Lucas 23
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NTLH
1 Council kemerremel inang Jesu renh twernk Rome-areny-warn arreny kwerenh Pilate-warn tjey-angek.
1 Em seguida o grupo todo se levantou e levou Jesus para Pilatos.
2 Inang renh Pilate-eng ularr rrtjwerremel ilek, “Nwernarrp artwang nhenh arek awek thwen, rang tjerrtj map ilek, inang itja Rome-areny government-eh kangkwerretjeh. Inang twernk angerr Caesar-eh tax maney anthetj-kwenh anetjeh. Rang ilelhek, rang Christ king-arl kwel nwerneh anemeng.”
2 Lá, começaram a acusá-lo, dizendo: — Pegamos este homem tentando fazer o nosso povo se revoltar, dizendo a eles que não pagassem impostos ao Imperador e afirmando que ele é o
3 Pilate-el Jesu renh pawenhek, “Arratjam ntwang tjerrtj Jew map-henh king anem?” Jesu-el renh tjernemel ilek, “Ntwang kwenh arratj angkek.”
3 Aí Pilatos perguntou a Jesus: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
4 Pilate-elemeh priest twernk map tjerrtj aningk ingkern petjekarl map thwen ilek, “Artwang nhenh itja merrentj anem. Thang renh mentj impem, alpetjeh.”
4 Então Pilatos disse aos chefes dos sacerdotes e à multidão: — Não encontro nenhum motivo para condenar este homem.
5 Inang ahang-irremel ilek, “Jesu rartek tjerrtj map ilek, inang itja government-eh kangkwerretjeh! Rang tjerrtj rwekenth-kenth-ilenh-ilenh! Rang mer Judea ntjaperel tjerrtj map lakenh pal kaltj-antherl-apetjart. Jesu rang nheng mer Galilee-el-amparr rwekenth-kenth-ilerl-apetjam, kwereng rang kwewaleny rrwernelhekarl mer nhenhelemeh.”
5 Mas eles insistiram: — Ele está causando desordem entre o povo em toda a Judeia. Ele começou na Galileia e agora chegou aqui.
6 Pilate-el nhenh awemel rang inenh pawenhek, “Artwang nhenh mer Galilee-areny key?”
6 Ouvindo isso, Pilatos perguntou: — Este homem é da Galileia?
7 Inang renh ilek, “Rang kwenh artwang Galilee-areny anem.” Herod rang twernk anek mer Galilee-ek. Pilate-el renh king Herod-warn lanthek. Herod rang arltang kwerel Jerusalem kwerel anek, yatjarr petjekarl.
7 Quando soube que Jesus era da região governada por Herodes, Pilatos o mandou para ele, pois Herodes também estava em Jerusalém naquela ocasião.
8 Herod-el arrwekel angketj Jesu-akert awentjekarl. Rang ahentj-anek, Jesu renh aretjeh ngkweyeng-ntjel. Rang ahentj-anek, Jesu-el kwereng ularr alker-areny twer angerrel mpwaretjeh kwel. Lakenheng rang kangkek, Pilate-el Jesu renh kwer-warn lanthekarleng.
8 Herodes ficou muito contente quando viu Jesus, pois tinha ouvido falar a respeito dele e fazia muito tempo que queria vê-lo. Ele desejava ver Jesus fazer algum milagre.
9 Kel inang Jesu renh Herod kwer-warn angek. Herod-el Jesu renh map-ingar pawenhek. Jesu rang intert kwet angketj-kweny anek.
9 Então fez muitas perguntas a Jesus, mas ele não respondeu nada.
10 Priest twernk map artwang Moses-henh mpwareng-areng kaltj-anthenh-anthenh map thwen inang irnetjam. Inang Jesu renh ahang-irremel ilterrerretjam.
10 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei se apresentaram e fizeram acusações muito fortes contra Jesus.
11 Kwereng Herod-el atwenh-atwenh kwerenh mapel thwen Jesu renh arrkentj-iletjam-arlk. King-henh mantarr amparrkey-arrkey-warn inang renh kwernek. Kwereng Herod-el renh Pilate-warn angkep lanthek.
11 Herodes e os seus soldados zombaram de Jesus e o trataram com desprezo. Puseram nele uma capa luxuosa e o mandaram de volta para Pilatos.
12 Arltang kwerel Herod Pilate ratherr peltjemeh irrek. Arrwekel ratherr arnkely-arnkely anerrek.
12 Naquele dia Herodes e Pilatos, que antes eram inimigos, se tornaram amigos.
13 Kwereng Pilate-el priest twernk map arraw-ilek, angerrepat twernk map tjerrtj arrpenh map-arlk thwen.
13 Pilatos reuniu os chefes dos sacerdotes, os líderes judeus e o povo
14 Rang inenh ilek, “Arrantherr artwang nhenh tjeng-warn angetjek. Arrantherr yengenh ilek, rang kwel tjerrtj map ilerleh, inang government-ek itja kangkwerretjeh. Thang renh mantjel pawenhek arrehantherreng anngetherr. Yeng iterrem, rang itja merrentj anem.
14 e disse: — Vocês me trouxeram este homem e disseram que ele estava atiçando o povo para fazer uma revolta. Pois eu já lhe fiz várias perguntas diante de todos vocês, mas não encontrei nele nenhuma culpa dessas coisas de que vocês o acusam.
15 Herod-el ilek, rang itja merrentj anem, renh nwerneh-warn angkep lanthemel. Thang itja renh pelkel irrernng atwetjeh.
15 Herodes também não encontrou nada contra ele e por isso o mandou de volta para nós. Assim, é claro que este homem não fez nada que mereça a pena de morte.
16 Lakenheng thang atwenh-atwenh map iletjenh, renh whip-el atwetjeh. Kwer-penh thang renh mentjemeh impetjenh.”
16 Eu vou mandar que ele seja chicoteado e depois o soltarei.
17 — ausente —
17 [Na Festa da Páscoa, Pilatos tinha o costume de soltar algum preso, a pedido do povo.]
18 Inang ingkerrek arlkemel ilek, “Renh atwerrerrang! Barabbas renh-amparr nwerneh tjayeleng arratelh-ilerrerrang!”
18 Aí toda a multidão começou a gritar: — Mata esse homem! Solta Barrabás para nós!
19 (Barabbas rang nheng tjerrtj map ilekarleng, inang itja Rome-areny government-eh kangkwerretjeh. Inang atwenh-atwenh mapel-ayeng atwerretjart. Rang tjerrtj arrpenh map irrernng atwek. Lwerenh-penh inang renh tjayel-warn merrentjemeh kwernek.)
19 Barrabás tinha sido preso por causa de uma revolta na cidade e por assassinato.
20 Pilate ahentj-anek, Jesu renh mentjemeh impetjeh. Lakenheng rang tjerrtj inenh weth ilek, “Nhenh kwenh artwang pelkeny!”
20 Então Pilatos, querendo soltar Jesus, falou outra vez com a multidão.
21 Inang arlkemel angkek, “Renh kel ntwerlkeh arrernewarrang! Renh kel ntwerlkeh arrernewarrang!”
21 Mas eles gritavam mais ainda: — Crucifica! Crucifica!
22 Pilate-el inenh pawenhek, “Wenham rang anetj mpwarek? Thang renh itja irrernng atwem, rang artwang pelkeny anemeng. Lakenheng thang atwenh-atwenh map iletjenh, renh whip-el atwetjeh war. Kwereng thang renh kel mentjemeh impetjenh, artwang pelkeny wart.”
22 E Pilatos disse pela terceira vez: — Mas qual foi o crime dele? Não vejo neste homem nada que faça com que ele mereça a pena de morte. Vou mandar que ele seja chicoteado e depois o soltarei.
23 Inang kwet arnterram-arnterr arlkek, rang Jesu renh ntwerlkeh arrernetjeh kwet. Pilate-el inenh ywarn kwet intertelh-ilek.
23 Porém eles continuaram a gritar bem alto, pedindo que Jesus fosse crucificado; e a gritaria deles venceu.
24 Lakenheng rang ineh kel kangkwerrek.
24 Pilatos condenou Jesus à morte, como pediam.
25 Pilate rang artwang merrentj nheng tjayeleng arratelh-ilek, artwang rarl tjerrtj map ilekarl, itja government-eh kangkwerretjeh. Rang Jesu renh atwenh-atwenh map-warn lanthek, inang renh ntwerlkeh arrernetjeh, tjerrtj map ahentj-anekarl-arteh.
25 E soltou o homem que eles queriam — aquele que havia sido preso por causa de revolta e de assassinato. E entregou Jesus para fazerem com ele o que quisessem.
26 Atwenh-atwenh mapel Jesu renh Jerusalem-eng keth-warn tjey-angek, ntwerlkeh arrernetjeh-anngernt. Inang artwang nyent arek ularr petjerleh, arreny kwerenh Simon. Rang artwang mer Cyrene-areny anek. Atwenh-atwenh mapel Simon renh rrkwek. Inang ntwerlk kwer-arleh tjwenek, renh twernemel, ntwerlk renh Jesu-eng anharrel-ayeng angerl-apetjeh.
26 Então os soldados levaram Jesus. No caminho, eles encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, que vinha do campo. Agarraram Simão e o obrigaram a carregar a cruz, seguindo atrás de Jesus.
27 Tjerrtj aningk Jesu-eng ingkern-angkwerr petjewarretjam. Marl rrpwetj-arlk inehel-ayeng petjek. Inang Jesu-eh angerr akay arnek.
27 Uma grande multidão o seguia. Nela havia algumas mulheres que choravam e se lamentavam por causa dele.
28 Jesu-el inenh alngarelhemel arek. Rang inenh ilek, “Marl Jerusalem-areny mapay, tjeng arnetjal anerrerrang! Arrantherr arrehantherrarrp arnelh-arnelh-ilerrang, amenheng-nheng arrehantherr-henheh.
28 Jesus virou-se para elas e disse:
29 Kelant inang arrantherrenh Jerusalem-areny map rwekenth-kenth-iletjenh. Arrantherr angketjenh, ‘Marl kwer-kwenh map kwenh arrken anem! Marl kwer-akert map ltarrp-irrem-anem, atwenh-atwenh mapel kwer inehenh atwetjenharl.’ Arltang kwerel arrantherr Altjerr renh pawenhetjenh,
29 Porque chegarão os dias em que todos vão dizer: “Felizes as mulheres que nunca tiveram filhos, que nunca deram à luz e que nunca amamentaram!”
30 — ausente —
30 Chegará o tempo em que todos vão dizer às montanhas: “Caiam em cima de nós!” E dirão também aos montes: “Nos cubram!”
31 “Lyet inang yeng, tjerrtj pelkeny rwekenth-kenth-ilemel atwem. Ngwenth war inang arrantherrenh tjerrtj ahelh-areny map angerr-lkwer rwekenth-kenth-ilemel atwetjenh!”
31 Porque, se isso tudo é feito quando a lenha está verde, o que acontecerá, então, quando ela estiver seca?
32 Artwang merrentj atherr arrpenh thwen inang Jesu-el-ayel tjey-angek, renh-atherrenh ntwerlkeh arrernetjeh-anngernt.
32 Levaram também dois criminosos para serem mortos com Jesus.
33 Inang mer kwer irretj-alhek, renharl inang ilem, “Kapert ngkwern”. Inang Jesu renh ntwerlkeh nail-el tanthemel arrernek. Kwereng artwang anetj nheng atherr inang ntwerlkeh arrernek, Jesu-eng iter atherrel, Jesu kenh mpwepelarl.
33 Quando chegaram ao lugar chamado “A Caveira”, ali crucificaram Jesus e junto com ele os dois criminosos, um à sua direita e o outro à sua esquerda.
34 Jesu angkek, “Angeyay, anetj inehenh wang. Inang kwenh itja kaltj, inarl Ler ngkwengenh irrernng atwemeng.” Atwenh-atwenh inang Jesu-henh mantarr map irrarnpelh-ilek gamble-irremel.
34 [Então Jesus disse: Em seguida, tirando a sorte com dados, os soldados repartiram entre si as roupas de Jesus.
35 Tjerrtj petjekarl mapel renh aretjamarl. Twernk mapel renh arrampewetjam. Inang lakenh angkerrek, “Rang arrpenh map iteth-ilek irrernngeng. Lwerenheng kwel rang apek Christ anemeng, renharl Altjerrel ngkernekarl, rang ntwerlkeng anarnpemel kwewaleny iteth-ilelhemer!”
35 O povo ficou ali olhando, e os líderes judeus zombavam de Jesus, dizendo: — Ele salvou os outros. Que salve a si mesmo, se é, de fato, o
36 Atwenh-atwenh map itwek-irrek, renh arrampewetjeh. Inang kwer wine tjekert anthek.
36 Os soldados também zombavam de Jesus. Chegavam perto dele e lhe ofereciam vinho comum
37 Inang renh arrkentj-ilemel iletjam, “Ntwang arratj key tjerrtj Jew map-henh king anem? Kel ntwerlkeng ngkwewaleny anarnp-ilelhang!”
37 e diziam: — Se você é o rei dos judeus, salve a você mesmo!
38 Tjerrtj arrpenh mapel arrwekel angketj nhenh arnang kwek-warn tanthekarl, “Nhenh rang kwenh tjerrtj Jew map-henh king.” Kwereng atwenh-atwenh nyentel arnang nhenh ntwerlkeh ampek-arrernek, Jesu-henh kaperteng kernenyel.
38 Na cruz, acima da sua cabeça, estavam escritas as seguintes palavras: “Este é o Rei dos Judeus”.
39 Artwang merrentj nyent, rarl ntwerlkel arlpar-irnetjam, rang Jesu renh arrampewemel ilek, “Ntwang key Christ rang? Ngkwewaleny anarnp-ilelhang, ilernenh-arlk!”
39 Um dos criminosos que estavam crucificados ali insultava Jesus, dizendo: — Você não é o Messias? Então salve a você mesmo e a nós também!
40 Artwang merrentj arrpenhel renh arnpakemel ilek, “Renh impay, arrkentj-iletj-kweny anetjeh! Ntwang ater-irretjeh Altjerreng! Inang nwernenh rrpwetj merrentj ilek, ntwerlkel ilwetjeh rrpwetj-antey.
40 Porém o outro o repreendeu, dizendo: — Você não
41 Nhenh kel arratj anem, ilern ilwetjeh lakenh, ilern anetj mernelhekarleng. Kenh artwang nhenh pelkenyarl anem.”
41 A nossa condenação é justa, e por isso estamos recebendo o castigo que nós merecemos por causa das coisas que fizemos; mas ele não fez nada de mau.
42 Rang Jesu-warn angkek, “Jesu-ay, tjeng irlpangkay, ntwang tjerrtj ingkerrekeh Ngkart anemeng mer ngkwengenhel.”
42 Então disse: — Jesus, lembre de mim quando o senhor vier como Rei!
43 Jesu-el renh tjernemel ilek, “Thang ngwenh alhelem, lyet ntwang tjengel-ayel anetjenh mer mwerrel.”
43 Jesus respondeu:
44 Kel aherrk irntarel anek. Aherrk rang ngwemernt-irrek, mer ntjaper ngwemernt anek angwerreh-atwetj.
44 Mais ou menos ao meio-dia o sol parou de brilhar, e uma escuridão cobriu toda a terra até as três horas da tarde.
45 Mantarr angerretj nheng, rarl Altjerr-henh church angerr kwenel arlpar-anetjamarl, rang mpwep anthwerr kerneng kwenelakw alterrelherl-alhek.
45 E a cortina do Templo se rasgou pelo meio.
46 Jesu-el arnterr arlkemel ilek, “Angeyay, thang ngkweng-warn kwerrern tjengenh lanthem, ntwang arntarnt-aretjeh.” Rang lakenh angkemel kel ilwekemeh.
46 Aí Jesus gritou bem alto: Depois de dizer isso, ele morreu.
47 Atwenh-atwenh map-henh twernkel nhenh aremel, rang Altjerr nakek, lakenh angkemel, “Artwang nhenh arratjam anek, anetj-kwenh!”
47 Quando o oficial do exército romano viu o que havia acontecido, deu glória a Deus, dizendo: — De fato, este homem era inocente!
48 Tjerrtj arrpenh map, inarl war aretjeh petjekarl, inang nhenh arekarleng, inang ltarrp-irrek. Inang arnangk atwelhemel alpekemeh.
48 Todos os que estavam reunidos ali para assistir àquele espetáculo viram o que havia acontecido e voltaram para casa, batendo no peito em sinal de tristeza.
49 Jesu-henh peltj map, marl nheng map thwen, inarl mer Galilee-eng-ntjel kwereng anharrel-ayeng petjekarl, inang nhenh ingkerrek ntwarreng aretjam.
49 Todos os amigos de Jesus e as mulheres que o tinham seguido desde a Galileia ficaram de longe, olhando tudo aquilo.
50 Artwang angerrepat nyent anek, arreny kwerenh Joseph. Rang town Arimathea-areny anek, mer Judea-el. Joseph nhenh artwang irlpareth anek. Rang karelhetjam, Altjerr mernelhetjeh, rang tjerrtj ingkerrekeh Ngkart anemeng. Rang Council-areny anek. Rang itja ahentj-anek, Council inang Jesu renh court-ilemel merrentj iletjeh.
50 — ausente —
52 Jesu-arl ilwekarl-penh, Joseph rang twernk Pilate-warn alhek, Jesu-henh mpwerrkeh pawenhetjeh.
52 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus.
53 Kwereng rang Jesu-henh mpwerrk ntwerlkeng anarnpelh-ilek. Rang mpwerrk mantarrel arltwemel artaper-ilek, kwereng intey-warn renh angemel arrernerl-alpek. Tjerrtj irrernng itja arrwekel intey nhenh kwerel arrernekarl apek.
53 Então tirou o corpo da cruz e o enrolou num lençol de linho. Depois o colocou num túmulo cavado na rocha, que nunca havia sido usado.
54 Nhenh kel Friday angwerr-angwerr, ngkwa arltang angerr Saturday anek, ltjwerrenh-rrenh. Inang arltang kwereng arrwekel kwet mpwarek.
54 Isso foi na sexta-feira, e já estava para começar o sábado.
55 Marl nheng map inarl Jesu-eng anharrel-ayeng petjekarl mer Galilee-eng-ntjel, inang Joseph-eng ingkern-angkwerr alhek. Inang arek, rang Jesu-henh mpwerrk inemel, awelng-warn arrernekarl-penh.
55 As mulheres que haviam seguido Jesus desde a Galileia foram com José e viram o túmulo e como Jesus tinha sido colocado ali.
56 Kwereng inang mer-warn alpek. Inang anter npwang mwerr-akert inek, Jesu-henh mpwerrk kelant pernetjeh-anngerntel. Inang itja arltang Saturday-el alhek, Jesu-henh mpwerrk pernetjeh, Altjerr-henh angketjel arnpakekarleng, itja arltang angerr Saturday-el rrkwapetjeh.
56 Depois voltaram para casa e prepararam perfumes e óleos para passar no corpo dele. E no sábado elas descansaram, conforme a
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.