Lucas 7
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC
1 Jisas katɨp menmen im epei au, hɨrak ken wit Kapaneam.
1 Tendo Jesus concluído todos os seus discursos ao povo que o escutava, entrou em Cafarnaum.
2 Hɨrak ken wit Kapaneam, mɨtɨk iuwe ke ami ke wit Rom kepu Kapaneam, hɨrak han tewenɨn mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mɨrak, hɨrak kɨnap menep te kaki.
2 Havia lá um centurião que tinha um servo a quem muito estimava e que estava à morte.
3 Me wɨ im hɨrak kemtau Jisas kɨkaap mɨt, hɨrak keriuwet mɨt iuwe ne Juda nau wit eik te hɨr nanitɨwekhi kaknen kakɨkaap mɨtɨk ik.
3 Tendo ouvido falar de Jesus, enviou-lhe alguns anciãos dos judeus, rogando-lhe que o viesse curar.
4 Hɨr nan nɨr Jisas nitɨwekhi hɨm iuwe netpɨwek, “Mɨtɨk ik hɨrak yaaik te ti enen ekepik.
4 Aproximando-se eles de Jesus, rogavam-lhe encarecidamente: Ele bem merece que lhe faças este favor,
5 Hɨrak han tewenɨn haiu mɨt ne Isrel hɨrak kime wɨnak kaiu kerek haiu mau mererik mekine hɨm me Moses.”
5 pois é amigo da nossa nação e foi ele mesmo quem nos edificou uma sinagoga.
6 Hɨr natɨp epei au, Jisas ketikeri nen. Hɨr menep te hɨr nɨpɨun wɨnak kɨrak eik, mɨtɨk iuwe ke ami keriuwet nɨrak yinan newenyipɨri netpɨwek, “Mɨtɨk Iuwe ti ap enen au emɨt! Hi ap yaaik te ti enen enɨk wɨnak kai au. Ti Mɨtɨk Iuwe hi au weinɨk.
6 Jesus então foi com eles. E já não estava longe da casa, quando o centurião lhe mandou dizer por amigos seus: Senhor, não te incomodes tanto assim, porque não sou digno de que entres em minha casa;
7 Hi han kitet hi ap yaaik te hi enen erit au. Hi hertei ti atɨp hɨm keremem te mɨtɨk kai pɨke kaku werek kentar
7 por isso nem me achei digno de chegar-me a ti, mas dize somente uma palavra e o meu servo será curado.
8 hi har ke ti. Hi ehises hɨm me mɨt naiu ne ami ninɨna. Hi hinɨn naanmɨpre mɨt ne ami han. Hi atɨp mɨtɨk ik, ‘Ti eno,’ te hɨrak kakno. Hi atɨp mɨtɨk eik, ‘Ti enen,’ te hɨrak kaknen. Hi hatɨp mɨtɨk kerek kɨrɨak menmen mai, ‘Ti erɨak menmen im,’ te hɨrak kakrɨakem. Ti atɨp enen menmen enum mekre yɨnk ke mɨtɨk kai te hɨram emɨnke emrɨr emkepnɨwek.”
8 Pois também eu, simples subalterno, tenho soldados às minhas ordens; e digo a um: Vai ali! E ele vai; e a outro: Vem cá! E ele vem; e ao meu servo: Faze isto! E ele o faz.
9 Jisas kemtewek katɨp karik, hɨrak han kekrit han yaaik, hɨrak keweikɨn katɨp kar ik: “Hi etpi hi ap hertei mɨtɨk kiutɨp ke mɨt ne weiwɨk me Isrel hɨrak han kitet hɨm me God kar ke mɨtɨk ik kisesim au.”
9 Ouvindo estas palavras, Jesus ficou admirado. E, voltando-se para o povo que o ia seguindo, disse: Em verdade vos digo: nem mesmo em Israel encontrei tamanha fé.
10 Jisas katɨp epei au, hɨrak keriuwet mɨt kerek mɨtɨk iuwe ke ami keriuweti nan nɨrek, te hɨr pɨke nen wɨnak kɨrak, hɨr nɨr mɨtɨk kɨrɨak menmen mɨrak hɨrak pɨke kɨre yaaik.
10 Voltando para a casa do centurião os que haviam sido enviados, encontraram o servo curado.
11 Maain wɨ ham Jisas ken wit niuk mɨrak Nen. Mɨt nɨrak nises hɨm mɨrak netike mɨt han yapɨrwe nen netikerek.
11 No dia seguinte dirigiu-se Jesus a uma cidade chamada Naim. Iam com ele diversos discípulos e muito povo.
12 Hɨrak ken kiun ya weipɨr ke nɨwa ke wit eik epei au, hɨrak kɨr mɨt nɨnan herwe kentar kɨnaan nanwisɨk kakɨkre hei. Herwe kaa, hɨrak nɨkan ke mɨte kerek nɨpaa mɨtɨk kɨre kaa. Mɨt yapɨrwe ne wit nɨkɨtek nen.
12 Ao chegar perto da porta da cidade, eis que levavam um defunto a ser sepultado, filho único de uma viúva; acompanhava-a muita gente da cidade.
13 Mɨtɨk Iuwe Jisas kɨr miye pɨrak wɨkɨtek, hɨrak han tewenɨnep ketpɨwe kar ik: “Ti ap ekɨtek au emɨt! Ekintɨp!”
13 Vendo-a o Senhor, movido de compaixão para com ela, disse-lhe: Não chores!
14 Hɨrak kan kewis his mentar yeno te hɨr mɨt nɨnanek neiyɨk nerp neit. Te hɨrak katɨp mɨtɨk pipɨak kar ik: “Hi hetput ti ekrit.”
14 E aproximando-se, tocou no esquife, e os que o levavam pararam. Disse Jesus: Moço, eu te ordeno, levanta-te.
15 Hɨrak katɨp epei au, herwe kerek kaa hɨrak kekrit kau, hɨrak katɨp. Te Jisas keriuwetek pɨke ketike miye pɨrak nen.
15 Sentou-se o que estivera morto e começou a falar, e Jesus entregou-o à sua mãe.
16 Hɨr nepɨrpɨr newenɨpi niuk me God natɨp nar ik: “Mɨtɨk profet iuwe epei kan kau nɨmɨn ke haiu mɨt. God epei kan kakɨkaap haiu mɨt miyapɨr nɨrak.”
16 Apoderou-se de todos o temor, e glorificavam a Deus, dizendo: Um grande profeta surgiu entre nós: Deus voltou os olhos para o seu povo.
17 Mɨt newepyapɨr menmen Jisas kɨrɨakem men merer wit wit me provins Judia ketike wit menep.
17 A notícia deste fato correu por toda a Judéia e por toda a circunvizinhança.
18 Mɨt disaipel ne Jon netpɨwek menmen yapɨrwe Jisas kɨrɨakem. Te hɨrak kari mɨtɨkɨt wik tɨrak,
18 Os discípulos de João referiram-lhe todas estas coisas.
19 keriuwetet ten Mɨtɨk Iuwe Jisas te titɨwekhi, “Ti Mɨtɨk Iuwe kerek God katɨp kaknen ek o haiu mamɨmerɨr mɨtɨk keiyak?”
19 E João chamou dois dos seus discípulos e enviou-os a Jesus, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
20 Mɨtɨkɨt te Jon epei ten tɨr Jisas hɨrakɨt titɨwekhi tarik: “Jon kerek kɨkɨr mɨt keriuwetawɨr te hawɨr wituthi, ‘Ti Mɨtɨk Iuwe Krais kerek God keriuwetit o haiu mamɨmerɨr keiyak maain kaknen?’”
20 Chegando estes homens a ele, disseram: João Batista enviou-nos a ti, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
21 Me wɨ im Jisas kɨkaap mɨt hɨr nɨnaap hɨr nɨre yaain. Hɨrak kɨkaap mɨt han kepɨr herwe mekre han kɨr hɨr nɨre yaain. Hɨrak kɨkaap mɨt nanamɨr toto te hɨr nɨr ein ein.
21 Ora, naquele momento Jesus havia curado muitas pessoas de enfermidades, de doenças e de espíritos malignos, e dado a vista a muitos cegos.
22 Hɨrak kewen Jon mɨtɨkɨt tɨrak ketpɨwekɨt, “Yi pɨke eino eitɨp Jon menmen yi yɨrem, menmen yi yemtewem. Mɨt nanamɨr toto hi ekepi te hɨr nɨr ein ein. Mɨt kerek perku enum hɨr neke tɨ nen werek werek. Mɨt lepro mewi, yɨnk kɨr kɨre yaaik. Mɨt nɨkɨp toto enum hɨr nemtau. Mɨt epei naa hi hɨkɨan nekrit nepu. Hi atɨp mɨt enun menmen au, hi eweporyapɨr hɨm yaaim me God.
22 Respondeu-lhes ele: Ide anunciar a João o que tendes visto e ouvido: os cegos vêem, os coxos andam, os leprosos ficam limpos, os surdos ouvem, os mortos ressuscitam, aos pobres é anunciado o Evangelho;
23 Mɨt kerek hɨr han yaaik neriuwe menmen hi hɨrɨakem han kiteta, hi Mɨtɨk God keriuweta hɨkaap mɨt, hɨr han yaaik enu.”
23 e bem-aventurado é aquele para quem eu não for ocasião de queda!
24 Hɨrak ketpɨwekɨtem, mɨtɨkɨt Jon keriuwetet epei ten, Jisas katɨp mɨt yapɨrwe in me Jon. Hɨrak ketpor kar ik: “Yi yen yayɨr mekam yayɨt wit weinɨm a? Yi yɨr menmen weinɨm mɨre niyen (o keneiken) nɨme metɨtɨwem,
24 Depois que se retiraram os mensageiros de João, ele começou a falar de João ao povo: Que fostes ver no deserto? Um caniço agitado pelo vento?
25 o au en, yi yen yayɨr mekam a? Mɨtɨk keriuwet klos yaaim? Au, mɨt narik hɨr nau werek werek hɨr nepu wɨnak ke mɨt iuwe gavman keriyen.
25 Mas que fostes ver? Um homem vestido de roupas finas? Mas os que vestem roupas preciosas e vivem no luxo estão nos palácios dos reis.
26 Im au, te yi yen yayɨr mekam a? Mɨtɨk profet? Yi epei yɨr mɨtɨk profet, te hi etpi werek. Hɨrak Jon kinɨn mɨt profet.
26 Mas, enfim, que fostes ver? Um profeta? Sim, digo-vos, e mais do que profeta.
27 Jon hɨrak mɨtɨk kerek hɨm me God mau tɨwei matɨp mar im:
27 Este é aquele de quem está escrito: Eis que envio o meu mensageiro ante a tua face; ele preparará o teu caminho diante de ti {Ml 3,1}.
28 Hi hetpi me wɨ Jon kɨrɨak menmen, hɨrak mɨtɨk iuwe epei kinɨn mɨt yapɨrwe kerek miyapɨr nɨpaa ninen. Te in ek hɨr mɨt kerek niuk mɨr kike hɨr nises God hɨrak naanmɨpror, maain hɨr nanu nantike God nanɨt en hɨr naninɨn Jon kerek wɨ hɨrak kau tɨ ik e.”
28 Pois vos digo: entre os nascidos de mulher não há maior que João. Entretanto, o menor no Reino de Deus é maior do que ele.
29 Hɨr mɨt weinɨn netike mɨt kerek hɨr nari pewek me takis newet mɨt iuwe ne gavman em, hɨr yapɨrwe nemtau hɨm Jisas ketpim me Jon, hɨr natɨp, “Hɨm me God hɨram yaaim.” (Hɨr keriyen nises hɨm me God kehimɨtanorem, hɨr newis Jon kɨkɨri neriuwe tɨpar.
29 Ouvindo-o todo o povo, e mesmo os publicanos, deram razão a Deus, fazendo-se batizar com o batismo de João.
30 Hɨr mɨt ne Farisi kerek naanmɨpre hɨm me Moses netike mɨt ne Skraip kerek newepyapɨr hɨm me Moses, hɨr au. Hɨr neweikɨn sip newet menmen God hanhan hɨr nanisesim mamkepi te hɨr ap newis Jon kɨkɨri neriuwe tɨpar au.)
30 Os fariseus, porém, e os doutores da lei, recusando o seu batismo, frustraram o desígnio de Deus a seu respeito.
31 Jisas wen ketpor kar ik: “Hi atɨp mekam te hi eteikni mɨt nau tɨ ik ek hɨr neweikɨn sip newet God hɨr nɨre mekam? Hi hetpi.
31 A quem compararei os homens desta geração? Com quem se assemelham?
32 Hɨr nɨre nɨkerek netike miye haai nen maket nesiuwe menmen mɨr, nɨkerek han nenɨne nɨkerek han netpor,
32 São semelhantes a meninos que, sentados na praça, falam uns com os outros, dizendo: Tocamos a flauta e não dançastes; entoamos lamentações e não chorastes.
33 Hɨrak Jon kerek kɨkɨr mɨt neriuwe tɨpar kan nɨnpɨ maak kepu, hɨrak ap kaam wain tɨpar si enum, te yi yatɨp herwe kekrerek.
33 Pois veio João Batista, que nem comia pão nem bebia vinho, e dizeis: Ele está possuído do demônio.
34 Hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe epei han haam menmen metike wain tɨpar si enum te yi yatɨp, ‘Eiyɨrek! Hɨrak kaam menmen yapɨrwe kaam tɨpar yapɨrwe. Hɨrak ketike mɨt nari pewek me takis netike mɨt nɨrɨak enum, hɨrak ketikeri nariyan nɨrɨak menmen.’
34 Veio o Filho do Homem, que come e bebe, e dizeis: Eis um comilão e beberrão, amigo dos publicanos e libertinos.
35 Menmen God kɨrɨakem mɨt kerek nisesim nertei hɨram yaaim.”
35 Mas a sabedoria foi justificada por todos os seus filhos.
36 Mɨtɨk kiutɨp ke mɨt Farisi kitehi Jisas kaktikerek tatɨm menmen tatɨt wɨnak kɨrak, te hɨrak ketikerek ten taam menmen teit wɨnak kɨrak eik.
36 Um fariseu convidou Jesus a ir comer com ele. Jesus entrou na casa dele e pôs-se à mesa.
37 Mɨte hap weit wit ik ek, hɨre enu wɨrɨak enum. Hɨre wertei Jisas kaam menmen keit wɨnak ke mɨtɨk ke Farisi, te hɨre weit mɨn tɨpar mɨnɨn yaaim mekrerem weiyɨm wan.
37 Uma mulher pecadora da cidade, quando soube que estava à mesa em casa do fariseu, trouxe um vaso de alabastro cheio de perfume;
38 Hɨre wen werp sip ke Jisas menep hɨt mɨrak, witehɨr wɨkɨt wan ketnen kentar hɨt mɨrak te hɨre weit paan kɨre nokik weiyɨk wesiunen hɨt mɨrak. Hɨre weiyewɨwek hɨt te hɨre wewen tɨpar sanda kerek yaaim mɨnɨn em menterim.
38 e, estando a seus pés, por detrás dele, começou a chorar. Pouco depois suas lágrimas banhavam os pés do Senhor e ela os enxugava com os cabelos, beijava-os e os ungia com o perfume.
39 Mɨtɨk hak ke Farisi ik ek nɨpaa kenɨne Jisas ken kaam menmen ketikerek hɨrak kɨr menmen im, hɨrak katɨp kekre han kɨrak, “Mɨtɨk ik hɨrak kɨre profet, te hɨrak epei kertei mɨte ip ep hɨre peimɨn hɨre wɨre mekap te hɨre wetenenik, hɨre wɨre mɨte enu wɨrɨak menmen enum.”
39 Ao presenciar isto, o fariseu, que o tinha convidado, dizia consigo mesmo: Se este homem fosse profeta, bem saberia quem e qual é a mulher que o toca, pois é pecadora.
40 Jisas kertei han kɨrak te hɨrak ketpɨwek kar ik: “Saimon, hi amɨ hetput menmen.” Saimon kewenhi kar ik: “Mɨtɨk Iuwe, ti etpo.”
40 Então Jesus lhe disse: Simão, tenho uma coisa a dizer-te. Fala, Mestre, disse ele.
41 Jisas katɨp, “Nɨpaa mɨtɨkɨt wik tari pewek me mɨtɨk hɨrak kewetɨwekɨtem, te pɨke tatwetɨwekɨtem kiutɨp hɨrak kari 500 kina. Hak au 50 kina kerem em.
41 Um credor tinha dois devedores: um lhe devia quinhentos denários e o outro, cinqüenta.
42 Maain hɨrakɨt ap tetenen pewek te hɨrakɨt pɨke tatwetɨwekem, hɨrak katɨp hɨram menmen weinɨm. Te ti han kitet keimɨn ke mɨtɨkɨt wik hɨrak han tewenɨnek wɨsenuk a?”
42 Não tendo eles com que pagar, perdoou a ambos a sua dívida. Qual deles o amará mais?
43 Saimon katɨp, “Mɨtɨk nɨpaa kari pewek iuwe, hɨrak han tewenɨnek wɨsenuk.” Jisas ketpɨwek, “Ti atɨp werek.”
43 Simão respondeu: A meu ver, aquele a quem ele mais perdoou. Jesus replicou-lhe: Julgaste bem.
44 Jisas kɨwaai naan kɨr mɨte ip e, hɨrak katɨp Saimon, “Ti epei hɨr mɨte ip a? Ti henɨnau te hi han wɨnak kit. Ti ap eweto tɨpar te hi ekemyet hɨt mai ehises menmen me maamrer naiu au. Te hɨre wekemyet hɨt mai weriuwe wan ke nanamɨr kɨre, hɨre wesiunenim weriuwe paan kɨre.
44 E voltando-se para a mulher, disse a Simão: Vês esta mulher? Entrei em tua casa e não me deste água para lavar os pés; mas esta, com as suas lágrimas, regou-me os pés e enxugou-os com os seus cabelos.
45 Nɨpaa hi han wɨnak kit ti ap heiyewowa au, te hɨre weiyewo hɨt mai kerek nɨpaa hi hɨwaai yeno ere in.
45 Não me deste o ósculo; mas esta, desde que entrou, não cessou de beijar-me os pés.
46 Ti ap hewis tɨpar mɨnɨn yaaim kike mau paan kai au. Te hɨre wewen tɨpar mɨnɨn yaaim wɨsenum mau hɨt mai.
46 Não me ungiste a cabeça com óleo; mas esta, com perfume, ungiu-me os pés.
47 Hi hetput, hɨre han tewenɨna. Menmen im meteikɨn mɨt hɨre han yaaik wentar hi epei hesak menmen enum mɨre yapɨrwe, hɨram epei men. Mɨtɨk kerek ap kertei werek God kesak menmen mɨrak hɨram iuwe, maain hɨrak han tewenɨn God kike.”
47 Por isso te digo: seus numerosos pecados lhe foram perdoados, porque ela tem demonstrado muito amor. Mas ao que pouco se perdoa, pouco ama.
48 Jisas katɨp mɨte ip kar ik: “Menmen enum mit, ti nɨpaa hɨrɨakem, hi epei esakem.”
48 E disse a ela: Perdoados te são os pecados.
49 Mɨt han nau yeno eim naam menmen netikerek hɨr han kitetim mekre han kɨr, “Hɨrak han kitet hɨrak keimɨn te hɨrak kesak menmen enum mɨt nɨrɨakem a? Hɨrak God a?”
49 Os que estavam com ele à mesa começaram a dizer, então: Quem é este homem que até perdoa pecados?
50 Au, Jisas wen ketpɨwe kar ik: “God kekepit kentar ti han kiteta. Ti han yaaik eno.”
50 Mas Jesus, dirigindo-se à mulher, disse-lhe: Tua fé te salvou; vai em paz.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.