João 4
Al Kuruŋyen Mere Igiŋ (DAH) vs NVI
1 Be, Farisi mar gobe Yesu beleŋ Yon Baptais fole irde al budam baptais yirke komatmiŋ budam heŋ haŋ yeke gote mere momoŋ goyen nuramiŋ.
1 Os fariseus ouviram falar que Jesus estava fazendo e batizando mais discípulos do que João,
2 — ausente —
2 embora não fosse Jesus quem batizasse, mas os seus discípulos.
3 — ausente —
3 Quando o Senhor ficou sabendo disso, saiu da Judéia e voltou uma vez mais à Galiléia.
4 Be, Galili kwe yeŋbe beleŋmiŋ Samaria naŋayaŋ mat kuriŋ.
4 Era-lhe necessário passar por Samaria.
5 Kuŋbe Samaria naŋa bana goŋ niŋ taunde kura gor forok yiriŋ. Taun gote deŋembe Sikar. Sikar taun gobe megeŋ tapum kura bikkeŋ Yekop beleŋ urmiŋ Yosep niŋ tubul teŋ unyiŋ goyen bindere hinhin.
5 Assim, chegou a uma cidade de Samaria, chamada Sicar, perto das terras que Jacó dera a seu filho José.
6 Gorbe Yekopyen meteŋ mar beleŋ bikkeŋ mete fe talamiŋ kura goyen gor hinhin. Be, Yesu gob beleŋ ulyaŋ kuŋ naŋa baŋkahal heŋ misiŋeŋ wor po hekeb uliŋ yul yeke kuŋ mete fete gor keperde usaŋ heŋ hinhin.
6 Havia ali o poço de Jacó. Jesus, cansado da viagem, sentou-se à beira do poço. Isto se deu por volta do meio-dia.
7 Gor hikeb Samaria bere kura fe fare yeŋ wayyiŋ. Irkeb Yesu beleŋ, “Fe kura nunke newe,” inyiŋ.
7 Nisso veio uma mulher samaritana tirar água. Disse-lhe Jesus: "Dê-me um pouco de água".
8 Goya goyenbe komatmiŋ yagobe kuŋ biŋge damu tiniŋ yeŋ taun bana goŋ kwamiŋ.
8 ( Os seus discípulos tinham ido à cidade comprar comida. )
9 Be, Yesu beleŋ gwaha inkeb Samaria bere gore wol heŋbe, “Gebe Yuda mar al, munaŋ nebe Samaria niŋ bere. Goyenbe dahade geb fe kura nunke newe ninha?” inyiŋ. Yuda marbe Samaria mar niŋ igiŋ ma nurd yuneŋ awalikde ma haŋyen geb, gogo mere gwahade tiyyiŋ.
9 A mulher samaritana lhe perguntou: "Como o senhor, sendo judeu, pede a mim, uma samaritana, água para beber? " ( Pois os judeus não se dão bem com os samaritanos. )
10 Be, bere go gwaha yekeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Gebe det igiŋ wor po damum moŋ Al Kuruŋ beleŋ duliŋ guntek gobe det goyen yeŋ nurde, fe niŋ gineŋ hime al gayen neneŋ bebak teŋ ha manhan det goke gusuŋaŋ nirwoŋ. Irkeb Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitek gird gird fe goyen gunmewoŋ,” inyiŋ.
10 Jesus lhe respondeu: "Se você conhecesse o dom de Deus e quem lhe está pedindo água, você lhe teria pedido e ele lhe teria dado água viva".
11 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, mete gabe dukuŋ wor po. Irde fe fard fard detgem moŋ gega, damde kuŋ nene igiŋ hitek fe goyen farayiŋ?
11 Disse a mulher: "O senhor não tem com que tirar a água, e o poço é fundo. Onde pode conseguir essa água viva?
12 Fe gabe asininiŋ Yekop, dirŋeŋ weŋ, sipsipmiŋyabe bulmakawmiŋya beleŋ nene hinhan. Irdeb neŋ ge tubul teŋ dunyiŋ. Niŋgeb ge gayenbe asininiŋ Yekop folek yeŋ nurdeb gogo yaha?” inyiŋ.
12 Acaso o senhor é maior do que o nosso pai Jacó, que nos deu o poço, do qual ele mesmo bebeu, bem como seus filhos e seu gado? "
13 Irkeb wol heŋbe, “Al buda mete fe gayen ga nenayiŋbe sopte fe niŋ yiryeŋ.
13 Jesus respondeu: "Quem beber desta água terá sede outra vez,
14 Goyenbe fe ne beleŋ yunmeke nennayiŋ mar gobe sopte fe niŋ ma yiryeŋ. Fudinde, fe ne beleŋ yunmeke nennayiŋ gobe Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitekde niŋ fe. Fe gobe fe kura diliŋde mat hugiŋeŋ marde waŋ hiyen go gwahade goyen geb, fe go niyyeŋ al gote biŋde forok yeŋ epte ma pet yiyyeŋ,” inyiŋ.
14 mas quem beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Pelo contrário, a água que eu lhe der se tornará nele uma fonte de água a jorrar para a vida eterna".
15 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, fe ge beleŋ yeŋ ha goyen ne nunayiŋ. Gogab sopte fe niŋ ma niryeŋ. Irdeb sopte fe fard fard niŋ gar ma waŋ heŋ,” inyiŋ.
15 A mulher lhe disse: "Senhor, dê-me dessa água, para que eu não tenha mais sede, nem precise voltar aqui para tirar água".
16 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Kuŋ almege tupi teŋ ga wayyi,” inyiŋ.
16 Ele lhe disse: "Vá, chame o seu marido e volte".
17 Gwaha inkeb bere goreb, “Nebe almenem moŋ,” inyiŋ. Irkeb Yesu beleŋbe, “‘Almenem moŋ,’ yaha gobe fudinde yaha.
17 "Não tenho marido", respondeu ela. Disse-lhe Jesus: "Você falou corretamente, dizendo que não tem marido.
18 Fudinde gebe al siptesoŋoŋ yade yubul teŋbe sopte al teŋ goya har gobe almege moŋ. Niŋgeb, ‘Almenem moŋ,’ ninha gobe fudinde wor po yaha,” inyiŋ.
18 O fato é que você já teve cinco; e o homem com quem agora vive não é seu marido. O que você acabou de dizer é verdade".
19 Irkeb bere goreb, “Doyaŋ al, gebe Al Kuruŋyen mere basaŋ al genhem.
19 Disse a mulher: "Senhor, vejo que é profeta.
20 Goyenbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird gasuŋbe asininiŋ yago beleŋ dugu gayenter waŋ doloŋ irde hinhan. Gega deŋ Yuda marbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird gasuŋbe Yerusalem po yeŋ haŋyen,” inyiŋ.
20 Nossos antepassados adoraram neste monte, mas vocês, judeus, dizem que Jerusalém é o lugar onde se deve adorar".
21 Irkeb Yesu beleŋ inyiŋ. “Bere, merene ga fudinde yeŋ nura ko. Nanne doloŋ irniŋ yeŋbe dugure gorya Yerusalem taundeya po ma doloŋ irtek nalu goyen forok yiyyeŋ.
21 Jesus declarou: "Creia em mim, mulher: está próxima a hora em que vocês não adorarão o Pai nem neste monte, nem em Jerusalém.
22 Deŋ Samaria marbe al goyen doloŋ irhet yeŋ ma nurdeya doloŋ irde haŋyen. Munaŋ Al Kuruŋ beleŋ alya bereya yumulgaŋ teŋ teŋ gobe neŋ Yuda mar momoŋ diryiŋ geb, neŋbe al goyen doloŋ irde hite yeŋ nurdeya doloŋ irde hityen.
22 Vocês, samaritanos, adoram o que não conhecem; nós adoramos o que conhecemos, pois a salvação vem dos judeus.
23 Goyenbe Al Kuruŋ doloŋ ird ird mar keŋkelak wor po gore Al Kuruŋyen mere fudinde goyen biŋde kerde Holi Spirityen tareŋde Al Kuruŋ doloŋ irtek nalube forok yiyyeŋ. Go nalu gobe haŋka gago forok yihi. Al Kuruŋbe mata gwaha mat doloŋ ird ird mar goke naŋkeneŋ hiyen.
23 No entanto, está chegando a hora, e de fato já chegou, em que os verdadeiros adoradores adorarão o Pai em espírito e em verdade. São estes os adoradores que o Pai procura.
24 Al Kuruŋbe gogo hi yeŋ ma kentek. Yeŋbe Holi Spirit yara po geb, doloŋ irniŋ yenayiŋ marbe Holi Spirityen tareŋde meremiŋ fudinde goyen biŋde kerde gab doloŋ irde hinayiŋ,” inyiŋ.
24 Deus é espírito, e é necessário que os seus adoradores o adorem em espírito e em verdade".
25 Irkeb bere goreb, “Mesaia gobe wayyeŋ yeŋ nurde hime. Yeŋ beleŋ gab ge beleŋ yeŋ ha kuruŋ goyen miŋ keŋkela bebak diryeŋ,” inyiŋ. Mesaiabe Kristu ineŋ haŋyen.
25 Disse a mulher: "Eu sei que o Messias ( chamado Cristo ) está para vir. Quando ele vier, explicará tudo para nós".
26 Be, bere gore gwaha inkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Go al gobe mere girde hi al gago,” inyiŋ.
26 Então Jesus declarou: "Eu sou o Messias! Eu, que estou falando com você".
27 Be, Yesu beleŋ bere goya mere teŋ hikeb komatmiŋ yago goyen mulgaŋ heŋ waŋ yeneŋbe diliŋ fot yamiŋ. Goyenbe al kura beleŋ, “Da niŋ nurde ha?” ineŋ kurabe, “Daniŋ bere ga mere irde ha?” ineŋ gusuŋaŋ ma iramiŋ.
27 Naquele momento os seus discípulos voltaram e ficaram surpresos ao encontrá-lo conversando com uma mulher. Mas ninguém perguntou: "Que queres saber? " ou: "Por que estás conversando com ela? "
28 Be, bere gobe fe fard fard kuwemiŋ goyen gor po tubul teŋbe mulgaŋ heŋ taunde kuŋbe al momoŋ yirdeb,
28 Então, deixando o seu cântaro, a mulher voltou à cidade e disse ao povo:
29 “Al kura ne mata teŋ himyen kuruŋ goyen momoŋ nirde pasi wor po hihi. Yeŋbe Mesaia wet kura niŋ, waŋ kennaŋ!” yinyiŋ.
29 "Venham ver um homem que me disse tudo o que tenho feito. Será que ele não é o Cristo? "
30 Irkeb mel go Yesu kinniŋ yeŋ kwamiŋ.
30 Então saíram da cidade e foram para onde ele estava.
31 Goya goyenbe komatmiŋ beleŋ, “Rabai, biŋge ga kura nawa be,” inamiŋ.
31 Enquanto isso, os discípulos insistiam com ele: "Mestre, come alguma coisa".
32 Irkeb wol heŋbe, “Nebe biŋgene yaŋ goyen deŋ go ma nurde haŋ,” yinyiŋ.
32 Mas ele lhes disse: "Tenho algo para comer que vocês não conhecem".
33 Gwaha yinkeb komatmiŋ yago goyen, “Al kura beleŋ biŋge kura wet yawaŋ una?” yeŋbe kadom gusuŋaŋ gird tiyamiŋ.
33 Então os seus discípulos disseram uns aos outros: "Será que alguém lhe trouxe comida? "
34 Irkeb Yesu beleŋ, “Nere biŋgebe nad nerke wamiriŋ al gote dufay keŋkela gama irdeb meteŋ nunyiŋ goyen teŋ tukuŋ pasi ireŋ gogo.
34 Disse Jesus: "A minha comida é fazer a vontade daquele que me enviou e concluir a sua obra.
35 Irdeb dende mere kurabe, ‘Gagasi sipte po heŋbe sak naŋa hiyyeŋ,’ yeŋ haŋyen. Goyenbe diltiŋ naŋkeneŋ Al kuruŋyen meteŋde biŋge ep hahaŋ ga yennaŋ. Biŋgebe yad yadi yertek hahaŋ.
35 Vocês não dizem: ‘Daqui a quatro meses haverá a colheita’? Eu lhes digo: Abram os olhos e vejam os campos! Eles estão maduros para a colheita.
36 Al biŋge yade yadi yiryeŋ al gobe meteŋ tiyyeŋ gote muruŋgem tiyyeŋ. Biŋge yad yiryeŋ gobe alya bereya Al Kuruŋya hugiŋeŋ hitek gasuŋde yukuyeŋ go gwahade goyen. Gogab meteŋ hard hard al goya biŋge yad yad al goya tumŋaŋde amaŋ hiriryeŋ.
36 Aquele que colhe já recebe o seu salário e colhe fruto para a vida eterna, de forma que se alegram juntos o que semeia e o que colhe.
37 Niŋgeb mere kura, ‘Al kura beleŋ biŋge haryeŋ. Irkeb al kura beleŋ biŋge yade yadi yiryeŋ,’ yitiŋ gobe fudinde yeŋ nurde hime.
37 Assim é verdadeiro o ditado: ‘Um semeia, e outro colhe’.
38 Nebe deŋ beleŋ biŋge ma hartiŋ meteŋde gor niŋ biŋge yawarnayiŋ yeŋ hulyaŋ dirmiŋ. Al hoyaŋ beleŋ meteŋ kuruŋ po titiŋ gote igineŋbe deŋ beleŋ yade haŋ gago,” yinyiŋ.
38 Eu os enviei para colherem o que vocês não cultivaram. Outros realizaram o trabalho árduo, e vocês vieram a usufruir do trabalho deles".
39 Be, Samaria niŋ alya bereya taun goyenter niŋbe bere gore kuŋ, “Al goreb ne mata teŋ himyen kuruŋ goyen momoŋ nirde pasi hihi,” yinyiŋ geb, Yesu niŋ dufaymiŋ saŋiŋ iramiŋ.
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram nele por causa do seguinte testemunho dado pela mulher: "Ele me disse tudo o que tenho feito".
40 Niŋgeb mel gore waŋbe, “Neŋya gar hiniŋ,” inkeb yeŋya wawuŋ irawa gor heŋ saba yirde hinhin.
40 Assim, quando se aproximaram dele, os samaritanos insistiram em que ficasse com eles, e ele ficou dois dias.
41 Irkeb al budam Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ iramiŋ.
41 E por causa da sua palavra, muitos outros creram.
42 Irdeb bere goyen, “Haŋkapya neŋbe ge beleŋ mere momoŋ diraŋ goke dufayniniŋ yeŋ ge tareŋ irtiŋ. Goyenpoga haŋkabe nindikeŋ kirmiŋniniŋde wor po meremiŋ nurdeb fudinde wor po al gabe megen niŋ alya bereya Yumulgaŋ teŋ teŋ Al yeŋ nurhet,” inamiŋ.
42 E disseram à mulher: "Agora cremos não somente por causa do que você disse, pois nós mesmos o ouvimos e sabemos que este é realmente o Salvador do mundo".
43 Be, Yesu go gor heŋ wawuŋ irawa hubu hekeb mel go yubul teŋ Galili naŋare kuriŋ.
43 Depois daqueles dois dias, ele partiu para a Galiléia.
44 Kuŋ heŋyabe Yesu beleŋ yiŋgeŋ ge yeŋ, “Al Kuruŋyen mere basaŋ marbe naŋamde niŋ mar beleŋ palap ma yirde haŋyen,” yiriŋ.
44 ( Jesus tinha afirmado que nenhum profeta tem honra em sua própria terra. )
45 Be, Galili niŋ marbe Pasoba gabu kuruŋ nalure Yerusalem kuŋ gor Yesu mata teŋ hinhin goyen kenamiŋ geb, yeŋ waŋ forok yekeb amaŋ heŋ hoy irde gargar iramiŋ.
45 Quando chegou à Galiléia, os galileus deram-lhe boas-vindas. Eles tinham visto tudo o que ele fizera em Jerusalém, por ocasião da festa da Páscoa, pois também haviam estado lá.
46 Yesube sopte po Galili naŋa bana goŋ niŋ taun kura Kana, fe gergeŋ tigiri tike wain hiriŋde gor kuriŋ. Gorbe naŋa gote doyaŋ al kuruŋde meteŋ al kura gor hinhin. Goyenbe al gote urmiŋbe Kapeneam taunde gor garbam buluŋ po heŋ yamiŋde firtiŋde po hinhin.
46 Mais uma vez, ele visitou Caná da Galiléia, onde tinha transformado água em vinho. E havia ali um oficial do rei, cujo filho estava doente em Cafarnaum.
47 Doyaŋ al gobe Yesu go Yudia naŋare mat Galili forok yihi mere momoŋ go nurdeb yeŋ hitte kuŋ urmiŋ kamtek binde po hiriŋ goyen waŋ sope irwoŋ yeŋ eseŋ mere iryiŋ.
47 Quando ele ouviu falar que Jesus tinha chegado à Galiléia, vindo da Judéia, procurou-o e suplicou-lhe que fosse curar seu filho, que estava à beira da morte.
48 Irkeb Yesu beleŋ wol heŋbe, “Deŋbe dulŋeŋ epte ma wor po dufaytiŋ ne niŋ saŋiŋ irnayiŋ. Mata tiŋeŋ kurayen kurayen Al Kuruŋ beleŋ po ga yirtek goyen yeneŋ gab ne niŋ dufaytiŋ tareŋ irnayiŋ,” inyiŋ.
48 Disse-lhe Jesus: "Se vocês não virem sinais e maravilhas, nunca crerão".
49 Irkeb al goreb, “Doyaŋ al, urne kamyeŋkek geb, wake kure,” inyiŋ.
49 O oficial do rei disse: "Senhor, vem, antes que o meu filho morra".
50 Irkeb wol heŋbe, “Urgebe igiŋ hiyyeŋ. Go ma kamyeŋ geb, igiŋ ge kwa,” inyiŋ. Irkeb al gobe Yesuyen mere goyen fudinde yeŋ nurdeb yamiŋde kuriŋ.
50 Jesus respondeu: "Pode ir. O seu filho continuará vivo". O homem confiou na palavra de Jesus e partiu.
51 Be, al go hako kuŋ hikeyabe meteŋ marmiŋ beleŋ waŋ belen keneŋbe, “Urgebe igiŋ hiyuŋ!” inamiŋ.
51 Estando ele ainda a caminho, seus servos vieram ao seu encontro com notícias de que o menino estava vivo.
52 Irkeb al goreb da nalure wor po garbam go urmiŋ tubul tiyuŋ goke gusuŋaŋ yiryiŋ. Irkeb, “Urgebe ki naŋa bul irde naŋa diliŋ uŋkureŋ gwahade hekeya garbam tubul tiyuŋ,” inamiŋ.
52 Quando perguntou a que horas o seu filho tinha melhorado, eles lhe disseram: "A febre o deixou ontem, à uma hora da tarde".
53 Gwaha inkeb diriŋ gote naniŋ goyen Yesu beleŋ, “Urgebe igiŋ hiyyeŋ, go ma kamyeŋ,” inyiŋ mere gobe naŋa diliŋ goyenter wor po ninuŋ yeŋ bebak tiyyiŋ. Irdeb yeŋya yamiŋde haŋyen mar gobe tumŋaŋ Yesu niŋ dufaymiŋ tareŋ iramiŋ.
53 Então o pai percebeu que aquela fora exatamente a hora em que Jesus lhe dissera: "O seu filho continuará vivo". Assim, creram ele e todos os de sua casa.
54 Be, Yesube Yudia naŋare mat Galili naŋare waŋ mata tiŋeŋ sopte hoyaŋ kura iryiŋ gobe gogo doyaŋ al gote urmiŋ sope iryiŋ.
54 Esse foi o segundo sinal miraculoso que Jesus realizou, depois que veio da Judéia para a Galiléia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.