Lucas 15
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NTLH
1 Arrpenh-ingar artwang tax maney kwetjenh-tjenh map tjerrtj anetj-anetj arrpenh map thwen Jesu-warn arraw-irrek, angketj kwerenh awetjeh.
1 Certa ocasião, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram perto de Jesus para o ouvir.
2 Artwang Pharisee map kaltj-anthenh-anthenh map thwen inang tjel-angkerrek, “Artwang nhenh-artek tjerrtj anetj mapeh peltj anem. Rang inehel-ayeng mern-arlk arlkwem. Nwern ahentj-kwenh.”
2 Os fariseus e os mestres da Lei criticavam Jesus, dizendo: — Este homem se mistura com gente de má fama e toma refeições com eles.
3 Jesu-el inenh ilek, “Awerrerrang angketj nhenh, tharl arrehantherr keth-ilem.
3 Então Jesus contou esta parábola :
4 Ntwang apek yep-yep 100 anyenem. Yep-yep nyent apek parlp-irrekarl, ntwang alhem yep-yep kwer palenthwetjeh, renh ngwerrm-iletjeh-atwetj. Yep-yep arrpenh map ntwang kethel imperl-alhem.
4 — Se algum de vocês tem cem ovelhas e perde uma, por acaso não vai procurá-la? Assim, deixa no campo as outras noventa e nove e vai procurar a ovelha perdida até achá-la.
5 Yep-yep renh ntwang ngwerrm-ilemel, ntwang renh arrkenel angetj-alpem yep-yep arrpenh map-warn.
5 Quando a encontra, fica muito contente e volta com ela nos ombros.
6 Kwer-penh ntwang mer-warn alpemel, ntwang peltj ngkwengenh map tjerrtj mer-areny arrpenh map thwen arraw-ilemel ilem, ‘Yep-yep nheng tharl parlp-ilekarl thang renh ngwerrm-ilek! Arrantherr tjengel-ayel arrken anerrerrang!’
6 Chegando à sua casa, chama os amigos e vizinhos e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha ovelha perdida.”
7 Lakenh-arteh angel alker-areny map arrken anthwerr awelhem tjerrtj nyenteh, rarl Altjerr-warn twep-irrekarl. 99 arrpenh map inang arratj kwereng ularr anem. Angel map ineh kwek war arrken awelhem.”
7 — Pois eu lhes digo que assim também vai haver mais alegria no céu por um pecador que se arrepende dos seus pecados do que por noventa e nove pessoas boas que não precisam se arrepender.
8 Jesu angkek, “Angketj arrpenh nhenh awerrerrang. Marl nyentel ngkweltj tjeperr anyenem 10 pel. Rang ngkweltj nyent parlp-ilek. Rang rwang kep kwerenh anthelem. Rang warl kwerenh irrkerem, rang maney kwerenheh mantjel palenthwem, renh ngwerrm-iletjeh-atwetj.
8 Jesus continuou:
9 Rang ngkweltj renh ngwerrm-ilem, rang peltj kwerenh map mer-areny arrpenh map thwen ngwem. Rang inenh ilem, ‘Yeng arrken anthwerr awelhem! Ngkweltj nheng tharl parlp-ilekarl, thang kel ngwerrm-ilek. Tjengel-ayel arrken anerrerrang!’ ”
9 E, quando a encontra, convida as amigas e vizinhas e diz: “Alegrem-se comigo porque achei a minha moeda perdida.”
10 Jesu-el inenh ilek, “Marl nheng arrken awelhek-arteh, lakenh Altjerr-henh angel alker-areny map arrken awelhem, tjerrtj anetj-akert nyent rarl Altjerr-warn twep-irremel petj-alpekemeh.”
10 — Pois eu digo a vocês que assim também os anjos de Deus se alegrarão por causa de um pecador que se arrepende dos seus pecados.
11 Jesu-el angketj nhenh ineh ilek, “Artwang nyenteh ler atherr anek.
11 E Jesus disse ainda:
12 Ler ingkerneny rang angey kwerenh pawenhek, ‘Angeyay, kelant ntwang ilwemeng, ilerneh lyet-antey maney renh kert-atherr-ilang.’ Artwang rang kel kangkwerremel maney kwerenh-arlk ler kwerenh-atherreh akalkelh-ilemel anthek.
12 Certo dia o mais moço disse ao pai: “Pai, quero que o senhor me dê agora a minha parte da herança.”
13 Kel arltang arrpenhel ler ingkerneny rang rnwanentj maney thwen kwerenh-akert mer kwerenh imperl-alhek. Rang ntwarr alhek mer arrpenh-warn. Mer kwerel rang maney kwerenh intjarlkwek, ngkwarl angerr antjwemel marl map-arlk alwernerl-apemel.
13 Poucos dias depois, o filho mais moço ajuntou tudo o que era seu e partiu para um país que ficava muito longe. Ali viveu uma vida cheia de pecado e desperdiçou tudo o que tinha.
14 Rang maney kwerenh kel ywerrelh-ilek. “Kwer-penh kwatjel itja anhek years rrpwetjek-atwetj. Mer alenh kwerel inang palekalek-irrek merneh kwatjeh thwen. Rang arrakelakel kwenh anerl-anek, mern-kweny.
14 — O rapaz já havia gastado tudo, quando houve uma grande fome naquele país, e ele começou a passar necessidade.
15 Artwang arrpenh rang farm-ek-artwey anek, rang pek-pek map anyenek. Ler rang kwer-warn petjemel renh pawenhek, ‘Yeng ahentj-anem, ngkweng rrkwapetjeh.’ Artwang rang renh lanthek, pek-pek kwerenh map arntarnt-aretjeh.
15 Então procurou um dos moradores daquela terra e pediu ajuda. Este o mandou para a sua fazenda a fim de tratar dos porcos.
16 Ler rang angayel anthwerr awelhemel anek. Rang ahentj-anek, pek-pek map-henh mern arlkwetjeh. (Pek-pek-henh mern anngang arnang arreny carob-henheng.) Tjerrtj nyentel renh itja mern arlkwetjeh anthek.
16 Ali, com fome, ele tinha vontade de comer o que os porcos comiam, mas ninguém lhe dava nada.
17 “Kel rarrp alngampemel iterrek, ‘Angey tjengenh-henh rrkwapenh-apenh mapel mern arwenth kwet arlkwerl-anem. Yeng nhenhel ngkwal ilwetjenharl, mern-kweny wart.
17 Caindo em si, ele pensou: “Quantos trabalhadores do meu pai têm comida de sobra, e eu estou aqui morrendo de fome!
18 Yeng kel alethehant irretjenh, yeng angey tjengenh-warn angkep alpetjenh, kwer-penh yeng kwer ilelhetjenh, “Angeyay, yeng Altjerreng ularr anetj mernelhek, ngkwengeng ularr thwen.
18 Vou voltar para a casa do meu pai e dizer: ‘Pai, pequei contra Deus e contra o senhor
19 Yeng itja ler ngkwengenh-arteh mernelhetjenh, lakenh ntwang yengenh itja weth ler ngkwengenh anewetjeh. Yeng kel rrkwapenh-apenh ngkwengenh aneyay.” ’ Lakenh rang arrwekel iterrek, nthakenh rang ilelhetjenh angey kwerenh-warn.
19 e não mereço mais ser chamado de seu filho. Me aceite como um dos seus trabalhadores.’ ”
20 “Kwer-penh rang kel angkep alethek irrek angey kwerenh-warn. Angey kwerenhel renh ntwarr-warn ularr petjerleh arnarek. Angey rang kwer-warn arnek-arner arrtjanek, rang kwer angerr nyerrkekarleng wart. Rang renh amel-rrkwemel arrantjwek. Rang kwer lharrp-irrek.
20 Então saiu dali e voltou para a casa do pai.
21 “Ler rang angkek, ‘Angeyay, yeng Altjerreng ularr anetj mernelhek, ngkwengeng ularr thwen. Yeng itja ler ngkwengenh-arteh mernelhek. Lakenheng ntwang itja weth yengenh ler ngkwengenh anewetjeh.’
21 E o filho disse: “Pai, pequei contra Deus e contra o senhor e não mereço mais ser chamado de seu filho!”
22 “Angey rang rrkwapenh-apenh kwerenh mapeh ntangkelhek, inenh ilemel, ‘Parrpay, mantarr mwerr anthwerr kwer inetjeh alhang, renh irrpelh-ilerrerrang. Ring iltjang kwerenheh angetjewarrang, pwet ingkang kwerenheh irrpelh-ilerrerrang.
22 — Mas o pai ordenou aos empregados: “Depressa! Tragam a melhor roupa e vistam nele. Ponham um anel no dedo dele e sandálias nos seus pés.
23 Kel arrantherr ker pwelek kwek anter angerr atwerl-atherr-alpang! Ker-arlk mern-arlk iterrerrang! Nwern ker mern tjenkerr angerr arlkwetjenheng. Nwern arrken angerr anetjenheng!
23 Também tragam e matem o bezerro gordo. Vamos começar a festejar
24 Ler tjengenh irrernng-arteh anekarleng, rang lyet weth iteth anem. Yeng iterrek, rang ilwekarleh-athen, rang weth nwerneh-warn petj-alpek. Tjenkerr kwer iterrerrang! Nwern kel arrkenel war arlkwetjenheng!’ Kel inang tjenkerr mpwaremel arrken-irrek, mern ker thwen angerr arlkwek.
24 porque este meu filho estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
25 “Kekw kwerenh rang farm-el rrkwapetjam. Angwerr-angwerr rang mer-warnemeh petj-alpek. Rang itwek-irremel inenh awek, alyelherleh anthep-irrerleh thwen.
25 — Enquanto isso, o filho mais velho estava no campo. Quando ele voltou e chegou perto da casa, ouviu a música e o barulho da dança.
26 Rang rrkwapenh-apenh nyenteh ntangkelhemel renh pawenhek, ‘Nthakenham inang irreperrem?’
26 Então chamou um empregado e perguntou: “O que é que está acontecendo?”
27 Rrkwapenh-apenh rang renh ilek, ‘Tjey ngkwengenh petj-alpek. Angey ngkwengenhel pwelek anter angerr nyent atwek, tjenkerr angerr rang mpwarek. Tjey ngkwengenh iteth kwet petj-alpekarleng.’
27 — O empregado respondeu: “O seu irmão voltou para casa vivo e com saúde. Por isso o seu pai mandou matar o bezerro gordo.”
28 “Kekw rang awemel rang arnkely irrerl-alhek. Rang itja kwet warl-warn irrpek, kethel kwet karntek. Angey kwerenh kwer-warn arratemel alhek, angketjeh. Rang renh ilek, ‘Irrpentjangaw, tjey ngkwengenh aretjeh!’
28 — O filho mais velho ficou zangado e não quis entrar. Então o pai veio para fora e insistiu com ele para que entrasse.
29 Kekw rang angey kwerenh-warn kwerl-angkek, ‘Yeng ngkweng kweteth rrkwapek, ngkweng arratj kangkwerrentjek. Ntwang tjeng itja billygoat kwek nyent anthek, yeng peltj tjengenh mapel-ayeng arrken-irretjeh, tjenkerr angerr arlkwemel.
29 Mas ele respondeu: “Faz tantos anos que trabalho como um escravo para o senhor e nunca desobedeci a uma ordem sua. Mesmo assim o senhor nunca me deu nem ao menos um cabrito para eu fazer uma festa com os meus amigos.
30 Ler ngkwengenh arrpenh nhenhel maney ngkwengenh intjarlkwek, marl map alwernerl-apemel. Rang petj-alpek, ntwang nyerrkentjel kwer pwelek anter angerr kwer atwek. Wenheng ntwang lakenh mpwarek?’
30 Porém esse seu filho desperdiçou tudo o que era do senhor, gastando dinheiro com prostitutas. E agora ele volta, e o senhor manda matar o bezerro gordo!”
31 “Angey kwerenhel renh ilek, ‘Ler kewenyay! Ntwang kwenh tjengel-ayeng kweteth anerl-anem. Maney mantarr-arlk ingkerrek tjengenh kel ngkwengenh anem.
31 — Então o pai respondeu: “Meu filho, você está sempre comigo, e tudo o que é meu é seu.
32 Ilehak anem, tjey ngkwengenheh kangkentj mernelhetjeh, kwerel-ayeng arrken-irretjeh. Tjey ngkwengenh rang irrernng-arteh anekarleng, lyet rang iteth angkep anem. Rang nheng kwetant alhekarl-penh, lyet rang weth nwerneh-warn petj-alpek.’ ”
32 Mas era preciso fazer esta festa para mostrar a nossa alegria. Pois este seu irmão estava morto e viveu de novo; estava perdido e foi achado.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.