Lucas 10
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Jisas katɨp mɨt epei au, hɨrak kehimɨtan 70 mɨt han, hɨrak keriuweti ninɨnek nen hɨrak kenkeri wik wik nerer wit wit kerek hɨrak menep te kaknen.
1 Depois disso, o Senhor escolheu outros setenta e os enviou de dois em dois, para que fossem adiante dele a cada cidade e lugar onde ele haveria de passar.
2 Hɨrak ketpor kar ik: “Han ke mɨt hɨrak kɨre menmen mau ni epei mewɨnki te mɨt ap yapɨrwe nantɨwem mamɨsi. Yi eiyitehi Haai ke ni te hɨrak kakriuwet mɨt yapɨrwe te hɨr nanɨno nanri han ke mɨt hɨr nanisesik. Menmen im hɨram mɨre mɨt nanɨno ni nanɨt menmen mewɨnki ere mamɨsi.
2 E lhes disse:
3 Yi eino hi eriuweti yɨre sak nɨkim mamno yaank nepere kimaam kakmɨp. Te hi heriuweti yi yaino eitɨp mɨt hɨm mai te God naanmamri.
3 Vão! Eis que eu os envio como cordeiros para o meio de lobos.
4 Yi ap eiyɨt tanɨk yinak o tanɨk me nemi niu mekrerem, hɨram metike su mei au emɨt! Yi eisipat mɨt yayɨt yayiwe eitikeri eiwepnak au emɨt. Yi yayɨtpor hɨm kike te yi yaino keriyen.
4 Não levem bolsa, nem sacola, nem sandálias; e não saúdem ninguém pelo caminho.
5 Wɨnak kerek yi yɨnɨk ek, yi eitɨp mɨt neimɨn nau wɨnak ik ek, ‘Hawɨr hanhan God kakrekyi yaain eiyu werek werek.’
5 Ao entrarem numa casa, digam primeiro: “Paz seja nesta casa!”
6 Mɨtɨk yaaik kepu in te hɨm yaaim mi mamri han ke God kakɨkepik, o au en, God kakɨkepik kaku werek werek au.
6 Se houver ali uma pessoa que ama a paz, sobre ela repousará a paz de vocês; se não houver, a paz voltará sobre vocês.
7 Yi eipau wɨnak kiutɨp kerekek, eipaam menmen eipaam tɨpar kerek hɨr newisiyem. Yi ap eiwɨr nan eiwetɨrem eiyɨntar yi yɨrɨak menmen mamkepi te hɨr naanmamri menmen. Yi ap eiyu eirer wɨnak wɨnak au.
7 Fiquem na mesma casa, comendo e bebendo do que eles tiverem; porque o trabalhador é digno do seu salário. Não fiquem mudando de casa em casa.
8 “Yi eino wit hak te hɨr nantihis, yi yayno yayɨm menmen yaitikeri yaipaam menmen hɨr nanɨnkiyem.
8 Quando entrarem numa cidade e ali forem bem-recebidos, comam do que lhes for oferecido.
9 Yi eikaap mɨt nɨnap neitai en, te yi eiyɨtpor, ‘God kerek wɨsenuk menep naanmamre haiu mɨt ne tɨ.’
9 Curem os doentes que nela houver e digam ao povo dali: “O Reino de Deus se aproximou de vocês.”
10 Te neimɨn yi yaino wit kɨr hɨr ap nantihis au, yi yaino eiyɨrp yayiwe kɨr eiyɨtpor,
10 Porém, quando entrarem numa cidade e não forem bem-recebidos, saiam pelas ruas, dizendo:
11 ‘Waniu me tɨ me wit ki ik mau hɨt maiu te haiu pɨke mesiunenim men yi hɨras meteikni God han enuk keriuwi. Te hawɨr wetpi te yi yertei menmen im. Wi epei man menep te God naanmamre haiu mɨt.’
11 “Até o pó desta cidade, que grudou nos nossos pés, sacudimos contra vocês! No entanto, saibam que está próximo o Reino de Deus.”
12 Hi hetpi wɨ maain mamnen God skelim mɨt ne menmen enum, mɨt ne Sodom God kakɨwaanki kike, te God kakɨwaank mɨt in au wɨsenum.
12 Eu digo a vocês que, naquele dia, haverá menos rigor para Sodoma do que para aquela cidade.
13 “Yi mɨt ne Korasin God kakriwaank. Yi mɨt ne wit Betsaida God kakriwaank eiyɨntar menmen yaaim God kerekyiyem, te yi ap yeweikɨn sip yewet menmen enum. Yi epei yɨpɨrem yisɨsa au. Te nɨpaa God kɨrɨak menmen mar im meit wit ke Taia ketike Saidon mɨt nɨrem, te hɨr waswas namɨr laplap enum newen toni te hɨr neteikɨn God hɨr neweikɨn sip newet menmen enum. Te yi au.
13 — Ai de você, Corazim! Ai de você, Betsaida! Porque, se em Tiro e em Sidom se tivessem operado os milagres que foram feitos em vocês, há muito que elas teriam se arrependido, assentadas em pano de saco e cinza.
14 Maain God skelim mɨt, hɨrak kakrɨak mɨt ne wit Taia ketike Saidon kakrekyor menmen enum kike, te yi mɨt yeit Korasin ketike Betsaida au iuwe.
14 Mas, no Juízo, haverá menos rigor para Tiro e Sidom do que para vocês.
15 Yi mɨt ne Kapaneam, yi han kitet God katɨp yi yaain a? Au, maain God kaktɨp yi enun yɨre menmen weinɨn.”
15 — E você, Cafarnaum, pensa que será elevada até o céu? Será jogada no inferno!
16 Hɨrak katɨp mɨt nɨrak, “Keimɨn kemtau hɨm mi, kemtau hɨm mai. Keimɨn keweikɨn sip kewetiyem, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewetewem. Keimɨn keweikɨn sip keweto, hɨrak kar ke hɨrak keweikɨn sip kewet God kerek keriuweta hi han tɨ ik.”
16 — Quem ouve vocês ouve a mim; e quem rejeita vocês é a mim que rejeita; quem, porém, me rejeita está rejeitando aquele que me enviou.
17 Maain mɨt 70 han yaaik pɨke nan natɨp Mɨtɨk Iuwe, “Nɨpaa haiu matɨp mekrehɨr ke ti herwe metike menmen ham yapɨrwe hɨr nemtau hɨm maiu, haiu minɨni.”
17 Então os setenta voltaram, cheios de alegria, dizendo: — Senhor, em seu nome os próprios demônios se submetem a nós!
18 Jisas kewenhi ketpor, “Hi epei hɨr Seten hɨrak kɨre nepni mewenɨn hɨrak keke nepni ken tɨ kentar menmen yi yɨrɨakem.
18 Jesus lhes disse:
19 Hi epei heweti menmen mai iuwe te yi yinɨn Seten. Yi yayɨntɨrer manpen siurp (o yenmik) yehes enum mamtike mispenepnam (o nɨkɨnpɨnepnam) te hɨram mamiwep, yi ap yayi au.
19 Eis que eu dei a vocês autoridade para pisarem cobras e escorpiões e sobre todo o poder do inimigo, e nada, absolutamente, lhes causará dano.
20 Yi ap han yaaik wɨsenuk eiyɨntar herwe nemtau hɨm mi au. Yi han yaaik wɨsenuk eiyu eiyɨntar niuk mi God kewisɨm mau weiwɨk miutɨp mɨrak te yi yɨre mɨt nɨrak.”
20 No entanto, alegrem-se, não porque os espíritos se submetem a vocês, e sim porque o nome de cada um de vocês está registrado no céu.
21 Me wɨ miutɨp keremem God Hɨmɨn Yaaik kɨrɨak Jisas han yaaik. Jisas katɨp kar ik: “Haai kai ti Mɨtɨk Iuwe ke wit kit ketike tɨ ik. Hi hetput ti yaaik hentar ti epei hɨsawɨn menmen mit me hɨr mɨt iuwe kerek han kitet hɨr nertei menmen werek werek, ti epei heteikɨn mɨt weinɨn em. Ti epei hɨrɨak menmen im hises han kit kerekek.
21 Naquela hora, Jesus exultou no Espírito Santo e exclamou:
22 Ti Haai kai Iuwe God epei heweto menmen mit yapɨrwe. Mɨtɨk keiyak ap kertei hi Nɨkan kit hi han kai hɨrak kar ke kit au. Ti God Haai kerekek herteiyek. Mɨtɨk keiyak ap kertei ti Haai kai hɨrak kɨre han kai han kit au. Hi Nɨkan kit kiutɨp kerekek, hetike mɨt in en hi eweputyapɨri.”
22 — Tudo me foi entregue por meu Pai. Ninguém sabe quem é o Filho, a não ser o Pai; e também ninguém sabe quem é o Pai, a não ser o Filho e aquele a quem o Filho o quiser revelar.
23 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak keweikɨn kɨr mɨt nɨrak disaipel ketpor main main kar ik: “Yi han yaaik eiyu eiyɨntar menmen hi hɨrɨakem yi yɨrem.
23 E, voltando-se para os seus discípulos, Jesus lhes disse em particular:
24 Hi etpi nɨpaa enum eik mɨt profet yapɨrwe kerek newepyapɨr hɨm me God, hɨr netike mɨt kerek naanmɨpre mɨt ne wit Isrel, hɨr hanhan nanɨr menmen yi epei yɨr hi hɨrɨakem, te hɨr au. Hɨr hanhan nanɨmtau menmen yi epei yemtewem hi hetpim te hɨr au. Hɨr epei naa.”
24 Pois eu lhes digo que muitos profetas e reis quiseram ver o que vocês estão vendo, mas não viram; e quiseram ouvir o que vocês estão ouvindo, mas não ouviram.
25 Wɨ ham mɨtɨk kerek kinɨn kertei hɨm me Moses kewepyapɨrem hɨrak kekrit kan katɨp kewises Jisas keriuwe hɨm me Moses. Hɨrak kan katɨp Jisas kar ik: “Mɨtɨk Iuwe. Hi erɨak mekam te hi ehu etike God tipmain tipmain enum eik?”
25 E eis que certo homem, intérprete da Lei, se levantou com o objetivo de pôr Jesus à prova e lhe perguntou: — Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
26 Jisas ketpɨwek, “Hɨm me God Moses kewisɨm mau tɨwei matɨp mekam? Ti etpo mekam ti han kitetim.”
26 Então Jesus lhe perguntou:
27 Hɨrak kewenhi ketpɨwek, “Ti hanhan Mɨtɨk Iuwe God kit wɨsenuk heriuwe han kit, han ekitetik herkit hekrit. Ti hanhan mɨt han o nit yinan har ke ti hanhan hɨrekes.”
27 A isto ele respondeu: — “Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, com todas as suas forças e todo o seu entendimento.” E: “Ame o seu próximo como você ama a si mesmo.”
28 Jisas ketpɨwek, “Hɨram werek. Ti erɨak menmen im te ti etike God yaikiyakɨt yayu tipmain tipmain enum eik.”
28 Então Jesus lhe disse:
29 Mɨtɨk yɨnk enuk kentar Jisas kenerek te hɨrak kewen tapɨn te hɨrak kitehi Jisas kar ik: “Keimɨn ti hatɨp hi han kitet hɨrak kai yinak?”
29 Mas ele, querendo justificar-se, perguntou a Jesus: — Quem é o meu próximo?
30 Jisas kewenhi ketpɨwek, “Nɨpaa mɨtɨk kiutɨp kɨnaaiwɨr wit Jerusalem kekiuwe ken wit Jeriko. Mɨt enun nɨsawɨn nakɨp nari menmen mɨrak, nɨnaiwɨrek kɨwaai yayiwe maain hɨrak kaki, hɨr nɨrɨr.
30 Jesus prosseguiu, dizendo:
31 Me wɨ im mɨtɨk pris kerek kewet God menmen me mɨt, hɨrak kekiuwe yayiwe eik, hɨrak kɨrek te kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
31 Por casualidade, um sacerdote estava descendo por aquele mesmo caminho e, vendo aquele homem, passou de largo.
32 Maain kike, mɨtɨk ke weiwɨk me Livai kerek naanmɨpre wɨnak iuwe ke God, hɨrak kan kɨr mɨtɨk kɨwaai keriyen, te hɨrak kesipatek ken yayiwe pɨnak ein kepno.
32 De igual modo, um levita descia por aquele lugar e, vendo-o, passou de largo.
33 “Maain mɨtɨk kiutɨp ke mɨt yapɨrwe ne Sameria kerek nɨnapen mɨt ne Isrel, hɨrak kerekek kekiuwe yayiwe ken. Hɨrak kɨr mɨtɨk kɨwaai, hɨrak hanhan keriuwerek.
33 Certo samaritano, que seguia o seu caminho, passou perto do homem e, vendo-o, compadeceu-se dele.
34 Hɨrak ken kɨrek kewen tɨpar me nu oliv metike wain hɨram mɨpre marasin menterik. Te hɨrak kemsɨwek his hɨt. Epei au, hɨrak kɨnanek ere kewisɨk kentar hos pɨrak, hɨrak keiyɨk ken wɨnak kerek mɨt nererik nɨwaai ek, hɨrak naanmɨprewek.
34 E, aproximando-se, fez curativos nos ferimentos dele, aplicando-lhes óleo e vinho. Depois, colocou aquele homem sobre o seu próprio animal, levou-o para uma hospedaria e tratou dele.
35 Teipmen, hɨrak keit pewek wik kewet mɨtɨk ke wɨnak em, hɨrak ketpɨwek, ‘Ti naanemprewek ere hɨrak pɨke yaaik. Maain hi pɨke enen hi ewetit nan emrer mit kerek ti ewɨrem eiyɨm ekepik heriuwerem.’
35 No dia seguinte, separou dois denários e os entregou ao hospedeiro, dizendo: “Cuide deste homem. E, se você gastar algo a mais, farei o reembolso quando eu voltar.”
36 “Keimɨn ke mɨtɨkɨt wikak hɨrak kɨre kɨrak yinak ke mɨtɨk ik kerek mɨt enun nakɨp?”
36 Então Jesus perguntou:
37 Mɨtɨk Skraip kerek kewepyapɨr hɨm me Moses hɨrak katɨp, “Hɨrak mɨtɨk kerek kekepik kerekek.” Jisas ketpɨwek, “Ti eno erɨak menmen yaaim mamɨr im.”
37 O intérprete da Lei respondeu: — O que usou de misericórdia para com ele. Então Jesus lhe disse:
38 Jisas ketike mɨt nɨrak disaipel nepno, hɨr nɨpiun wit hak mɨte piutɨp niuk mɨre Mata wau en, te hɨre weriyei nen wɨnak kɨre, nanɨt menmen nanɨm.
38 Quando eles seguiam viagem, Jesus entrou numa aldeia. E certa mulher, chamada Marta, hospedou-o na sua casa.
39 Mata kikɨr pɨre Maria, hɨre wau menep hɨt me Jisas wawɨmtau menmen hɨrak ketpim. Hɨre ap wɨkaap Mata wemani menmen.
39 Marta tinha uma irmã, chamada Maria, que, assentada aos pés do Senhor, ouvia o seu ensino.
40 Mata han enuk wentar menmen yapɨrwe hɨre waurɨakem me naanmamre mɨt te hɨre wan watɨp Jisas war ik: “Mɨtɨk Iuwe ti han kitet hɨram menmen weinɨm kikɨr pai wɨnaiwɨra wemtau hɨm mit te hi hɨrehes hɨrɨak menmen iuwe im e? Ti etpɨwe hɨre eunen eukepa.”
40 Marta agitava-se de um lado para outro, ocupada em muitos serviços. Então se aproximou de Jesus e disse: — O Senhor não se importa com o fato de minha irmã ter deixado que eu fique sozinha para servir? Diga-lhe que venha me ajudar.
41 Jisas ketpɨwe, “Mata, tewisiye ewɨt! Ti hanhan menmen yapɨrwe ti hɨrɨakem.
41 Mas o Senhor respondeu:
42 Menmen miutɨp te ti ap etɨwem, Maria epei weit menmen im yaaim, te ti ap eriye te hɨre waunaiwɨrem au. Hɨre ewu ewɨmtau hɨm hi hetpim.”
42 mas apenas uma é necessária. Maria escolheu a boa parte, e esta não lhe será tirada.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.