Gênesis 38
Sunbin-Got em Kitakamin Weng (BHL) vs BKJ
1 Beem ding ka e, Suda e akalem awkunum kumel im alenaliw dim be koleweko, uneko, Adulam abiw mutuk fian em kayak mak em wiin Kila eso, aso alenaliw kale.
1 E aconteceu naquele tempo que separando-se Judá dos seus irmãos, relacionou-se com um adulamita, cujo nome era Hira.
2 Bomeliwi, Suda e Kenan aneng fian kayak Sua em mun seiw ulo watemeko, wamduse kale.
2 E Judá viu ali uma filha de um certo cananeu, cujo nome era Sua; e ele a tomou, e entrou a ela.
3 Wamduko, i bomeliwi, e kalel ulo aul duumei, u kunum aul mak dukusu kale. Dukului, alew Suda e min beem wiin e “El” dangse kale.
3 E ela concebeu e teve um filho; e ele chamou o seu nome Er.
4 Dangeko, kalel ulo iti aul duumei, u iti kunum aul mak dukuko, em wiin e “Onan” dangsu kale.
4 E ela concebeu novamente, e teve um filho; e ela chamou o seu nome Onã.
5 Dangui, u iti aul kumun kesu kale. Kesomi, Kesiw abiw mutuk fian kel bisu ding kabalak e, u iti kunum aul mak dukuko, em wiin e “Sela” dangsu kale.
5 E ela concebeu mais uma vez, e teve um filho; e chamou seu nome Selá. E ele estava em Quezibe quando ela o teve.
6 Beli, aul biim tanbelsiliw ding dim kabalak e, alew Suda e akalem emisik dukuse min El beem dulum elote waneng mak fendew unse kale. Femdew uneko, waneng mak um wiin e Tamal watemeko, akalem min elo dulewei, e ulo wamduse kale.
6 E Judá tomou uma mulher para Er, seu primogênito, cujo nome era Tamar.
7 Wamduse kate, Suda em emisik dukuse min El em kukuw e Yawe em kiin dim e atin kuw wa sel kese kasike, e El elo alei, e kuanse kale.
7 E Er, o primogênito de Judá, foi mau aos olhos do SENHOR; e o SENHOR o matou.
8 Kuanei, Suda e akalem emteben dukuse min Onan elo bokolewomele: “Ku kalun kayak kasike, kame king em kalun ulo wamdulolewka! Um emisik dukuloku aul be king em dulum elote kelewei, king em fan akal kuloke te.”, dangse kale.
8 E Judá disse a Onã: Entra à mulher de teu irmão, e case-se com ela, e levanta a semente de teu irmão.
9 Dangei, Onan e fukunomele: “Nakalem aul atew ba kai! Fik em aul dukuloku kai!”, angomi, akalem kalel uso kal bongguko, akalsiliw ding kabalak e, e akalem mayow ok be busel kolew kemale kasike, fik em dulum elote aul kailomin em deiw be okilew kemale kale.
9 E Onã sabia que a semente não seria sua. E aconteceu que, quando ele entrava à mulher de seu irmão, ele o derramava no chão, para que ele não desse semente ao seu irmão.
10 Kanemale kate, Yawe e Onan em kanese kukuw be atemeko, em kiin dim “Kukuw wa sel kekabe kai!”, angesomi, Onan akati alei, e kuanse kale.
10 E a coisa que ele fez desagradou ao SENHOR; e por isso ele o matou também.
11 Kuanse kasike, alew Suda e finganeko, ibolow fukunomele: “Mesik ne nem afung aul Sela bakati ulo duumii, e fik kumel imdiw kuanoke kai!”, angeko, min kalel kalun kesu Tamal buulo bokoumomele: “Kom kimok kumel kuansiliw kasike kame, ku uneko, kukalem kalew em am dim elo uneko, eso bomelewi, nem afung aul Sela beem tanbeloke ding kabalak e, ku iti teleko, elo dawdololewka!”, wangse kale. Wangei, u fein kiliko, iti ukalem alew em mit uneko, alenalu kale.
11 Então Judá disse a Tamar, sua nora: Permanece viúva na casa de teu pai, até que Selá, meu filho, seja grande, pois ele disse: Para que porventura ele não morra também, como seus irmãos. E Tamar foi e habitou na casa de seu pai.
12 Bomelui, tiak ding mak banimse ding kabalak e, Suda em kalel ukati kuansu kale. (U Kenan aneng fian kayak Sua beem mun alenalu kale.) Kuanui, sakik ibolow ding banimse ding kabalak e, Suda e akalem Adulam abiw fian em akunum Kila eso, aso i Timna abiw kalo uneko, ikalem siwsiw kalim bitam unsiliw kale.
12 E no decorrer do tempo, morreu a filha de Sua, mulher de Judá, e Judá foi confortado, e subiu até seus tosquiadores de ovelhas em Timna, ele e seu amigo Hira, o adulamita.
13 Unbomeliwi, Tamal u kililute: “Kimalik e Timna abiw kalo siwsiw kalim bitamomin unbe kai!”, wangiwi, u kilisu kale.
13 E contaram a Tamar, dizendo: Eis que teu sogro sobe a Timna para tosquiar suas ovelhas.
14 Kiliko, fongate akate uneko, um kalun keko, sakik ilim be gulu koleweko, ilim ken ati kuw mak minggisomi, ilim gel mak kuluko, ukalem kiinguen kasiko, Timna deiw gengen dim ka uneko, teinsu kale. (Deiw gengen dim beem wiin mak e Enaim.) Nimtew angom? Tamal u atemute: Suda em afung aul Sela e tenbelei, atemsu kate, imalik e kalun kayak weng mak bokouminba kese kasike.
14 E ela tirou de si suas vestes da viuvez, e se cobriu com um véu, e enrolou-se, e sentou-se em um lugar aberto, que fica junto ao caminho de Timna, porque ela viu que Selá havia crescido, e ela não havia sido entregue a ele por esposa.
15 — ausente —
15 Quando Judá a viu, ele pensou que fosse uma prostituta, porque ela havia coberto a sua face.
16 — ausente —
16 E ele se voltou a ela junto ao caminho e disse: Vem, rogo-te, e deixa-me entrar em ti (pois ele não sabia que ela era sua nora). E ela disse: O que me darás para que possas entrar em mim?
17 Dangui, e bokoumomele: “Sow ete, beem yan e meme imok mak dukemoki te.”, wangei, u elo yan weng bokolewomelu: “Kenka. Kate kame, fein nangbelew beem kal kelomin beem mongom ete nim eisneng mak dunemokolew a?”, dangsu kale.
17 E ele disse: Enviar-te-ei um cabrito do rebanho. E ela disse: Dar-me-ás um penhor até que o envies?
18 — ausente —
18 E ele disse: Qual penhor eu te darei? E ela disse: Teu selo, e tuas pulseiras, e teu cajado que está em tua mão. E ele o deu a ela, e entrou nela, e ela concebeu dele.
19 — ausente —
19 E ela levantando-se, se foi, e colocou de lado seu véu, e pôs as vestes da sua viuvez.
20 Keko beli, Suda e meme imok mak kuluko, akalem Adulam abiw mutuk fian akunum beem teing dim dukulei, e elo waneng buulo deum unesomelei, Suda em wiin so eisneng beelo iti de tolomin unse kale. Unse kate, waneng bu iti wateminba kese kasike,
20 E Judá enviou o cabrito pela mão de seu amigo, o adulamita, para receber seu penhor da mão da mulher; mas ele não a encontrou.
21 e abiw beem kunum waneng ilo dakalalomele: “Enaim deiw gengen teineko, deiwkim kakabu waneng ayem u nal kel bu ye?”, yangse kale. Yangei, i yan weng bokolewomeliw: “Nukalem abiw kale, waneng ayem mak emdiw banim te.”, dangsiliw kale.
21 Então ele perguntou aos homens daquele lugar, dizendo: Onde está a prostituta, que estava publicamente junto ao caminho? E eles disseram: Não esteve nenhuma prostituta neste lugar.
22 Dangiwi, Kila e iti uneko, akunum Suda elo bokolewomele: “Ne waneng buulo wateminba keli kasike, ka em abiw kunum waneng i dakalalii, i yan weng bokonemomeliw: ‘Deiwkim kakabu waneng ayem mak nukalem abiw kale banim kao.’, nangiwi, ne iti sak teli te.”, dangse kale.
22 E ele voltou a Judá, e disse: Não pude encontrá-la, e também os homens do lugar disseram que não esteve nenhuma prostituta nesse lugar.
23 Dangei, Suda bokolewomele: “Kanemok a! Waneng bu nem eisneng be sak kuluka! Nu waneng buulo fenem unuw tewe, kawtiw alik alik kaso num dulum elo abenggiyembokoliw sako! Ku kiin so walaselewte: Kom teing dim meme imok mak ulo dabala unsi kate, ku waneng buulo wateminba keselew te.”, dangse kale.
23 E Judá disse: Que ela o tome para si, para que não sejamos envergonhados. Eis que enviei este cabrito, e tu não a encontraste.
24 Dangei, kayow alemsal mak banimse ding kabalak e, Suda e weng kal kililite: “Kom min kalel Tamal u kut deiw kukuw kesomelui, u aul kumun kebu kai!”, dangiwi, e kilise kale. Kilisomelei, e kitil weng mak bokolomele: “Ulo wamde unesomi, ais dako, weing ulo kainei, u kuanuka!”, angse kale.
24 E aconteceu que, quase três meses depois, contaram a Judá, dizendo: Tamar, tua nora, prostituiu-se, e também: Eis que está com filho da prostituição. E Judá disse: Trazei-a, e seja ela queimada.
25 Angei, i ulo fein wamde unomin kesiliw ding dim bakate, Tamal u Suda em ulo duumse wiin so mesesem eisneng be kuluko, imalik elo dabalaleweko, weng mak bokolewomelu: “Mesesem eisneng beem kasel be nelo aul dunemse te. Ku mesesem eisneng beelo kilele diw atemolewka! Kanem wiin fut bosiliw eisneng so, akalem gatak dangen sok so, tokfol so, ite te?”, dangsu kale.
25 Mas enquanto era trazida, enviou a dizer a seu sogro: Do homem, a quem estas coisas pertencem, estou grávida. E ela disse: Reconheces, suplico-te, de quem são estas coisas: o selo, as pulseiras e o cajado.
26 Dangui, Suda e kilele diw atemsomi, um dangu weng be kilele kiliko, bokolomele: “Fein! Um kiol kukuw e nem kukuw bakilewkabe te. Ne ulo wa keumsomi, nem afung min Sela ulo duuminba kelii, e kalun kayak kukuw gelewinba keko, ulo wamdolinba kese kasike!”, angse kale.
26 E Judá os reconheceu, e disse: Ela foi mais justa do que eu, porque não lhe dei Selá, meu filho. E ele nunca mais a conheceu.
27 Anfel e, Tamal um aul dukusu ding kabalak e, awang men dukulomin kis kesu kale.
27 E aconteceu que, no tempo de seu parto, eis que havia gêmeos em seu ventre.
28 Kesomelui, mak aul em teing esik malak talse ding dim bakate, auk um aul dukului, dokoumomin waneng bu sok olol nam mak kuluko, aul beem teing falal keleweko, bokolomelu: “Emisik aul malak tele bakate!”, angsu kale.
28 E aconteceu que, quando ela deu à luz, um pôs para fora sua mão; e a parteira tomou e amarrou na sua mão um fio escarlate, dizendo: Este saiu primeiro.
29 Angsu kate, aul be iti teing bing angeko, auk kumun iw elo kese kale. Kanelei, emteben aul esik deiw elo kesomi, emisik malak telei, fe e, u dukusu kale. Dukusomi, bokolomelu: “Yake! Ku nono kelomi, nelo dakal konemw a?”, dangsu kale. Dangsu kasike, i em wiin e “Feles”, dangsiliw kale.
29 E aconteceu que, quando ele puxou de volta sua mão, eis que seu irmão saiu. E ela disse: Como foi que rompeste? Esta brecha seja sobre ti. Por isso seu nome foi chamado Perez.
30 Dangiwi, aul beem sok olol nam em teing dim falal kolewsiliw awkunum akati malak talse kale. Telei, aul beem wiin e “Sela” dangsiliw kale.
30 E depois saiu seu irmão, o que tinha o fio escarlate sobre sua mão; e seu nome foi chamado Zerá.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 38, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.