Lucas 18
Danish New Testament from 1819 with original orthography (DANISH1819) vs NAA
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Men han sagde dem og en Lignelse derom, at man bør altid bede, og ikke blive træt.
1 Jesus lhes contou uma parábola para mostrar que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Og han sagde: der var en Dommer i en Stad, som frygtede ikke Gud, og undsaae sig ikke for noget Menneske.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não temia a Deus, nem respeitava ninguém.
3 Men der var en Enke i den samme Stad, og hun kom til ham og sagde: skaf mig Ret over min Modstander.
3 Havia também, naquela mesma cidade, uma viúva que sempre o procurava, dizendo: “Julgue a minha causa contra o meu adversário.”
4 Og han vilde længe ikke. Men derefter sagde han ved sig selv; alligevel jeg hverken frygter Gud, ei heller undseer mig for noget Menneske,
4 Por algum tempo, ele não a quis atender, mas depois pensou assim: “É bem verdade que eu não temo a Deus, nem respeito ninguém.
5 dog, efterdi denne Enke gjør mig megen Besvær, vil jeg skaffe hende Ret, at hun ikke uden Ophør skal komme og plage mig.
5 Porém, como esta viúva fica me incomodando, vou julgar a sua causa, para não acontecer que, por fim, venha a molestar-me.”
6 Men Herren sagde: hører, hvad den uretfærdige Dommer siger.
6 Então o Senhor disse:
7 Skulde da Gud ikke skaffe sine Udvalgte Ret, som raabe til ham Dag og Nat, enddog han er langmodig imod dem?
7 Será que Deus não fará justiça aos seus escolhidos, que a ele clamam dia e noite, embora pareça demorado em defendê-los?
8 Jeg siger Eder, at han skal snart skaffe dem Ret. Dog, naar Menneskens Søn kommer, mon han skal finde Troen paa Jorden?
8 Digo a vocês que, depressa, lhes fará justiça. Contudo, quando o Filho do Homem vier, será que ainda encontrará fé sobre a terra?
9 Men han sagde og til Nogle, som stolede paa sig selv, at de vare retfærdige, og foragtede Andre, denne Lignelse:
9 Jesus também contou esta parábola para alguns que confiavam em si mesmos, por se considerarem justos, e desprezavam os outros:
10 der gik to Mennesker op til Templet at bede; den Ene var en Pharisæer, og den Anden en Tolder.
10 — Dois homens foram ao templo para orar: um era fariseu e o outro era publicano.
11 Pharisæeren stod for sig selv, og bad saaledes: jeg takker dig, Gud, at jeg ikke er som andre Mennesker, Røvere, Uretfærdige, Hoerkarle eller og som denne Tolder.
11 O fariseu ficou em pé e orava de si para si mesmo, desta forma: “Ó Deus, graças te dou porque não sou como os demais homens, roubadores, injustos e adúlteros, nem ainda como este publicano.
12 Jeg faster to Gange om Ugen, jeg giver Tiende af alt det, jeg eier.
12 Jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo o que ganho.”
13 Og Tolderen stod langt borte, og vilde end ikke opløfte Øinene til Himmelen, men slog sig for sit Bryst og sagde: Gud, vær mig Synder naadig!
13 O publicano, estando em pé, longe, nem mesmo ousava levantar os olhos para o céu, mas batia no peito, dizendo: “Ó Deus, tem pena de mim, que sou pecador!”
14 Jeg siger Eder: denne gik retfærdiggjort hjem til sit Huus fremfor den Anden; thi hvo sig selv ophøier, skal fornedres, men hvo sig selv fornedrer, skal ophøies.
14 Digo a vocês que este desceu justificado para a sua casa, e não aquele. Porque todo o que se exalta será humilhado; mas o que se humilha será exaltado.
15 Men de bare og smaa Børn til ham, at han skulde røre ved dem; men der Disciplene saae det, truede de dem.
15 Traziam também as crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos, ao verem isso, os repreendiam.
16 Men Jesus kaldte dem til sig og sagde: lader de smaa Børn komme til mig, og formener dem det ikke; thi Guds Rige hører saadanne til.
16 Jesus, porém, chamando as crianças para junto de si, disse:
17 Sandelig siger jeg Eder: hvo som ikke annammer Guds Rige som et Barn kommer ingenlunde derind.
17 Em verdade lhes digo: Quem não receber o Reino de Deus como uma criança de maneira nenhuma entrará nele.
18 Og en af de Øverste spurgte ham og sagde: gode Mester! hvad skal jeg gjøre, at jeg kan arve et evigt Liv?
18 Certo homem de destaque perguntou a Jesus: — Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
19 Men Jesus sagde til ham: hvi kalder du mig god? Ingen er god uden Een, det er Gud.
19 Jesus respondeu:
20 Du veed Budene: du skal ikke bedrive Hoer; du skal ikke slaae ihjel; du skal ikke stjæle; du skal ikke bære falsk Vidnesbyrd; ær din Fader og din Moder.
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério”, “não mate”, “não furte”, “não dê falso testemunho”, “honre o seu pai e a sua mãe”.
21 Da sagde han: dette haver jeg holdet altsammen fra min Ungdom af.
21 Então o homem disse: — Tudo isso tenho observado desde a minha juventude.
22 Men der Jesus det hørte, sagde han til ham: endnu fattes dig Eet: sælg alt det, du haver, og uddeel det til Fattige, saa skal du have et Liggendefæ i Himmelen; og kom, følg mig.
22 Ouvindo isso, Jesus lhe disse:
23 Men der han det hørte, blev han heel bedrøvet; thi han var saare rig.
23 Mas, ouvindo ele estas palavras, ficou muito triste, porque era riquíssimo.
24 Men der Jesus saae, at han var bleven heel bedrøvet, sagde han: hvor vanskelig skulle de, som have Rigdom, komme ind i Guds Rige;
24 Jesus, vendo-o assim triste, disse:
25 thi det er lettere, at en Kameel gaaer igjennem et Naaleøie, end at en Rig kommer ind i Guds Rige.
25 Porque é mais fácil um camelo passar pelo fundo de uma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus.
26 Men de, som hørte det, sagde: hvo kan da blive salig?
26 Os que ouviram isto perguntaram: — Sendo assim, quem pode ser salvo?
27 Men han sagde: hvad som er umuligt for Mennesker, det er muligt for Gud.
27 Mas Jesus respondeu:
28 Men Peter sagde: see, vi have forladt Alting og fulgt dig.
28 Então Pedro disse: — Eis que nós deixamos nossa casa e seguimos o senhor.
29 Men hans sagde til dem: sandelig siger jeg Eder: der er Ingen, som haver forladt Huus eller Forældre eller Brødre eller Hustru eller Børn for Guds Riges Skyld,
29 Jesus lhes respondeu:
30 som jo skal annamme det mange Fold igjen i denne Tid, og i den til kommende Verden et evigt Liv.
30 que não receba, no presente, muitas vezes mais e, no mundo por vir, receberá a vida eterna.
31 Men han tog de Tolv til sig og sagde til dem: see, vi gaae op til Jerusalem, og alle de Ting, som ere skrevne Ved Propheterne, skulle fuldkommes paa Menneskens Søn.
31 Chamando os doze para um lado, Jesus lhes disse:
32 Thi han skal overantvordes Hedningerne og bespottes, forhaanes og bespyttes,
32 Ele será entregue aos gentios, que vão zombar dele, insultá-lo e cuspir nele.
33 og de skulle hudstryge og ihjelslaae ham; og tredie Dag skal han opstaae.
33 Depois de açoitá-lo, eles o matarão, mas, ao terceiro dia, ressuscitará.
34 Men de fattede Intet deraf, og denne Tale var skjult for dem, og de forstode ikke det, som blev sagt.
34 Eles, porém, não entenderam nada disso. O significado dessas palavras lhes era encoberto, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Men det skete, der han kom nær til Jericho, sad en Blind ved Veien og tiggede.
35 Aconteceu que, quando Jesus se aproximava de Jericó, um cego estava sentado à beira do caminho, pedindo esmolas.
36 Og der denne hørte Folket gaae forbi, spurgte han, hvad dette var?
36 E, ouvindo o barulho da multidão que passava, perguntou o que era aquilo.
37 Men de forkyndte ham, at Jesus af Nazareth kom forbi.
37 Anunciaram-lhe que Jesus, o Nazareno, estava passando.
38 Og han raabte og sagde: Jesus, du Davids Søn, forbarm dig over mig!
38 Então ele gritou: — Jesus, Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
39 Og de, som gik foran, truede ham, at han skulle tie; men desto mere raabte han: du Davids Søn, forbarm dig over mig!
39 E os que iam na frente o repreendiam para que se calasse. Mas ele gritava cada vez mais: — Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
40 Da stod Jesus stille og bød ham føres til sig; men der han kom nær til ham, spurgte han ham og sagde:
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. E, tendo ele chegado, Jesus perguntou:
41 hvad vil du, at jeg skal gjøre dig? Men han sagde: Herre! at jeg maa blive seende.
41 — O que você quer que eu lhe faça? Ele respondeu: — Senhor, que eu possa ver de novo.
42 Og Jesus sagde til ham: bliv seende! din Tro haver frelst dig.
42 Jesus lhe disse:
43 Og strax blev han seende, og fulgte ham og prisede Gud; og alt Folket, som saae det, lovede Gud.
43 Imediatamente ele passou a ver de novo e seguia Jesus, glorificando a Deus. Também todo o povo, vendo isto, dava louvores a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.