Lucas 10
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NTLH
1 Jisas katɨp mɨt epei au, hɨrak kehimɨtan 70 mɨt han, hɨrak keriuweti ninɨnek nen hɨrak kenkeri wik wik nerer wit wit kerek hɨrak menep te kaknen.
1 Depois disso o Senhor escolheu mais setenta e dois dos seus seguidores e os enviou de dois em dois a fim de que fossem adiante dele para cada cidade e lugar aonde ele tinha de ir.
2 Hɨrak ketpor kar ik: “Han ke mɨt hɨrak kɨre menmen mau ni epei mewɨnki te mɨt ap yapɨrwe nantɨwem mamɨsi. Yi eiyitehi Haai ke ni te hɨrak kakriuwet mɨt yapɨrwe te hɨr nanɨno nanri han ke mɨt hɨr nanisesik. Menmen im hɨram mɨre mɨt nanɨno ni nanɨt menmen mewɨnki ere mamɨsi.
2 Antes de os enviar, ele disse:
3 Yi eino hi eriuweti yɨre sak nɨkim mamno yaank nepere kimaam kakmɨp. Te hi heriuweti yi yaino eitɨp mɨt hɨm mai te God naanmamri.
3 Vão! Eu estou mandando vocês como ovelhas para o meio de lobos.
4 Yi ap eiyɨt tanɨk yinak o tanɨk me nemi niu mekrerem, hɨram metike su mei au emɨt! Yi eisipat mɨt yayɨt yayiwe eitikeri eiwepnak au emɨt. Yi yayɨtpor hɨm kike te yi yaino keriyen.
4 Não levem bolsa, nem sacola, nem sandálias. E não parem no caminho para cumprimentar ninguém.
5 Wɨnak kerek yi yɨnɨk ek, yi eitɨp mɨt neimɨn nau wɨnak ik ek, ‘Hawɨr hanhan God kakrekyi yaain eiyu werek werek.’
5 Quando entrarem numa casa, façam primeiro esta saudação: “Que a paz esteja nesta casa!”
6 Mɨtɨk yaaik kepu in te hɨm yaaim mi mamri han ke God kakɨkepik, o au en, God kakɨkepik kaku werek werek au.
6 Se um homem de paz morar ali, deixem a saudação com ele; mas, se o homem não for de paz, retirem a saudação.
7 Yi eipau wɨnak kiutɨp kerekek, eipaam menmen eipaam tɨpar kerek hɨr newisiyem. Yi ap eiwɨr nan eiwetɨrem eiyɨntar yi yɨrɨak menmen mamkepi te hɨr naanmamri menmen. Yi ap eiyu eirer wɨnak wɨnak au.
7 Fiquem na mesma casa e comam e bebam o que lhes oferecerem, pois o trabalhador merece o seu salário. Não fiquem mudando de uma casa para outra.
8 “Yi eino wit hak te hɨr nantihis, yi yayno yayɨm menmen yaitikeri yaipaam menmen hɨr nanɨnkiyem.
8 — Quando entrarem numa cidade e forem bem-recebidos, comam a comida que derem a vocês.
9 Yi eikaap mɨt nɨnap neitai en, te yi eiyɨtpor, ‘God kerek wɨsenuk menep naanmamre haiu mɨt ne tɨ.’
9 Curem os doentes daquela cidade e digam ao povo dali: “O
10 Te neimɨn yi yaino wit kɨr hɨr ap nantihis au, yi yaino eiyɨrp yayiwe kɨr eiyɨtpor,
10 Porém, quando entrarem numa cidade e não forem bem-recebidos, vão pelas ruas, dizendo:
11 ‘Waniu me tɨ me wit ki ik mau hɨt maiu te haiu pɨke mesiunenim men yi hɨras meteikni God han enuk keriuwi. Te hawɨr wetpi te yi yertei menmen im. Wi epei man menep te God naanmamre haiu mɨt.’
11 “Até a poeira desta cidade que grudou nos nossos pés nós sacudimos contra vocês! Mas lembrem disto: o Reino de Deus chegou até vocês.”
12 Hi hetpi wɨ maain mamnen God skelim mɨt ne menmen enum, mɨt ne Sodom God kakɨwaanki kike, te God kakɨwaank mɨt in au wɨsenum.
12 E Jesus disse mais isto:
13 “Yi mɨt ne Korasin God kakriwaank. Yi mɨt ne wit Betsaida God kakriwaank eiyɨntar menmen yaaim God kerekyiyem, te yi ap yeweikɨn sip yewet menmen enum. Yi epei yɨpɨrem yisɨsa au. Te nɨpaa God kɨrɨak menmen mar im meit wit ke Taia ketike Saidon mɨt nɨrem, te hɨr waswas namɨr laplap enum newen toni te hɨr neteikɨn God hɨr neweikɨn sip newet menmen enum. Te yi au.
13 Jesus continuou:
14 Maain God skelim mɨt, hɨrak kakrɨak mɨt ne wit Taia ketike Saidon kakrekyor menmen enum kike, te yi mɨt yeit Korasin ketike Betsaida au iuwe.
14 No Dia do Juízo, Deus terá mais pena de Tiro e de Sidom do que de vocês, Corazim e Betsaida!
15 Yi mɨt ne Kapaneam, yi han kitet God katɨp yi yaain a? Au, maain God kaktɨp yi enun yɨre menmen weinɨn.”
15 E você, cidade de Cafarnaum, acha que vai subir até o céu? Pois será jogada no
16 Hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Keimɨn kemtau hɨm mi, kemtau hɨm mai. Keimɨn keweikɨn sip kewetiyem, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewetewem. Keimɨn keweikɨn sip keweto, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewet God kerek keriuweta hi han tɨ ik.”
16 Então disse aos discípulos:
17 Maain mɨt 70 han yaaik pɨke nan natɨp Mɨtɨk Iuwe, “Nɨpaa haiu matɨp mekrehɨr ke ti herwe metike menmen ham yapɨrwe hɨr nemtau hɨm maiu, haiu minɨni.”
17 Os setenta e dois voltaram muito alegres e disseram a Jesus: — Até os demônios nos obedeciam quando, pelo poder do nome do senhor, nós mandávamos que saíssem das pessoas!
18 Jisas kewenhi ketpor, “Hi epei hɨr Seten hɨrak kɨre nepni mewenɨn hɨrak keke nepni ken tɨ kentar menmen yi yɨrɨakem.
18 Jesus respondeu:
19 Hi epei heweti menmen mai iuwe te yi yinɨn Seten. Yi yayɨntɨrer manpen siurp (o yenmik) yehes enum mamtike mispenepnam (o nɨkɨnpɨnepnam) te hɨram mamiwep, yi ap yayi au.
19 Escutem! Eu dei a vocês poder para pisar cobras e escorpiões e para, sem sofrer nenhum mal, vencer a força do inimigo.
20 Yi ap han yaaik wɨsenuk eiyɨntar herwe nemtau hɨm mi au. Yi han yaaik wɨsenuk eiyu eiyɨntar niuk mi God kewisɨm mau weiwɨk miutɨp mɨrak te yi yɨre mɨt nɨrak.”
20 Porém não fiquem alegres porque os espíritos maus lhes obedecem, mas sim porque o nome de cada um de vocês está escrito no céu.
21 Me wɨ miutɨp keremem God Hɨmɨn Yaaik kɨrɨak Jisas han yaaik. Jisas katɨp kar ik: “Haai kai ti Mɨtɨk Iuwe ke wit kit ketike tɨ ik. Hi hetput ti yaaik hentar ti epei hɨsawɨn menmen mit me hɨr mɨt iuwe kerek han kitet hɨr nertei menmen werek werek, ti epei heteikɨn mɨt weinɨn em. Ti epei hɨrɨak menmen im hises han kit kerekek.
21 Naquele momento, pelo poder do Espírito Santo, Jesus ficou muito alegre e disse:
22 Ti Haai kai Iuwe God epei heweto menmen mit yapɨrwe. Mɨtɨk keiyak ap kertei hi Nɨkan kit hi han kai hɨrak kar ke kit au. Ti God Haai kerekek herteiyek. Mɨtɨk keiyak ap kertei ti Haai kai hɨrak kɨre han kai han kit au. Hi Nɨkan kit kiutɨp kerekek, hetike mɨt in en hi eweputyapɨri.”
22 — O meu Pai me deu todas as coisas. Ninguém sabe quem é o Filho, a não ser o Pai; e ninguém sabe quem é o Pai, a não ser o Filho e também aqueles a quem o Filho quiser mostrar quem o Pai é.
23 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak keweikɨn kɨr mɨt nɨrak disaipel ketpor main main kar ik: “Yi han yaaik eiyu eiyɨntar menmen hi hɨrɨakem yi yɨrem.
23 Então Jesus virou-se para os discípulos e disse só para eles:
24 Hi etpi nɨpaa enum eik mɨt profet yapɨrwe kerek newepyapɨr hɨm me God, hɨr netike mɨt kerek naanmɨpre mɨt ne wit Isrel, hɨr hanhan nanɨr menmen yi epei yɨr hi hɨrɨakem, te hɨr au. Hɨr hanhan nanɨmtau menmen yi epei yemtewem hi hetpim te hɨr au. Hɨr epei naa.”
24 Eu afirmo a vocês que muitos
25 Wɨ ham mɨtɨk kerek kinɨn kertei hɨm me Moses kewepyapɨrem hɨrak kekrit kan katɨp kewises Jisas keriuwe hɨm me Moses. Hɨrak kan katɨp Jisas kar ik: “Mɨtɨk Iuwe. Hi erɨak mekam te hi ehu etike God tipmain tipmain enum eik?”
25 Um mestre da Lei se levantou e, querendo encontrar alguma prova contra Jesus, perguntou: — Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
26 Jisas ketpɨwek, “Hɨm me God Moses kewisɨm mau tɨwei matɨp mekam? Ti etpo mekam ti han kitetim.”
26 Jesus respondeu:
27 Hɨrak kewenhi ketpɨwek, “Ti hanhan Mɨtɨk Iuwe God kit wɨsenuk heriuwe han kit, han ekitetik herkit hekrit. Ti hanhan mɨt han o nit yinan har ke ti hanhan hɨrekes.”
27 O homem respondeu: — “Ame o Senhor, seu Deus, com todo o coração, com toda a alma, com todas as forças e com toda a mente. E ame o seu próximo como você ama a você mesmo.”
28 Jisas ketpɨwek, “Hɨram werek. Ti erɨak menmen im te ti etike God yaikiyakɨt yayu tipmain tipmain enum eik.”
28 — A sua resposta está certa! — disse Jesus. — Faça isso e você viverá.
29 Mɨtɨk yɨnk enuk kentar Jisas kenerek te hɨrak kewen tapɨn te hɨrak kitehi Jisas kar ik: “Keimɨn ti hatɨp hi han kitet hɨrak kai yinak?”
29 Porém o mestre da Lei, querendo se desculpar, perguntou: — Mas quem é o meu próximo?
30 Jisas kewenhi ketpɨwek, “Nɨpaa mɨtɨk kiutɨp kɨnaaiwɨr wit Jerusalem kekiuwe ken wit Jeriko. Mɨt enun nɨsawɨn nakɨp nari menmen mɨrak, nɨnaiwɨrek kɨwaai yayiwe maain hɨrak kaki, hɨr nɨrɨr.
30 Jesus respondeu assim:
31 Me wɨ im mɨtɨk pris kerek kewet God menmen me mɨt, hɨrak kekiuwe yayiwe eik, hɨrak kɨrek te kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
31 Acontece que um sacerdote estava descendo por aquele mesmo caminho. Quando viu o homem, tratou de passar pelo outro lado da estrada.
32 Maain kike, mɨtɨk ke weiwɨk me Livai kerek naanmɨpre wɨnak iuwe ke God, hɨrak kan kɨr mɨtɨk kɨwaai keriyen, te hɨrak kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
32 Também um
33 “Maain mɨtɨk kiutɨp ke mɨt yapɨrwe ne Sameria kerek nɨnapen mɨt ne Isrel, hɨrak kerekek kekiuwe yayiwe ken. Hɨrak kɨr mɨtɨk kɨwaai, hɨrak hanhan keriuwerek.
33 Mas um
34 Hɨrak ken kɨrek kewen tɨpar me nu oliv metike wain hɨram mɨpre marasin menterik. Te hɨrak kemsɨwek his hɨt. Epei au, hɨrak kɨnanek ere kewisɨk kentar hos pɨrak, hɨrak keiyɨk ken wɨnak kerek mɨt nererik nɨwaai ek, hɨrak naanmɨprewek.
34 Então chegou perto dele, limpou os seus ferimentos com azeite e vinho e em seguida os enfaixou. Depois disso, o samaritano colocou-o no seu próprio animal e o levou para uma pensão, onde cuidou dele.
35 Teipmen, hɨrak keit pewek wik kewet mɨtɨk ke wɨnak em, hɨrak ketpɨwek, ‘Ti naanemprewek ere hɨrak pɨke yaaik. Maain hi pɨke enen hi ewetit nan emrer mit kerek ti ewɨrem eiyɨm ekepik heriuwerem.’
35 No dia seguinte, entregou duas moedas de prata ao dono da pensão, dizendo:
36 “Keimɨn ke mɨtɨkɨt wikak hɨrak kɨre kɨrak yinak ke mɨtɨk ik kerek mɨt enun nakɨp?”
36 Então Jesus perguntou ao mestre da Lei:
37 Mɨtɨk Skraip kerek kewepyapɨr hɨm me Moses hɨrak katɨp, “Hɨrak mɨtɨk kerek kekepik kerekek.” Jisas ketpɨwek, “Ti eno erɨak menmen yaaim mamɨr im.”
37 — Aquele que o socorreu! — respondeu o mestre da Lei. E Jesus disse:
38 Jisas ketike mɨt nɨrak disaipel nepno, hɨr nɨpiun wit hak mɨte piutɨp niuk mɨre Mata wau en, te hɨre weriyei nen wɨnak kɨre, nanɨt menmen nanɨm.
38 Jesus e os seus discípulos continuaram a sua viagem e chegaram a um povoado. Ali uma mulher chamada Marta o recebeu na casa dela.
39 Mata kikɨr pɨre Maria, hɨre wau menep hɨt me Jisas wawɨmtau menmen hɨrak ketpim. Hɨre ap wɨkaap Mata wemani menmen.
39 Maria, a sua irmã, sentou-se aos pés do Senhor e ficou ouvindo o que ele ensinava.
40 Mata han enuk wentar menmen yapɨrwe hɨre waurɨakem me naanmamre mɨt te hɨre wan watɨp Jisas war ik: “Mɨtɨk Iuwe ti han kitet hɨram menmen weinɨm kikɨr pai wɨnaiwɨra wemtau hɨm mit te hi hɨrehes hɨrɨak menmen iuwe im e? Ti etpɨwe hɨre eunen eukepa.”
40 Marta estava ocupada com todo o trabalho da casa. Então chegou perto de Jesus e perguntou: — O senhor não se importa que a minha irmã me deixe sozinha com todo este trabalho? Mande que ela venha me ajudar.
41 Jisas ketpɨwe, “Mata, tewisiye ewɨt! Ti hanhan menmen yapɨrwe ti hɨrɨakem.
41 Aí o Senhor respondeu:
42 Menmen miutɨp te ti ap etɨwem, Maria epei weit menmen im yaaim, te ti ap eriye te hɨre waunaiwɨrem au. Hɨre ewu ewɨmtau hɨm hi hetpim.”
42 mas apenas uma é necessária! Maria escolheu a melhor de todas, e esta ninguém vai tomar dela.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.