Lucas 5
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NVT
1 Arltang arrpenhel Jesu rang kwatj alay arreny Gennesaret iterel irnetjam. Tjerrtj map kwer-warn petjewarrek, Altjerr-henh angketj awetjeh-anngernt. Inang angath-irrentj-alhek, awetjeh. Rang inenh Altjerr-henh angketj kaltj-anthetjam.
1 Estando Jesus à beira do lago de Genesaré, grandes multidões se apertavam em volta dele para ouvir a palavra de Deus.
2 Rang boat atherr arek kwatj iterel. Artwang irrpenng antwerrkenh-rrkwenh boat inehenh atherr inang imperl-alhekarl. Inang net inehenh lhewetjam.
2 Ele notou que, junto à praia, havia dois barcos vazios, deixados por pescadores que lavavam suas redes.
3 Jesu boat nyent-warn antjek, Simon-henh boat-warn. Jesu-el Simon renh ilek, rang boat renh kwatj mpwep-warn arrernetjeh. Itja ntwarr, itereng angath war. Jesu rang boat kwerel arrernelhemel tjerrtj inenh kaltj-antherl-anek.
3 Entrou num dos barcos e pediu a Simão, seu dono, que o afastasse um pouco da praia. Então sentou-se no barco e dali ensinou as multidões.
4 Rang inenh kaltj-anthekarl-penh, rang Simon renh ilek, “Boat nhenh angang kwatj mpwep-warn. Kel net map arrehantherr-henh kwatj-warn werrerrang, irrpenng antwerrketjenheng.”
4 Quando terminou de falar, disse a Simão: “Agora vá para onde é mais fundo e lancem as redes para pescar”.
5 Simon-el Jesu renh ilek, “Twernkay, nwern-artek kweny ntjaper rrkwapekarl, irrpenng antwerrketjeh, pelkel war. Wenheh ntwang nwernenh ilek, nwern net inenh weth kwatj-warn wetjeh? Kel ntwang nwernenh ilekarl wart, nwern ngkweng kangkwerrem.”
5 Simão respondeu: “Mestre, trabalhamos duro a noite toda e não pegamos nada. Mas, por ser o senhor quem nos pede, vou lançar as redes novamente”.
6 Inang boat-el kwatj mpwep-warn alhek, net inenh kwatj-warn werrerrek. Inang irrpenng map anthwerr antwerrkek, net inang ngkwa tjep-akelhetjeh anek.
6 Dessa vez, as redes ficaram tão cheias de peixes que começaram a se rasgar.
7 Lakenheng inang peltj inehenheh iltjerrek, inarl boat arrpenhel anemeng, inang petjetjeh, net inenh tangetjel antwerrketjeh. Arrpenh map petjek tangetjel rrkwapetjeh. Inang irrpenng map-arlk antwerrkek. Boat atherr ngkwal kwatj-warn irrpetjeh irrek!
7 Então pediram ajuda aos companheiros do outro barco, e logo os dois barcos estavam tão cheios de peixes que quase afundaram.
8 Irrpenng antwerrkenh-rrkwenh mapel irrpenng map arek, inang anwerlkek. Map anthwerr! Simon Peter-henh peltj atherr, James John thwen anwerlkek. Ratherr Zebedee-henh ler artwang atherr anek. Simon Peter rang Jesu-eng ularr kelkertel-ayeng arrernelhek. Rang Jesu renh ilek, “Ngkartay, tjengeng alhay, yeng tjerrtj anetj-akert anemeng wart!” Jesu-el Simon renh ilek, “Ntwang itja ater-irretjeh. Ntwang irrpenng map antwerrkekarleng, lyeteng ntwang tjerrtj map antwerrketjeh, inenh tjeng-warn angetjetjeh.”
8 Quando Simão Pedro se deu conta do que havia acontecido, caiu de joelhos diante de Jesus e disse: “Por favor, Senhor, afaste-se de mim, porque sou homem pecador”.
9 — ausente —
9 Pois ele e seus companheiros ficaram espantados com a quantidade de peixes que haviam pescado,
10 — ausente —
10 assim como seus sócios, Tiago e João, filhos de Zebedeu. Jesus respondeu a Simão: “Não tenha medo! De agora em diante, você será pescador de gente”.
11 Inang boat kwatj iter-warn tjarr-angek ngkernemel. Kwereng Simon Peter James John thwen rnwanentj ingkerrek inehenh imperl-alhek, Jesu-eng anharrel-ayeng alhek.
11 E, assim que chegaram à praia, deixaram tudo e seguiram Jesus.
12 Arltang arrpenhel Jesu rang town nyentel anek. Town kwerel artwang nyent leprosy-akert tjwen apapeth-akert anek. Rang Jesu renh arek, rang kwereng ularr kelkertel-arleng arrernelhek. Rang Jesu renh pawenhek, “Ngkartay, yeng kaltj, ntwang tjerrtj map mwerr-ilek. Ntwang ahentj apek anem, ntwang yengenh mwerr-iletjeh!”
12 Num povoado, Jesus encontrou um homem coberto de lepra. Quando o homem viu Jesus, prostrou-se com o rosto em terra e suplicou para ser curado, dizendo: “Se o senhor quiser, pode me curar e me deixar limpo”.
13 Jesu-el renh iltjel arnpemel ilek, “Ya, yeng ahentj-anem, ngwenh mwerr-iletjeh. Kel thang ngwenh mwerr-ilek!” Artwang kwerenh tjwen map kel ywerrekemeh.
13 Jesus estendeu a mão e o tocou. “Eu quero”, respondeu. “Seja curado e fique limpo!” No mesmo instante, a lepra desapareceu.
14 Jesu-el artwang renh ilek, “Ntwang tjerrtj arrpenh mapeh itja ilelhetjeh, ntwang mwerr-irrekarl. Alhang church-warn, ngkart priest-warn! Kwereng ularr irnang, rang mpwerrk ngkwengenh aretjeh. Rang ngwenh aretjeh, ntwang mwerr-antem-irrek, tjwen-kweny. Kwereng ntwang Altjerreh tjenkerr anthang, Moses-el ngkwey tjerrtj map ilekarl-arteh. Ntwang lakenh mpwaretjeh, tjerrtj ingkerrek kaltj anetjenheng, ntwang kel mwerr-irrekarl.”
14 Então Jesus o instruiu a não contar a ninguém o que havia acontecido. “Vá e apresente-se ao sacerdote para que ele o examine”, ordenou. “Leve a oferta que a lei de Moisés exige pela sua purificação. Isso servirá como testemunho.”
15 Tjerrtj mapel angketj Jesu-akert ilerl-apetjam mer mapel. Tjerrtj aningk kwer-warn petjewarrek, renh awetjeh, rang irlkert inehenh mwerr-iletjenheng.
15 Mas as notícias a seu respeito se espalhavam ainda mais, e grandes multidões vinham para ouvi-lo e para ser curadas de suas enfermidades.
16 Map-ingar Jesu rang alhetjart, nyent-areny anetjeh, Altjerr-warn angketjeh-anngernt.
16 Ele, porém, se retirava para lugares isolados, a fim de orar.
17 Arltang arrpenhel Jesu warl kwenel anek. Rang tjerrtj aningk kaltj-anthetjam. Artwang Pharisee mapel kaltj-anthenh-anthenh mapel thwen renh awerl-anek. Nhenh map mer Galilee ntjapereng petjekarl, Judea-eng, town Jerusalem-eng thwen. Ngkartel kel Jesu renh arrwekel twer-ilekarl, tjerrtj irlkert mwerr-iletjeh.
17 Certo dia, enquanto Jesus ensinava, alguns fariseus e mestres da lei estavam sentados por perto. Eles vinham de todos os povoados da Galileia, da Judeia e de Jerusalém. E o poder do Senhor para curar estava sobre Jesus.
18 Artwang rrpwetj inang artwang arlamarr nyent renh angetjewarrek. Artwang arlamarr rang antjamel-ayeng intek kwet. Inang ahentj-anek, renh warl-warn kwen angetjetjeh, renh Jesu-eng ularr arrernetj-alhetjeh.
18 Alguns homens vieram carregando um paralítico numa maca. Tentaram levá-lo para dentro da casa, até Jesus,
19 Inang ywarn Jesu-warn itwek-irrek, tjerrtj mapel tjey arltwekarleng wart. Lakenheng inang warl kern-warn antjek, inang warl kerneng altjwer-ilek. Kwereng inang artwang arlamarr renh room mpwep-warn anarnpelh-ilek. Artwang rang antjamel-ayeng kwet intek.
19 mas não conseguiram, por causa da multidão. Então subiram ao topo da casa e removeram uma parte do teto. Em seguida, baixaram o paralítico na maca até o meio da multidão, bem na frente dele.
20 Jesu-el inenh aremel iterrek, “Artwang nhenh mapel iterl-arem, thang renh mwerr-iletjenharl.” Rang artwang arlamarr renh ilek, “Peltj tjengenhay! Thang anetj ngkwengenh wem.”
20 Ao ver a fé que eles tinham, Jesus disse ao paralítico: “Homem, seus pecados estão perdoados”.
21 Artwang Pharisee mapel kaltj-anthenh-anthenh mapel thwen angketj nhenh awemel inang iterrek, “Wenhekarl rang lakenh angkem? Rang itja lakenh angketjeh! Lakenh rang Altjerr arrampewem! Altjerrelant kwenh anetj tjerrtjeng wem!”
21 Mas os fariseus e mestres da lei pensavam: “Quem ele pensa que é? Isso é blasfêmia! Somente Deus pode perdoar pecados!”.
22 Jesu-el iterrentj inehenh alhengk-arek. Rang inenh pawenhek, “Wenhengarl arrantherr lakenh iterrem?
22 Jesus, sabendo o que pensavam, perguntou: “Por que vocês questionam essas coisas em seu coração?
23 Nthakenham mwerran anem, artwang arlamarr nhenh renh iletjeh apek, ‘Thang ilem, thang anetj ngkwengenh wem.’ Itjeng apek renh iletjeh, ‘Kemerrang! Antjam ngkwengenh inemel kemerremel alpang!’? Yengenh ilerrerray!
23 O que é mais fácil dizer: ‘Seus pecados estão perdoados?’ ou ‘Levante-se e ande’?
24 Altjerrel Tjerrtj-henh Ler ngkernek, tjerrtj ngwenh-henh apek anetj wetjeh. Thang arrantherrenh nhenh lyet mernetjenh.” Jesu-el artwang arlamarr renh ilek, “Kemerrang! Antjam ngkwengenh inemel kel mer-warn alpang!”
24 Mas eu lhes mostrarei que o Filho do Homem tem autoridade na terra para perdoar pecados”. Então disse ao paralítico: “Levante-se, pegue sua maca e vá para casa”.
25 Artwang arlamarr rang kemerrek, rang antjam kwerenh inemel arratenhek, Altjerr nakemel. Tjerrtj ingkerrekel renh rtwarewarrek.
25 De imediato, à vista de todos, o homem se levantou, pegou sua maca e foi para casa louvando a Deus.
26 Inang ywarn iterremel anwerlkek. Inang Altjerr kangkemel nakek. Lakenh inang angkerrek, “Lyet nwern kwenh twer arrpenh anthwerr arek!”
26 Todos ficaram muitos admirados e, cheios de temor, louvaram a Deus, exclamando: “Hoje vimos coisas maravilhosas!”.
27 Kwer-penh Jesu warleng keth-warn arratek. Rang artwang aretj-alhek, arreny kwerenh Levi, lywel kwen anerl-anemeng. Levi rang tax maney kwetjetjart tjerrtj mapeng. Jesu-el renh aremel ngwek, “Tjengel-ayeng petjang!”
27 Depois disso, Jesus saiu da cidade e viu um cobrador de impostos chamado Levi sentado no local onde se coletavam impostos. “Siga-me”, disse-lhe Jesus,
28 Levi rang kel kemerremel rnwanentj ingkerrek maney-arlk kwerenh imperl-alhek. Rang Jesu-el-ayengemeh pwert alhek.
28 e Levi se levantou, deixou tudo e o seguiu.
29 Kwer-penh Levi-el tjenkerr rrkwapek warl kwerenhel, Jesu-ek kangkentj mernelhemel. Rang tjerrtj tax maney kwetjenh-tjenh map ntangkek, tjerrtj arrpenh map-arlk. Jesu-el inehel-ayeng mern arlkwek.
29 Mais tarde, Levi ofereceu um banquete em sua casa, em honra de Jesus. Muitos cobradores de impostos e outros convidados comeram com eles,
30 Artwang Pharisee rrpwetj, kaltj-anthenh-anthenh thwen inang kwertengerl mapeh kwerl-angkek, “Wenhengarl arrantherr tjerrtj tax maney kwetjenh-tjenh mapel-ayeng tjerrtj anetj mapel-ayeng thwen mern arlkwem? Arrantherr Moses-henh mpwareng-arengeh itja arratj kangkwerrem! Arrantherr kwenh anetj lakenh mpwarem!”
30 mas os fariseus e mestres da lei se queixaram aos discípulos: “Por que vocês comem e bebem com cobradores de impostos e pecadores?”.
31 Jesu-el inenh ilek, “Ngangkarel itja mwerr map mwerr-ilem. Irlkert mapant rang mwerr-ilem.
31 Jesus lhes respondeu: “As pessoas saudáveis não precisam de médico, mas sim os doentes.
32 Arrantherr apek iterrem, yengarl petjekarl, nheng tjerrtj mwerr map ngwetjeh. Itja, yeng petjek tjerrtj anetj mapek-arlk, inenh angkep twepelh-iletjeh Altjerr-warn, inang arratj Altjerreng ularr anetjenheng.”
32 Não vim para chamar os justos, mas sim os pecadores, para que se arrependam”.
33 Tjerrtj arrpenh inang Jesu kwer-warn angkek, “John Kwatjeh Irrpelh-ilenh-ilenh-henh kwertengerl map, artwang Pharisee map thwen inang mern arlkwetj-kweny anetjart arltang rrpwetjeh-atwetj, Altjerrant nakemel. Lakenh inang mpwaretjart. Nthakenharl kwertengerl ngkwengenh mapel mern-arlk arlkwem, wine-arlk antjwem kweteth?”
33 Algumas pessoas disseram a Jesus: “Os discípulos de João Batista jejuam e oram com frequência, e os discípulos dos fariseus também. Por que os seus vivem comendo e bebendo?”.
34 Jesu-el inenh ilek, “Thang angketj kwek war ilem arrekantherrek. Artwel anew inemarleng, kwer-penh rang tjenkerr mpwarem. Arrwekel rang peltj kwerenh map ngwem, mern arlkwetjeh. Peltj inang ywarn merneng anpwelhem. Inang kwerel-ayeng kangkemel mern arlkwem.
34 Jesus respondeu: “Por acaso os convidados de um casamento jejuam enquanto festejam com o noivo?
35 Kelant tjerrtj arrpenh mapel artwang renh antwerrkemel angetjenh. Artwang peltj kwerenh map arltang arrpenhel mern-kweny anetjenh, irrar-irremel.”
35 Um dia, porém, o noivo lhes será tirado, e então jejuarão”.
36 Jesu-el tjerrtj map kwet kaltj-anthetjam, “Mantarr ngkweyeny alterrelhem apek, tjerrtj rang itja mantarr lyeteny kwek akemel, mantarr kwer-warn ampek-arrernemel tanthem. Mantarr lyeteny alterrelhehetj. Mantarr ngkweyeny weth alterrelhemel tjep-akelhehetj. Tjerrtjel-artek mantarr ngkweyeny arrpenh kem, mantarr ngkweyeny-penh tanthemel. Lakenh rang mantarr mwerr-akertemeh anetjenh.”
36 Jesus também lhes apresentou a seguinte ilustração: “Ninguém rasgaria um pedaço de tecido de uma roupa nova para remendar uma roupa velha. Se o fizesse, estragaria a roupa nova, e o remendo não se ajustaria à roupa velha.
37 Jesu-el kwet kaltj-anthetjam, “Tjerrtjel itja wine lyeteny yenp ngkweyeny-warn thelem. Yenp alterrelhehetj, wine lyeteny yenp ngkweyenyeng thelelhehetj, tjerrtjel wine parlp-ilehetj.
37 “E ninguém colocaria vinho novo em velhos recipientes de couro. Os recipientes velhos se arrebentariam, deixando vazar o vinho e estragando o recipiente.
38 Lakenh kwenh tjerrtjel wine lyeteny yenp lyetenyehant thelem, mwerr antwerrketjenharleng.”
38 Vinho novo deve ser guardado em recipientes novos.
39 Tjerrtj inarl wine ngkweyeny antjwekarl, inang itja wine lyetenyeh ahentj-anetjeh. Inang angkem, “Wine ngkweyeny rang kwenh mwerr-lkwer!”
39 E ninguém que bebe o vinho velho escolhe beber o vinho novo, pois diz: ‘O vinho velho é melhor’”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.