João 6
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NAA
1 Kelant arltang arrpenh-ingar Jesu kwatj alayel boat-el arrwengak alhek, kwertengerl kwerenh map-akert. Kwatj alay arreny kwerenh Galilee anek. Kwatj alay nhenh renh inang arreny arrpenh Tiberias iletjart.
1 Depois dessas coisas, Jesus atravessou o mar da Galileia, que é o de Tiberíades.
2 Tjerrtj map inang twer angerr kwerenh arek-arleng, rang tjerrtj irlkert map mwerr-ilemeng, inang kwereng ingkern-angkwerr alhek.
2 Uma grande multidão o seguia, porque tinham visto os sinais que ele fazia na cura dos enfermos.
3 Tjerrtj Jew mapel irlpangkentj anyenetjart, arreny kwerenh Anper Alhekarl. Inang tjenkerr arlkwetjart. Inang irlpangketjart, Altjerrel arrwekeleny map angek mer Egypt-eng. Irlpangkentjeh arltang angerr rang mpank-amparr anetjenh-anngernt. Jesu-emeh irntangeh antjek kwertengerl kwerenh map-akert. Inang arrernelhek.
3 Então Jesus subiu ao monte e sentou-se ali com os seus discípulos.
4 — ausente —
4 Ora, a Páscoa, festa dos judeus, estava próxima.
5 Jesu-el arnarek, tjerrtj map aningk ularr petjerleh. Rang Philip renh pawenhek, “Nthenhengam nwern mern inemer, tjerrtj aningk lakenh wantetjeh?”
5 Então Jesus, erguendo os olhos e vendo que uma grande multidão se aproximava, disse a Filipe:
6 Jesu-el-artek Philip renh arrkernemel war pawenhek, nthakenh rang angketjenh. Jesu rang kel kaltj anek, rang tjerrtj map wantetjenharl.
6 Mas Jesus dizia isto para testá-lo, porque sabia o que estava para fazer.
7 Philip-el renh ilek, “Nwerneh maney kwek anthwerr! Nthakenham nwern tjerrtj aningk lakenheh mern payem-iletjenh?”
7 Filipe respondeu: — Nem mesmo duzentos denários de pão seriam suficientes para que cada um recebesse um pedaço.
8 Andrew, Simon Peter-henh tjey kwertengerl nyent anek. Rang angkek,
8 Um dos discípulos, chamado André, irmão de Simão Pedro, disse a Jesus:
9 “Kwer rrwey nyent nhenhel anem. Rang mern 5 kwek anyenem, ker irrpenng atherr. Mern kwek lakenhel tjerrtj arwenth ywarn wantemel anhwerlk-ilem!”
9 — Aqui está um menino que tem cinco pães de cevada e dois peixinhos. Mas o que é isto para tanta gente?
10 Arnam atherrk angerr anek mer kwerel. Jesu-el kwertengerl kwerenh map ilek, “Tjerrtj map arrernelhetjeh twernang.” Kel artwang 5,000-arteh aningk kwerel anek.
10 Jesus disse: Havia muita relva naquele lugar. Assim, os homens se assentaram, e eram quase cinco mil.
11 Jesu-el mern inenh inek, Altjerr renh merneh pawenhek. Kwereng rang mern inenh kwertengerl mapeh anthek, irrarnpelh-iletjeh tjerrtj mapeh. Kwereng rang lakenh-arteh irrpenng renh-atherrenh inemel, Altjerr pawenhek. Kwereng rang ker irrpenng inenh kwertengerl mapeh anthek, irrarnpelh-iletjeh tjerrtj mapeh.
11 Então Jesus pegou os pães e, tendo dado graças, distribuiu-os entre eles; e também igualmente os peixes, tanto quanto queriam.
12 Tjerrtj aningkel kel arlkwemel anhwerlk-irrekemeh. Jesu-el kwertengerl kwerenh mapemeh twernek, mern ngkweltj ingkerrek kwetjetjeh.
12 E, quando já estavam satisfeitos, Jesus disse aos seus discípulos:
13 Mern 5 ineheng kwertengerl inang panth 12-warn mern ngkweltj arlwelek.
13 Assim, pois, o fizeram e encheram doze cestos de pedaços dos cinco pães de cevada, que sobraram depois que todos tinham comido.
14 Lakenh Jesu-el twer angerr-akertel rrkwapek. Tjerrtj inang nhenh aremel, inang lakenh anwerlkemel angkek, “Nhenheh-apel Altjerr-henh angketj angenh-angenh tjeperr rang, renh Altjerrel ngkwey nwerneh alhelekarl, ahelh nhenh-warn lanthetjeh anekarl!”
14 Quando as pessoas viram o sinal que Jesus havia feito, disseram: — Este é verdadeiramente o profeta que devia vir ao mundo.
15 Jesu rang kaltj anek, inang iterremeng. Inang lakenh iterrek, “Nwern renh rrkwetjeh, renh ngkernetjeh, king nwerneh anetjeh!” Jesu rang ahentj-kweny-irrek, twernk angerr ineh anetjeh. Lakenheng rang irntang-warn anam-irrek, nyent-areny anetjeh.
15 Jesus ficou sabendo que estavam para vir com a intenção de fazê-lo rei à força. Então ele se retirou outra vez, sozinho, para o monte.
16 Kel angwerr-angwerremeh irrek, Jesu-henh kwertengerl map kwatj alay iter-warn alhek.
16 Ao final do dia, os discípulos de Jesus desceram para o mar.
17 Jesu itja ineh-warn petjekarl. Inang boat-el antjemel, kwatj alayel arrwengak ntwarr-lkwer kwet kel alhetjam, Capernaum town-warn.
17 E, entrando num barco, passaram para o outro lado, rumo a Cafarnaum. Já estava escuro, e Jesus ainda não tinha ido até onde eles estavam.
18 Kweny mpwepel irlkang twerelemeh kwatj angelh-iletjeh mpwarek. Kwatj rang angerr-irrek.
18 E o mar começava a ficar agitado, porque soprava um vento forte.
19 Kwertengerl inang kwatj mpwep-warn boat-el anenhetjam, kel 5 kilometres-artek alhetjam, arnangel push-em-ilerl-apetjam. Kel inang Jesu renh arek, kwatj kernel ingkang ineh-warn ularr petjerleh. Rang ineh-warn itwek-irremarleng, inang kwerrern-kweny-irrek ater-irremel.
19 Os discípulos já tinham navegado uns cinco ou seis quilômetros, quando viram Jesus andando sobre o mar, aproximando-se do barco; e ficaram com medo.
20 Jesu rang ineh arlkemel ilelhek, “Yengeyay! Ater-irretjal anerrerrang!”
20 Mas Jesus lhes disse:
21 Inang ahentj-anek, renh boat-eh antjelh-iletjeh. Boat rang parrp anthwerr kwatj iter itwek-irretj-alhek.
21 Então eles o receberam com alegria, e logo o barco chegou ao seu destino.
22 Arltang arrpenhel tjerrtj inang kwatj alayeng ntwarr antarl-irrekarl, inang irlpangkek, boat nyent war arrwekel anekarl. Inang irlpangkek, Jesu rang itja kwertengerl kwerenh mapel-ayeng boat-eh antjekarl, kwatj alayeng boat-el alhetjeh.
22 No dia seguinte, a multidão que tinha ficado do outro lado do mar notou que ali havia apenas um pequeno barco e que Jesus não tinha entrado nele com os seus discípulos, tendo estes partido sozinhos.
23 Tjerrtj map boat rrpwetjeng Tiberias town-eng petjek, keth nheng Jesu-el Altjerr merneh pawenhekarl-penh-warn, Jesu-el tjerrtj map 5,000 wantekarl-warn.
23 Entretanto, outros barquinhos de Tiberíades se aproximaram do lugar onde a multidão havia comido o pão depois que o Senhor deu graças.
24 Tjerrtj arwenth inang ywarek, Jesu ywerremel alhekarl, kwertengerl kwerenh map-arlk. Inang boat inehenh-warn antjemel, kwatj alayel alhek Capernaum town-warn. Inang ahentj-anek, Jesu-eh palenthwetjeh.
24 Quando aquela multidão viu que Jesus não estava ali nem os seus discípulos, entraram nos barcos e partiram para Cafarnaum à procura de Jesus.
25 Inang boat-eng anarnpek, kwer palenthwek. Inang Jesu renh aremel pawenhek, “Kaltj-anthenh-anthenhay! Nthakenham ntwang nhenh-warn petjek?”
25 E, tendo-o encontrado no outro lado do mar, lhe perguntaram: — Mestre, quando o senhor chegou aqui?
26 Jesu-el inenh ilek, “Wenham arrantherr tjeng palenthwem? Arrantherr-artek yengenh naketj-kwenh, itja kwenh! Arratj anthwerr, arrantherr-arteh tjeng palenthwek, arrantherr mern arwenth arlkwek-arleng war anhwerlk-irrek-arleng wart.
26 Jesus respondeu:
27 Arrantherr arltang arrpanenhel merneh palenthwem, angayelel. Arrantherr itja mern ahelh-arenyeh athek-irretjeh. Arrantherr kwenh mern kwer palenthwetjeh, nheng rang tjerrtj inenh kwetant iteth anyenem. Altjerr Angeyel Tjerrtj-henh Ler renh arrernek, rang arrantherrenh mern renh anthetjeh.”
27 Trabalhem, não pela comida que se estraga, mas pela que permanece para a vida eterna, a qual o Filho do Homem dará a vocês; porque Deus, o Pai, o confirmou com o seu selo.
28 Inang renh pawenhek, “Nthakenham Altjerrel nwernenh twernem, nwern mernelhetjeh?”
28 Então lhe perguntaram: — Que faremos para realizar as obras de Deus?
29 Jesu-el inenh ilek, “Altjerrel arrantherrenh twernem, arrantherr yengenh naketjeh, urrpey renh rang lanthekarl.”
29 Jesus respondeu:
30 Inang pwer anemel renh pawenhek, “Wenham ntwang twer angerrel mpwaretjenh, nwern kaltj anetjenheng, ntwang arratj angkemeng? Nwernemeh ngwenh naketjenheng?
30 Então eles disseram: — Que sinal o senhor fará para que vejamos e creiamos no senhor? O que o senhor pode fazer?
31 Angerrepat nwern-henh mapel rrkwalel alhemeng, inang mern alkereng anyekarl arlkwetjart. Angketj lakenh Altjerr-henh pipel-ayeng intem, ‘Rang inenh mern alkereng anthek arlkwetjeh.’ ”
31 Nossos pais comeram o maná no deserto, como está escrito: “Deu-lhes a comer pão do céu.”
32 Jesu-el inenh ilek, “Arratj anthwerr, Moses-el itjam arrantherrenh mern alker-areny renh anthwerr anthek. Angey alker-areny tjengenhelant arrantherrenh mern alker-areny renh kwet anthem.
32 Jesus lhes disse:
33 Mern Altjerrelarl tjerrtj anthem, inenh iteth anyenetjenh. Mern nhenh rartek tjerrtj rang anem, nheng rang alkereng petjekarl.”
33 Porque o pão de Deus é o que desce do céu e dá vida ao mundo.
34 Tjerrtj inang Jesu-ek nkek, “Mern nhenh renh nwerneh kweteth antherl-anay.”
34 Então lhe disseram: — Senhor, dê-nos sempre desse pão.
35 Jesu rang ilelhek, “Yeng kwenh mern rang anem, rang tjerrtj inenh kwetant iteth-ilem. Tjerrtj ngwenhel apek yeng merneh ankey nkemeng, inang itja wetham angayel irretjenh. Tjerrtj ngwenhel apek yengenh nakemeng, inang itja weth angkethel irretjenh.
35 Jesus respondeu:
36 Thang arrantherrenh kel ilekarl, ‘Arrantherr yengenh kel arek, arrantherr yengenh itja kwet nakem.’
36 Porém eu já disse que vocês não creem, embora estejam me vendo.
37 Tjerrtj inenharl Angey tjeyenhel anthem, inang tjeng-warn petjetjenh, tjerrtj inenh map thang itja alharlkwetjenh.
37 Todo aquele que o Pai me dá, esse virá a mim; e o que vem a mim, de modo nenhum o lançarei fora.
38 Yeng itja petjek iterrentj tjengenh-akert. Yeng petjek iterrentj Altjerr-kenh-akert. Rang yengenh lanthekarl. Yeng ahentj-anem kwerant kangkwerretjeh.
38 Porque eu desci do céu, não para fazer a minha própria vontade, mas a vontade daquele que me enviou.
39 Nthakenham yeng kwer kangkwerrem? Thang tjerrtj nheng inenh rang anthekarl ingkerrek arratj arntarnt-arem. Itja nyent apek parlp-iletjeh. Thang inenh arltang ingkernel kemelh-iletjenh.
39 E a vontade de quem me enviou é esta: que eu não perca nenhum de todos os que ele me deu; pelo contrário, eu o ressuscitarei no último dia.
40 Angey tjengenh ahentj-anem, tjerrtj ingkerrek Ler kwerenh-warn petjetjeh, renh naketjeh. Tjerrtj ngwenhel apek Ler kwerenh nakemeng, inenh Angey tjengenhel ilem, inang iteth ngampekarl anetjenh. Thang inenh arltang ingkernel kemelh-iletjenh.” Jesu lakenh ilelhek ineh-warn.
40 De fato, a vontade de meu Pai é que todo aquele que vir o Filho e nele crer tenha a vida eterna; e eu o ressuscitarei no último dia.
41 Rang ilelhek-arleng, “Yeng anem mern rang, nheng alkereng petjekarl”, lakenheng tjerrtj Jew mapemeh kwer mwekenh-irremel tjel-angkerrek,
41 Então os judeus começaram a murmurar contra ele, porque tinha dito: “Eu sou o pão que desceu do céu.”
42 “Nwern itja renh nakem! Nhenh kwenh Jesu, Joseph-kenh ler! Nwern angey matj kwerenheh kaltj anem. Nthakenham rang ilelhem, rang alkereng petjekarl kwel?”
42 E diziam: — Este não é Jesus, o filho de José? Por acaso não conhecemos o pai e a mãe dele? Como é que ele agora diz: “Desci do céu”?
43 Jesu-el inenh ilek, “Tjel-angkerretjal anerrerrang!
43 Jesus respondeu:
44 Angey rang yengenh lanthekarl rant kwenh tjerrtj tjeng-warn angetjem. Tjerrtj inarrp ywarn tjeng-warn petjem. Tjerrtj inang tjeng-warn petjem, thang inenh arltang ingkernel kemelh-iletjenh.
44 Ninguém pode vir a mim se o Pai, que me enviou, não o trouxer; e eu o ressuscitarei no último dia.
45 Altjerr-henh angketj angenh-angenh arrpenhel ngkwey ilek, ‘Altjerrel tjerrtj ingkerrek kaltj-anthetjenh.’ Lakenheng tjerrtj ngwenhel apek Angey tjengenh awemeng, kwer kangkwerremeng, inang kel tjeng-warn petjem.
45 Está escrito nos Profetas: “E todos serão ensinados por Deus.” Portanto, todo aquele que ouviu e aprendeu do Pai, esse vem a mim.
46 Tjerrtj nyentel Angey tjengenh itja arek apek. Artwang nheng rang Angeyeng petjekarl, rant Angey renh arek.
46 Não que alguém tenha visto o Pai, a não ser aquele que vem de Deus; este já viu o Pai.
47 Mantjel awerrerrang; tjerrtj ngwenhel apek yengenh nakemeng, inang iteth kwetant anetjenh.
47 — Em verdade, em verdade lhes digo: quem crê em mim tem a vida eterna.
48 Yeng anem mern rang, nheng rang tjerrtj inenh kwetant iteth anyenem.
48 Eu sou o pão da vida.
49 Ngkwey angerrepat arrehantherr-henhel mern inang alkereng anyekarl arlkwetjart, inang rrkwalel anekarl-rlwer. Inang ingkerrekarl ilwek.
49 Os pais de vocês comeram o maná no deserto e morreram.
50 Mern arrpenh nhenh rang alkereng petjekarl, tjerrtjel renh arlkwemeng, inang itjarl ilwetjenh.
50 Este é o pão que desce do céu, para que todo o que dele comer não pereça.
51 Yeng anem mern rang, nheng rang tjerrtj inenh kwetant iteth anyenem. Yeng alkereng petjekarl. Tjerrtj ngwenhel apek mern nhenh arlkwemeng, inang iteth kwetant anetjenh. Mern nhenh tjelk tjengenh anem. Thang tjelk tjengenh tjenkerr-arteh anthem tjerrtj ahelh-areny ingkerrekeh.” Lakenh Jesu ilelhek ineh-warn.
51 Eu sou o pão vivo que desceu do céu; se alguém comer deste pão, viverá eternamente. E o pão que eu darei pela vida do mundo é a minha carne.
52 Tjerrtj Jew mapel angketj nhenh awemel, inang angkerrek, “Nthakenh artwang nhenhel tjelk kwerenh nwerneh arlkwetjeh anthetjenh?”
52 Então os judeus começaram a discutir entre si, dizendo: — Como é que este pode nos dar a sua própria carne para comer?
53 Jesu-el inenh ilek, “Nhenh mwantj awerrerrang; arrantherr Tjerrtj-henh Ler-henh tjelk renh itja arlkwemeng, alhwang kwerenh itja antjwemeng, arrantherr itja kwetant iteth anetjenh.
53 Jesus respondeu:
54 Tjerrtj ngwenhel apek tjelk tjengenh arlkwemeng, alhwang tjengenh antjwemeng, inang iteth ngampekarl anetjenh. Thang inenh arltang ingkernel kemelh-iletjenh.
54 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue tem a vida eterna, e eu o ressuscitarei no último dia.
55 Tjelk tjengenh kwenh mern rang anem, alhwang tjengenh antjwentj rang anem.
55 Pois a minha carne é verdadeira comida, e o meu sangue é verdadeira bebida.
56 Tjerrtj ngwenhel apek tjelk tjengenh arlkwemeng, alhwang tjengenh antjwemeng, inang tjengel-ayel nyent-irrekarl anetjenh. Yeng inehel-ayel nyent-irrekarl anetjenh.
56 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue permanece em mim, e eu permaneço nele.
57 Angey rang yengenh lanthekarl, rang arratj iteth anem. Thang iteth tjeyenh inem kwer-angkwerr. Lakenh-arteh tjerrtj ngwenhel apek tjelk tjengenh arlkwemeng, thang inenh iteth kwetant anthetjenh.
57 Assim como o Pai, que vive, me enviou, e igualmente eu vivo por causa do Pai, também quem de mim se alimenta viverá por mim.
58 Nhenh kwenh mern rang anem, nheng rang alkereng petjekarl. Rang itja anem mern nheng-arteh angerrepat arrehantherr-henhel mer rrkwalel arlkwekarl. Inang mern renh arlkwemel kwenh ilwek. Tjerrtj ngwenhel apek mern nhenh arlkwemeng nhenh-atwetj tjelk tjengenh, inang kwetant iteth anetjenh.”
58 Este é o pão que desceu do céu, em nada semelhante àquele que os pais de vocês comeram e, mesmo assim, morreram; quem comer este pão viverá eternamente.
59 Jesu-el tjerrtj map lakenh kaltj-anthek church kwenel mer Capernaum-el.
59 Jesus disse essas coisas quando ensinava na sinagoga de Cafarnaum.
60 Kenh nakenh-nakenh arrpenh mapel angketj nhenh awemel palekalek-irrek, itja kangkwerrek. Inarrp angkerrek, “Angketj nhenh arrpenh anthwerr! Itja nwern kangkwerrem!”
60 Muitos dos seus discípulos, tendo ouvido tais palavras, disseram: — Duro é este discurso; quem pode suportá-lo?
61 Jesu kaltj anek, inang kwer tjel-angkemeng. Rang inenh pawenhek, “Thang arrantherrenh perrpert-ilek apek?
61 Mas Jesus, sabendo por si mesmo que os seus discípulos murmuravam a respeito do que ele havia falado, disse-lhes:
62 Kelant arrantherr aretjenh Tjerrtj-henh Ler, rang alker-warn alpemeng. Arrantherr yengenh naketjenh apek, itja apek?
62 Que acontecerá, então, se virem o Filho do Homem subir para o lugar onde primeiro estava?
63 Altjerr-henh Kwerrernel kwenh tjerrtj inenh iteth-ilem. Itja tjerrtj-henh kwerrernel iteth-ilem. Angketj tjengenh Kwerrern anem. Lakenh-arteh angketj tjengenhel tjerrtj inenh iteth-ilem.
63 O Espírito é o que vivifica; a carne para nada aproveita. As palavras que eu lhes tenho falado são espírito e são vida.
64 Arrehantherreng arrpenh mapel inang yengenh itja nakem.” Lakenh Jesu-el inenh kaltj-anthek. Jesu arrwekel kwet kaltj anek tjerrtj ineh, nheng inang renh itja naketjenharleh. Rang artwang nyent kwer kaltj anek, nheng rang renh atwenh-atwenh mapeh anthetjenharl.
64 Mas há descrentes entre vocês. Ora, Jesus sabia, desde o princípio, quais eram os que não criam e quem iria traí-lo.
65 Jesu rang weth angkek, “Angey tjengenhelant tjerrtj inenh tjeng-warn angetjem. Tjerrtj inarrp ywarn tjeng-warn petjem. Lakenh thang nheng arrantherrenh arrwekel ilekarl.”
65 E prosseguiu:
66 Kwereng nakenh-nakenh arrpenh map inang Jesu-eng ampakelhek. Inang itja weth kwerel-ayeng anharrel alhek. Inang itja ahentj-anek, nakenh-nakenh kwerenh weth anetjeh.
66 Diante disso, muitos dos seus discípulos o abandonaram e já não andavam com ele.
67 Lakenheng Jesu-el kwertengerl 12 arlaltj kwerenh map pawenhek, “Arrantherr-arteh? Arrantherr tjengeng ampakelhetjeh?”
67 Então Jesus perguntou aos doze:
68 Simon Peter-el renh ilek, “Ngkartay! Tjerrtj ngwenh-warnemeh nwern alhetjenhan? Angketj ngkwengenhelant kwenh tjerrtj inenh iteth ngampekarl anyenem!
68 Simão Pedro respondeu: — Senhor, para quem iremos? O senhor tem as palavras da vida eterna,
69 Nwern kwenh kaltj, nwern ngwenh nakem, ntwang Altjerr-henh artwang arratj anthwerr anemeng wart.”
69 e nós temos crido e conhecido que o senhor é o Santo de Deus.
70 Jesu-el inenh ilek, “Thang kwenh artwang 12 arrantherrenh ngwek, kwertengerl tjengenh anetjeh. Kenh arrehantherreng artwang nyent arrentj anem.”
70 Então Jesus lhes disse:
71 Jesu rartek Judas-penh angkek, Simon Iscariot-henh ler-penh. Judas rartek Jesu-kenh kwertengerl anekarl. Rang Jesu renh kelant artwang atwenh-atwenh mapeh anthetjenharl.
71 Ele se referia a Judas, filho de Simão Iscariotes, porque este, sendo um dos doze, era quem o haveria de trair.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.