Lucas 10
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ACF
1 Jisas katɨp mɨt epei au, hɨrak kehimɨtan 70 mɨt han, hɨrak keriuweti ninɨnek nen hɨrak kenkeri wik wik nerer wit wit kerek hɨrak menep te kaknen.
1 E depois disto designou o Senhor ainda outros setenta, e mandou-os adiante da sua face, de dois em dois, a todas as cidades e lugares aonde ele havia de ir.
2 Hɨrak ketpor kar ik: “Han ke mɨt hɨrak kɨre menmen mau ni epei mewɨnki te mɨt ap yapɨrwe nantɨwem mamɨsi. Yi eiyitehi Haai ke ni te hɨrak kakriuwet mɨt yapɨrwe te hɨr nanɨno nanri han ke mɨt hɨr nanisesik. Menmen im hɨram mɨre mɨt nanɨno ni nanɨt menmen mewɨnki ere mamɨsi.
2 E dizia-lhes: Grande é, em verdade, a seara, mas os obreiros são poucos; rogai, pois, ao Senhor da seara que envie obreiros para a sua seara.
3 Yi eino hi eriuweti yɨre sak nɨkim mamno yaank nepere kimaam kakmɨp. Te hi heriuweti yi yaino eitɨp mɨt hɨm mai te God naanmamri.
3 Ide; eis que vos mando como cordeiros ao meio de lobos.
4 Yi ap eiyɨt tanɨk yinak o tanɨk me nemi niu mekrerem, hɨram metike su mei au emɨt! Yi eisipat mɨt yayɨt yayiwe eitikeri eiwepnak au emɨt. Yi yayɨtpor hɨm kike te yi yaino keriyen.
4 Não leveis bolsa, nem alforje, nem alparcas; e a ninguém saudeis pelo caminho.
5 Wɨnak kerek yi yɨnɨk ek, yi eitɨp mɨt neimɨn nau wɨnak ik ek, ‘Hawɨr hanhan God kakrekyi yaain eiyu werek werek.’
5 E, em qualquer casa onde entrardes, dizei primeiro: Paz seja nesta casa.
6 Mɨtɨk yaaik kepu in te hɨm yaaim mi mamri han ke God kakɨkepik, o au en, God kakɨkepik kaku werek werek au.
6 E, se ali houver algum filho de paz, repousará sobre ele a vossa paz; e, se não, voltará para vós.
7 Yi eipau wɨnak kiutɨp kerekek, eipaam menmen eipaam tɨpar kerek hɨr newisiyem. Yi ap eiwɨr nan eiwetɨrem eiyɨntar yi yɨrɨak menmen mamkepi te hɨr naanmamri menmen. Yi ap eiyu eirer wɨnak wɨnak au.
7 E ficai na mesma casa, comendo e bebendo do que eles tiverem, pois digno é o obreiro de seu salário. Não andeis de casa em casa.
8 “Yi eino wit hak te hɨr nantihis, yi yayno yayɨm menmen yaitikeri yaipaam menmen hɨr nanɨnkiyem.
8 E, em qualquer cidade em que entrardes, e vos receberem, comei do que vos for oferecido.
9 Yi eikaap mɨt nɨnap neitai en, te yi eiyɨtpor, ‘God kerek wɨsenuk menep naanmamre haiu mɨt ne tɨ.’
9 E curai os enfermos que nela houver, e dizei-lhes: É chegado a vós o reino de Deus.
10 Te neimɨn yi yaino wit kɨr hɨr ap nantihis au, yi yaino eiyɨrp yayiwe kɨr eiyɨtpor,
10 Mas em qualquer cidade, em que entrardes e vos não receberem, saindo por suas ruas, dizei:
11 ‘Waniu me tɨ me wit ki ik mau hɨt maiu te haiu pɨke mesiunenim men yi hɨras meteikni God han enuk keriuwi. Te hawɨr wetpi te yi yertei menmen im. Wi epei man menep te God naanmamre haiu mɨt.’
11 Até o pó, que da vossa cidade se nos pegou, sacudimos sobre vós. Sabei, contudo, isto, que já o reino de Deus é chegado a vós.
12 Hi hetpi wɨ maain mamnen God skelim mɨt ne menmen enum, mɨt ne Sodom God kakɨwaanki kike, te God kakɨwaank mɨt in au wɨsenum.
12 E digo-vos que mais tolerância haverá naquele dia para Sodoma do que para aquela cidade.
13 “Yi mɨt ne Korasin God kakriwaank. Yi mɨt ne wit Betsaida God kakriwaank eiyɨntar menmen yaaim God kerekyiyem, te yi ap yeweikɨn sip yewet menmen enum. Yi epei yɨpɨrem yisɨsa au. Te nɨpaa God kɨrɨak menmen mar im meit wit ke Taia ketike Saidon mɨt nɨrem, te hɨr waswas namɨr laplap enum newen toni te hɨr neteikɨn God hɨr neweikɨn sip newet menmen enum. Te yi au.
13 Ai de ti, Corazim, ai de ti, Betsaida! Porque, se em Tiro e em Sidom se fizessem as maravilhas que em vós foram feitas, já há muito, assentadas em saco e cinza, se teriam arrependido.
14 Maain God skelim mɨt, hɨrak kakrɨak mɨt ne wit Taia ketike Saidon kakrekyor menmen enum kike, te yi mɨt yeit Korasin ketike Betsaida au iuwe.
14 Portanto, para Tiro e Sidom haverá menos rigor, no juízo, do que para vós.
15 Yi mɨt ne Kapaneam, yi han kitet God katɨp yi yaain a? Au, maain God kaktɨp yi enun yɨre menmen weinɨn.”
15 E tu, Cafarnaum, que te levantaste até ao céu, até ao inferno serás abatida.
16 Hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Keimɨn kemtau hɨm mi, kemtau hɨm mai. Keimɨn keweikɨn sip kewetiyem, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewetewem. Keimɨn keweikɨn sip keweto, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewet God kerek keriuweta hi han tɨ ik.”
16 Quem vos ouve a vós, a mim me ouve; e quem vos rejeita a vós, a mim me rejeita; e quem a mim me rejeita, rejeita aquele que me enviou.
17 Maain mɨt 70 han yaaik pɨke nan natɨp Mɨtɨk Iuwe, “Nɨpaa haiu matɨp mekrehɨr ke ti herwe metike menmen ham yapɨrwe hɨr nemtau hɨm maiu, haiu minɨni.”
17 E voltaram os setenta com alegria, dizendo: Senhor, pelo teu nome, até os demônios se nos sujeitam.
18 Jisas kewenhi ketpor, “Hi epei hɨr Seten hɨrak kɨre nepni mewenɨn hɨrak keke nepni ken tɨ kentar menmen yi yɨrɨakem.
18 E disse-lhes: Eu via Satanás, como raio, cair do céu.
19 Hi epei heweti menmen mai iuwe te yi yinɨn Seten. Yi yayɨntɨrer manpen siurp (o yenmik) yehes enum mamtike mispenepnam (o nɨkɨnpɨnepnam) te hɨram mamiwep, yi ap yayi au.
19 Eis que vos dou poder para pisar serpentes e escorpiões, e toda a força do inimigo, e nada vos fará dano algum.
20 Yi ap han yaaik wɨsenuk eiyɨntar herwe nemtau hɨm mi au. Yi han yaaik wɨsenuk eiyu eiyɨntar niuk mi God kewisɨm mau weiwɨk miutɨp mɨrak te yi yɨre mɨt nɨrak.”
20 Mas, não vos alegreis porque se vos sujeitem os espíritos; alegrai-vos antes por estarem os vossos nomes escritos nos céus.
21 Me wɨ miutɨp keremem God Hɨmɨn Yaaik kɨrɨak Jisas han yaaik. Jisas katɨp kar ik: “Haai kai ti Mɨtɨk Iuwe ke wit kit ketike tɨ ik. Hi hetput ti yaaik hentar ti epei hɨsawɨn menmen mit me hɨr mɨt iuwe kerek han kitet hɨr nertei menmen werek werek, ti epei heteikɨn mɨt weinɨn em. Ti epei hɨrɨak menmen im hises han kit kerekek.
21 Naquela mesma hora se alegrou Jesus no Espírito Santo, e disse: Graças te dou, ó Pai, Senhor do céu e da terra, que escondeste estas coisas aos sábios e inteligentes, e as revelaste às criancinhas; assim é, ó Pai, porque assim te aprouve.
22 Ti Haai kai Iuwe God epei heweto menmen mit yapɨrwe. Mɨtɨk keiyak ap kertei hi Nɨkan kit hi han kai hɨrak kar ke kit au. Ti God Haai kerekek herteiyek. Mɨtɨk keiyak ap kertei ti Haai kai hɨrak kɨre han kai han kit au. Hi Nɨkan kit kiutɨp kerekek, hetike mɨt in en hi eweputyapɨri.”
22 Tudo por meu Pai foi entregue; e ninguém conhece quem é o Filho senão o Pai, nem quem é o Pai senão o Filho, e aquele a quem o Filho o quiser revelar.
23 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak keweikɨn kɨr mɨt nɨrak disaipel ketpor main main kar ik: “Yi han yaaik eiyu eiyɨntar menmen hi hɨrɨakem yi yɨrem.
23 E, voltando-se para os discípulos, disse-lhes em particular: Bem-aventurados os olhos que vêem o que vós vedes.
24 Hi etpi nɨpaa enum eik mɨt profet yapɨrwe kerek newepyapɨr hɨm me God, hɨr netike mɨt kerek naanmɨpre mɨt ne wit Isrel, hɨr hanhan nanɨr menmen yi epei yɨr hi hɨrɨakem, te hɨr au. Hɨr hanhan nanɨmtau menmen yi epei yemtewem hi hetpim te hɨr au. Hɨr epei naa.”
24 Pois vos digo que muitos profetas e reis desejaram ver o que vós vedes, e não o viram; e ouvir o que ouvis, e não o ouviram.
25 Wɨ ham mɨtɨk kerek kinɨn kertei hɨm me Moses kewepyapɨrem hɨrak kekrit kan katɨp kewises Jisas keriuwe hɨm me Moses. Hɨrak kan katɨp Jisas kar ik: “Mɨtɨk Iuwe. Hi erɨak mekam te hi ehu etike God tipmain tipmain enum eik?”
25 E eis que se levantou um certo doutor da lei, tentando-o, e dizendo: Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
26 Jisas ketpɨwek, “Hɨm me God Moses kewisɨm mau tɨwei matɨp mekam? Ti etpo mekam ti han kitetim.”
26 E ele lhe disse: Que está escrito na lei? Como lês?
27 Hɨrak kewenhi ketpɨwek, “Ti hanhan Mɨtɨk Iuwe God kit wɨsenuk heriuwe han kit, han ekitetik herkit hekrit. Ti hanhan mɨt han o nit yinan har ke ti hanhan hɨrekes.”
27 E, respondendo ele, disse: Amarás ao Senhor teu Deus de todo o teu coração, e de toda a tua alma, e de todas as tuas forças, e de todo o teu entendimento, e ao teu próximo como a ti mesmo.
28 Jisas ketpɨwek, “Hɨram werek. Ti erɨak menmen im te ti etike God yaikiyakɨt yayu tipmain tipmain enum eik.”
28 E disse-lhe: Respondeste bem; faze isso, e viverás.
29 Mɨtɨk yɨnk enuk kentar Jisas kenerek te hɨrak kewen tapɨn te hɨrak kitehi Jisas kar ik: “Keimɨn ti hatɨp hi han kitet hɨrak kai yinak?”
29 Ele, porém, querendo justificar-se a si mesmo, disse a Jesus: E quem é o meu próximo?
30 Jisas kewenhi ketpɨwek, “Nɨpaa mɨtɨk kiutɨp kɨnaaiwɨr wit Jerusalem kekiuwe ken wit Jeriko. Mɨt enun nɨsawɨn nakɨp nari menmen mɨrak, nɨnaiwɨrek kɨwaai yayiwe maain hɨrak kaki, hɨr nɨrɨr.
30 E, respondendo Jesus, disse: Descia um homem de Jerusalém para Jericó, e caiu nas mãos dos salteadores, os quais o despojaram, e espancando-o, se retiraram, deixando-o meio morto.
31 Me wɨ im mɨtɨk pris kerek kewet God menmen me mɨt, hɨrak kekiuwe yayiwe eik, hɨrak kɨrek te kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
31 E, ocasionalmente descia pelo mesmo caminho certo sacerdote; e, vendo-o, passou de largo.
32 Maain kike, mɨtɨk ke weiwɨk me Livai kerek naanmɨpre wɨnak iuwe ke God, hɨrak kan kɨr mɨtɨk kɨwaai keriyen, te hɨrak kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
32 E de igual modo também um levita, chegando àquele lugar, e, vendo-o, passou de largo.
33 “Maain mɨtɨk kiutɨp ke mɨt yapɨrwe ne Sameria kerek nɨnapen mɨt ne Isrel, hɨrak kerekek kekiuwe yayiwe ken. Hɨrak kɨr mɨtɨk kɨwaai, hɨrak hanhan keriuwerek.
33 Mas um samaritano, que ia de viagem, chegou ao pé dele e, vendo-o, moveu-se de íntima compaixão;
34 Hɨrak ken kɨrek kewen tɨpar me nu oliv metike wain hɨram mɨpre marasin menterik. Te hɨrak kemsɨwek his hɨt. Epei au, hɨrak kɨnanek ere kewisɨk kentar hos pɨrak, hɨrak keiyɨk ken wɨnak kerek mɨt nererik nɨwaai ek, hɨrak naanmɨprewek.
34 E, aproximando-se, atou-lhe as feridas, deitando-lhes azeite e vinho; e, pondo-o sobre o seu animal, levou-o para uma estalagem, e cuidou dele;
35 Teipmen, hɨrak keit pewek wik kewet mɨtɨk ke wɨnak em, hɨrak ketpɨwek, ‘Ti naanemprewek ere hɨrak pɨke yaaik. Maain hi pɨke enen hi ewetit nan emrer mit kerek ti ewɨrem eiyɨm ekepik heriuwerem.’
35 E, partindo no outro dia, tirou dois dinheiros, e deu-os ao hospedeiro, e disse-lhe: Cuida dele; e tudo o que de mais gastares eu to pagarei quando voltar.
36 “Keimɨn ke mɨtɨkɨt wikak hɨrak kɨre kɨrak yinak ke mɨtɨk ik kerek mɨt enun nakɨp?”
36 Qual, pois, destes três te parece que foi o próximo daquele que caiu nas mãos dos salteadores?
37 Mɨtɨk Skraip kerek kewepyapɨr hɨm me Moses hɨrak katɨp, “Hɨrak mɨtɨk kerek kekepik kerekek.” Jisas ketpɨwek, “Ti eno erɨak menmen yaaim mamɨr im.”
37 E ele disse: O que usou de misericórdia para com ele. Disse, pois, Jesus: Vai, e faze da mesma maneira.
38 Jisas ketike mɨt nɨrak disaipel nepno, hɨr nɨpiun wit hak mɨte piutɨp niuk mɨre Mata wau en, te hɨre weriyei nen wɨnak kɨre, nanɨt menmen nanɨm.
38 E aconteceu que, indo eles de caminho, entrou Jesus numa aldeia; e certa mulher, por nome Marta, o recebeu em sua casa;
39 Mata kikɨr pɨre Maria, hɨre wau menep hɨt me Jisas wawɨmtau menmen hɨrak ketpim. Hɨre ap wɨkaap Mata wemani menmen.
39 E tinha esta uma irmã chamada Maria, a qual, assentando-se também aos pés de Jesus, ouvia a sua palavra.
40 Mata han enuk wentar menmen yapɨrwe hɨre waurɨakem me naanmamre mɨt te hɨre wan watɨp Jisas war ik: “Mɨtɨk Iuwe ti han kitet hɨram menmen weinɨm kikɨr pai wɨnaiwɨra wemtau hɨm mit te hi hɨrehes hɨrɨak menmen iuwe im e? Ti etpɨwe hɨre eunen eukepa.”
40 Marta, porém, andava distraída em muitos serviços; e, aproximando-se, disse: Senhor, não se te dá de que minha irmã me deixe servir só? Dize-lhe que me ajude.
41 Jisas ketpɨwe, “Mata, tewisiye ewɨt! Ti hanhan menmen yapɨrwe ti hɨrɨakem.
41 E respondendo Jesus, disse-lhe: Marta, Marta, estás ansiosa e afadigada com muitas coisas, mas uma só é necessária;
42 Menmen miutɨp te ti ap etɨwem, Maria epei weit menmen im yaaim, te ti ap eriye te hɨre waunaiwɨrem au. Hɨre ewu ewɨmtau hɨm hi hetpim.”
42 E Maria escolheu a boa parte, a qual não lhe será tirada.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.