Lucas 20
Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs BKJ
1 Be, gwaha irkeb nalu kurarebe Al Kuruŋyen ya balemde kuŋ koya beleŋ milgu irtiŋ bana goŋ al waŋ gabu irde haŋyen sawsaware gor kuriŋ. Irdeb al gor gabu irde hinhan goyen saba yirde Al Kuruŋ beleŋ yumulgaŋ teŋ teŋ mere igiŋ goyen tagalde hinhin. Gwaha teŋ hikeyabe Al Kuruŋ doloŋ ird ird mata doyaŋ mar pris buda gote karkuwaŋmiŋya Moseyen saba maryabe Yuda marte doyaŋ mar parguwakya beleŋ Yesu hitte wayamiŋ.
1 E aconteceu que, em um daqueles dias, enquanto ele ensinava o povo no templo, e pregava o evangelho, os principais sacerdotes e os escribas vieram a ele com os anciãos,
2 Irdeb, “Momoŋ dira. Ganuŋ beleŋ igiŋ ginke mata kuruŋ gayen teŋ ha?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
2 e falaram-lhe, dizendo: Dize-nos, com que autoridade fazes tu essas coisas? Ou quem é que te deu tal autoridade?
3 Irkeb Yesu beleŋ, “Ne wor gusuŋaŋ kura direŋ tihim geb.
3 E, respondendo ele, disse-lhes: Eu também vos perguntarei uma coisa, respondam-me:
4 Yon Baptais beleŋ al baptais yirde hinhin gobe Al Kuruŋ ma megen niŋ al kura beleŋ igiŋ inkeb meteŋ gogo teŋ hinhin? Momoŋ nirke nure,” yinyiŋ.
4 O batismo de João, era do céu ou dos homens?
5 Gwaha yinkeb mel gobe yiŋgeŋ uliŋ sege irdeb, “Al Kuruŋ beleŋ inke meteŋ go teŋ hinhin intekeb, ‘Daniŋ geb meremiŋ goyen fudinde yeŋ ma nurde hinhan?’ dinyeŋ.
5 E eles arrazoavam entre si, dizendo: Se nós dissermos: Do céu, ele nos dirá: Por que então não crestes?
6 Munaŋ al beleŋ inke meteŋ teŋ hinhin intekeb al buda kuruŋ gab Yonbe Al Kuruŋyen mere basaŋ al yeŋ nurde haŋ geb, mereniniŋ go nurdeb biŋ ar yeke horare mudunke kamtek,” yamiŋ.
6 Mas, e se nós dissermos: Dos homens, todo o povo nos apedrejará, porque eles estão convencidos que João era um profeta.
7 Irdeb, “Yon beleŋ mata teŋ hinhin gobe al gore kura igiŋ inke teŋ hinhin yeŋ ma nurde hite,” inamiŋ.
7 E eles responderam que não podiam dizer de onde era.
8 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Ne wor al gore igiŋ ninke mata kuruŋ gayen teŋ hime ma dineŋ,” yinyiŋ.
8 E Jesus lhes disse: Tampouco eu vos direi com que autoridade faço estas coisas.
9 Be, Yesu beleŋ gwaha yineŋbe maya mere mat gaha yinyiŋ: “Al kura goyen wain meteŋmiŋ harde ep irdeb al hoyaŋ goyen, ‘Wain meteŋ gabe deŋ ge mekerhem geb, meteŋ teŋ igineŋ hekeb meteŋne gote muruŋgem nuneŋ hinayiŋ,’ yineŋbe naŋa gisaw wor po kuŋbe nalu ulyaŋde goŋ hinhin.
9 Então, ele começou a falar ao povo esta parábola: Certo homem plantou uma vinha, e arrendou-a a uns lavradores, e foi para uma terra distante por muito tempo.
10 Irde wain fiŋ yad yad nalu hekeb meteŋ almiŋ kura teŋ kerke wayyiŋ. Waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar goyen anutamiŋ beleŋ wain igineŋ niŋ hulyaŋ iryiŋ goyen momoŋ yirkeb tuwagiŋ mat mayde takira tike duliŋ kuriŋ.
10 E, no devido tempo, enviou um servo aos lavradores, para que lhe dessem dos frutos da vinha; mas os lavradores, espancando-o, mandaram-no embora vazio.
11 Irkeb meteŋ almiŋ hoyaŋ wor teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋbe mayde detmiŋ yuguya teŋ kupsoŋ takira tike yeŋ wor duliŋ mulgaŋ hiriŋ.
11 E novamente ele enviou outro servo; e eles também o espancaram, e o insultaram e o mandaram embora vazio.
12 Irkeb sopte po meteŋ almiŋ hoyaŋ teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋ wor mayde buluŋ buluŋ irde dagim yaŋ irde tukuŋ wain meteŋ siŋare takira tike kuriŋ.
12 E ele enviou novamente um terceiro; e eles também feriram a este, e o expulsaram.
13 “Be, meteŋ gote miŋ al goreb, ‘Daha tiyeŋ? Bada heŋ urne, bubulkuŋne wor po gayen teŋ kermeke kuyeŋ. Yeŋ daw gab palap irde wain igineŋ kura unke yawayyeŋ,’ yeŋbe urmiŋ go teŋ kerke wayyiŋ.
13 Então, disse o senhor da vinha: O que eu farei? Enviarei o meu filho amado; talvez, vendo-o, o respeitem.
14 Irkeb meteŋ doyaŋ irde hinhan mar gore urmiŋ go keneŋbe gwaha tiniŋ yeŋ sege irdeb, ‘Meteŋ gate miŋ al gote urmiŋbe gago. Kamebe meteŋ gabe yende hiyyeŋ. Niŋgeb mayteke kamkeb meteŋ gabe nende po hiyyeŋ,’ yamiŋ.
14 Mas, vendo-o os lavradores, eles arrazoaram entre si dizendo: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, para que a herança seja nossa.
15 Irdeb al go tuluŋ teŋ siŋare tukuŋ mayke kamyiŋ.
15 Assim, eles lançaram-no fora da vinha, e o mataram. O que lhes fará, pois, o senhor da vinha?
16 Meteŋ miŋ al goreb mulgaŋ heŋ waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar go gasa yirke kamnayiŋ. Irkeb meteŋmiŋ go teŋ al hoyaŋ yunke gore doyaŋ irde uneŋ hinayiŋ,” yinyiŋ. Irkeb al buda gor gabu iramiŋ go meremiŋ goke igiŋ ma nurdeb, “Ge yaha gwahade gobe neŋ hitte epte ma wor po forok yiyyeŋ geb,” yamiŋ.
16 Ele virá e destruirá esses lavradores, e dará a vinha a outros. E, ouvindo eles isso, disseram: Deus o proíba!
17 Gwaha yekeb Yesu beleŋ yeneŋ kimiŋ mat po, “Mata gwahade ma forok yiyyeŋ yahaŋ? Goyenbe daniŋ geb Al Kuruŋyen asaŋdeb,
17 E ele observando-os, disse: Então, o que é isto que está escrito: A pedra que os edificadores rejeitaram, essa se tornou a cabeça de esquina?
18 Niŋgeb merene nurde keŋkela bebak tinaŋ ko. Go hora goyenbe ne gago. Niŋgeb al kura hora go hende takteŋ mayyeŋbe mugol niyyeŋ. Irde hora gore kateŋ hika tiyyeŋ al gobe umetek tiyyeŋ. Niŋgeb al kura neneŋ bebak ma tinayiŋ mar hittebe kame mata gwahade forok yiyyeŋ,” yinyiŋ.
18 Qualquer que cair sobre aquela pedra será despedaçado, mas naquele em que ela cair, ela triturará ao pó.
19 Be, Yesu beleŋ gwaha yeke Moseyen saba marya pris buda gote karkuwaŋmiŋya beleŋ mere go nurdeb, “Maya mere gabe neŋ gayen ga po dineŋ hi,” yeŋbe, “Araŋ po teŋ fere tiniŋ,” yamiŋ. Gega al buda kuruŋ gore mudunnayiŋ yeŋ kafura heŋ daha wet kura ma iramiŋ.
19 E os principais sacerdotes e os escribas procuraram lançar mão dele naquela mesma hora, mas eles temiam o povo; pois perceberam que ele tinha falado a parábola contra eles.
20 Be, go kamereb go mar goreb, “Daha mat kura mere buluŋ tike keneŋ merem yaŋ irdeb teŋ Roma gabmanyen doyaŋ al haniŋde kertek,” yeŋ hinhan. Irdeb yende al kura yad yerke al igiŋ beleŋ titŋeŋ teŋ Yesu hitte wayamiŋ.
20 E, eles vigiando-o, enviaram espiões, os quais se fingiam de homens justos, para o apanharem em alguma palavra, e o entregarem ao poder e à autoridade do governador.
21 Irde Yesu hitte waŋbe, “Tisa, ge beleŋ al mere yirde saba yirde ha kuruŋ gobe fudinde wor po yirde ha yeŋ nurde hite. Irde al deŋem yaŋya deŋem moŋ marya goyenbe kura igiŋ igiŋ yirde kura buluŋ buluŋ ma yirde hayen. Irde Al Kuruŋyen mere fudinde goyen po al saba yirde hayen.
21 E eles perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, nós sabemos que tu falas e ensinas retamente, e que não fazes acepção de pessoas, mas ensinas o caminho de Deus verdadeiramente;
22 Niŋgeb neŋbe mere miŋ uŋkureŋ niŋ po gusuŋaŋ girniŋ tihit geb nura ko. Roma gabmanyen doyaŋ al kuruŋ Sisarbe Al Kuruŋ niŋ ma nurde hi gega, neŋ Yuda mar beleŋ yeŋ ge teks damu titek gobe igiŋ ma dahade?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
22 é lícito dar tributo a César ou não?
23 Gega usi irde hinhan go yeneŋ bebak teŋbe,
23 Mas, ele percebendo a sua astúcia, disse-lhes: Por que vós me tentais?
24 “Silwa hora kura nikala nirnaŋ,” yinke teŋ ikala iramiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Hora hende gorbe ganuŋde toneŋya deŋemya har?” yineŋ gusuŋaŋ yirkeb, “Sisaryen,” inamiŋ.
24 Mostrai-me uma moeda. De quem é a imagem e a inscrição? E, eles respondendo, disseram: De César.
25 Gwaha inkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Gwahade niŋgeb, Sisar beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Sisar unnayiŋ. Munaŋ Al Kuruŋ beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Al Kuruŋ unnayiŋ,” yinyiŋ.
25 E ele lhes disse: Dai, pois, a César as coisas que são de César, e a Deus as coisas que são de Deus.
26 Irkeb al buda kuruŋ diliŋde Yesu go mere gwaha tike keneŋbe dinoŋ kok yeŋ mohoŋ hibol tiyamiŋ. Irdeb merem yaŋ irniŋ yeŋ hinhan goyen daha wet kura irtek ma hamiŋ.
26 E eles não puderam tomá-lo em suas palavras diante do povo; e eles maravilhados da sua resposta, calaram-se.
27 Be, go kamereb Sadusi mar kura Yesu gusuŋaŋ irniŋ yeŋ wayamiŋ. Go mar gobe al kamtiŋbe kame epte ma huwarnayiŋ yeŋ haŋyen.
27 Então, chegaram-se a ele alguns dos saduceus, que negam haver ressurreição, e eles perguntaram-lhe,
28 Be, go mar gore Yesu keneŋbe, “Tisa, Mose beleŋ neŋ ge teŋ asaŋdebe, ‘Al kura berem yaŋ gega diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyeŋ. Irkeb kuliŋ beleŋ itiŋde beretap go teŋbe itiŋ ge diriŋ tum urde unyeŋ,’ gwahade kayyiŋ.
28 dizendo: Mestre, Moisés nos escreveu que, se morresse o irmão de um homem, tendo esposa, e ele não deixasse filhos, seu irmão tomasse a esposa dele, e levantasse descendência a seu irmão.
29 Be, al kurabe kuliŋ yago 6 hinhan. Al gobe bere tiriŋ gega, diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ.
29 Houve, pois, sete irmãos; e o primeiro tomou uma mulher, e morreu sem filhos.
30 Irkeb kuliŋ yeŋ harhokde niŋ gore wor beretap go tiriŋ.
30 E o segundo a tomou como esposa, e morreu sem filhos.
31 Goyenbe yeŋ wor diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ. Niŋgeb kamay itiŋya mel 7 gobe bere uŋkureŋ goyen po tamiŋ gega, tumŋaŋ diriŋ miŋmoŋ ala po heŋ heŋbe kamamiŋ.
31 E o terceiro a tomou, e semelhantemente também os sete, e eles não tiveram filhos e morreram.
32 Be, funaŋbe beretap goyen wor kamyiŋ.
32 E depois de todos, a mulher também morreu.
33 Diliŋ heŋbe al 7 gobe bere uŋkureŋ go po tamiŋ geb, kame huward huward nalu forok yekeb bere gobe ganuŋde berem wor po hiyyeŋ?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
33 Portanto, na ressurreição, de qual deles será a mulher? Pois os sete a tiveram por esposa.
34 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Megen gar heŋbe albe bere yade, berebe al yade teŋ haŋyen.
34 E, Jesus respondendo, disse-lhes: Os filhos deste mundo casam-se, e dão-se em casamento;
35 Gega kame kame Al Kuruŋ beleŋ igiŋ yeneŋ yisaŋ heke kamtiŋde mat huwarde hugiŋeŋ Al Kuruŋya hinayiŋ mar gobe al beleŋ bere yade, bere beleŋ al kuŋ ma tinayiŋ.
35 mas os que são considerados dignos de alcançar o mundo vindouro, e a ressurreição dos mortos, não se casam, nem se dão em casamento;
36 Yeŋbe kamtiŋde mat huwardeb Al Kuruŋyen dirŋeŋ weŋ henayiŋ. Irde Al Kuruŋyen miyoŋ yara henayiŋ geb sopte ma kamnayiŋ.
36 nem podem mais morrer; porque são iguais aos anjos, e são filhos de Deus, sendo filhos da ressurreição.
37 “Be, al kamtiŋde mat sopte huwarnayiŋ goke Mose manaŋ asaŋde kayyiŋbe kapyaŋ heŋ haŋyen gogo. Mose beleŋ he gergeŋ melak heŋ hinhin goke kayyiŋyabe Doyaŋ Al Kuruŋbe ‘Abrahamya Aisakya Yekopyat Al Kuruŋ’ yiriŋ. Mere gote miŋbe al kamtiŋbe sopte huwarnayiŋ yeŋ yitiŋ.
37 Agora que os mortos hão de ressuscitar, até Moisés o mostrou no arbusto, quando ele chamou ao Senhor Deus de Abraão, e Deus de Isaque, e Deus de Jacó.
38 Yuda marte hakwamiŋ gobe bikkeŋ kamamiŋ. Gega mel gote toneŋbe Al Kuruŋya haŋ, irde kame sopte huwarnayiŋ geb, Al Kuruŋ diliŋdebe mel gobe haŋ yeŋ nurdeb Mose beleŋ gwahade kayyiŋ. Niŋgeb Al Kuruŋbe al kamtiŋde Al Kuruŋ moŋ. Yeŋbe al kamtiŋde mat huwarnayiŋ mar gote Al Kuruŋ,” yinyiŋ.
38 Porque ele não é Deus de mortos, mas de vivos; porque todos vivem para ele.
39 Gwaha yeke nurdeb Moseyen saba mar gore wol heŋbe, “Tisa, mere gobe fudinde wor po yaha,” inamiŋ.
39 Então, alguns dos escribas disseram, respondendo-lhe: Mestre, tu dissestes bem.
40 Be, Yesu go mel gore gusuŋaŋ irde hinhan kuruŋ gobe keŋkela po wol heke keneŋbe sopte gusuŋaŋ ird ird niŋ kama hamiŋ.
40 E depois disso, eles não ousaram perguntar-lhe questão nenhuma.
41 Be, Yesu beleŋ Moseyen saba mar go gaha yinyiŋ: “Dahade niŋgeb al beleŋ Mesaiabe Dewityen urmiŋ yeŋ haŋyen? Gobe gwahade moŋ geb.
41 E ele lhes disse: Como eles dizem que Cristo é filho de Davi?
42 Dewitbe Mesaia goke yiŋgeŋ Al Kuruŋyen asaŋ kura Tikiŋ Asaŋ ineŋ haŋyende gor gahade kayyiŋ:
42 E o próprio Davi disse no livro dos Salmos: O SENHOR disse ao meu Senhor: Assenta-te à minha direita,
43 Irkeb asogo girde haŋ mar goyen bul yirde yawaŋ gasa yirmeke katkeb yufurka tiyayiŋ,” inyiŋ,’ yitiŋ hi. Tikiŋ 110:1
43 até que eu faça dos teus inimigos teu escabelo.
44 Niŋgeb kapyaŋ heŋ haŋyen gwahade po, Dewit beleŋ Mesaia goyen ‘Doyaŋ Al Kuruŋne’ inyiŋ. Niŋgeb dahade geb Mesaia gobe Dewityen urmiŋ hiyyeŋ? Gobe epte moŋ geb!” yinyiŋ.
44 Portanto, se Davi mesmo lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
45 Be, al buda go Yesuyen mere nurde hikeyab komatmiŋ gaha yinyiŋ:
45 Então, ouvindo-o todo o povo, ele disse aos seus discípulos:
46 “Deŋbe Moseyen saba mar niŋ keŋkela heŋ ga hinaŋ ko. Go mar gobe al hoyaŋ beleŋ deŋem yaŋ dineŋ palap dirde turuŋ dirde hinaŋ yeŋ nurde uliŋ umŋa somborŋeŋ yerde al budam kuŋ waŋ teŋ haŋyen gasuŋyaŋ goyen wilwul teŋ haŋyen. Irde Yuda marte gabu yare kuŋbe al deŋem yaŋde gasuŋyaŋ po kepertek yeŋ nurde haŋyen. Dula mata karkuwaŋ yaŋ wor kuŋbe gwaha po teŋ haŋyen.
46 Cuidado com os escribas, que querem andar com vestes compridas, e amam saudações nos mercados, e os principais assentos nas sinagogas, e os principais lugares nos banquetes;
47 Go mar gobe beretapyen samuŋya horaya komkom heŋ haŋyen. Gega al hoyaŋ beleŋ deneŋ turuŋ dirnaŋ yeŋ Al Kuruŋ mere irhet yeŋbe mere ulyaŋ wor po tuluŋ teŋ haŋyen. Al gwaha teŋ haŋ mar gobe Al Kuruŋyen sababe nurd nurd ga mata buluŋ teŋ haŋ geb, kame Al Kuruŋ beleŋ matamiŋ gote muruŋgem buluŋ wor po yunyeŋ. Yende kandukbe al hoyaŋ beleŋ kanduk yawarnayiŋ gote folek wor po yawarnayiŋ,” yinyiŋ.
47 que devoram as casas das viúvas, e, por aparência, fazem longas orações; estes receberão maior condenação.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.