Lucas 18
Danish New Testament from 1819 with original orthography (DANISH1819) vs NTLH
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Men han sagde dem og en Lignelse derom, at man bør altid bede, og ikke blive træt.
1 Jesus contou a seguinte parábola , mostrando aos discípulos que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Og han sagde: der var en Dommer i en Stad, som frygtede ikke Gud, og undsaae sig ikke for noget Menneske.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não
3 Men der var en Enke i den samme Stad, og hun kom til ham og sagde: skaf mig Ret over min Modstander.
3 Nessa cidade morava uma viúva que sempre o procurava para pedir justiça, dizendo: “Ajude-me e julgue o meu caso contra o meu adversário!”
4 Og han vilde længe ikke. Men derefter sagde han ved sig selv; alligevel jeg hverken frygter Gud, ei heller undseer mig for noget Menneske,
4 — Durante muito tempo o juiz não quis julgar o caso da viúva, mas afinal pensou assim: “É verdade que eu não temo a Deus e também não respeito ninguém.
5 dog, efterdi denne Enke gjør mig megen Besvær, vil jeg skaffe hende Ret, at hun ikke uden Ophør skal komme og plage mig.
5 Porém, como esta viúva continua me aborrecendo, vou dar a sentença a favor dela. Se eu não fizer isso, ela não vai parar de vir me amolar até acabar comigo.”
6 Men Herren sagde: hører, hvad den uretfærdige Dommer siger.
6 E o Senhor continuou:
7 Skulde da Gud ikke skaffe sine Udvalgte Ret, som raabe til ham Dag og Nat, enddog han er langmodig imod dem?
7 Será, então, que Deus não vai fazer justiça a favor do seu próprio povo, que grita por socorro dia e noite? Será que ele vai demorar para ajudá-lo?
8 Jeg siger Eder, at han skal snart skaffe dem Ret. Dog, naar Menneskens Søn kommer, mon han skal finde Troen paa Jorden?
8 Eu afirmo a vocês que ele julgará a favor do seu povo e fará isso bem depressa. Mas, quando o
9 Men han sagde og til Nogle, som stolede paa sig selv, at de vare retfærdige, og foragtede Andre, denne Lignelse:
9 Jesus também contou esta parábola para os que achavam que eram muito bons e desprezavam os outros:
10 der gik to Mennesker op til Templet at bede; den Ene var en Pharisæer, og den Anden en Tolder.
10 — Dois homens foram ao Templo para orar. Um era
11 Pharisæeren stod for sig selv, og bad saaledes: jeg takker dig, Gud, at jeg ikke er som andre Mennesker, Røvere, Uretfærdige, Hoerkarle eller og som denne Tolder.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho, assim: “Ó Deus, eu te agradeço porque não sou avarento, nem desonesto, nem imoral como as outras pessoas. Agradeço-te também porque não sou como este cobrador de impostos.
12 Jeg faster to Gange om Ugen, jeg giver Tiende af alt det, jeg eier.
12 Jejuo duas vezes por semana e te dou a décima parte de tudo o que ganho.”
13 Og Tolderen stod langt borte, og vilde end ikke opløfte Øinene til Himmelen, men slog sig for sit Bryst og sagde: Gud, vær mig Synder naadig!
13 — Mas o cobrador de impostos ficou de longe e nem levantava o rosto para o céu. Batia no peito e dizia: “Ó Deus, tem pena de mim, pois sou pecador!”
14 Jeg siger Eder: denne gik retfærdiggjort hjem til sit Huus fremfor den Anden; thi hvo sig selv ophøier, skal fornedres, men hvo sig selv fornedrer, skal ophøies.
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Men de bare og smaa Børn til ham, at han skulde røre ved dem; men der Disciplene saae det, truede de dem.
15 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos viram isso e repreenderam aquelas pessoas.
16 Men Jesus kaldte dem til sig og sagde: lader de smaa Børn komme til mig, og formener dem det ikke; thi Guds Rige hører saadanne til.
16 Então Jesus chamou as crianças para perto de si e disse:
17 Sandelig siger jeg Eder: hvo som ikke annammer Guds Rige som et Barn kommer ingenlunde derind.
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem não receber o Reino de Deus como uma criança nunca entrará nele.
18 Og en af de Øverste spurgte ham og sagde: gode Mester! hvad skal jeg gjøre, at jeg kan arve et evigt Liv?
18 Certo líder judeu perguntou a Jesus: — Bom Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
19 Men Jesus sagde til ham: hvi kalder du mig god? Ingen er god uden Een, det er Gud.
19 Jesus respondeu:
20 Du veed Budene: du skal ikke bedrive Hoer; du skal ikke slaae ihjel; du skal ikke stjæle; du skal ikke bære falsk Vidnesbyrd; ær din Fader og din Moder.
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério, não mate, não roube, não dê falso testemunho contra ninguém, respeite o seu pai e a sua mãe.”
21 Da sagde han: dette haver jeg holdet altsammen fra min Ungdom af.
21 O homem respondeu: — Desde criança eu tenho obedecido a todos esses mandamentos.
22 Men der Jesus det hørte, sagde han til ham: endnu fattes dig Eet: sælg alt det, du haver, og uddeel det til Fattige, saa skal du have et Liggendefæ i Himmelen; og kom, følg mig.
22 Quando Jesus ouviu isso, disse:
23 Men der han det hørte, blev han heel bedrøvet; thi han var saare rig.
23 Quando o homem ouviu isso, ficou muito triste, pois era riquíssimo.
24 Men der Jesus saae, at han var bleven heel bedrøvet, sagde han: hvor vanskelig skulle de, som have Rigdom, komme ind i Guds Rige;
24 Vendo a tristeza dele, Jesus disse:
25 thi det er lettere, at en Kameel gaaer igjennem et Naaleøie, end at en Rig kommer ind i Guds Rige.
25 É mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
26 Men de, som hørte det, sagde: hvo kan da blive salig?
26 Os que ouviram isso perguntaram: — Então, quem é que pode se salvar?
27 Men han sagde: hvad som er umuligt for Mennesker, det er muligt for Gud.
27 Jesus respondeu:
28 Men Peter sagde: see, vi have forladt Alting og fulgt dig.
28 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos a nossa família e seguimos o senhor.
29 Men hans sagde til dem: sandelig siger jeg Eder: der er Ingen, som haver forladt Huus eller Forældre eller Brødre eller Hustru eller Børn for Guds Riges Skyld,
29 Jesus respondeu:
30 som jo skal annamme det mange Fold igjen i denne Tid, og i den til kommende Verden et evigt Liv.
30 receberá ainda nesta vida muito mais e, no futuro, receberá a vida eterna.
31 Men han tog de Tolv til sig og sagde til dem: see, vi gaae op til Jerusalem, og alle de Ting, som ere skrevne Ved Propheterne, skulle fuldkommes paa Menneskens Søn.
31 Jesus levou os doze discípulos para um lado e disse:
32 Thi han skal overantvordes Hedningerne og bespottes, forhaanes og bespyttes,
32 Ele será entregue aos não judeus, e estes vão zombar dele, insultá-lo, cuspir nele
33 og de skulle hudstryge og ihjelslaae ham; og tredie Dag skal han opstaae.
33 e bater nele; e depois o matarão. Mas no terceiro dia ele ressuscitará.
34 Men de fattede Intet deraf, og denne Tale var skjult for dem, og de forstode ikke det, som blev sagt.
34 Os discípulos não entenderam nada do que Jesus disse. O que essas palavras queriam dizer estava escondido deles, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Men det skete, der han kom nær til Jericho, sad en Blind ved Veien og tiggede.
35 Jesus já estava chegando perto da cidade de Jericó. Acontece que um cego estava sentado na beira do caminho, pedindo esmola.
36 Og der denne hørte Folket gaae forbi, spurgte han, hvad dette var?
36 Quando ouviu a multidão passando, ele perguntou o que era aquilo.
37 Men de forkyndte ham, at Jesus af Nazareth kom forbi.
37 — É Jesus de Nazaré que está passando! — responderam.
38 Og han raabte og sagde: Jesus, du Davids Søn, forbarm dig over mig!
38 Aí o cego começou a gritar: — Jesus,
39 Og de, som gik foran, truede ham, at han skulle tie; men desto mere raabte han: du Davids Søn, forbarm dig over mig!
39 As pessoas que iam na frente o repreenderam e mandaram que ele calasse a boca. Mas ele gritava ainda mais: — Filho de Davi, tenha pena de mim!
40 Da stod Jesus stille og bød ham føres til sig; men der han kom nær til ham, spurgte han ham og sagde:
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. Quando ele chegou perto, Jesus perguntou:
41 hvad vil du, at jeg skal gjøre dig? Men han sagde: Herre! at jeg maa blive seende.
41 — O que é que você quer que eu faça? — Senhor, eu quero ver de novo! — respondeu ele.
42 Og Jesus sagde til ham: bliv seende! din Tro haver frelst dig.
42 Então Jesus disse:
43 Og strax blev han seende, og fulgte ham og prisede Gud; og alt Folket, som saae det, lovede Gud.
43 No mesmo instante o homem começou a ver e, dando glória a Deus, foi seguindo Jesus. E todos os que viram isso começaram a louvar a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.