Daniel 2
Sunbin-Got em Kitakamin Weng (BHL) vs BKJ
1 Deiw mak ding mak Nebukatnesal e kuaninba belei, em auk teben kel itol emisik kamok fian kelewse ding dim e, e kiin dem mak senomelei, beem dulum elote kal ilum fian mak kuluko, kilele kawin dak akalinba kese kale.
1 E no segundo ano do reinado de Nabucodonosor, Nabucodonosor teve sonhos, com os quais atribulou-se o seu espírito e o seu sono cessou.
2 Kesomelei, e weng dabalalei, akalem oktakak kunum so, selew kunum iso, kunum ayem iso, fial atemeko, kaneloke eisneng atebiliw kunum iso, alik alik kal so kunum i beem weng be kiliko, gelewko, em fukun talsiliw kale.
2 Então o rei ordenou que chamassem os magos, e os astrólogos, e os feiticeiros, e os caldeus, para revelarem ao rei os seus sonhos. Então eles vieram e se puseram perante o rei.
3 Teliwi, e ilo bokoyemomele: “Ne kiin dem mak senomelii, ibolow tiaktiak kenembelei, bi kasike kame, yu nakalem kiin dem sen kembi beem mongom e silel bokonemina!”, yangse kale.
3 E o rei disse-lhes: Eu tive um sonho, e o meu espírito atribulou-se para entender o sonho.
4 Yangei, i elo Alam aneng fian beem weng sin dim kel yan weng mak bokolewomeliw: “Nukalem emisik kamokim fian kutaka! Ku sunsun kuw finik so belew te! Ku kom kiin dem sen kembelew be nulo bokoyemew kano, nu kiliko, beem mongom bakati kilele bokokemokoluw te!”, dangsiliw kale.
4 Então falaram os caldeus ao rei em aramaico: Ó rei, vive para sempre; diz a teus servos o sonho, e nós mostraremos a interpretação.
5 Dangiwi, e ilo bokoyemomele: “Yu kilele kililina! Yu nakalem kiin dem sen kembi beso, beem mongom so, alew eisneng be kilele silel bokoneminba keliw tewe, ne wonuk so kunum ilo bokoyemii, i teleko, yom kun a teing a alik alik tikis takas keyemiwi, yu fein kuanokoliw te! Kuaniwi, yukalem am akal makuw dakal koyemeko, tabol tabol keyemokoliw te!
5 O rei respondeu e disse aos caldeus: O assunto se foi de mim; se vós não me fizerdes saber o sonho, com a sua interpretação, sereis cortados em pedaços, e as vossas casas serão feitas um monturo.
6 Kate yu nem kiin dem sen kembi beso, beem mongom so, alew eisneng be kilele silel bokonemiw tewe, ne mesesem on kisol angom banban yulo duyemii, yu wiin so kunum kelokoliw te. Kasike kame, yu bokonemina!”, yangse kale.
6 Mas se revelardes o sonho e a sua interpretação, recebereis de mim presentes, e recompensas, e grande honra; portanto, revelai-me o sonho e a sua interpretação.
7 Yangei, i emisik kamok fian elo iti bokolewomeliw: “Kom kiin dem sen kembelew be nulo bokoyemew kano, nu kulo beem mongom e kilele silel bokokemokoluw te!”, dangsiliw kale.
7 Eles responderam novamente e disseram: Que o rei conte aos seus servos o sonho, e nós revelaremos a sua interpretação.
8 — ausente —
8 O rei respondeu e disse: Eu sei certamente que vós procuraríeis ganhar tempo, porque vós vedes que o assunto se foi de mim.
9 — ausente —
9 Todavia, se vós não me fizerdes conhecer o sonho, há somente um decreto para vós; pois vós preparastes palavras mentirosas e corruptas para falar diante de mim, enquanto passa o tempo; portanto, contai-me o sonho, e eu saberei que vós podeis mostrar-me a sua interpretação.
10 Yangei, i yan weng mak bokolewomeliw: “Kamok fian kutaka! Kawin dim kasel nu kom ‘Yu kanelina!’, yangew eisneng be ki keko, nam mongom so bokokemuw te. Sua em ding akal, kame em ding akal, mak kamok fian kitil so auk so kamok fian mak mali kunum mak ilo kom nulo dakalalew beemdiw keko, ‘Yu kanelina!’, yanginba kesiliw kasike.
10 Os caldeus responderam perante o rei, e disseram: Não existe um homem sobre a terra que possa revelar o assunto do rei; portanto, não há nenhum rei, senhor ou governante que tenha pedido tais coisas a qualquer mago, ou astrólogo, ou caldeu.
11 Kamok a! Kom nulo ‘Yu kanelina!’, yangew eisneng be, nu ki keko, nam keluw te. Got ite kuw ki keko, dolon kesomi, bokokemokoliw kate, i kawin dim kale kel alakabuluw awet so kebuluw kawtiw nuso kakaminba kekabiliw te.”, dangsiliw kale.
11 E é uma coisa rara o que o rei pede, e não há nenhum outro que possa mostrá-lo perante o rei, exceto os deuses, cuja morada não é com a carne.
12 Dangiwi, emisik kamok fian be im weng bokolewsiliw weng be kiliko, atin kuw kaisuw fian mak keyemsomi, wonuk so kunum ilo gaayemeko, ilo mali Babilon abiw mutuk fian beem kal kunum alik alik ilo yenomin weng mak bokoyemse kale.
12 Por causa disso o rei ficou irado e muito furioso, e ordenou a destruição de todos os homens sábios de Babilônia.
13 Bokoyemei, i em kitil yangse weng be fein kiliko, gelewsomi, mali ilo yenomin unsiliw kale. Unesomeliwi, mali wonuk so kunum i Daniel so, akalem akunum kusel iso, alik alik biim dulum elote “Ilo fenem uneko, ikati yenuma!”, angomi, unsiliw kale.
13 E o decreto estabelecia que os homens sábios deviam ser mortos; e eles procuraram Daniel e os seus companheiros para os matarem.
14 Beli, kal kunum ilo yenomin unsiliw wonuk so kunum biim kak kunum mak beem wiin e Aliok ete kale. Daniel e ilo yenomin talse kunum beelo atemeko, weng atite ibolow fukunin ken so weng mak bokolewsomi,
14 Então Daniel respondeu com conselho e sabedoria a Arioque, o capitão da guarda do rei, que havia saído para matar os homens sábios de Babilônia;
15 elo dakalalomele: “Nimtew angom ete emisik kamok fian be kal kunum nulo alik alik yenomin kebe a?”, dangeko, dakalase kale. Dakalalei, Aliok e beem kanesiliw mongom beelo bokolewse kale.
15 ele respondeu e disse a Arioque, o capitão do rei: Por que o decreto do rei é tão precipitado? Então Arioque fez o assunto conhecido a Daniel.
16 Bokolewei, Daniel e uneko, emisik kamok fian beem mit mewso uneko, bokolewomele: “Ku mali ding mak fensomi, ne kulo kiin dem sen kembelew beso, beem mongom so, kilele silel bokokemoki te.”, dangse kale.
16 Então Daniel entrou e desejou que o rei lhe desse tempo, para que ele revelasse ao rei a interpretação.
17 Dangei, emisik kamok fian em weng bokolewse weng be kiliko, gelewse kasike, Daniel e iti akalem am uneko, awkunum kusel alemsal Kanania so, Misael so, Asalia so, kunum biilo emisik kamok fian beem “Kaneyemoki te!”, angse weng be deeko,
17 Então Daniel foi para a sua casa, e fez o assunto conhecido a Hananias, Misael e Azarias, seus companheiros;
18 bokoyemomele: “Yutaka! Nu abiil tikin katiw kel alakabe Sunbin-Got beelo dakalaluw kano, e nulo ibolow folok keyemeko, emisik kamok fian beem kiin dem sen kembe beso, beem mongom so kaim dim fitew daloke kasike, nu so, aneng fian kale biliw kal kunum iso, alik alik nu nam kuanuw te.”, yangse kale.
18 para que eles desejassem as misericórdias do Deus do céu concernentes a este segredo; para que Daniel e seus companheiros não perecessem juntamente com o restante dos homens sábios de Babilônia.
19 Keko beli, beem kutiliw ding bakate, Sunbin-Got e Daniel elo emisik kamok fian beem kiin dem sense beso, beem mongom so, kukulewei, Daniel e beelo kal keleweko, Sunbin-Got em wiin fian daolewko,
19 Então o segredo foi revelado a Daniel em uma visão noturna. Depois Daniel bendisse ao Deus do céu.
20 bokolewomele:
20 Daniel respondeu e disse: Bendito seja o nome de Deus para sempre e sempre, pois seus são a sabedoria e o poder;
21 Kute kuw ataan suuk so, mililiw taw so, beem ding duyemkabelew te.
21 e ele muda os tempos e as estações; ele remove reis, e estabelece reis; ele dá sabedoria ao sábio, e conhecimento àqueles que conhecem o entendimento;
22 Kute kuw kawtiw num okmobin eisneng mesesem alik alik be kilele kal kebelew te.
22 ele revela as coisas secretas e profundas; ele sabe o que há na escuridão, e a luz habita com ele.
23 Nem awalik abiok kumel im Sunbin-Got kutaka! Kame ne kom wiin fian daoko, kulo weso weng fian mak kangi te.
23 Eu te agradeço e te louvo, ó tu, Deus dos meus pais, que me deste sabedoria e poder, e me fizeste conhecer agora o que nós desejamos de ti; pois tu nos deste a conhecer agora o assunto do rei.
24 Beli, emisik kamok fian e Abiok elo kitil weng bokolewomele: “Ku Babilon abiw mutuk fian beem kal kunum alik alik ilo yenomin una!”, dangse kasike kame, Daniel e kunum beelo bokolewomele: “Ku kanelom Babilon abiw mutuk fian beem kal kunum alik alik ilo yenokolew te! Kate ku nemisik emisk kamok fian beem dim nemde unew kano, ne akalem kiin dem sense so, beem mongom so, elo kilele bokolewoki te!”, dangse kale.
24 Então, Daniel foi a Arioque, a quem o rei tinha ordenado que destruísse os homens sábios de Babilônia. Ele foi e assim lhe disse: Não destruas os homens sábios de Babilônia. Apresente-me perante o rei, e eu revelarei ao rei a interpretação.
25 Dangei, Aliok e Daniel elo fein emisik kamok fian em mit mewso debele unesomi, elo bokolewomele: “Ne Suda kunum kale debele teli te. E ki keko, kom kiin dem senselew so, beem mongom so, kilele bokokemoke te.”, dangse kale.
25 Então Arioque trouxe Daniel perante o rei apressadamente, e desta forma lhe disse: Eu encontrei um homem dos cativos de Judá que fará conhecida ao rei a interpretação.
26 Dangei, emisik kamok fian be Daniel (em wiin nanew e Beltesasal) elo dakalalomele: “Fein a? Ku ki keko, nem kiin dem sensi so, beem mongom so, alew eisneng be kilele silel bokonemokolew a?”, dangse kale.
26 O rei respondeu e disse a Daniel, cujo nome era Beltessazar: És tu capaz de dar-me a conhecer o sonho que vi, e a sua interpretação?
27 Dangei, e yan weng bokolewomele: “Kamokim fian kutaka! Kawin dim kaleem kal fian so kunum so, oktakak kunum so, selew kunum so, kunum ayem so, alik alik nu ki keko, okmobe eisneng be nam kaim dim daluw te.
27 Daniel respondeu na presença do rei, e disse: O segredo que o rei exigiu não podem os homens sábios, os astrólogos, os magos e os adivinhos mostrar ao rei;
28 Kate, abiil katiw alakabe Sunbin-Got bete kal fian so, kitil auk so Sunbin-Got keembe kasike, mesesem okmobe eisneng angom be e fein kaim dim da koyemkabe te. E kiin dem senselew beem dulum elote sow em kaneloke eisneng be kalekemse bakate. Kamokim fian Nebukatnesal kutaka! Kame, kom akalselew ding beem kiin dem senselew sang be kilele kilila!
28 porém há um Deus no céu que revela segredos, e dá a conhecer ao rei Nabucodonosor o que acontecerá nos últimos dias. O teu sonho e as visões de tua cabeça sobre tua cama são estes:
29 Akalselew ding dim bakate, nukalem emisik kamok fian ku ibolow tiaktiak kesomi, ‘Nimtew eisneng mak kaneloke a?’, angeko, ibolow fukunkabelew te. Fukunewi, okmobe eisneng angom elo fitew dim dakabe Sunbin-Got e kulo kaneloke eisneng be kukukemse te.
29 Quanto a ti, ó rei, os teus pensamentos adentraram a tua mente sobre tua cama, o que deverá acontecer doravante; e aquele que revela segredos faz-te conhecer o que acontecerá.
30 Nem fukunin kal ken be mali kunum im kal bakiyeminba kekabe kate, sow em kaneloke mesesem eisneng be kal kebe Sunbin-Got be ‘Kamok kukalem ‘Nimtew eisneng mak kaneloke?’, angeko, fukunin be atemomelei, kulo fein kal kekemo yo!’, angomi, nelo kaleneme kasike.
30 Porém, quanto a mim, este segredo não me é revelado por qualquer sabedoria que eu tenha mais do que qualquer vivente, mas por causa deles se fará conhecida a interpretação ao rei, e para que tu possas conhecer os pensamentos do teu coração.
31 Kamok kutaka! Kom akaleko, kiin dem senselew be kanekote:
31 Tu, ó rei, viste e observaste uma grande imagem. Esta grande imagem, cujo brilho era excelente, estava diante de ti; e a sua forma era terrível.
32 Kiskiw beem kak e gol so kesomi, beem gin-gin ololo so, teing alew so, be on kisol silba so kesomi, dem mutuk e ain kitil nam atew balas so kesiliw te.
32 A cabeça desta imagem era de ouro fino, o seu seio e os seus braços de prata, e o seu ventre e as suas coxas de bronze,
33 Kesomi, beem kun alew be ain kitil nam so kesomi, kun atuk kabalak e, ain kawin tawal so bongguko, kaisiliw te.
33 suas pernas de ferro, seus pés parte de ferro e parte de barro.
34 Beli, kamok kutaka! Kom kiskiw takak beelo atemeko, belew ding dim bakate, amgu kang kalote tum mak kawtoleko, bulbulun mit teleko, kiskiw beem yan ain kawin tawal so bongguko, kaisiliw yan beelo, kawtol tabol tabol kelewei, ku atemselew te. Kate, tum bulbulun mit tele tum fian be kunum mak kang kelinba kese te.
34 Tu viste até que uma pedra foi cortada sem mãos, a qual golpeou a imagem sobre os pés que eram de ferro e barro, e os quebrou em pedaços.
35 Kanelewse beem atemselew ding dim kabalak e, gol so, silba so, ain atew balas so, ain so, kaisiliw alik alik be makuw akati kawtol tabol tabol kese te. Kelei, ku atemewete: Mew kele eisneng be atin kuw fong gelgel kuw kelei, inim e kukun kukun be aneng aneng kalo kalo fufu de unse te. Unse kate, takak so kiskiw beelo baku kelewse tum be, iti uneko, emikel kuw fasuko, amgu sesel kesomi, kawin kaleem aneng aneng angom be alik alik kasi kolewei, atemselew te.
35 Então o ferro, o barro, o bronze, a prata e o ouro foram quebrados em pedaços juntamente, e tornaram-se como a palha das eiras do verão; e o vento os carregou para longe, de modo que nenhum lugar foi encontrado para eles; e a pedra que golpeou a imagem tornou-se um grande monte, e preencheu a terra toda.
36 Be kom kiin dem senselew beem sang te. Kame, ne kiin dem beem mongom akati silel bokokemoki te.
36 Este é o sonho; e nós revelaremos a sua interpretação diante do rei.
37 Nakalem emisik kamok fian kutaka! Ku atin kuw komisik kamokim fian kelewi, mali kamok i kom afak kebiliw te. Nimtew angom? Abiil katiw alakabe Sunbin-Got be kulo emisik kamok auk so kamokim fian emdiw mo kokemeko, wiin fian mak dukemsomi, kunum falim kitil fian so atew kekemkabe te.
37 Tu, ó rei, és um rei de reis, pois o Deus do céu concedeu-te um reino, poder, e força, e glória.
38 E kulo aneng aneng angom biim kunum waneng so, samal so, awon so, alik alik biim emisik kak yetebe kunum kekembe kasike, gol so kesiliw kak be kom kiskiw bakate te.
38 E onde quer que os filhos dos homens habitem, os animais do campo e as aves do céu ele as deu em tua mão, e fez de ti o governador sobre todos. Tu és esta cabeça de ouro.
39 Keko beli, kom ibik ete, iti kunum mak kak kunum keloke kate, kak kunum beem kitil e kom afak keboke te. Keko beli, ibik ete, iti kunum mak kamok kelei, beem kitil e balas ain atew keko, kawin kaleem fein aneng aneng angom kale atemoke te.
39 E depois de ti, levantar-se-á outro reino inferior ao teu, e um terceiro reino de bronze, o qual assumirá o governo de toda a terra.
40 Keko beli, ibik ete, ketket teben em kamok mak moloke te. Kunum beem kitil e ain kitil nam emdiw keko, suaem emisik kamok fian ke alenaliw biilo feiw banim keyemeko, tabol tabol gelgel keyemoke te.
40 E o quarto reino será forte como ferro; assim como o ferro quebra em pedaços e subjuga todas as coisas, e como ferro, que quebra tudo, ele quebrará em pedaços e ferirá.
41 — ausente —
41 E enquanto tu viste os pés e os dedos, parte de barro do oleiro e parte de ferro, o reino se dividirá, porém haverá nele a força do ferro, visto que tu observaste o ferro misturado com barro lamacento.
42 — ausente —
42 E como os dedos dos pés eram parte de ferro, e parte de barro, assim o reino será parcialmente forte, e parcialmente fraco.
43 Amen amen kelokoliw kasike, mali kunum waneng im muluwel i mali im seiwel ilo ‘Kuluma o!’, angokoliw kate, ain so kawin tawal so bongguko, kilele nam fewtokoliw beemdiw, kamok fian beem yetemoke dim be kitil so beit so bongguko, kilele nam fewtokoko, bongguliw te.
43 E enquanto tu viste ferro misturado com barro lamacento, eles irão se misturar à semente de homens; porém eles não se apegarão um ao outro, assim como o ferro não se mistura ao barro.
44 Beli, fefe kamokim biim ding dim kabalak e, abiil tikin katiw alakabe Sunbin-Got be iti kamok fian mak em sunsun nam banime aneng fian mak moloke te. Mali kawtiw i teleko, ki keko, aneng fian beem kamok fian beelo nam de mit daliw kate, esik kitil so auk so kesomi, aneng aneng angom alik alik im kamokim biilo akalem afak kuw keyemeko, ilo atin kuw banim keyemoke te. Keyemoke kate, akalem yeteboke aneng be diwkuw sunsun kuw boke te!
44 E nos dias destes reis o Deus do céu irá erguer um reino, que nunca será destruído; e o reino não será deixado para outro povo, porém quebrará em pedaços e consumirá todos estes reinos, e permanecerá para sempre.
45 Kaneloke sang be, kom kiin dem sin em tum fian atemselew beem mongom ete te. Amgu tikin kel goto kelinba kesiliw tum falieng be emikel fokolu teleko, kiskiw ain so, balas ain atew so, silba so, gol so, kiskiw beelo atin kuw kawtol koyemei, ku atemselew bakate.
45 Assim como tu observaste que a pedra foi cortada do monte sem mãos, e que ela quebrou em pedaços o ferro, o bronze, o barro, a prata e o ouro, o grande Deus fez conhecido ao rei aquilo que acontecerá doravante; e o sonho é certo, e a sua interpretação correta.
46 Beli, emisik kamok fian Nebukatnesal e Daniel em kiin dem mongom so silel bokolewse weng be kilisomi, em mit mewso teleko, katin buk buk angeko, em wiin daolewse kale. Daolewsomelei, e mali kawtiw ilo kitil weng mak bokoyemomele: “Yu uneko, samal ansomi, samal beso, kamge eisneng mak so, aik ayem kale kel dukuko, nukalem got imdiw Daniel elo dulina!”, yangse kale.
46 Então o rei Nabucodonosor caiu sobre sua face e adorou Daniel, e ordenou que lhe oferecessem uma oferta e aromas suaves.
47 Yangesomelei, e Daniel elo bokolewomele: “Feinka! Kom Sunbin-Got ete fein Sunbin-Got katiw fian keko, mali got ilo afak da koyem ke alakabe Sunbin-Got ete te. E emisik kesomi, mali kamokim so, kunum waneng yetebin kamokim so, alik alik ilo akalem afak da koyem ke alakabe te. Feinka! E ki keko, mesesem okmobe eisneng angom akati kaim dim kuw dakabe kasike, ku nem kiin dem sensi beem mongom bakati kaim fitew dim kuw dalew te.”, dangse kale.
47 O rei respondeu a Daniel, e disse: Bem verdade é que o seu Deus é um Deus de deuses, e um Senhor de reis, e um revelador de segredos, visto que tu pudeste revelar este segredo.
48 Dangeko, elo Babilon aneng fian beem kunum waneng angom alik alik biim kak yetebe kunum keleweko, on kisol eisneng banban kubulko, elo dulewsomelei, e kal kunum alik alik im kak kunum wiin so kunum kelewse kale.
48 Então o rei fez Daniel um grande homem, e deu-lhe muitos presentes valiosos, e o fez governante sobre toda a província de Babilônia, e chefe dos governadores sobre todos os homens sábios de Babilônia.
49 Keleweko, Daniel e emisik kamok fian elo dakalalomele: “Ku nakalem nakunum kumel Mesak o, Abetnego o, Satalak o, alemsal kunum biilo Babilon aneng fian beem aneng aneng angom beem mesesem yetebin kunum keyemolewka!”, dangeko, dakalase kale. Dakalalei, e “Kenka!”, dangeko, em elo dakalase weng be fein gelewse kale. Kate, Daniel e emisik kamok fian beem am fian ka kel alenale kale.
49 Então Daniel pediu ao rei, e ele estabeleceu Sadraque, Mesaque e Abednego sobre os negócios da província de Babilônia, porém Daniel sentou-se ao portão do rei.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Daniel 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.