Lucas 20

Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Be, gwaha irkeb nalu kurarebe Al Kuruŋyen ya balemde kuŋ koya beleŋ milgu irtiŋ bana goŋ al waŋ gabu irde haŋyen sawsaware gor kuriŋ. Irdeb al gor gabu irde hinhan goyen saba yirde Al Kuruŋ beleŋ yumulgaŋ teŋ teŋ mere igiŋ goyen tagalde hinhin. Gwaha teŋ hikeyabe Al Kuruŋ doloŋ ird ird mata doyaŋ mar pris buda gote karkuwaŋmiŋya Moseyen saba maryabe Yuda marte doyaŋ mar parguwakya beleŋ Yesu hitte wayamiŋ.
1 Certo dia, quando Jesus estava ensinando o povo no templo e pregando as boas novas, chegaram-se a ele os chefes dos sacerdotes, juntamente com os mestres da lei e os líderes religiosos,
2 Irdeb, “Momoŋ dira. Ganuŋ beleŋ igiŋ ginke mata kuruŋ gayen teŋ ha?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
2 e lhe perguntaram: "Com que autoridade estás fazendo estas coisas? Quem te deu esta autoridade? "
3 Irkeb Yesu beleŋ, “Ne wor gusuŋaŋ kura direŋ tihim geb.
3 Ele respondeu: "Eu também lhes farei uma pergunta: Digam-me:
4 Yon Baptais beleŋ al baptais yirde hinhin gobe Al Kuruŋ ma megen niŋ al kura beleŋ igiŋ inkeb meteŋ gogo teŋ hinhin? Momoŋ nirke nure,” yinyiŋ.
4 O batismo de João era do céu, ou dos homens? "
5 Gwaha yinkeb mel gobe yiŋgeŋ uliŋ sege irdeb, “Al Kuruŋ beleŋ inke meteŋ go teŋ hinhin intekeb, ‘Daniŋ geb meremiŋ goyen fudinde yeŋ ma nurde hinhan?’ dinyeŋ.
5 Eles discutiam entre si, dizendo: "Se dissermos: ‘do céu’, ele perguntará: ‘Então por que vocês não creram nele? ’
6 Munaŋ al beleŋ inke meteŋ teŋ hinhin intekeb al buda kuruŋ gab Yonbe Al Kuruŋyen mere basaŋ al yeŋ nurde haŋ geb, mereniniŋ go nurdeb biŋ ar yeke horare mudunke kamtek,” yamiŋ.
6 Mas se dissermos: ‘dos homens’, todo o povo nos apedrejará, porque convencidos estão de que João era um profeta".
7 Irdeb, “Yon beleŋ mata teŋ hinhin gobe al gore kura igiŋ inke teŋ hinhin yeŋ ma nurde hite,” inamiŋ.
7 Assim, responderam: "Não sabemos de onde era".
8 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Ne wor al gore igiŋ ninke mata kuruŋ gayen teŋ hime ma dineŋ,” yinyiŋ.
8 Disse então Jesus: "Tampouco lhes direi com que autoridade estou fazendo estas coisas".
9 Be, Yesu beleŋ gwaha yineŋbe maya mere mat gaha yinyiŋ: “Al kura goyen wain meteŋmiŋ harde ep irdeb al hoyaŋ goyen, ‘Wain meteŋ gabe deŋ ge mekerhem geb, meteŋ teŋ igineŋ hekeb meteŋne gote muruŋgem nuneŋ hinayiŋ,’ yineŋbe naŋa gisaw wor po kuŋbe nalu ulyaŋde goŋ hinhin.
9 Então Jesus passou a contar ao povo esta parábola: "Certo homem plantou uma vinha, arrendou-a a alguns lavradores e ausentou-se por longo tempo.
10 Irde wain fiŋ yad yad nalu hekeb meteŋ almiŋ kura teŋ kerke wayyiŋ. Waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar goyen anutamiŋ beleŋ wain igineŋ niŋ hulyaŋ iryiŋ goyen momoŋ yirkeb tuwagiŋ mat mayde takira tike duliŋ kuriŋ.
10 Na época da colheita, ele enviou um servo aos lavradores, para que lhe entregassem parte do fruto da vinha. Mas os lavradores o espancaram e o mandaram embora de mãos vazias.
11 Irkeb meteŋ almiŋ hoyaŋ wor teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋbe mayde detmiŋ yuguya teŋ kupsoŋ takira tike yeŋ wor duliŋ mulgaŋ hiriŋ.
11 Ele mandou outro servo, mas a esse também espancaram e o trataram de maneira humilhante, mandando-o embora de mãos vazias.
12 Irkeb sopte po meteŋ almiŋ hoyaŋ teŋ kerke wayyiŋ. Gega yeŋ wor mayde buluŋ buluŋ irde dagim yaŋ irde tukuŋ wain meteŋ siŋare takira tike kuriŋ.
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram da vinha.
13 “Be, meteŋ gote miŋ al goreb, ‘Daha tiyeŋ? Bada heŋ urne, bubulkuŋne wor po gayen teŋ kermeke kuyeŋ. Yeŋ daw gab palap irde wain igineŋ kura unke yawayyeŋ,’ yeŋbe urmiŋ go teŋ kerke wayyiŋ.
13 "Então o proprietário da vinha disse: ‘Que farei? Mandarei meu filho amado; quem sabe o respeitarão’.
14 Irkeb meteŋ doyaŋ irde hinhan mar gore urmiŋ go keneŋbe gwaha tiniŋ yeŋ sege irdeb, ‘Meteŋ gate miŋ al gote urmiŋbe gago. Kamebe meteŋ gabe yende hiyyeŋ. Niŋgeb mayteke kamkeb meteŋ gabe nende po hiyyeŋ,’ yamiŋ.
14 "Mas quando os lavradores o viram, combinaram entre si dizendo: ‘Este é o herdeiro. Vamos matá-lo, e a herança será nossa’.
15 Irdeb al go tuluŋ teŋ siŋare tukuŋ mayke kamyiŋ.
15 Assim, lançaram-no fora da vinha e o mataram. "O que lhes fará então o dono da vinha?
16 Meteŋ miŋ al goreb mulgaŋ heŋ waŋ meteŋ doyaŋ irde hinhan mar go gasa yirke kamnayiŋ. Irkeb meteŋmiŋ go teŋ al hoyaŋ yunke gore doyaŋ irde uneŋ hinayiŋ,” yinyiŋ. Irkeb al buda gor gabu iramiŋ go meremiŋ goke igiŋ ma nurdeb, “Ge yaha gwahade gobe neŋ hitte epte ma wor po forok yiyyeŋ geb,” yamiŋ.
16 Virá, matará aqueles lavradores e dará a vinha a outros". Quando o povo ouviu isso, disse: "Que isso nunca aconteça! "
17 Gwaha yekeb Yesu beleŋ yeneŋ kimiŋ mat po, “Mata gwahade ma forok yiyyeŋ yahaŋ? Goyenbe daniŋ geb Al Kuruŋyen asaŋdeb,
17 Jesus olhou fixamente para eles e perguntou: "Então, qual é o significado do que está escrito? ‘A pedra que os construtores rejeitaram tornou-se a pedra angular’.
18 Niŋgeb merene nurde keŋkela bebak tinaŋ ko. Go hora goyenbe ne gago. Niŋgeb al kura hora go hende takteŋ mayyeŋbe mugol niyyeŋ. Irde hora gore kateŋ hika tiyyeŋ al gobe umetek tiyyeŋ. Niŋgeb al kura neneŋ bebak ma tinayiŋ mar hittebe kame mata gwahade forok yiyyeŋ,” yinyiŋ.
18 Todo o que cair sobre esta pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó".
19 Be, Yesu beleŋ gwaha yeke Moseyen saba marya pris buda gote karkuwaŋmiŋya beleŋ mere go nurdeb, “Maya mere gabe neŋ gayen ga po dineŋ hi,” yeŋbe, “Araŋ po teŋ fere tiniŋ,” yamiŋ. Gega al buda kuruŋ gore mudunnayiŋ yeŋ kafura heŋ daha wet kura ma iramiŋ.
19 Os mestres da lei e os chefes dos sacerdotes procuravam uma forma de prendê-lo imediatamente, pois perceberam que era contra eles que ele havia contado essa parábola. Todavia tinham medo do povo.
20 Be, go kamereb go mar goreb, “Daha mat kura mere buluŋ tike keneŋ merem yaŋ irdeb teŋ Roma gabmanyen doyaŋ al haniŋde kertek,” yeŋ hinhan. Irdeb yende al kura yad yerke al igiŋ beleŋ titŋeŋ teŋ Yesu hitte wayamiŋ.
20 Pondo-se a vigiá-lo, eles mandaram espiões, que se fingiam justos, para apanhar Jesus em alguma coisa que ele dissesse, de forma que o pudessem entregar ao poder e à autoridade do governador.
21 Irde Yesu hitte waŋbe, “Tisa, ge beleŋ al mere yirde saba yirde ha kuruŋ gobe fudinde wor po yirde ha yeŋ nurde hite. Irde al deŋem yaŋya deŋem moŋ marya goyenbe kura igiŋ igiŋ yirde kura buluŋ buluŋ ma yirde hayen. Irde Al Kuruŋyen mere fudinde goyen po al saba yirde hayen.
21 Assim, os espiões lhe perguntaram: "Mestre, sabemos que falas e ensinas o que é correto, e que não mostras parcialidade, mas ensinas o caminho de Deus conforme a verdade.
22 Niŋgeb neŋbe mere miŋ uŋkureŋ niŋ po gusuŋaŋ girniŋ tihit geb nura ko. Roma gabmanyen doyaŋ al kuruŋ Sisarbe Al Kuruŋ niŋ ma nurde hi gega, neŋ Yuda mar beleŋ yeŋ ge teks damu titek gobe igiŋ ma dahade?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
22 É certo pagar imposto a César ou não? "
23 Gega usi irde hinhan go yeneŋ bebak teŋbe,
23 Ele percebeu a astúcia deles e lhes disse:
24 “Silwa hora kura nikala nirnaŋ,” yinke teŋ ikala iramiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Hora hende gorbe ganuŋde toneŋya deŋemya har?” yineŋ gusuŋaŋ yirkeb, “Sisaryen,” inamiŋ.
24 "Mostrem-me um denário. De quem é a imagem e a inscrição que há nele? "
25 Gwaha inkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Gwahade niŋgeb, Sisar beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Sisar unnayiŋ. Munaŋ Al Kuruŋ beleŋ det kura niŋ dinyeŋ gobe Al Kuruŋ unnayiŋ,” yinyiŋ.
25 "De César", responderam eles. Ele lhes disse: "Portanto, dêem a César o que é de César, e a Deus o que é de Deus".
26 Irkeb al buda kuruŋ diliŋde Yesu go mere gwaha tike keneŋbe dinoŋ kok yeŋ mohoŋ hibol tiyamiŋ. Irdeb merem yaŋ irniŋ yeŋ hinhan goyen daha wet kura irtek ma hamiŋ.
26 E não conseguiram apanhá-lo em nenhuma palavra diante do povo. E, admirados com a sua resposta, ficaram em silêncio.
27 Be, go kamereb Sadusi mar kura Yesu gusuŋaŋ irniŋ yeŋ wayamiŋ. Go mar gobe al kamtiŋbe kame epte ma huwarnayiŋ yeŋ haŋyen.
27 Alguns dos saduceus, que dizem que não há ressurreição, aproximaram-se de Jesus com a seguinte questão:
28 Be, go mar gore Yesu keneŋbe, “Tisa, Mose beleŋ neŋ ge teŋ asaŋdebe, ‘Al kura berem yaŋ gega diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyeŋ. Irkeb kuliŋ beleŋ itiŋde beretap go teŋbe itiŋ ge diriŋ tum urde unyeŋ,’ gwahade kayyiŋ.
28 "Mestre", disseram eles, "Moisés nos deixou escrito que, se o irmão de um homem morrer e deixar mulher sem filhos, este deverá casar-se com a viúva e ter filhos para seu irmão.
29 Be, al kurabe kuliŋ yago 6 hinhan. Al gobe bere tiriŋ gega, diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ.
29 Havia sete irmãos. O primeiro casou-se e morreu sem deixar filhos.
30 Irkeb kuliŋ yeŋ harhokde niŋ gore wor beretap go tiriŋ.
30 O segundo
31 Goyenbe yeŋ wor diriŋ miŋmoŋ heŋya kamyiŋ. Niŋgeb kamay itiŋya mel 7 gobe bere uŋkureŋ goyen po tamiŋ gega, tumŋaŋ diriŋ miŋmoŋ ala po heŋ heŋbe kamamiŋ.
31 e o terceiro e depois também os outros casaram-se com ela; e morreram os sete sucessivamente, sem deixar filhos.
32 Be, funaŋbe beretap goyen wor kamyiŋ.
32 Finalmente morreu também a mulher.
33 Diliŋ heŋbe al 7 gobe bere uŋkureŋ go po tamiŋ geb, kame huward huward nalu forok yekeb bere gobe ganuŋde berem wor po hiyyeŋ?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
33 Na ressurreição, de quem ela será esposa, visto que os sete foram casados com ela? "
34 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Megen gar heŋbe albe bere yade, berebe al yade teŋ haŋyen.
34 Jesus respondeu: "Os filhos desta era casam-se e são dados em casamento,
35 Gega kame kame Al Kuruŋ beleŋ igiŋ yeneŋ yisaŋ heke kamtiŋde mat huwarde hugiŋeŋ Al Kuruŋya hinayiŋ mar gobe al beleŋ bere yade, bere beleŋ al kuŋ ma tinayiŋ.
35 mas os que forem considerados dignos de tomar parte na era que há de vir e na ressurreição dos mortos não se casarão nem serão dados em casamento,
36 Yeŋbe kamtiŋde mat huwardeb Al Kuruŋyen dirŋeŋ weŋ henayiŋ. Irde Al Kuruŋyen miyoŋ yara henayiŋ geb sopte ma kamnayiŋ.
36 e não podem mais morrer, pois são como os anjos. São filhos de Deus, visto que são filhos da ressurreição.
37 “Be, al kamtiŋde mat sopte huwarnayiŋ goke Mose manaŋ asaŋde kayyiŋbe kapyaŋ heŋ haŋyen gogo. Mose beleŋ he gergeŋ melak heŋ hinhin goke kayyiŋyabe Doyaŋ Al Kuruŋbe ‘Abrahamya Aisakya Yekopyat Al Kuruŋ’ yiriŋ. Mere gote miŋbe al kamtiŋbe sopte huwarnayiŋ yeŋ yitiŋ.
37 E que os mortos ressuscitam, já Moisés mostrou, no relato da sarça, quando ao Senhor ele chama ‘Deus de Abraão, Deus de Isaque e Deus de Jacó’.
38 Yuda marte hakwamiŋ gobe bikkeŋ kamamiŋ. Gega mel gote toneŋbe Al Kuruŋya haŋ, irde kame sopte huwarnayiŋ geb, Al Kuruŋ diliŋdebe mel gobe haŋ yeŋ nurdeb Mose beleŋ gwahade kayyiŋ. Niŋgeb Al Kuruŋbe al kamtiŋde Al Kuruŋ moŋ. Yeŋbe al kamtiŋde mat huwarnayiŋ mar gote Al Kuruŋ,” yinyiŋ.
38 Ele não é Deus de mortos, mas de vivos, pois para ele todos vivem".
39 Gwaha yeke nurdeb Moseyen saba mar gore wol heŋbe, “Tisa, mere gobe fudinde wor po yaha,” inamiŋ.
39 Alguns dos mestres da lei disseram: "Respondeste bem, Mestre! "
40 Be, Yesu go mel gore gusuŋaŋ irde hinhan kuruŋ gobe keŋkela po wol heke keneŋbe sopte gusuŋaŋ ird ird niŋ kama hamiŋ.
40 E ninguém mais ousava fazer-lhe perguntas.
41 Be, Yesu beleŋ Moseyen saba mar go gaha yinyiŋ: “Dahade niŋgeb al beleŋ Mesaiabe Dewityen urmiŋ yeŋ haŋyen? Gobe gwahade moŋ geb.
41 Então Jesus lhes perguntou: "Como dizem que o Cristo é Filho de Davi?
42 Dewitbe Mesaia goke yiŋgeŋ Al Kuruŋyen asaŋ kura Tikiŋ Asaŋ ineŋ haŋyende gor gahade kayyiŋ:
42 "O próprio Davi afirma no Livro dos Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor: "Senta-te à minha direita
43 Irkeb asogo girde haŋ mar goyen bul yirde yawaŋ gasa yirmeke katkeb yufurka tiyayiŋ,” inyiŋ,’ yitiŋ hi. Tikiŋ 110:1
43 até que eu ponha os teus inimigos como estrado para os teus pés" ’.
44 Niŋgeb kapyaŋ heŋ haŋyen gwahade po, Dewit beleŋ Mesaia goyen ‘Doyaŋ Al Kuruŋne’ inyiŋ. Niŋgeb dahade geb Mesaia gobe Dewityen urmiŋ hiyyeŋ? Gobe epte moŋ geb!” yinyiŋ.
44 Portanto Davi o chama ‘Senhor’. Então, como é que ele pode ser seu filho? "
45 Be, al buda go Yesuyen mere nurde hikeyab komatmiŋ gaha yinyiŋ:
45 Estando todo o povo a ouvi-lo, Jesus disse aos seus discípulos:
46 “Deŋbe Moseyen saba mar niŋ keŋkela heŋ ga hinaŋ ko. Go mar gobe al hoyaŋ beleŋ deŋem yaŋ dineŋ palap dirde turuŋ dirde hinaŋ yeŋ nurde uliŋ umŋa somborŋeŋ yerde al budam kuŋ waŋ teŋ haŋyen gasuŋyaŋ goyen wilwul teŋ haŋyen. Irde Yuda marte gabu yare kuŋbe al deŋem yaŋde gasuŋyaŋ po kepertek yeŋ nurde haŋyen. Dula mata karkuwaŋ yaŋ wor kuŋbe gwaha po teŋ haŋyen.
46 "Cuidado com os mestres da lei. Eles fazem questão de andar com roupas especiais, e gostam muito de receber saudações nas praças e de ocupar os lugares mais importantes nas sinagogas e os lugares de honra nos banquetes.
47 Go mar gobe beretapyen samuŋya horaya komkom heŋ haŋyen. Gega al hoyaŋ beleŋ deneŋ turuŋ dirnaŋ yeŋ Al Kuruŋ mere irhet yeŋbe mere ulyaŋ wor po tuluŋ teŋ haŋyen. Al gwaha teŋ haŋ mar gobe Al Kuruŋyen sababe nurd nurd ga mata buluŋ teŋ haŋ geb, kame Al Kuruŋ beleŋ matamiŋ gote muruŋgem buluŋ wor po yunyeŋ. Yende kandukbe al hoyaŋ beleŋ kanduk yawarnayiŋ gote folek wor po yawarnayiŋ,” yinyiŋ.
47 Eles devoram as casas das viúvas, e, para disfarçar, fazem longas orações. Esses homens serão punidos com maior rigor! "

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.