit te sulù. Ne ketà ne migaangaan midlusud kayi te menge bilanggù ne mibpenimbuel diyà te sineruwan ni Pablo ki Silas se migkerker te andek din.
29 Tendo ele pedido luz, saltou dentro e, todo trêmulo, se prostrou ante Paulo e Silas
30 Ne impelihawang din sikandan se egkahi te, “Mama, engkey se ed-ul-ulaan ku su apey a ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala?”
30 e, tirando-os para fora, disse: Senhores, que me é necessário fazer para me salvar?
31 Ne migkahi ensi Pablo te, “Peretiyaya ka te Kerenan tew ne si Hisus ne ebpekeliyu ka te kedusa te Eleteala abpeg ke menge emurà nu diyà te baley nu.”
31 Responderam eles: Crê no Senhor Jesus e serás salvo, tu e tua casa.
32 Ketà ne sikandin wey ke emurà din diyà te baley rin ne impesabut kandan eni Pablo ke Lalag te Eleteala.
32 Então lhe pregaram a palavra de Deus, e a todos os que estavam em sua casa.
33 Ne rutun te metaneb pà ne kerukileman ne migkuwa rut te ebantey si Pablo ki Silas ne mid-enuan din ke menge palì dan. Ne ketà ne mibunyahan en ini se ebantey abpeg ke sikandan ne telteleanak.
33 Tomando-os ele consigo naquela mesma hora da noite, lavou-lhes as feridas; e logo foi batizado, ele e todos os seus.
34 Ne rutun ne miduma rin en si Pablo ki Silas diyà te baley rin wey pinekaan din. Ne sikandan se telteleanak ne nehalew nevenar su mibperetiyaya ran en te Eleteala.
34 Então os fez subir para sua casa, pôs-lhes a mesa e alegrou-se muito com toda a sua casa, por ter crido em Deus.
35 Guna su meselem en ne duen midsuhù te menge egkeunuten ne Rumanu ke menge mepurù te pulis se egkahi te, “Ibpelihawang nu en ayan se menge etew.”
35 Quando amanheceu, os magistrados mandaram quadrilheiros a dizer: Soltai aqueles homens.
36 Ne ketà ne mibpenudtul ini dut te ebantey diyà te ki Pablo se egkahi te, “Insuhù te menge egkeunuten ne Rumanu ne ibpelihawang kew en ki Silas. Ebpekeawà kew en ne up-upiya kew rà!”
36 E o carcereiro transmitiu a Paulo estas palavras, dizendo: Os magistrados mandaram que fosseis soltos; agora, pois, saí e ide em paz.
37 Ugaid ne migkehiyan ni Pablo ke menge mepurù te pulis dut te egkeunutan te, “Mibpebedasan key ran diyà te etuvangan te merakel ne menge etew misan warà netuen dan ne idwagib kenami ne sikami ne sakup ded dema te inged ne Ruma. Ini ne mibilanggù key. Na guntaani ne id-eles te kebpeawà kenami. Kenà egkepakey!” ke si Pablo. “Su iyan iya se mebpengkayi ke egkeunutan ne Rumanu ne iyan ebpelihawang kenami.”
37 Mas Paulo respondeu-lhes: Açoitaram-nos publicamente sem sermos condenados, sendo cidadãos romanos, e nos lançaram na prisão, e agora encobertamente nos lançam fora? De modo nenhum será assim; mas venham eles mesmos e nos tirem.
38 Ne mibpenudtul ini dut te menge mepurù te pulis diyà te egkeunuten ne Rumanu. Ne guna su netuenan dan te si Pablo ki Silas ne sakup ded dema te inged ne Ruma ne neandek dan.
38 E os quadrilheiros foram dizer aos magistrados estas palavras, e estes temeram quando ouviram que eles eram romanos;
39 Tembù be mibpendiyà dan ne mibuyù dan te ebpeseharen eni Pablo. Ketà ne miduma ran su ibpelihawang dan te bilengguan wey mibuyù dan te med-awà dan ketà te inged.
39 vieram, pediram-lhes desculpas e, tirando-os para fora, rogavam que se retirassem da cidade.
40 Ne midlihawang si Pablo ki Silas ne mibpendiyà dan te baley ni Lydia, ne mibag-et dan ke kebperetiyaya rut te menge mibperetiyaya ki Hisus ne neuma ran ketà, arà pà ne migenat dan en.
40 Então eles saíram da prisão, entraram em casa de Lídia, e, vendo os irmãos, os confortaram, e partiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.