Lucas 18

Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jesu-el kwertengerl kwerenh map ilek, “Altjerr-warn kweteth angkerrerrang, renh pawenhemel. Itja parrk-irremel impetjeh. Angketj nhenh awerrerrang.
1 Jesus contou a seguinte parábola , mostrando aos discípulos que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Mer nyentel artwang judge anek. Rang itja Altjerreng ater-irrek, itja kangkentj mernelhek tjerrtj arrpenheh apek.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não
3 Mer nhenh kwerel marl inpert anek. Marl inpert rang artwang judge renh kweteth pawenhetjart, ‘Artwang angerray! Tjerrtj arrpenhel yengenh nakepakel-ilem, pelkel war! Renh twernay, maney tjengenh rnwanentj-arlk angkep anthetj-alpetjeh!’ Lakenh inpert kwer nketjart.
3 Nessa cidade morava uma viúva que sempre o procurava para pedir justiça, dizendo: “Ajude-me e julgue o meu caso contra o meu adversário!”
4 “Judge rang itja kwet kangkwerrek. Kel arrpenhelemeh rang lakenh iterrek, ‘Arratjam, yeng itja Altjerreng ater-irrem, itja kangkentj mernelhem tjerrtj arrpenheh apek.
4 — Durante muito tempo o juiz não quis julgar o caso da viúva, mas afinal pensou assim: “É verdade que eu não temo a Deus e também não respeito ninguém.
5 Marl inpert nhenhel yengenh parrk-parrk anthem, kel thang renh arntarnt-aretjenhemeh, rang yengenh ahert-ilehetjeng! Thang artwang renh iletjenh, inpert renh impetjeh, itja renh nakepakel-iletjeh. Lakenh thang mpwaretjenh.’ ”
5 Porém, como esta viúva continua me aborrecendo, vou dar a sentença a favor dela. Se eu não fizer isso, ela não vai parar de vir me amolar até acabar comigo.”
6 Ngkartel inenh ilek, “Artwang judge kwer iterrewarrang. Arrantherr angketj kwerenh awerrerrang.
6 E o Senhor continuou:
7 Judge-el arleng-alentj marl inpert mentjel awetjart. Arrwekel rang itja kwer kangkwerrek. Ingkernemeh rang iterrek, kwer kangkwerretjehemeh. Altjerr lakenh-kwenyarl anem! Rang arratj awenh-awenh anem, kwerenh map kwer-warn angkerleh. Inang kweteth kwer arnemel angkem, rang ineh kangkwerrem.
7 Será, então, que Deus não vai fazer justiça a favor do seu próprio povo, que grita por socorro dia e noite? Será que ele vai demorar para ajudá-lo?
8 Rarrp parrp kangkwerrerl-anem. Angketj nhenheh irlpangkewarrang! Tjerrtj-henh Ler rang petj-alpemeng, rang tjerrtj map inenh apek aretj-alhetjenh, renh nakerleh kwey? Rrpwetjel apek nakerleh.”
8 Eu afirmo a vocês que ele julgará a favor do seu povo e fará isso bem depressa. Mas, quando o
9 Jesu kaltj anek tjerrtj arrpenh mapeh, inang nakelhemeng, inang kwel Altjerreng ularr arratj anemeng. Inang tjerrtj arrpenh mapeh tjweker-irrek. Rang tjerrtj inenh angketj nhenh ilek.
9 Jesus também contou esta parábola para os que achavam que eram muito bons e desprezavam os outros:
10 “Artwang atherr church angerr-warn alherrek, Altjerr-warn angketjeh-anngernt. Artwang nyent Pharisee anek, artwang arrpenh tax maney kwetjenh-tjenh anek.
10 — Dois homens foram ao Templo para orar. Um era
11 Artwang Pharisee rarrp arrwekel irnetj-alhek. Rang kwerarrp lakenh angkek, ‘Altjerray! Yeng kangkentj ngkweng anem, yeng artwang arratj anemeng! Yeng itja tjerrtj arrpenh map-arteh anem, yeng itja arwengkalth apek, itja anetj mpwarenh-arenh apek. Yeng kangkentj ngkweng anem, yeng itja tax maney kwetjenh-tjenh ingkern nhenh-arteh anemeng.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho, assim: “Ó Deus, eu te agradeço porque não sou avarento, nem desonesto, nem imoral como as outras pessoas. Agradeço-te também porque não sou como este cobrador de impostos.
12 Week nyent arltang atherrel yeng arltang ntjaper mern-kweny anem, ngwenh nakemel. Rnwanentj tjengenh ingkerrek thang ngwenh kert arrpenh arratj kwet antherl-anem, Moses-kenh mpwareng-areng-angkwerr.’
12 Jejuo duas vezes por semana e te dou a décima parte de tudo o que ganho.”
13 “Artwang tax maney kwetjenh-tjenh rang ngkernelarl irnek, rang nyerr-irrek alker-warn-atheh aretjeh. Rang anarnk atwelhemel angkek, ‘Altjerray, yeng tjerrtj anetj anem! Tjeng mantj-mantj mernelhang.’ ”
13 — Mas o cobrador de impostos ficou de longe e nem levantava o rosto para o céu. Batia no peito e dizia: “Ó Deus, tem pena de mim, pois sou pecador!”
14 Jesu-el inenh ilek, “Artwang tax maney kwetjenh-tjenh rang Altjerreng ularr arratj-irremel alpek, rang ilelhekarleng wart. Artwang Pharisee rang iltjelay-irremel alpek, Altjerrel renh itja arratj-ilek, rang nakelhekarleng wart. Tjerrtj ngwenh apek rarl Altjerreng ularr nakelhem, rang iltjelay-irretjenh. Kenh tjerrtj rarl Altjerreng ularr keweny mernelhem, renh Altjerrel tjwenetjenh.”
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Tjerrtj mapel kwer kwek inehenh Jesu-warn angetjewarrek, Jesu-el iltjang kwerenh kapert inehenheh arrernetjeh-anngernt, Altjerr tjang-pawenhetjeh ineh. Jesu-henh kwertengerl mapel tjerrtj inenh lthwelth-ilek, kwer inehenh Jesu-warn angetjehetjeng.
15 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos viram isso e repreenderam aquelas pessoas.
16 Jesu-el kwer inenh aremel ntangkelhek. Rang kwertengerl inenh ilek, “Kwer map ayaketjal imperrerrang. Yeng ahentj-anem, kwer map tjeng-warn petjetjeh. Ngwenh apek rang kwer kwek nhenh map-arteh anem, inang Ngkart kwerenh anem.
16 Então Jesus chamou as crianças para perto de si e disse:
17 Mantjel awang! Arrantherr apek Ngkart alhengk-aretj-kweny anem, kwer nhenh mapelarl alhengk-arem-arteh, arrantherr kel Ngkart kwereng ntjwem-irrem, arrantherr itja kwet kwerenh anetjenheng.”
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem não receber o Reino de Deus como uma criança nunca entrará nele.
18 Kwer-penh twernk church-areny nyentel Jesu renh pawenhek, “Ntwang kwenh kaltj-anthenh-anthenh mwerr! Ntwang yengenh ilay. Nthakenham yeng irrey, yeng Altjerr-henh merel iteth kwet anetjenheng?”
18 Certo líder judeu perguntou a Jesus: — Bom Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
19 Jesu-el renh ilek, “Wenheng ntwang yengenh mwerr akem? Altjerr rant kwenh mwerr anem.
19 Jesus respondeu:
20 Ntwang kel Altjerr-henh angketjeh kaltj. ‘Ntwang itja tjerrtj arrpenh-henh marlel-ayeng intetjeh.’, ‘Ntwang itja tjerrtj arrpenh irrernng atwetjeh.’, ‘Ntwang itja tjerrtj arrpenh-henh rnwanentj rwengkel inetjeh.’, ‘Ntwang itja rrtjwerremel tjerrtj arrpenh-akert ilerl-apetjeh.’, ‘Ntwang angey mwek ngkwengenheh kangkwerretjeh.’ ”
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério, não mate, não roube, não dê falso testemunho contra ninguém, respeite o seu pai e a sua mãe.”
21 Twernk rang Jesu renh ilek, “Yeng angketj nhenh ingkerrekeh kangkwerrek kwer kwekeng-ntjel.”
21 O homem respondeu: — Desde criança eu tenho obedecido a todos esses mandamentos.
22 Jesu-el renh awek. Rang renh ilek, “Kel mwerr. Angketj nyentant intem ngkweng. Rnwanentj maney ingkerrek ngkwengenh anthetjeh tjerrtj rnwanentj-kweny maney-kweny mapeh lharrp-irremel. Kwereng ntwang tjengel-ayeng petjay! Altjerrel ngwenh kwart-wetjenh, ngkweng rnwanentj-arlk angerr mer alkerel intetjenh.”
22 Quando Jesus ouviu isso, disse:
23 Artwang rang angerr ltarrp-irrek, iterrentj atherram-akert, rang maney angerr-akert anekarleng wart. Rang ahentj-anek, maney kwerarrp anyenetjeharl.
23 Quando o homem ouviu isso, ficou muito triste, pois era riquíssimo.
24 Jesu-el renh aremel ilek, “Tjerrtj maney angerr-akerteh kwenh nakepakel angerr anem, Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh. Inang apek kweteth maney inehenhehant iterrerl-anem. Inang Altjerreh kwek war apek iterrerl-anem.
24 Vendo a tristeza dele, Jesus disse:
25 Iterl-aray, kamwerl kwenh angerretj anem, needle-henh altjwer kwek-angkwerr irrpenhetjeh, arrew pwarn anemeng wart. Nthakenh kamwerl rang irrpetjenh? Lakenh-arteh anetjenh tjerrtj maney angerr-akert mapeh. Nthakenh inang Altjerr-henh mer-warn irrpetjenh?”
25 É mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
26 Tjerrtj mapel angketj kwerenh awek, inang angerr anwerlkek. Inang renh pawenhek, “Tjerrtj ngwenham Altjerrel mer kwerenh-warn irrpelh-iletjenh, rang iteth ngampekarl kwerel-ayeng anetjenheng? Itja apek?”
26 Os que ouviram isso perguntaram: — Então, quem é que pode se salvar?
27 Jesu-el inenh ilek, “Tjerrtj ywarn irrpem Altjerr-henh mer-warn! Altjerrelant war inenh irrpelh-iletjenh, inang iteth kwet kwerel-ayeng anetjenheng.”
27 Jesus respondeu:
28 Peter-el Jesu renh pawenhek, “Nwern-arteh? Altjerrel nwernenh mer kwerenh-warn irrpelh-iletjenh apekam? Nwern kwenh mer-arlk peltj map-arlk imperl-alhek, ngkwengel-ayeng alhetjeh-anngerntel.”
28 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos a nossa família e seguimos o senhor.
29 Jesu-el renh ilek, “Arratj anthwerr, tjerrtj inarl mer inehenh anew inehenh apek imperl-alhem kakey apek angkwerek apek tjeyekw apek mwek angey thwen kwer apek peltj apek, Altjerr kwer rrkwapetjeh, tjerrtj inenh twepelh-ilemel,
29 Jesus respondeu:
30 inenh Altjerrel angerr anthwerr kwart-wetjenh, inang ahelh nhenhel-antey anemarleng. Kelant Altjerr-henh merel inang iteth kwetant anetjenh.”
30 receberá ainda nesta vida muito mais e, no futuro, receberá a vida eterna.
31 Jesu-el kwertengerl 12 inenh ntangkemel ilek, “Nwern kwenh Jerusalem-warn alhem. Jerusalem kwerel Tjerrtj-henh Ler rang rwekenth-kenth-irretjenh, Altjerr-henh angketj angenh-angenh ngkweyeny mapel pip-warn arrernekarl-arteh.
31 Jesus levou os doze discípulos para um lado e disse:
32 Tjerrtj map inang renh tjerrtj lwereny mapeh anthetjenh. Tjerrtj lwereny inang renh arrampewetjenh, kwer pelh-wemel, nyerrel anthemel. Inang renh whip-el atwetjenh, kwereng inang renh irrernng atwetjenh.
32 Ele será entregue aos não judeus, e estes vão zombar dele, insultá-lo, cuspir nele
33 Kweny atherr-penh irrernng intemarl-penh, rang weth iteth kemerretjenh.” Lakenh Jesu-el inenh ilek.
33 e bater nele; e depois o matarão. Mas no terceiro dia ele ressuscitará.
34 Kwertengerl inang angketj nhenh itja alhengk-arek, Altjerrel iterleng-iterl inehenh martekarleng wart.
34 Os discípulos não entenderam nada do que Jesus disse. O que essas palavras queriam dizer estava escondido deles, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Kwer-penh Jesu kwertengerl kwerenh map-akert Jericho town-eh itwek-irrek. Artwang pweng nyent tjeyeng iterel anerl-anek. Rang merneh ankey nketjam.
35 Jesus já estava chegando perto da cidade de Jericó. Acontece que um cego estava sentado na beira do caminho, pedindo esmola.
36 Artwang pweng rang awetjam, tjerrtj map anper alherleh. Rang tjerrtj inenh pawenhek, “Yemay, wenh-apertay?”
36 Quando ouviu a multidão passando, ele perguntou o que era aquilo.
37 Inang renh tjernemel ilek, “Jesu mer Nazareth-areny rang kwenh anper alhem.”
37 — É Jesus de Nazaré que está passando! — responderam.
38 Artwang rang renh arlkemel pawenhek, “Jesu-ay! David-henh peltjay! Tjeng lharrp-irrang!”
38 Aí o cego começou a gritar: — Jesus,
39 Tjerrtj inang renh ilek, “Intert-irray! Arlketjal anay!” Rang ineh itja kangkwerrek. Rang arnterr kwet arlkemel pawenhek, “Jesu-ay! David-henh peltjay! Tjeng lharrp-irrang!”
39 As pessoas que iam na frente o repreenderam e mandaram que ele calasse a boca. Mas ele gritava ainda mais: — Filho de Davi, tenha pena de mim!
40 Jesu-el irnetj-alhemel inenh ilek, artwang pweng renh kwer-warn angetjetjeh. Artwang rang kel Jesu-warn itwek-irretj-alhek. Jesu-el renh pawenhek,
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. Quando ele chegou perto, Jesus perguntou:
41 “Wenh kweram ntwang tjeng arlketjam?” Artwang pweng rang angkek, “Ngkartay! Anngang tjeyenh aretjeh mpwarang!”
41 — O que é que você quer que eu faça? — Senhor, eu quero ver de novo! — respondeu ele.
42 Jesu-el renh ilek, “Anngang altjwer-ilang, ntwang aretjeh! Ntwang iterl-arek, thang ngwenh mwerr-iletjeh, lakenheng lyet ntwang mwerr arem!”
42 Então Jesus disse:
43 Artwang rang kel mwerremeh arek. Rang Jesu-eng anharrel-ayeng alhek, Altjerr nakemel. Tjerrtj inarl lakenh arekarl-penh, inang Altjerr renh nakekemeh.
43 No mesmo instante o homem começou a ver e, dando glória a Deus, foi seguindo Jesus. E todos os que viram isso começaram a louvar a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.