João 8
Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NAA
1 Goyenbe Yesube Olip doŋdoŋde hurkuriŋ.
1 Jesus, no entanto, foi para o monte das Oliveiras.
2 Be, fay urkeb sopte Al Kuruŋyen ya balemde kuriŋ. Irkeb al budam waŋ kalyaŋ keramiŋ. Irkeb keperde saba yiryiŋ.
2 De madrugada, voltou novamente para o templo, e todo o povo se reuniu em volta dele; e Jesus, assentado, os ensinava.
3 Be, Moseyen saba marya Farisi marya beleŋ bere uŋ yaŋ kura goyen al hoyaŋya duwan teŋ hike keneŋbe teŋ wayamiŋ. Tawakeb bere gob gabu iramiŋ goyen diliŋ mar huwaryiŋ.
3 Então os escribas e fariseus trouxeram à presença dele uma mulher surpreendida em adultério e, fazendo-a ficar em pé no meio de todos,
4 Irkeb mel goreb, “Tisa, bere gabe uŋ miŋyaŋ gega, al hoyaŋya duwan teŋ hike kenhet.
4 disseram a Jesus: — Mestre, esta mulher foi surpreendida em flagrante adultério.
5 Moseyen sabarebe bere gahade gab horare gasa yirke kamnayiŋ yitiŋ hi. Munaŋ gebe gokeb daha yawayiŋ?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ.
5 Na Lei, Moisés nos ordenou que tais mulheres sejam apedrejadas. E o senhor, o que tem a dizer?
6 Gusuŋaŋ gwahade iramiŋ gobe Yesu beleŋ daha wet kura yekeb meremiŋ gore po bul irde merem yaŋ irniŋ yeŋbe gusuŋaŋ gwahade iramiŋ gogo. Goyenbe Yesu gob urguŋ kaŋ haniŋ po megen mere kura kaŋ hinhin.
6 Eles diziam isso tentando-o, para terem de que o acusar. Mas Jesus, inclinando-se, escrevia na terra com o dedo.
7 Irkeb mel gore wol heŋ heŋ ge pakku irke huwardeb yinyiŋ. “Deŋ bana gayen al kura mata buluŋ miŋmoŋ wor po hi keneŋ gab yeŋ wa meheŋ heŋ horare mayyeŋ,” yinyiŋ.
7 Como eles insistiam na pergunta, Jesus se levantou e lhes disse:
8 Irdeb sopte urguŋ kaŋ megen mere kaŋ hinhin.
8 E, inclinando-se novamente, continuou a escrever no chão.
9 Be, mere go nuramiŋ marbe yuŋkureŋ yuŋkureŋ siksuk irde kuŋ hinhan. Parguwak wa meheŋ hamiŋ. Kuŋ kuŋbe Yesuya bere goya po gor hinaryum.
9 Mas eles, ouvindo essa resposta, foram saindo um por um, a começar pelos mais velhos até os últimos, ficando só Jesus e a mulher em pé diante dele.
10 Irkeb Yesu beleŋ huwardeb, “Bere, al buda gar gobe damde haŋ? Al kura merem yaŋ ma gira?” inyiŋ.
10 Levantando-se, Jesus perguntou a ela:
11 Irkeb bere goreb, “Gwaha, doyaŋ al, hubu po,” inyiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Be, ne wor merem yaŋ ma gireŋ geb, kwa ko. Irdeb mata buluŋ sopte ma tiyayiŋ,” inyiŋ.]
11 Ela respondeu: — Ninguém, Senhor! Então Jesus disse:
12 Be, kame Yesu gob al saba yirdeb, “Nebe alya bereya Al Kuruŋ yikala yird yird hulsi. Niŋgeb al kura ne gama niryeŋbe mata buluŋyen kidoma bana ma kuŋ hiyeŋ. Irde Al Kuruŋya hugiŋeŋ heŋ heŋ gote hulsi goyen tiyyeŋ,” yinyiŋ.
12 De novo, Jesus lhes falou, dizendo:
13 Irkeb Farisi mar beleŋ ineŋ teŋbe, “Mere teŋ ha gobe gigeŋ ge po teŋ yeŋ ha. Niŋgeb merege kuruŋ gobe miŋ miŋmoŋ geb, al kura beleŋ fudinde yeŋ ma nuryeŋ,” inamiŋ.
13 Então os fariseus lhe disseram: — Você dá testemunho de si mesmo. O testemunho que você dá não é verdadeiro.
14 Irkeb wol heŋbe, “Nebe gor mat wamiriŋ, irde gor kweŋ yeŋ nurde hime. Niŋgeb nigeŋ ge mere teŋ hime gayenbe miŋ manaŋ mere teŋ hime. Goyenbe deŋbe ne gayen gor mat wamiriŋ, irde gor kweŋ yeŋ hime gobe muŋ kura ma nurde haŋ.
14 Jesus respondeu:
15 Deŋbe megen niŋ alyen dufayde po merem yaŋ nirde haŋ. Gega nebe dende matare al muŋ kura merem yaŋ ma irde himyen.
15 Vocês julgam segundo a carne; eu não julgo ninguém.
16 Munaŋ ne beleŋ al kura merem yaŋ yireŋ mar gobe ne nuŋkureŋ ma yireŋ. Nanne hulyaŋ nirke wamiriŋ al goya har geb, mel goyen merem yaŋ yireŋ mata gobe mata huwak wor po.
16 E, se eu julgo, o meu juízo é verdadeiro, porque não sou só eu que julgo, mas eu e o Pai, que me enviou.
17 Dende saba tareŋdebe mere kura fudinde heŋ heŋ niŋbe al irawa beleŋ mere goyen saŋiŋ irkeb mere gobe fudinde yeŋ nurnayiŋ yeŋ katiŋ hi.
17 Também na Lei de vocês está escrito que o testemunho de duas pessoas é verdadeiro.
18 Niŋgeb nebe nigeŋ ge mere teŋ himyen, irde Adone nad nerke wamiriŋ al gore wor ne yeŋ hime gwahade po yeŋ hi,” yinyiŋ.
18 Eu dou testemunho de mim mesmo, e o Pai, que me enviou, também dá testemunho de mim.
19 Irkeb mel gore, “Adogebe dare hi?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ. Irkeb, “Deŋbe neya Adoneyab go ma nurde duneŋ haŋ. Ne nurd nuneŋ haŋ manhan Adone wor nurde unwoŋ,” yinyiŋ.
19 Então eles lhe perguntaram: — Onde está o seu Pai? Jesus respondeu:
20 Saba gabe Al Kuruŋyen ya balem bana Al Kuruŋ galak ird ird gasuŋ bindere gor heŋ al saba yiryiŋ. Goyenbe yeŋ mayke kamtek nalube hako geb, al kura waŋ teŋ miŋmoŋ.
20 Jesus proferiu essas palavras perto da caixa de ofertas, quando ensinava no templo. Ninguém o prendeu, porque ainda não havia chegado a sua hora.
21 Be, sopte po Yesu beleŋ, “Nebe kweŋ. Irke ne niŋ naŋkennayiŋ. Irdeb mata buluŋ bana po heŋ kamnayiŋ. Goyenbe ne kweŋde gorbe deŋ epte ma kunayiŋ,” yinyiŋ.
21 Outra vez Jesus lhes falou, dizendo:
22 Be, Yesu mere tiyyiŋ goyen Yuda mar beleŋ nurdeb, “Al gab yiŋgeŋ temeyeŋ tiya? Gwahade niŋgeb gogo, ‘Ne kweŋde gorbe deŋ epte ma kunayiŋ,’ yeŋ hi?” yeŋ yiŋgeŋ uliŋ kadom gusuŋaŋ gird tiyamiŋ.
22 Então os judeus diziam: — Será que ele tem a intenção de se suicidar? Porque diz: “Para onde eu vou vocês não podem ir.”
23 Goyenbe Yesu beleŋ tebaŋ yinyiŋ. “Deŋbe megen gar niŋ mar gega, nebe gwahade moŋ. Deŋbe megen gar niŋ mata gama irde haŋ gega, nebe Al Kuruŋ hire gor niŋ mata gama irde hime.
23 Jesus lhes disse:
24 Deŋbe mata buluŋtiŋ bana goŋ po heŋ kamnayiŋ dinhem gobe fudinde wor po dinhem. Niŋgeb nebe al gwahade yeŋ dineŋ himyen go goyen fudinde yeŋ ma nurnayiŋbe mata buluŋtiŋ bana goŋ po heŋ kamnayiŋ,” yinyiŋ.
24 Por isso, eu lhes disse que vocês morrerão em seus pecados. Porque, se não crerem que
25 Irkeb mel goreb, “Gebe ganuŋ al wor po?” ineŋ gusuŋaŋ iramiŋ. Irkeb wol heŋbe, “Nebe al gwahade yeŋ meheŋde mat wor po dineŋ himyen al go goyen.
25 Então lhe perguntaram: — Quem é você? Jesus respondeu:
26 Nebe mere misiŋ budam goke deŋ gayen merem yaŋ dirtek hime. Goyenbe nad nerke wamiriŋ al gobe matamiŋbe fudinde geb, nebe al gore nineŋ hiyen go po megen niŋ mar kuruŋ gayen momoŋ yirde hime,” yinyiŋ.
26 Muitas coisas tenho para falar e julgar a respeito de vocês. Porém aquele que me enviou é verdadeiro, de modo que as coisas que dele ouvi, essas digo ao mundo.
27 Be, mel gobe Yesu beleŋ Naniŋ ge mere dirde hi yeŋ ma bebak tiyamiŋ.
27 Eles não entenderam que Jesus lhes falava do Pai.
28 Gwahade niŋgeb Yesu beleŋ, “Ne Al Urmiŋ gayen deŋ beleŋ kuruse hende nisaŋ heŋ mununke kammeke gab nebe al gwahade dineŋ himyen goyen goke bitiŋ bak yiyyeŋ. Irdeb nebe dufayner ma mere teŋbe Nanne beleŋ saba nirde hi goyen po tagalde himyen goyen goke bebak tinayiŋ.
28 Então Jesus disse:
29 Nad nerke wamiriŋ al gobe neya har. Nebe yeŋ amaŋeŋ nuryeŋ mat po mata teŋ himyen geb, nubul ma teŋ hiyen,” yinyiŋ.
29 E aquele que me enviou está comigo, não me deixou só, porque eu faço sempre o que lhe agrada.
30 Be, al budam meremiŋ nuramiŋ mar gobe Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ iramiŋ.
30 Quando Jesus disse isto, muitos creram nele.
31 Be, Yuda mar kura yeŋ ge dufaymiŋ tareŋ irhet yamiŋ mar goyen Yesu beleŋ, “Sabane gayen keŋkela tanarnayiŋbe komatne wor po henayiŋ.
31 Então Jesus disse aos judeus que haviam crido nele:
32 Irde gab mere fudinde goyen nurnayiŋ. Irke mere fudinde nurnayiŋ gore gab mata buluŋ bana mat dad siŋa diryeŋ,” yinyiŋ.
32 conhecerão a verdade, e a verdade os libertará.
33 Irkeb mel gore wol heŋbe, “Neŋbe Abrahamyen asem yago. Irde al kurat yufuk bana heŋ meteŋ muruŋgem moŋ ma teŋ hitiŋ. Niŋgeb daha yihim yeŋbe megen niŋ kanduk bana ma hinayiŋ dineŋ ha?” inamiŋ.
33 Eles responderam: — Somos descendência de Abraão e jamais fomos escravos de ninguém. Como você pode dizer que seremos livres?
34 Irkeb wol heŋbe, “Fudinde wor po dineŋ hime, al kura mata buluŋ tiyyeŋ gobe mata buluŋ yufukde gor po heŋ gote kanduk po teŋ hiyeŋ.
34 Jesus respondeu:
35 Be, al kura al kurate yufukde heŋ muruŋgem moŋ meteŋ teŋ uneŋ hiyen al gobe hugiŋeŋ hitek gasuŋ miŋmoŋ hiyyeŋ. Goyenbe doyaŋ almiŋ gote urmiŋbe hugiŋeŋ naniŋya hiriryeŋ.
35 O escravo não fica sempre na casa; o filho, sim, fica para sempre.
36 Niŋgeb ne Al Urmiŋ gare mata buluŋtiŋ yad siŋa yirde dawarmekeb fudinde wor po deŋbe mata buluŋ bana ma wor po hinayiŋ.
36 Se, pois, o Filho os libertar, vocês serão verdadeiramente livres.
37 Deŋbe Abrahamyen asem yago yeŋ nurde duneŋ hime. Goyenbe bitiŋ bana gobe mata buluŋ beleŋ po makiŋ hitiŋ geb, merene nurtek ma haŋ. Niŋgeb mununniŋ teŋ haŋ gogo.
37 Bem sei que vocês são descendência de Abraão; no entanto, estão querendo me matar, porque a minha palavra não está em vocês.
38 Nebe Nanne beleŋ mata nikala nirke yeneŋ himyen goyen po momoŋ dirde hime. Munaŋ deŋbe nantiŋ beleŋ mere dirke nurdeb goyen po teŋ haŋ,” yinyiŋ.
38 Eu falo das coisas que vi junto de meu Pai; vocês, porém, fazem o que ouviram do pai de vocês.
39 Irkeb mel goreb, “Abrahambe adoniniŋ,” inamiŋ. Irkeb, “Deŋbe Abraham dirŋeŋ weŋ manhan yeŋ mata teŋ hinhin goyen po teŋ hiwoŋ.
39 Então lhe disseram: — Nosso pai é Abraão. Mas Jesus respondeu:
40 Nebe mere fudinde Al Kuruŋ hitte mat nurmiŋ goyen po momoŋ dirde himyen. Goyenpoga deŋbe goke mununniŋ teŋ haŋ. Abrahambe mata gwahade kura ma teŋ hinhin.
40 Mas agora vocês estão querendo me matar, a mim que lhes falei a verdade que ouvi de Deus; Abraão não fez isso.
41 Niŋgeb deŋbe adotiŋ beleŋ mata teŋ hiyen goyen po teŋ haŋ,” yinyiŋ. Irkeb mel gore igiŋ ma nurdeb, “Neŋbe totpa diriŋ moŋ. Adoniniŋbe Al Kuruŋ uŋkureŋ gogo po,” inamiŋ.
41 Vocês fazem as obras do pai de vocês. Eles responderam: — Nós não somos filhos ilegítimos. Temos um pai, que é Deus.
42 Irkeb Yesu beleŋ, “Nebe Al Kuruŋ hitte mat wamiriŋ hime geb, nantiŋbe fudinde Al Kuruŋ manhan ne niŋ amaŋeŋ nurde hiwoŋ. Nebe dufayner ma wamiriŋ, yeŋ beleŋ nad nerke wamiriŋ.
42 Jesus disse:
43 Deŋbe merene epte ma nurtek geb, gogo merene miŋ bebak ma teŋ haŋ.
43 Por que vocês não compreendem a minha linguagem? É porque vocês são incapazes de ouvir a minha palavra.
44 Deŋbe adotiŋ Satanyen dirŋeŋ weŋ. Irdeb adotiŋde dufay buluŋ goyen po gama irde mata titek po dirde hi. Yeŋbe mata fudinde muŋ kura biŋ bana ma hi geb, miŋde mat wor po al gasa yirke kamde kamde al hiriŋ. Yeŋbe usi al, irde usi mere gote miŋ al.
44 Vocês são do diabo, que é o pai de vocês, e querem satisfazer os desejos dele. Ele foi assassino desde o princípio e jamais se firmou na verdade, porque nele não há verdade. Quando ele profere mentira, fala do que lhe é próprio, porque é mentiroso e pai da mentira.
45 Niŋgeb mere fudinde dineŋ hime gega, ne niŋ hekkeŋ ma nurde haŋ.
45 Mas, porque eu digo a verdade, vocês não creem em mim.
46 Deŋ bana gayen ganuŋ al kura beleŋ mata buluŋ gwahade tiyaŋ ninyeŋ? Nebe mere fudinde teŋ hime gega, daniŋ ne niŋ hekkeŋ ma nurde haŋ?
46 Quem de vocês me convence de pecado? Se digo a verdade, por que não creem em mim?
47 Al kura Al Kuruŋyenbe meremiŋ nurde hiyen. Niŋgeb deŋbe Al Kuruŋyen moŋ geb, Al Kuruŋyen mere ma nurde haŋ gogo,” yinyiŋ.
47 Quem é de Deus ouve as palavras de Deus; por isso, vocês não me ouvem, porque não são de Deus.
48 Be, Yesu beleŋ gwaha yinkeb Yuda mar gore wol heŋbe, “Gebe Samaria niŋ al, uŋgura beleŋ ketal gurtiŋ gintek gobe fudinde wor po gintek,” inamiŋ.
48 Os judeus disseram a Jesus: — Será que não temos razão em dizer que você é samaritano e tem demônio?
49 Irkeb wol heŋbe, “Nebe uŋgura ma ketal nurtiŋ hime. Nebe Adone turuŋ irde himekeb deŋ beleŋbe soŋ heŋ ne ma turuŋ nirde haŋ.
49 Jesus respondeu:
50 Nebe deŋne turŋuŋ yaŋ ird ird niŋ ma nurde hime. Goyenbe deŋne turŋuŋ yaŋ irtek albe uŋkureŋ hi. Niŋgeb merem yaŋ nirde haŋ gobe yeŋ haniŋde kereŋ.
50 Eu não procuro a minha própria glória; há quem a busque e julgue.
51 Fudinde wor po dineŋ hime, al kura merene gama iryeŋbe go ma kamyeŋ,” yinyiŋ.
51 Em verdade, em verdade lhes digo que, se alguém guardar a minha palavra, não verá a morte eternamente.
52 Be, Yuda mar gobe Yesu mere tiyyiŋ goyen nurdeb, “Haŋkab gebe uŋgura ketal gurtiŋ ha yeŋ nurde gunhet. Abrahambe kamyiŋ, irde Al Kuruŋyen mere basaŋ mar manaŋ kamamiŋ. Gega gebe, ‘Al kura merene gama iryeŋbe go ma kamyeŋ,’ yeŋ ha?
52 Então os judeus disseram: — Agora estamos certos de que você tem demônio. Abraão morreu, e também os profetas, e você diz: “Se alguém guardar a minha palavra, não provará a morte eternamente.”
53 Abrahamya Al Kuruŋyen mere basaŋ maryabe kamamiŋ. Munaŋ ge gayenbe yeŋ folek? Al dahade go goyenbe ge gago?” inamiŋ.
53 Você não está querendo dizer que é maior do que Abraão, o nosso pai, que morreu? Também os profetas morreram. Quem você pensa que é?
54 Irkeb wol heŋbe, “Deŋne turŋuŋ yaŋ ireŋbe miŋ miŋmoŋ hiyyeŋ. Goyenbe Nanne deŋ beleŋ Al Kuruŋniniŋ yeŋ haŋ al gore deŋne turŋuŋ yaŋ irde hi geb.
54 Jesus respondeu:
55 Deŋbe yeŋ ma nurd uneŋ haŋ gega, nebe nurde uneŋ hime. Irdeb ne beleŋ al goyen ma nurde uneŋ hime yeweŋbe ne wor deŋ yara usi al heweŋ. Goyenbe nebe nurde uneŋbe meremiŋ gama irde himyen.
55 Entretanto, vocês não o conhecem; eu, porém, o conheço. Se eu disser que não o conheço, serei como vocês: mentiroso; mas eu o conheço e guardo a sua palavra.
56 Asetiŋ Abrahambe ne megen gar waŋ waŋ nalu goyen kenmewoŋ yeŋ nuryiŋ. Irdeb keneŋbe amaŋ wor po hiriŋ,” yinyiŋ.
56 Abraão, o pai de vocês, alegrou-se por ver o meu dia; e ele viu esse dia e ficou alegre.
57 Irkeb mel goreb, “Ge gayen damage 50 ma heŋ hi gega, Abraham kenariŋ?” inamiŋ.
57 Então os judeus lhe perguntaram: — Você não tem nem cinquenta anos e viu Abraão?
58 Irkeb wol heŋbe, “Fudinde wor po dineŋ hime, Abraham forok ma yiriŋya nebe hinhem!” yinyiŋ.
58 Jesus respondeu:
59 Gwaha yinkeb mel gore hora yadeb mayniŋ tiyamiŋ. Irkeb bana kuŋbe Al Kuruŋyen ya balem goyen tubul teŋ hoyaŋde kuriŋ.
59 Então pegaram pedras para atirar nele, mas Jesus se ocultou e saiu do templo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.