Lucas 20

Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Be, gwaha irkeb nalu kurarebe Al Kuruŋyen ya balemde kuŋ koya beleŋ milgu irtiŋ bana goŋ al waŋ gabu irde haŋyen sawsaware gor kuriŋ. Irdeb al gor gabu irde hinhan goyen saba yirde Al Kuruŋ beleŋ yumulgaŋ teŋ teŋ mere igiŋ goyen tagalde hinhin. Gwaha teŋ hikeyabe Al Kuruŋ doloŋ ird ird mata doyaŋ mar pris buda gote karkuwaŋmiŋya Moseyen saba maryabe Yuda marte doyaŋ mar parguwakya beleŋ Yesu hitte wayamiŋ.
1 Certo dia, quando Jesus ensinava o povo e anunciava as boas-novas no templo, os principais sacerdotes, os mestres da lei e os líderes do povo se aproximaram dele
2 Irdeb, “Momoŋ dira. Ganuŋ beleŋ igiŋ ginke mata kuruŋ gayen teŋ ha?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
2 e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
3 Irkeb Yesu beleŋ, “Ne wor gusuŋaŋ kura direŋ tihim geb.
3 “Primeiro, deixe-me fazer uma pergunta”, respondeu ele.
4 Yon Baptais beleŋ al baptais yirde hinhin gobe Al Kuruŋ ma megen niŋ al kura beleŋ igiŋ inkeb meteŋ gogo teŋ hinhin? Momoŋ nirke nure,” yinyiŋ.
4 “A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana?”
5 Gwaha yinkeb mel gobe yiŋgeŋ uliŋ sege irdeb, “Al Kuruŋ beleŋ inke meteŋ go teŋ hinhin intekeb, ‘Daniŋ geb meremiŋ goyen fudinde yeŋ ma nurde hinhan?’ dinyeŋ.
5 Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
6 Munaŋ al beleŋ inke meteŋ teŋ hinhin intekeb al buda kuruŋ gab Yonbe Al Kuruŋyen mere basaŋ al yeŋ nurde haŋ geb, mereniniŋ go nurdeb biŋ ar yeke horare mudunke kamtek,” yamiŋ.
6 Mas, se dissermos que era apenas humana, seremos apedrejados pela multidão, pois todos estão convencidos de que João era profeta”.
7 Irdeb, “Yon beleŋ mata teŋ hinhin gobe al gore kura igiŋ inke teŋ hinhin yeŋ ma nurde hite,” inamiŋ.
7 Por fim, responderam a Jesus que não sabiam.
8 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Ne wor al gore igiŋ ninke mata kuruŋ gayen teŋ hime ma dineŋ,” yinyiŋ.
8 E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas”.
9 Be, Yesu beleŋ gwaha yineŋbe maya mere mat gaha yinyiŋ: “Al kura goyen wain meteŋmiŋ harde ep irdeb al hoyaŋ goyen, ‘Wain meteŋ gabe deŋ ge mekerhem geb, meteŋ teŋ igineŋ hekeb meteŋne gote muruŋgem nuneŋ hinayiŋ,’ yineŋbe naŋa gisaw wor po kuŋbe nalu ulyaŋde goŋ hinhin.
9 Em seguida, Jesus se voltou para o povo e contou a seguinte parábola: “Um homem plantou um vinhedo e o arrendou a alguns lavradores. Depois, partiu para um lugar distante, onde passou um longo tempo.
10 Irde wain fiŋ yad yad nalu hekeb meteŋ almiŋ kura teŋ kerke wayyiŋ. Waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar goyen anutamiŋ beleŋ wain igineŋ niŋ hulyaŋ iryiŋ goyen momoŋ yirkeb tuwagiŋ mat mayde takira tike duliŋ kuriŋ.
10 Na época da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção. Os lavradores atacaram o servo, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
11 Irkeb meteŋ almiŋ hoyaŋ wor teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋbe mayde detmiŋ yuguya teŋ kupsoŋ takira tike yeŋ wor duliŋ mulgaŋ hiriŋ.
11 Então o dono da propriedade enviou outro servo, mas eles também o insultaram, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
12 Irkeb sopte po meteŋ almiŋ hoyaŋ teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋ wor mayde buluŋ buluŋ irde dagim yaŋ irde tukuŋ wain meteŋ siŋare takira tike kuriŋ.
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram do vinhedo.
13 “Be, meteŋ gote miŋ al goreb, ‘Daha tiyeŋ? Bada heŋ urne, bubulkuŋne wor po gayen teŋ kermeke kuyeŋ. Yeŋ daw gab palap irde wain igineŋ kura unke yawayyeŋ,’ yeŋbe urmiŋ go teŋ kerke wayyiŋ.
13 “‘Que farei?’, disse o dono do vinhedo. ‘Já sei; enviarei meu filho amado. Certamente eles o respeitarão.’
14 Irkeb meteŋ doyaŋ irde hinhan mar gore urmiŋ go keneŋbe gwaha tiniŋ yeŋ sege irdeb, ‘Meteŋ gate miŋ al gote urmiŋbe gago. Kamebe meteŋ gabe yende hiyyeŋ. Niŋgeb mayteke kamkeb meteŋ gabe nende po hiyyeŋ,’ yamiŋ.
14 “No entanto, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
15 Irdeb al go tuluŋ teŋ siŋare tukuŋ mayke kamyiŋ.
15 Então o arrastaram para fora do vinhedo e o mataram. “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará com eles?”, perguntou Jesus.
16 Meteŋ miŋ al goreb mulgaŋ heŋ waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar go gasa yirke kamnayiŋ. Irkeb meteŋmiŋ go teŋ al hoyaŋ yunke gore doyaŋ irde uneŋ hinayiŋ,” yinyiŋ. Irkeb al buda gor gabu iramiŋ go meremiŋ goke igiŋ ma nurdeb, “Ge yaha gwahade gobe neŋ hitte epte ma wor po forok yiyyeŋ geb,” yamiŋ.
16 “Ele virá, matará os lavradores, e arrendará o vinhedo a outros.” “Que isso jamais aconteça!”, disseram os que o ouviam.
17 Gwaha yekeb Yesu beleŋ yeneŋ kimiŋ mat po, “Mata gwahade ma forok yiyyeŋ yahaŋ? Goyenbe daniŋ geb Al Kuruŋyen asaŋdeb,
17 Jesus olhou para eles e perguntou: “Então o que significa esta passagem das Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular’?
18 Niŋgeb merene nurde keŋkela bebak tinaŋ ko. Go hora goyenbe ne gago. Niŋgeb al kura hora go hende takteŋ mayyeŋbe mugol niyyeŋ. Irde hora gore kateŋ hika tiyyeŋ al gobe umetek tiyyeŋ. Niŋgeb al kura neneŋ bebak ma tinayiŋ mar hittebe kame mata gwahade forok yiyyeŋ,” yinyiŋ.
18 Quem tropeçar nessa pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó”.
19 Be, Yesu beleŋ gwaha yeke Moseyen saba marya pris buda gote karkuwaŋmiŋya beleŋ mere go nurdeb, “Maya mere gabe neŋ gayen ga po dineŋ hi,” yeŋbe, “Araŋ po teŋ fere tiniŋ,” yamiŋ. Gega al buda kuruŋ gore mudunnayiŋ yeŋ kafura heŋ daha wet kura ma iramiŋ.
19 Os mestres da lei e os principais sacerdotes queriam prender Jesus ali mesmo, pois perceberam que eles eram os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, tinham medo da reação do povo.
20 Be, go kamereb go mar goreb, “Daha mat kura mere buluŋ tike keneŋ merem yaŋ irdeb teŋ Roma gabmanyen doyaŋ al haniŋde kertek,” yeŋ hinhan. Irdeb yende al kura yad yerke al igiŋ beleŋ titŋeŋ teŋ Yesu hitte wayamiŋ.
20 Esperando uma oportunidade, os líderes enviaram espiões que fingiam ser pessoas sinceras. Tentaram fazer Jesus dizer algo que pudesse ser relatado ao governador romano, de modo que ele fosse preso.
21 Irde Yesu hitte waŋbe, “Tisa, ge beleŋ al mere yirde saba yirde ha kuruŋ gobe fudinde wor po yirde ha yeŋ nurde hite. Irde al deŋem yaŋya deŋem moŋ marya goyenbe kura igiŋ igiŋ yirde kura buluŋ buluŋ ma yirde hayen. Irde Al Kuruŋyen mere fudinde goyen po al saba yirde hayen.
21 Disseram: “Mestre, sabemos que o senhor fala e ensina o que é certo, não se deixa influenciar por outros e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade.
22 Niŋgeb neŋbe mere miŋ uŋkureŋ niŋ po gusuŋaŋ girniŋ tihit geb nura ko. Roma gabmanyen doyaŋ al kuruŋ Sisarbe Al Kuruŋ niŋ ma nurde hi gega, neŋ Yuda mar beleŋ yeŋ ge teks damu titek gobe igiŋ ma dahade?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
22 Então, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?”.
23 Gega usi irde hinhan go yeneŋ bebak teŋbe,
23 Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse:
24 “Silwa hora kura nikala nirnaŋ,” yinke teŋ ikala iramiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Hora hende gorbe ganuŋde toneŋya deŋemya har?” yineŋ gusuŋaŋ yirkeb, “Sisaryen,” inamiŋ.
24 “Mostrem-me uma moeda de prata. De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
25 Gwaha inkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Gwahade niŋgeb, Sisar beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Sisar unnayiŋ. Munaŋ Al Kuruŋ beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Al Kuruŋ unnayiŋ,” yinyiŋ.
25 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
26 Irkeb al buda kuruŋ diliŋde Yesu go mere gwaha tike keneŋbe dinoŋ kok yeŋ mohoŋ hibol tiyamiŋ. Irdeb merem yaŋ irniŋ yeŋ hinhan goyen daha wet kura irtek ma hamiŋ.
26 Eles não conseguiam apanhá-lo em nada que ele dizia diante do povo. Em vez disso, admiraram-se de sua resposta e se calaram.
27 Be, go kamereb Sadusi mar kura Yesu gusuŋaŋ irniŋ yeŋ wayamiŋ. Go mar gobe al kamtiŋbe kame epte ma huwarnayiŋ yeŋ haŋyen.
27 Então vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
28 Be, go mar gore Yesu keneŋbe, “Tisa, Mose beleŋ neŋ ge teŋ asaŋdebe, ‘Al kura berem yaŋ gega diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyeŋ. Irkeb kuliŋ beleŋ itiŋde beretap go teŋbe itiŋ ge diriŋ tum urde unyeŋ,’ gwahade kayyiŋ.
28 e perguntaram: “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
29 Be, al kurabe kuliŋ yago 6 hinhan. Al gobe bere tiriŋ gega, diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ.
29 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
30 Irkeb kuliŋ yeŋ harhokde niŋ gore wor beretap go tiriŋ.
30 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu.
31 Goyenbe yeŋ wor diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ. Niŋgeb kamay itiŋya mel 7 gobe bere uŋkureŋ goyen po tamiŋ gega, tumŋaŋ diriŋ miŋmoŋ ala po heŋ heŋbe kamamiŋ.
31 Então o terceiro irmão se casou com ela. O mesmo aconteceu aos sete irmãos, que morreram sem deixar filhos.
32 Be, funaŋbe beretap goyen wor kamyiŋ.
32 Por fim, a mulher também morreu.
33 Diliŋ heŋbe al 7 gobe bere uŋkureŋ go po tamiŋ geb, kame huward huward nalu forok yekeb bere gobe ganuŋde berem wor po hiyyeŋ?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
33 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
34 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Megen gar heŋbe albe bere yade, berebe al yade teŋ haŋyen.
34 Jesus respondeu: “O casamento é para pessoas deste mundo.
35 Gega kame kame Al Kuruŋ beleŋ igiŋ yeneŋ yisaŋ heke kamtiŋde mat huwarde hugiŋeŋ Al Kuruŋya hinayiŋ mar gobe al beleŋ bere yade, bere beleŋ al kuŋ ma tinayiŋ.
35 Mas, na era futura, aqueles que forem considerados dignos de ser ressuscitados dos mortos não se casarão nem se darão em casamento,
36 Yeŋbe kamtiŋde mat huwardeb Al Kuruŋyen dirŋeŋ weŋ henayiŋ. Irde Al Kuruŋyen miyoŋ yara henayiŋ geb sopte ma kamnayiŋ.
36 e nunca mais morrerão. Nesse sentido, serão como os anjos. São filhos de Deus e filhos da ressurreição.
37 “Be, al kamtiŋde mat sopte huwarnayiŋ goke Mose manaŋ asaŋde kayyiŋbe kapyaŋ heŋ haŋyen gogo. Mose beleŋ he gergeŋ melak heŋ hinhin goke kayyiŋyabe Doyaŋ Al Kuruŋbe ‘Abrahamya Aisakya Yekopyat Al Kuruŋ’ yiriŋ. Mere gote miŋbe al kamtiŋbe sopte huwarnayiŋ yeŋ yitiŋ.
37 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, o próprio Moisés provou isso quando escreveu a respeito do arbusto em chamas. Ele se referiu ao Senhor como ‘o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
38 Yuda marte hakwamiŋ gobe bikkeŋ kamamiŋ. Gega mel gote toneŋbe Al Kuruŋya haŋ, irde kame sopte huwarnayiŋ geb, Al Kuruŋ diliŋdebe mel gobe haŋ yeŋ nurdeb Mose beleŋ gwahade kayyiŋ. Niŋgeb Al Kuruŋbe al kamtiŋde Al Kuruŋ moŋ. Yeŋbe al kamtiŋde mat huwarnayiŋ mar gote Al Kuruŋ,” yinyiŋ.
38 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos, pois para ele todos vivem”.
39 Gwaha yeke nurdeb Moseyen saba mar gore wol heŋbe, “Tisa, mere gobe fudinde wor po yaha,” inamiŋ.
39 “Mestre, o senhor disse bem!”, comentaram alguns mestres da lei.
40 Be, Yesu go mel gore gusuŋaŋ irde hinhan kuruŋ gobe keŋkela po wol heke keneŋbe sopte gusuŋaŋ ird ird niŋ kama hamiŋ.
40 E ninguém mais teve coragem de lhe fazer perguntas.
41 Be, Yesu beleŋ Moseyen saba mar go gaha yinyiŋ: “Dahade niŋgeb al beleŋ Mesaiabe Dewityen urmiŋ yeŋ haŋyen? Gobe gwahade moŋ geb.
41 Então Jesus lhes perguntou: “Por que se diz que o Cristo é filho de Davi?
42 Dewitbe Mesaia goke yiŋgeŋ Al Kuruŋyen asaŋ kura Tikiŋ Asaŋ ineŋ haŋyende gor gahade kayyiŋ:
42 Afinal, o próprio Davi escreveu no Livro de Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor, Sente-se no lugar de honra à minha direita
43 Irkeb asogo girde haŋ mar goyen bul yirde yawaŋ gasa yirmeke katkeb yufurka tiyayiŋ,” inyiŋ,’ yitiŋ hi. Tikiŋ 110:1
43 até que eu humilhe seus inimigos, e os ponha debaixo de seus pés’.
44 Niŋgeb kapyaŋ heŋ haŋyen gwahade po, Dewit beleŋ Mesaia goyen ‘Doyaŋ Al Kuruŋne’ inyiŋ. Niŋgeb dahade geb Mesaia gobe Dewityen urmiŋ hiyyeŋ? Gobe epte moŋ geb!” yinyiŋ.
44 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
45 Be, al buda go Yesuyen mere nurde hikeyab komatmiŋ gaha yinyiŋ:
45 Então, enquanto as multidões o ouviam, Jesus se voltou para seus discípulos e disse:
46 “Deŋbe Moseyen saba mar niŋ keŋkela heŋ ga hinaŋ ko. Go mar gobe al hoyaŋ beleŋ deŋem yaŋ dineŋ palap dirde turuŋ dirde hinaŋ yeŋ nurde uliŋ umŋa somborŋeŋ yerde al budam kuŋ waŋ teŋ haŋyen gasuŋyaŋ goyen wilwul teŋ haŋyen. Irde Yuda marte gabu yare kuŋbe al deŋem yaŋde gasuŋyaŋ po kepertek yeŋ nurde haŋyen. Dula mata karkuwaŋ yaŋ wor kuŋbe gwaha po teŋ haŋyen.
46 “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças. E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
47 Go mar gobe beretapyen samuŋya horaya komkom heŋ haŋyen. Gega al hoyaŋ beleŋ deneŋ turuŋ dirnaŋ yeŋ Al Kuruŋ mere irhet yeŋbe mere ulyaŋ wor po tuluŋ teŋ haŋyen. Al gwaha teŋ haŋ mar gobe Al Kuruŋyen sababe nurd nurd ga mata buluŋ teŋ haŋ geb, kame Al Kuruŋ beleŋ matamiŋ gote muruŋgem buluŋ wor po yunyeŋ. Yende kandukbe al hoyaŋ beleŋ kanduk yawarnayiŋ gote folek wor po yawarnayiŋ,” yinyiŋ.
47 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.