Lucas 18

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas katɨp mɨt nɨrak hɨm tok piksa kakɨkepi hɨr enɨrtei te hɨr enitehi God hekrit hekrit, hɨr ap enɨnapen.
1 Jesus contou a seguinte parábola , mostrando aos discípulos que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Hɨrak katɨp kar ik: “Nɨpaa mɨtɨk masistret kau wit hak kiutɨp, hɨrak ap kises God, ap hanhan mɨt au.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não
3 Mɨte hap weiniye nɨpaa mɨtɨk kɨre kaa hɨre wau wit kiutɨp wetike masistret, hɨre wen wan wɨr masistret ik wetpɨwek war ik: ‘Mɨtɨk hak enuk kan kerekyo enum. Ti ekepa.’
3 Nessa cidade morava uma viúva que sempre o procurava para pedir justiça, dizendo: “Ajude-me e julgue o meu caso contra o meu adversário!”
4 Nɨpaa enum eik masistret ap kekepye ere maain hɨrak han kitet menmen im hɨrak katɨp, ‘Hi ap hɨnapen God au, hi ap hanhan mɨt.
4 — Durante muito tempo o juiz não quis julgar o caso da viúva, mas afinal pensou assim: “É verdade que eu não temo a Deus e também não respeito ninguém.
5 Hi akaap mɨte weiniye hentar hɨm hɨre wetpewem te hɨre ewu werek o au en, hɨre waunen hekrit hekrit te waurekya han enuk eriuwerep.’”
5 Porém, como esta viúva continua me aborrecendo, vou dar a sentença a favor dela. Se eu não fizer isso, ela não vai parar de vir me amolar até acabar comigo.”
6 Jisas wen katɨp, “Yi eiyɨmtau hɨm me mɨtɨk masistret enuk ketpim, yi han ekitetim.
6 E o Senhor continuou:
7 In ek yi han ekitet God kakɨkaap mɨt nɨrak kakɨmtor hɨm mɨr kerek hɨr nɨnap nanitɨwekhi ekɨkepi wɨtaan wanewik o au? Te hɨrakkakɨkepi waswas o au?
7 Será, então, que Deus não vai fazer justiça a favor do seu próprio povo, que grita por socorro dia e noite? Será que ele vai demorar para ajudá-lo?
8 Hi etpi, God kakɨkepi kakɨmtau hɨm mi kakrɨakem wasenum. Te maain hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi pɨke enen tɨ, mɨt hɨr han ekiteta nanitehi God menmen nanmeriyo o au?”
8 Eu afirmo a vocês que ele julgará a favor do seu povo e fará isso bem depressa. Mas, quando o
9 Jisas hɨrak wen katɨp hɨm tok piksa im e me mɨt kerek han kitet hɨras hɨr nɨrɨak menmen yaaim, te nɨnaain han en nɨrɨak menmen enum.
9 Jesus também contou esta parábola para os que achavam que eram muito bons e desprezavam os outros:
10 Hɨrak katɨp kar ik: “Mɨtɨkɨt wiketeret tɨniu ten wɨnak iuwe ke God hɨrakɨt titehi God menmen. Hak ke mɨt ne Farisi, hak ke mɨt nari pewek me takis me mɨt.
10 — Dois homens foram ao Templo para orar. Um era
11 Mɨtɨk ke Farisi kerp hɨrekes kitehi God kar ik: ‘God, hi han yaaik heriuwit hentar hi ap enuk har ke mɨt han au. Hi ap enuk o sampeine hari pewek me mɨt, hises menmen enum o etike mɨte wɨrɨran au. Hi ap har mɨtɨk ik enuk kerek kari pewek me takis me mɨt au.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho, assim: “Ó Deus, eu te agradeço porque não sou avarento, nem desonesto, nem imoral como as outras pessoas. Agradeço-te também porque não sou como este cobrador de impostos.
12 Me wɨ wik me wik miutɨp miutɨp, hi au hɨt nɨnpɨ hau te hi hituthi menmen. Hi pewek mei man hi ewepim ewetut pɨnam kike, hi ehɨt pɨnam kerek mepeit en.’
12 Jejuo duas vezes por semana e te dou a décima parte de tudo o que ganho.”
13 Hɨrak katɨp kar ik, te mɨtɨk enuk kari pewek me mɨt me takis, hɨrak keit wɨnak ke God kerp yanɨmɨn, hɨrak ap kɨkɨamnaan men niu wit ke God au. Hɨrak yɨnk enuk kɨwaai his kewen han pank kɨrak katɨp God, ‘Ti hanhan heriuwa. Hi mɨtɨk enuk hɨrɨak menmen enum.’
13 — Mas o cobrador de impostos ficou de longe e nem levantava o rosto para o céu. Batia no peito e dizia: “Ó Deus, tem pena de mim, pois sou pecador!”
14 Jisas katɨp, “Hi hetpi, mɨtɨk ik ek enuk kari pewek me mɨt, hɨrak kɨnaaiwɨr wɨnak ke God hɨrak God katɨp hɨrak yaaik. Te mɨtɨk hak eik au. Mɨtɨk kerek han kitet hɨrak yaaik kinɨn mɨt han, God kaktɨp hɨrak weinɨk. Te mɨtɨk kerek hɨrak han kitet hɨrak weinɨk, God kakrekyɨwek kaktɨp hɨrak yaaik iuwe.”
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Mɨt han neit nɨkerek kike nɨr neri nan Jisas te hɨrak ekwis his emɨnteri ekitehi God naanmamror. Te mɨt disaipel nɨr miye haai nɨr hɨr natɨp neneri nar ik: “Jisas epei kɨkaap mɨt yapɨrwe hɨr nɨnap. Nɨkerek kike hɨr weinɨn. Yi einopɨn!”
15 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos viram isso e repreenderam aquelas pessoas.
16 Te Jisas kenɨne nɨkerek kike enɨnen enɨrek, hɨrak katɨp mɨt disaipel nɨrak, “Yi eiwisi hɨr enɨnen. Yi ap eiweni eiyɨntar mɨt hɨr nanises hɨm me God hɨr han ekitet God nanɨr ke nɨkerek han kitet hɨm me miye haai netpim.
16 Então Jesus chamou as crianças para perto de si e disse:
17 Hi hetpi werek. Neimɨn ap nises hɨm me God nanwisɨk naanmampri nanɨr ke nɨkerek hɨr nises hɨm me miye haai nɨr, hɨr ap nanɨt menmen God kakwetɨrem taau.”
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem não receber o Reino de Deus como uma criança nunca entrará nele.
18 Mɨtɨk kiutɨp ke mɨt iuwe ne Isrel kan kitɨwekhi kar ik: “Mɨtɨk Yaaik kerek ti hertei menmen ewepyapɨrem, hi erɨak mekam te hi ehɨt hɨmɨn yaaik hi ehu etike God tipmain tipmain enum eik?”
18 Certo líder judeu perguntou a Jesus: — Bom Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
19 Jisas ketpɨwek kar ik: “Henmak te ti etpo hi yaaik? Ti hertei ti atɨp hi hɨre keimɨn te ti atɨp hi yaaik a? Mɨtɨk kiutɨp kekre nɨmɨn ne yi mɨt miyapɨr hɨrak yaaik au. God kiutɨp kerekek.
19 Jesus respondeu:
20 Ti hertei hɨm lo Moses nɨpaa kewisɨm. ‘Yi ap eitike miyapɨr kerek epei neit mɨt yi ap eirɨran au emɨt! Yi ap einep mɨt nani. Yi ap eisawɨn eiyɨt menmen me mɨt han. Yi ap eimipɨn eiwenɨn hɨm mɨtɨk hak. Yi eiyises miye haai ni eiyɨmtau hɨm mɨr.’”
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério, não mate, não roube, não dê falso testemunho contra ninguém, respeite o seu pai e a sua mãe.”
21 Mɨtɨk kerek ketenen menmen yapɨrwe ketpɨwek, “Nɨpaa kerek hi hɨre nɨkan kike ere in ek hi epei hises hɨm me God Moses kewisɨm mau tɨwei.”
21 O homem respondeu: — Desde criança eu tenho obedecido a todos esses mandamentos.
22 Jisas kemtau menmen im, hɨrak ketpɨwek, “Ti wen erɨak menmen ham miutɨp ti ap hisesim. Ti etenen menmen yapɨrwe. Ti eno esiuwe menmen mit ehɨt pewek mamrerim ti ewet mɨt enun weinɨn em. Epei au, ti enen eisɨsa. Ti erɨakem te God kakwetut menmen yaaim mɨrak kakɨt wit kɨrak.”
22 Quando Jesus ouviu isso, disse:
23 Mɨtɨk ketenen menmen yapɨrwe kemtau hɨm im, hɨrak han enuk kentar hɨrak ketenen menmen yapɨrwe. Hɨrak kɨnapen kakwet mɨt em.
23 Quando o homem ouviu isso, ficou muito triste, pois era riquíssimo.
24 Jisas kɨrek, hɨrak han enuk te hɨrak katɨp, “Amɨrkeik te mɨt netenen menmen yapɨrwe hɨr enwis God kinɨni naanmamri hɨr nises hɨm mɨrak. Taauye!
24 Vendo a tristeza dele, Jesus disse:
25 Miyak kamel (hɨrak kɨre hos) kakno kakitet pewek kɨhi taau. Mɨtɨk kerek wen ketenen menmen yapɨrwe kakno kakises hɨm me God kakwis God kakinɨn naanmamrɨwek taauye!”
25 É mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
26 Te mɨt nemtau hɨm im, hɨr nitɨwekhi, “Te keimɨn God kaktɨwekhis kaku kaktikerek kaku kakɨt? Taauye!”
26 Os que ouviram isso perguntaram: — Então, quem é que pode se salvar?
27 Jisas kewenhi ketpor, “Menmen mɨt ap nanrɨakem, hɨram menmen weinɨm God hɨrak kakrɨakem.”
27 Jesus respondeu:
28 Te Pita katɨp, “Haiu epei mɨnaaiwɨr wit kaiu, menmen maiu misesit.”
28 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos a nossa família e seguimos o senhor.
29 Jisas ketpor kar ik: “Hi hetpi im e. Neimɨn nɨnaaiwɨr wit kɨr o nɨnaaiwɨr miyapɨr nɨr o kikrek nɨr o miye haairer o nɨkerek nɨr nentar hɨr nises hɨm me God,
29 Jesus respondeu:
30 hɨr nanɨt menmen yaaim yapɨrwe me wɨ hɨr nau tɨ ik e. Maain God skelim mɨt, hɨr nanu nanɨt nantikerek tipmain tipmain enum eik.”
30 receberá ainda nesta vida muito mais e, no futuro, receberá a vida eterna.
31 Jisas keithis mɨt disaipel nɨrak hiswiyen wik (12) keri ken ketpor, “Eiyɨmtau! Haiu mamno wit Jerusalem menmen yapɨrwe mɨt profet nɨpaa newisɨm mau tɨwei me hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hɨram mamnen.
31 Jesus levou os doze discípulos para um lado e disse:
32 Te hɨr nanriuweta hi ano his me mɨt enun ap ne Isrel hɨr nanrekyo enum, nanitɨtonaan, nanɨtpo enum, nanɨnikɨn tɨmank mamnewa.
32 Ele será entregue aos não judeus, e estes vão zombar dele, insultá-lo, cuspir nele
33 Hɨr naniyep nanriuwe nɨpɨn, hi ano te mɨt nanwenkeka hahu nu tentarakɨt hi hahi. Me wɨ wikak hi pɨke akrit ehu.”
33 e bater nele; e depois o matarão. Mas no terceiro dia ele ressuscitará.
34 Mɨt disaipel ap nertei menmen werek werek au. Te menmen kerek hɨrak ketpim au mɨsawɨn ap meke yaain au. Te hɨr ap nertei menmen werek werek Jisas ketpim au.
34 Os discípulos não entenderam nada do que Jesus disse. O que essas palavras queriam dizer estava escondido deles, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Jisas kan menep wit Jeriko, mɨtɨk kerekek nanamɨr toto kau menep yayiwe kenɨne mɨt miyapɨr nanwetɨwek nan te kakɨt menmen kakɨm.
35 Jesus já estava chegando perto da cidade de Jericó. Acontece que um cego estava sentado na beira do caminho, pedindo esmola.
36 Mɨtɨk nanamɨr toto kemtau mɨt yapɨrwe nan nanɨno, hɨrak kitehi mɨt han kar ik: “Mɨt nɨrɨak mekam?”
36 Quando ouviu a multidão passando, ele perguntou o que era aquilo.
37 Hɨr netpɨwek, “Jisas ke wit Nasaret kan kesipetit ken.”
37 — É Jesus de Nazaré que está passando! — responderam.
38 Hɨr netpɨwek te mɨtɨk nanamɨr toto kɨnap katɨp, “Jisas Nepenyek ke Devit. Ti han etwenɨna.”
38 Aí o cego começou a gritar: — Jesus,
39 Te mɨt kerek ninɨn ek nenerek netpɨwek, “Ekintɨp wɨre wɨre!” Te hɨrak pɨke kɨnap yapɨrwe kenɨne hisiuwe, “Nepenyek ke Devit, ti han ekepai naanmɨprai, te ti han etwenɨna.”
39 As pessoas que iam na frente o repreenderam e mandaram que ele calasse a boca. Mas ele gritava ainda mais: — Filho de Davi, tenha pena de mim!
40 Jisas kemtewek hɨrak kerp ketpor, “Eiyɨthis mɨtɨk nanamɨr toto eiyɨk einen.” Hɨr neiyɨk nan, hɨrak kan menep, Jisas kitɨwekhi kar ik:
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. Quando ele chegou perto, Jesus perguntou:
41 “Ti hanhan hi erekyut mekam?” Mɨtɨk nanamɨr toto katɨp, “Mɨtɨk Iuwe, hi hanhan nanamɨr kai pɨke eksiupan te hi ahɨr menmen werek werek.”
41 — O que é que você quer que eu faça? — Senhor, eu quero ver de novo! — respondeu ele.
42 Hɨrak katɨp epei au, Jisas ketpɨwek, “Ti esiupan nanamɨr ehɨr menmen. Ti han ekiteta te hi hekepit ti hɨre yaaik.”
42 Então Jesus disse:
43 Wasenum hɨrak kɨr menmen werek werek kises Jisas kewenɨpi God. Mɨt yapɨrwe nɨrek, hɨr newenɨpi God nentar hɨr han yaaik neriuwerek.
43 No mesmo instante o homem começou a ver e, dando glória a Deus, foi seguindo Jesus. E todos os que viram isso começaram a louvar a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.